Digitaliseret af I Digitised by

DET KGL.
BIBLIOTEK
Royal

Danish

Library

-

for

Sfolcn og

hjemmet,

af
E. fsrlfiå,

(Cjtr. jgan5fn.
Særer i
bbenfe

»eb

Særer i ^eøfelager.

SaÇnê ©tiftelfeê SDrenøeffole.

5 tc

£efte.

og itaiurlærm“

„Jro îlûturljigorien

Dansk. Skoletnuseunv

Stormgade»-#,
"

,Stjø 6 «nj}at)tt.
ty.

$.

T,,

g

»

.

|ftiilipsttts ®ogt)anîiei.

i Sçettl ®tifm>03to)fferi ijcS 3

1868

,

...

København.
.

g. $ ret}

er.

AM

Sîeer

jeg

.

til den Himmel

Til de seilende

Skyer,

blaa.

den malede

Bue,

Maanen med Sølvhornet paa,

Stjernehæren, den straalende Lue,
Lynets mørke Tilholdssted,
Der, hvor Tordenen løfter sin dundrende Hammer,
Naar den slaaer i Fjeldet ned,
Knuser Skoven og Alt, hvad den
Stor

er

Stor

er

rammer

—

du, da bryder jeg ud,
du, o Himmelens Gud!

For din himmelhøie Haand
i Støvet

Dybt

sig

beier min Aand.

Seer jeg til det vilde Hav,
Der, hvor Skibene gaae med
Dumpe ned i dybe Grav,

de

vimplede Toppe,

Bølgerne oppe,
drager Sværd,
Kaskelotten, Havbesten med Springeren ride,

Nu

igjen

er’ paa

Der, hvor ban,

.

som

Hvor til visse Reisefærd
Tid og Vei
Stor

er

Stor

er

Hav,
Det

du,
du,

Vandre-Slægterne
da
o

vide

—

bryder jeg ud,
Bølgernes Gud!

og hvad i Havet boer,
din Guddom er stor.

forkynder,

jeg til den vide Jord,
de Strande,
Bjerge, de Dale, de Skove,
Til den bugtefulde Fjord,
Til de Floder, de springende Vande,
Til de Dyr i Tusindtal,
Fra Jordhulernes Slægter, den krybende Vrimmel,
Til de Faar og Fæ i Dal,

Seer

Til de

Til den bøieste Ørn under Himmel
Stor

er

Stor

er

Himmel,

du,
du,

da
al

—

bryder jeg ud,

Skabningens

Hav og hele

Gud !

Jord,

Lover Herren, hans Guddom

DÄTNT

PÆDA
b:b'_

er

stor !

(Cl. Frimann.)

KS

•SKE

Om

|)attebt)rene

fjkttebijrcne

i

Sllmittbcligljeïi.

narmbtobige, i tegelen ^aarffœbte Çnirbetbpr, ber
aanbc reb Sunget og føbe tenenbe
Unger, font be gine ®ie.
VattebpreneS gorptantning ffeer i Stminbetigtjeb !ttn een ®ang
ont Såret; be meget
frugtbare (f. @p. ©naberne) fobe flere ©ange. ©nten
teee be parnits £>an og |)un, etter en ftærfere
§an tjar flere §unner (mebenS
be foagerc efter Ifeftige Sampe ubetuffeS
fra gorptantningSoirffomfjeben),
forfor be tene i fntaa fftoffe, ber ofte tit nisfe Sliber forene fig i ftore
$forbe; bet er fornemmelig ïitfœtbet meb fponbprene, ©æterne og ©øløerne.
£)t)ppigft faae be lun 1 etter 2 Unger ab ©angen; mere frugtbare ere
©binet, .©naberne, tpunben, be ffefte ißungbpr o. f. b. 9iaar Ungerne føbeS,
ere be ofte
tpætpetøfe og btinbe, og ØRoberen f)ar bem ba tiggenbe i fintpute
etter tRebe etter bærer bem om meb
fig (f. ©p. Stberne, ©onenbøreite og
gtagermufene); £)onbt)reneS Unger ere berimob fnart iftanb tit at føtge 3Ro=
beren.
SUÎeeft |jætpetøfe føbeS ipungbpreneé Unger; be anbringes berfor i
jungen, tjnor be fuge fig ganffe faft tit ØRætfeuorterne, inbtit be Ifane op*
naaet omtrent ben ©torretfe, tjnormeb anbre
ißattebpr føbeS; efterat be iffe
tængere t;ane faft Optjotb i SRoberenS $ung, tage be bog ofte bereS Sitftugt
tit ben etter tit tjenbeS tRøg. 3 bet
§ete nife $attebprene megen ørnøu for
bereS Sffom, fom be øjælpe og
forfnare tit bet gjberfte.
lîun faa ipattebør ubmærfe fig neb
aanbetige Sntæg, fom f. ©p. Væ*
neren, fpunbcn, |>eften og ©tefanten. £>oS ISæneren nife be fig i
Ubføretfen
af bens funftige iSotiger, øoS be 3 fibftnæonte fom iSereboittigfjeb og ©nne
tit at funuc afrettes.
Dgfaa anbre ißattcbpr øane ©rb for at nære ftoge,
f. ©p. Stberne, iRæneu og Sjørnen.
VattebøreneS iRøtte for ØRenneffene er ftor, ifær tjane ni fSrug af
fpituébørene. §)unben er et af be ætbft tæmmebe SDtjr, ba ben er faa nig*
tig baabe for 3ægerfotfene, for Øiomabcrne (fom Çtprbelfunb) og for Sger*
børferne (font ©aarbøitub). batten øotbeS fnu øoS Sgerbørfere og bofatte
gotfefærb for i pufene at jage be ©naoere, ber efterftræbe be opbenarebe
iRorøabenS iRigbom beftaaer i øanS tpjorbe af iRenSbør,
gøbemibter.
Ifamefer, gaar, ©eber etter Çefte, og bet er af bisfe ®ør
pper,
iffe atene Sjøbet men ogfaa ØRætfen,
Çaarene o. f. n., ber benøtteS; beSuben
bentjtteS be meer etter minbre fom Saft* og £ræfbør, og fun neb bem er
Sgerbørfning og Varetransport mulig. 3 3nbien bete be Srbeibet meb
©tefanten, mebenS Gameter og Samaer benøtteS i SfienS og @øb*StmerifaS
Vjergtanbe og SfrifaS fZrfener, §eften og SSfetet i be ffefte anbre Sanbe,
fun i bet norbtigfte©uropa og Stfien aftøfte af
iRenSbøret. ©ninet øotbeS,
—

ere

4

©eboerne af ©orbpolar»
bet cr faa tet at febe og fingier faa ftærft.
tanbene finbe for en ftor ©)eel t §abpattebprene Sviblerne tit at optjolbe
gioet; ©celer og tpoaler ere faalebeê ©rønlænberneé §ooebfobe, og ïjine ifeer
leoere bera ©tof tit Slæber, ©eltc og mange anbre ©ebjïabcr; for geringen
©)e bitbe Sœgerfotl
er ®rinbe»§Daterneë Slnfomft af pberfte ©igtigljeb.
i
føge fortrinêoiié bereé SDptfolb i Sagten paa ©naoere og tpoobpr, og feto
ben cioiliferebe ©erbenê ipaubel er Sagten paa tpbater, ©æter og Peltëbpr
©igtigljeb. (Egentlig flabelige ere lun be ftørre ©oobpr og en ©)eel
—

forbi

af ftor

©naoere.

Pattebprene er^üerbe bereé gobe og i bet fiele
og altib nbtrljft i tjctc bercé £egemê»
mangfolbig
ogfaa færbeleé
færbeé,
©)e flefte Pattebtyv, nemlig
i itemmerneé Ubbannelfe.
tfær
bagning,
Sorbené
fjaoe en beibannet
Soerflabe,
ber
feloe
ftulle færbeé paa
be,
bæreé fjorijontalt;
©een,
legemet
og
ligeljøie
lange
temmelig
gigur,
be af bem, ber ere fioobpr, l)ente bercé gobe af planteriget, bc flefte
til ©fooene,
af bem, ber l)aue Poter, berimob af Øpreriget ; nogle fjolbe fig
eller
Ørlen*
©riener.'
Stegte
©teber,
Stepper
anbre til ©jergegne, fitmpige
ere bog iferr be fpringenbe Pattebpr, ber ligefom fiobbprcne i
og ©teppcbpr
lort ©ib lutine tilbagelægge ftore ©træfninger enten for at unbgaae garen
Slubre Pattebpr, ©råberne,
beb glugt eller for at opføge ni) ©æring.
føge bereé øpljolb og gobe unber Øoerflaben af Sorben, font beeregjennem»
be faa
eller ©ebber; ofte
grabe i alle ©etninger for at finbe Snfetter
til
lomme
eller
be
ba
(3©ulb»
Øoerflaben
op
albrig
fjelbeit
gobt fom blinbe,
bereé ©een ere labe, Poterne, ifær gorpoterne,
barpen, 2©ulboarpegnaoerne);
Slttcr anbre llattre paa ©råerne for at Ijente
Iraftige ©raoepoter.
anbre
eller
©maabpr; Stattringen lan ubføreé beb mange
grugter, Snfcltcr
eller Srog=
forffjcllige ©libier, f. (Ep. flarpe Siøer, Ubbannelfe af flamber
eller ©tøtteljale o. f.o.—
©no»
inbabbreiebe
©agfobber,
poter (øouenbprene),
o: fom beb
Slf biéfe Itattrenbe ©)t)r er ber enlelte, ber tillige ere glagrcbtjr
ber birler
ubfpænbt
glagreljub,
Sroppen
mellem
og
en
gor» og ©agbenene
Imtne lomme neb fra ©rætoppene til labere
en
fyurtig
galbftjærm,
fom
Sile faa Pattebpr føge bereé Unberl)olb i bet ferfle ©anb (f. (Ep.
©ræer.
ere
©anbfpibémufeu, ©pibérotten, ©æberen, Øbberen, ©æbbtjret o. f. b.), og
bereé
eller
meb
ffegeméform
©oørnmeljale;
©oømmepoter
ba enten ubruftebe
bem i ©egelen bel fliffebe tit at færbeé
og tætte, glatte fiaarbellæbning gjør
i ©aubet, ligefom ben lorte fialé og be forte Serumer gine bem et eget Ub=
S Sllminbeligljeb funne be bog tillige færbeé paa 8anb, I)øor be
feenbe.
gjerne Ijaue bercé fniler eller ©otiger; men meb ben ntere ubbillebe ©oømme»
er
btjgtigljeb og ben bermeb føtgcnbe bagub rettebe Stilling af ©aglentmerne
en
at
til
til
(Eoneit
©æterne
møifommelig
gaae inbflrænlet
allercbe Ijoé
Srpben, ber binber bem tit feloe ©tranbbrebben.
©)en SDtaabe, Ijoorpaa
er

—

—

—

—

—

£)cfte«.

fjeften er et meget reentigt og lærbitligt, ftcertt og taatmobigt ®pr,
fom pjælper SDîennefîene paa mange SRaaber og beettager itfe alene i møi=
fommelige Slrbciber, men ogfaa i Srigenë gaver. 23i anfee berfor mcb Øxette
£>eften for bort bigtigfte og fjærefte fmuöbpr. 3 2Xfien omfring bet fafpiffe
ab teber ber oilbe Çefte; be cre
fmaa og graaforte og fjabe ftribe §aar.
ra bisfe troer man, at bore tamme
Çefte nebftamme. ißaa flere anbre
©teber finbeb forbilbebe §efte, b. b. f. faabanne,
fom ere Slffom af £)cfte,
ber ere flupne løs og tjaøe forplantet fig i ubeboebe
(5gne. 3 Slmerifa lebe
be famlebe i ftore glotte unbertiben
af flere Hufinber, og be fangcé ber oeb
Çjœtp af Saftefnore, font falbes Sabfo’er; be btibe berpaa fnart faa tamme,
at be tunne bruges til üîibetjeffe.
Çeftene future lebe ncuften oberalt paa 3orben, l)bor ber boyer ®rœS;
men be faae
forflfelligt llbfeenbe og forffjetlige ©genflaber efter ben forfîjetlige
gobe, tßlcie o. f. b., fom bitoer bem til ®eel. H)e arabiffe Çcfte anfceS for
at bære be fmuffeft bpggebe, tlogcfte
og mceft nbfjolbenbe; be betales utroligt
pøit, og bereS ferrer befjanble bem fom tjære S3enner. Siraberne Ijabe ifcrr
tre ubmcrrtebe fpefteracer: Slttcrbi,
Sun ®prcne af
£>abifcf)i og 5?of>lani.
ben fibfte 9îace ere ganffe reent S3tob og
nebftamme efter golfefagnet fra
bereS droppets gnblingSljoppe. HJiupameb, faalebeS
fortælle Siraberne, leoerebe
et ©lag, fom barebe tre ©age, i
fjbtlfen Hib panS Srigere ilte ftobe af fpe=
ftene, og bisfe fi! pberfen ©pife eller ©ritte. ©nbelig fom man ben trebie
©ag til en glob, og tßroppeten befalcbe, at £>effette ftulbe labeS i gritjeb.
gortæret af brænbenbe §ebe fttjrtebc alle biSfc fpefte, ti Hufinbe i Haltet,
til globen; men i bet£5ieblif be naaebe ben, fatbte
Hrompeten bem tilbage.
10000 ipefte pørte ©ignalet, men tun
fem forlobe globen for ftrap at bcnbe
tilbage uben at Ijabe bæbet bereS Httnge. ißropljeten belfignebe bisfe fem
§opper og farbebe bereS ©ienlaage, tjborfor be blebe falbte: „Soplani" b. e.
be fort farbebe.
gra bette ©ieblif blebe be beupttebe af tßroppeten og panS
nœrmefte Çebfagere: Siti, ©mar, SlbmiBefr og ÇaSfan; og fra biéfe inb*
biebe §efte nebftamme aHe SlrabienS æble Cøbere.

t

V.

6
i Stunfdjet
®efi »ar Seit, et pertigt ©pr, fora fanbte«
f>an fjaobe o»er 1000 fiefte, men Mi »at bett fntuf*
4 £0îi£Cioner 9ibt., naar ntan beregner, at ber
fefte af bent alte. ©enne f>oppe foftebe o»et
mellem
Siunfdjet Singt) og Stfgpanerfprften f)ar
for ben? Sfptb Me» ført flere Srige
i greb«betingetfen bte» beftemt, at bette ®pr
ber
ibet
t)»er
®ang
of
ißifcfjauer,
SJtupameb
»übe mtbgaae at
fîutbe ubleoere« Stfgpanerne, men Siitnfdjet Singt) fortrøb fît Søfte og
o»er 4 SRittioner
foftebe
en np Stig opftob.
Stige
©iøfe
benne
t)»orfor
SBetingelft,
opfplbe
(gtt b pr fie ft. ©en bgrcftc
Singpê Statb i Sapore i Snbien

9lbt., og 12000 ftttenneffer ftutte

»ære

omtomne.

Soerbeleøpeb løbe tjurtigt ; en berømt SScebbelobSfjeft,
igelffe gutbblobäpeft
6 itttinutter og 2 Secunber og gjorbe peroeb,
fom tjeb Eclipfe, løb engang f)en»eb 1 ftttiit i
©en engetffe Strbeibspeft er 11 tit
25
7
3
Sængbe.
i
Secunber
gob«
Spring, fjoert paa
12 £t»arteer pøt og meget ftærf; be fmaa fpefte, fom finbe« paa Øtanb, Sbtanb og flere
Saabanne forffjettige fpefteftcegter falbe«
anbre Øer, Mine fttn 5 tit 7 £t»arteer fjøie.
bete« Stffom. 3 flere af be »igtigfte (Sgen*
tit
bete«
ftg
forplante
(ggenffaber
fjefteracer, og
et gobt Stffom af en atmin*
ffaber flægter gøffet meeft gabereit paa; man fan berfor faae
©eu

fan i

betig floppe og en fungft af æbet Øiace.
ben banffe f>efl
fieften t)ar attib »æret et af »ort gæbretanb« »igtigfte fntu6bpr, og
ber ubføre« omtrent
er meget føgt af fremmebe Stationer tit 3lrbeib«brng og SrigSbrug;
i Spttattb.
Ißaa greberirsborg
10,000 Stpffer aartig, pnoraf ben ftørfte ©eet er tillagt
ere af ben engetffe gutb*
beel«
en
©eet
ber
fom
,g>efte,
et
potbe«
Stutteri, p»ori
filtbeg
btanbet meb gulbblob; ogfaa titlægge«
MobSrace, beet« af ben gamle berømte Stutterirace,
»eb
pøitibetige Seitigpeber.
træffe
be t)»ibføbte §efte ber, fom
Sengen« Sogn
©en fan tære at tpbe bet
SSi paoe mange 58e»ifer paa fieften« Sær»ittigpeb.
ben tarmenbe Srigømufit og
tit
»ænne
ben
fan
fig
minbfte 3tpf af ©ømmen etter ©øiten;
5Bi pa»e lige«
tit Sanoiterne« ©orben; ja, ben fan oplære« tit enbnu »anffetigere ©ing.
en
norff Sonbe
lebe« mange S3e»ifer paa fieften« Stogffab og fiengioenpeb for fin fkrre;
reb en ©ag tit Sjøbftaben og
fieft:
„Seg
om
fin
fig fet» og
par f. @y. fortalt faatebe«
i Sablen,
fbeften
bte» ber faa »et beoærtet, at jeg paa f>jem»eien iffe fab rigtig ftffert
men ba ben fom tit en fteit
min
©itftanb;
rcttebe ftn @aitg faa meget fom muligt efter
meb ben ene gob pæn*
SBaffe, funbe ben iffe tage faa fiffre ©rin fom før, og jeg fatbt af,
meb fin Srop for at
genbe i Stigbøiten. fpefteu ftanbfebe ftray og gjorbe ftere tßenbinger
ben en ©ib tang paube betragtet mig, fom
iffe.
bet
men
Sfterat
tpffebeø
pjætpe mig tø«;
ben fit §o»eb, greb min
taa meb f>o»ebet paa Sorben og iffe funbe fontnte op, bøiebe
©ænberne
meb
ben
fat i Sranen paa min
ben
tog
Sttuten
©erpaa
af.
og tog
fmt meb
ub
at
af Stigbøiten og atter
jeg fif goben
graffe og løftebe mig paa benne IKaabe op, faa
fom paa SSenene."
reb

meb enbeet Samme*

engang
Stbetømanb, fom boebe i be ru«ftffe Stepper,
©enne bte» længe forfulgt
rater paa Sagt, og be fom fnart paa Spor efter en fijort.
titte Sø.
en
meb ftor 3»er og føgte, ba Sftørfet fatbt paa, tit en Sfooegn omfring
»itbe
i
Soer
fin
i
om
tBanbet;
fjorten fprang
tptnbfetig pørte Stbetømanben en Støi, fom
at fpringe ub i Sanbet. 3Jîen ben
ben
tit
at
for
bringe
ben
§eft
og fporebe fin
pan forfølge
tit f>eftenø Ulpbigpeb og
mobfatte fig bette. Stbelømanben ftob af og unberføgte Starfagen
®n

7
fanbt,
be

at

begge

patt befanbt ftg paa
tiåre

et

Slippeftgfle,

og

berfottt §eften paobc

Deoet

©pringet,

otlbe

otnfomtte.

Hunden.
Hunden udmærker sig blandt alle vore Huusdyr ved sin Klogskab,
Troskab og Lærvillighed.
Man seer den overalt i Selskab med Menneskene, som den er behjælpelig med at vogte Huus og Hjem for Tyve,
Fjender og vilde Dyr, at opspore Vildtet, at passe paa Qvæget osv.
Der gives mange Arter af Hunde, som ikke blot ere forskjellige i ydre
Form og Farve, men man finder ogsaa megen Ulighed hos de forskjellige Arter i Henseende til Egenskaber og Sindelag. Slagterhunden er
stor og vagtsom; Mopsen er saa lille, at den bæres paa Armen og
faaer Lov til at ligge i Skjødet. Mynden er slank og mager, kan derfor løbe hurtigt og bruges under Jagten til at springe paa Vildtet.
Hønsehunden har en tyk Næse og hængende Læber; den viser Jægeren
i Stilhed Vei til det Sted, hvor der ligger Fugle, og opskræmmer disse,
naar Jægeren
giver den Tegn dertil. Støverhunden jager Vildtet paa
Klapjagter, medens Jægeren stiller sig i Baghold og skyder; undertiden

8
et Træ og sidder
afrettet, at den jager Fuglene op i
nærme sig paa Skudvidde ; dertil
kan
at
saa
Skytten
gjøende derunder,
da Fuglehunde.
kunne ligeledes andre Hunde afrettes, og de kaldes
svømmer
og er klogere
der
Uld,
gjerne
krøllet
Haar,
Pudelen har
ligner
Den spanske Hund har
de fleste andre Hunde.
end
mere
trofast
og
Gaardhunden eller
blødt, krøllet Haar og er sin Herre meget hengiven.
baade af Gaarden og af Hjorden.
som
Vogter
Hyrdehunden bruges
efter de Dyr, som
til
Grævlingehunden er lavbenet og brugesHund Jagt
er guul af Farve, stærktDen danske
i
Jorden.
Huler
grave sig
selv i fremmede
den
bygget og med et tykt Hoved;den er efterspørges meget sjelden.
men
temmelig
nutildags
betales
høit;
Lande og
til
er

den

saa

vel

Tydskland gaaer der enVei
det høie Bjerg Sanct Bernmellem
Høit
hard.
oppe paa Bjerget
BernKlipper og Snee ligger den hellige
Fra

Italien

over

Kloster,

hards

hvis

Forretning

pleie alle
Yei.

de

at der ikke i

ligger

Bolig
Munke,

nogen

10 eller 12

boe

Der

høiere.

høit,

saa

Verdensdeel

vor

det

er,

Reisende,

hjælpe og
komme denne

at

som

Den største Deel af Aaret

meget farlig

Uveir og store
ned fra de høie

er

Yeien

tyk Taage,
Sneemasser, som styrte
Grand af

paa

Bjergtoppe

og

Alt, hvad der ligger derunder.

begrave

Munkene

de blive trofor at opsøge indsneede eller frosne Mennesker, og
afrettede
ere
hertil,
og som
der alene
ligt understøttede i disse Bestræbelser af Hunde,
have
de
naar
nogen
opsporet
ud
tidt
alene,
og
udvise stor Klogskab. Disse Hunde gaae
ved en
Herrer og underrette dem derom
til
deres
de
sig tilbage
Forulykket, skynde
om deres
Yiin og en Kurv med Brød bundne
ængstelig Gjøen. De have en lille Flaske
strax
Hals, for at de trætte Vandrere
af
kunne faae en Vederkvægelse. En

gaae

dagligt omkring

disse

Hunde,

som

70 Menneskeliv.

hed

Berry, reddede

En anden af disse

Hunde fandt engang i Sneen en lille
halvdød af Kulde.
var
som

Dreng,

Hunden

løftede

Drengens

Hoved og

Drengen
bange
tor den store Hund ; derpaa begyndte
den at slikke Drengens Haand, saa

bød ham

sin

forstod ikke

at

han

Flaske;

men

Meningen

tilsidst

og

fattede

var

Mod,

satte

sig op paa dens Ryg og red saaledes
til Klostret, hvor han ved god Pleie
snart kom til Kræfter

igjen.

9

Rensdyret

og

Elsdyret.

den eneste Hjorteart, som er bleven til Huusdyr, og
Rensdyret
som saadant yder det Laplænderne
og andre nordlige Folkeslag den
største Nytte, idet det ikke alene giver dem Føde og Klæder, men ogsaa sætter dem istand til at
gjennemreise de vidt udstrakte, gyselige
er

Sneemarker.
Det laplandske Rensdyr søger sin Næring paa Finmarkens høie
og øde Fjelde og i hine frygtelige Sumpe, hvis brune Dække bærer det
bittre Rensdyrmos.
Naar Sommerheden indtræder histoppe, seer det sig
forfulgt af talløse Mygge- og Fluesværme, som gjøre baade Mennesker
Det driver da selv paa, at dets Flier drager
og Dyr Livet utaaleligt.
ned med det til den kjølige Ilavkyst eller i de dybere Dale, hvor hine
Sværme adspredes af Vindene.
Men aldrig saasnart nærmer Høsten
sig, før Attraaen efter Bjergenes Snee igjen vaagner, og det vilde være
Hele Hjorden af
forgjæves at modsætte sig denne Dyrets Længsel.
disse desuden kun halv tæmmede Dyr vilde løbe bort med Magt for i
vild Frihed at gjennemstreife Bjergene med deres Kammerater.
Drager Laplænderen om Efteraaret tilbage til sine Bjerge, saa
belæsses Rensdyrene med al hans Eiendom.
Dertil udsøges de stærkeste, og man fordeler Byrderne saavidt mulig, thi et Rensdyr kan ikke
bære Meget.
De store Dyr, som anføre Toget, forsynes med Klokker,
og saaledes vandrer Karavanen, der mindst tæller 200, men undertiden
over 2000
Stykker, igjennem de umaadelige Ørkener henimod de øde
Fjelde, fulgt af'Familien og omkredset af de aarvaagne Hunde. Huusfaderen bestemmer endelig et til Vinterrast passende Sted.
Her bygger
han sin Hytte.
Han vælger gjerne Nærheden af en Slugt, som kan
afgive Ly, hvor der voxer Fyr og Birk og en Bæk flyder ned, og denne
Hytte bygger han da noget stærkere end det lette Sommertelt, bedækker den udvendig med Græstørv, beklæder den indvendig med
Rensdyrskind, og venter nu, omgiven af sine Forraad, efter det hvide,
varme Tæppe,
som Himlen
sender ham fra Skyerne.
Sneen falder
alenhøit, men Rensdyret agter det ikke. Det forstaaer med sine Klove
at skrabe Dækket bort
og at finde Urter og Mos under det og vanker
omkring paa disse uhyre Sneemarker uden hverken at behøve Stald
eller Pasning.

leverer Laplænderne
alle deres Fornødenheder;
Kjødet og Blodet bruges til Føde,
af Mælken faaes Ost, af Skindet
Klæder, af Tarmene og Senerne
gjores Traad og Snore, af Benene

Rensdyret

næsten

Skeer og Skaale, Rensdyret bruges
ti! at trække Slæderne om Vinteren,
hvortil det er meget vel skikket, da
det med Hurtighed kan løbe over

Det bruges ogsaa til at ride paa og bære Byrder, og
de forskjellige Steder skeer kun ved dette Dyr;
mellem
Samfærdselen
hen til Venner og Søskende, til Høitiderne
reiser
dette
Laplænderen
paa
Posten befordret fra det ene Sted til
bliver
dette
ved
til Fest, og
Dyr
det andet. Nedenstaaende Billede fremstiller en Rensdyrpost i Lapland.

Bjerge

og Dale.

Elsdyrene ere store prægtige Dyr, der leve i nordlige Lande,
hvor
sumpige Skovegne. I England, Tydskland og Danmark,
de tidligere fandtes, ere de nu aldeles udryddede, og man kan frygte
Loven strengt forfor, at det Samme vil skee i Sverrig, da de, uagtet
bliver 8 Fod
Hannen
i
stor
der
dræbes
Mængde.
byder det, jages og
men Hunnen har
høi
har
Fod
Takker;
flade,
6
grenede
og
og
lang
Mos i Skovene
ingen Takker og er mindre. De leve af Løv, Bark og
svømme

helst i

De kunne
naar de komme ud paa Markerne.
thi
da er Hannen ofte
i
fromme
Brunsttiden,
Dyr undtagen
godt og
Man har forsøgt
sine stærke Forbeen.
sine
Takker
og
bruger
farlig og
anden
ikke
kunne
de
men
Nytte end som
at tæmme Elsdyr;
gjøre
og af

Grønsæd,
ere

Hurtigløbere.
Jagten paa Elsdyr
fortæller

om

en

saadan

er

En Reisende
ofte forbunden med Fare.
«Vi havde jaget en Uge i Nordamerikas
meget Vildt. Vi sloge os en Aften til Ro

Jagt:

og nedlagt
vort
og tændte Ild for at tilberede

Skovstrækninger

Maaltid;

men

paa

eengang

hørte

11
vi Støi
kronede

af større vilde Dyr, og snart saae vi tre
komme tilsyne;
det viste sig at være tre

Takker
Dyr
Elsdyr. Det
var et
Med stolt Gang skrede de nærmere, og da de
herligt Syn!
saae vor Ild,
syntes de at blive nysgjerrige; de nærmede sig den, men
gjorde atter strax Mine til at løbe i den nærliggende Skov. Jeg greb
derfor mit Gevær og fyrede paa det største Elsdyr; men det faldt ikke,
og Dyrene ilede bort.
Jeg løslod mine to udmærkede Dogger, og disse
Snart begyndte Hundene
forfulgte med stor Iver de flygtende Dyr.
at tude paa en Maade, som overbeviste mig om, at de vare i Kamp
med Vildtet, og jeg ilede henimod Stedet med min Ledsager, en Indianer, der var forsynet med et langt Spyd. Da jeg kom derhen, fandt
jeg det saarede Elsdyr ligge paa Jorden, vendende sine Takker mod
den ene Hund, medens den anden laa udstrakt paa Jorden, høit hylende
af Smerte.
Jeg skjød og ilede strax henimod Dyret for at dræbe det
med Kolben, men i min store Hast forfeilede jeg Maalet.
Elsdyret vilde
netop reise sig og gaae los imod mig, da jeg med stor Aandsnærværelse
kastede mig mellem dets Takker og holdt fast ved samme.
Hvad jeg
videre vilde gjøre, vidste jeg ikke, og hurtigt havde Dyret reist sig og
kastede mig med Lethed i Luften for igjen at opfange mig og saare
mig endnu haardere med Takkerne.
som

med

Kastet var imidlertid saa kraftigt og saa høit, at jeg blev kastet
op i et Træes Grene, hvor jeg blev hængende, og derved blev jeg

12

Indianeren kom nu ilende til med sit Spyd og snart blev
dræbt.
Jeg var glad over min Redning, skjøndt naturligviis
af
den høie Luftfart.»
fortumlet
meget

reddet.

Dyret

©cmfcn

og

©emfcjcrgeren.

og ©eber erc alle jjjjelbbpr; bered Çjern er
fornemmelig §øi*2lfiend £>øifletter og ©rænbfebjerge, bcrnæft alle ©jergljoeber
i gor*21fieit og omfring SJÎibbelpaoet famt Slippebjergene i Jtorbamerifa.
©emfen, ber
Saalcbed forelommer Steenbollen i SUperne og
ubmœrler fig oeb fine for en ©eb færbeled fmaa f)orn, tillige i Sarpatperne
©ette ©pr lan gjøre utroligt tange (Spring og meb alle
og ©rcclenlanb.

Be bitbe 21rtcr af gaar

Arenaerne,

benne enb gaaer brat neb og
3 bet lille Santon liri

føen

et

iß let, faa

ftor font en flab £>aanb, om
af
Slfgrunbe til alle Stber.
omgioen
ligger ber ille langt fra en Slrm af glüeler*
fmult lille ©allanbflab, pbid Iraftige Seboere gjorbe tapper SÜZob=

fire gøbber finbe gobfæfte paa

ftanb i SXarct 1798 mob

en

en

er

inbtrængenbe

(ïolonne

granfîmœnb.

3nbtil ben

og ba enlelte ©jørne fra ©attifer* og ©erneralperne
fenere Slib lom ber
neb i Sfenbalen, pbor be puferebe flentt mellem gaare*, ©ebe* og Qbæg*
©eb 3fenbacper 3Røtte boebe bengang en Iraftig ©entfejæger,
forbene,
ber bøbe fom følopaaret ©ubbe i laret 1852, i et ©jællepuud
meb brogebe ©inbuedflobber og en lille, meb ubflaaret ©ræarbeibe forfiret
atter en ©jørn i ©alen, fom bræbte meget
Iltan.
3 3uni 1823
nu

énfanger,

bifte fig
3 üïlœrpeben af et lille ©anbfalb næppe fem SRinuterd Sei fra
Dbæg.
©pen paëfebe pan ben op og fljøb ben faa grunbig meb fin fortræffelige
©ødfe, at ben bøbe paa Slebet. Stil ©rinbring om fit Ipllelige Slub op*
i en 3ern*
pœngte pan labberne af bette prægtige, tre Sentner oægtige ©pr
Ijæbe foran fit Çuud.
©n af Sønnerne, ©arl 3ofepp, arbebe Råberens 8pft til 3agtpaanb*
©a pan bar femten lar gammel, fil pan førfte ©aug 8ob til at
bærlet.
ba be
lebfage gaberen paa ©emfejagt. ©et bar en fmul ©fteraardmorgen,
beftege bet fteile ,,^orn" bag Sanbébpen og ftreifebe om mellem Çoibjergene.
en
©lubfelig opbagebe be bpbt nebe i en grædrig Sløft beb bered gøbber
ben nbeoæbnebe ©reng fin
tolb
Råberen
gab
©emfer.
grædfenbe
af
Çjorb
©ødfe og fagbe: „Slpb mig et af be ©pr, og naar bu par gjort bet, faa
lom op paa gjelbfammen piftpenne og fbing meb tpucu, faa flal jeg lomme
3eg gaaer imiblertib pen og lægger mig
og pjælpe big meb at bære bet.
ber i ©rædfet." Sænge laa pan og bentebe paa Slubbet og tænlte allerebe
ber
beb fig feto : „Snægten par jaget mig be fmulle ©pr bort'' ; ba gjenløb
ber
men
paa
bifte
©reng
fig
ingen
bentebe,
et Snalb fra bet fjerne.
§an
ba ber
Sammen, og pan tænlte allerebe fom faa, at pan bel paobe flubt feil,
at lafte et ©lil
et
Snalb.
nol
op
lom
for
pan
gorunbret
fprang
ptubfetig
meb ben
ober ©cmfeplabfen, og pan faac nu fin Son ile pen imob fig
©lille,
i
liftet fig
©læbe
pabbe
©rengeu
ftraalenbe
fine
førfte 3agtbebriftd
bar lommen
om i 8æ af ©prene og bar Irøben pen imob bem, inbtil pan

13

bag en Steenbunfe ubeit at bære bteben opbaget. Çan tog
berpaa omppggetigt Sigte paa bet fmuffefte af beut alte og trpttebe tøs.
©prêt fprang op t Suften, ftutrrebe et ^ar ©ange ritnbt og fatbt. ©e øb=
rige ©emfer forfoaitbt, og ©rengen bitbe netop jubtenbe ftprtebe frem, ba en
mig ©emfe, font i ben forfte igorffraffetfe paobe gjort nogte (Spring meb,
plubfetig ftanbfebe, ftrnf'te Ralfen fpeibenbe tit alte Siber og benbte, ba ben
ilte mærtebe ben fiffige ©reng, foin purtig bar buttet neb igjett, titbage tit
fin fatbne SJtober, pbib Saar ben begpnbte at ftifte. ©a tnatbebe bet atter
ben unge Sufanger pabbe tabet igjen,
Sjergene
penne fra Steenbunten,
gjenløbe af Stubbet, og ©emfeungen ftprtebe bøb pen ober fin ïïtîober.
©et bar Sart Sofeppé ißrobeffub; tigefom gaberen bteb pan en for*
trœffetig ©emfejæger og par tut atlerebe ne'btagt ober 200 ©pr.
§an par
en rigtig Stlpejagcrnatur.
flittig, fparfommetig og atminbetig anfeet teber
pan fom en bpgtig og netftaaenbe Snebter i en talrig gamitieë Srebb og
tanter tun paa fin Sone, fine 33ørn og fit Strbeibe.
ÜDÏen naar Sagttiben
narmer fig, er pan et anbet ïïîennefte.
Sitte pané ©anter ere mettent tSjer*
batten tit ben førfte September ftaaer pan fagte op, ifører fig en grob
gene.
utben 23amb, fpanber ©emfetabertaffen meb ben fimpte ißrobiant om Sioet,
fætter Sœberpuen paa Çiobebet, tafter 23øbfen ober Stntberen og iter beb
Stjernerne^ Stin tit fine elffebe Itper, tebfaget af en etter anben Samnterat.
tem paa Stub

—

—

14

øbiitet.
5om tamt Ijotbeg ©binet næften af atte gotfeflag meb Unbiagctfe
af
Søber og iDîatjumebaner. 'Çaa Øerne i ©tybfyabet bar bet før (Suroprcerneg

23eføg

bet

enefte Çuugbtyr; ogfaa tit Stmerita er bet blcbet oberført og finbeg
flere ©teber fom forbitbet.
SBitbfbinet fordommer i tætte, fumpige ©tobe t tjete bet norbtige
mibbetbarme Sorbbætte, men er ubrpbbet paa mange ©teber f. tip. i Øan*
mart, tjbor betê ünogter bog ere tfpppige i Øørbetagette; beftægtebe Strter
finbeg i Slfrifa, Snbieit og be inbiffc Øer.
SBitbfbinet er i Sttminbctigljeb
fort og tjar en tættere, meb ittbtjaar btanbet Apaarftæbning og ftørre £mgge=
tænbcr eub bet tamme ©biin tamt opftaaenbe Øren; bet teber bcctg
af
tRøbber og ©fobfrugter (23og, Øtben, ©fobæbter og Haftanier), beetg
af
Ørrne og Snfetttarber ofb., fom ben rober op meb fin ørpne.
Sagten efter SMtbfoiin er ofte meget farlig, ba be ere botbfomme og
itfc fjetbcn anfatbe Sægerne meb bereg tange og ftærte ipuggctænbcr.
nu

paa

<5t Sßitbfbiin, font paa Sagten
forfulgt af ipuube, fra en ©ump ittb

bar

i

en

btcbct

©tob,

truffet nf
og ba

bet

en

Sattbfe, tøb,

tjabbe

naaet be

15

førfte ©reter, ftiffebc bet fig paa Sagbenette meb fßpggen mob et ©ræ og
forfbarebe ftg per imob Çmnbette, tjüoraf ftcvc btcue tiggenbc bøbe paa Samp*
ptabfeu. Sn Sœger itcbe imibtertib tit, og ba (ßilbfbinet bfeb paut oaer, løb
bet rofettbe pcnimob pam; pan ftjøb bet en Sugte i ffîpggen, men ttbett at
agte paa @aaret tøb bet penintob pam, oættebe pant, og pau (aa nu unber
bet ftore ©prê fføbbcr.
©et betccnfte ftg imibtertib, pbab bet bitbe gjøre
beb fin SDîobftanber, og benne iRøten fretfte fOfanbetté 8ib; §ttnbene ftprtebe
tnb paa bet ftore ©otttt, ber forlob Sccgereit for at forfbare ftg imob be
npe f5jcnber; flere (Sfptter foin nit tit, og fnart bteb (Bitbfoinct truffet af
ftere Sugfer, faa at bet falbt bøbt ont paa ©tcbet. Soegeren tom atter paa
fScncne, men bar bteoen forfoerbetig truffet af bet ftore ©pr og faaret i
Srpftet af bete ftore §uggctænber.

fSjwncn.

bjørnene ere ftore, plumpe ©pr meb en grob ißeftS, en breb fffpg,
ïraftfutbe 8emmer, brebe gøbber og lange, trumme Sføer famt en meget fort
en breb (ßanbe, men en
tpnb ©ttube, ftnaa Øine og
pate; be pabe bernæft
forte, opftaaenbe ©tren.
Sanbbjørnen er brunit efter fort af $aroc, penbeb 3 Siten fang og
li Sffen pøt og par fit tpjem i bet norbfige Sorbbœfteê ©tobe, men er ub=

16

ribbet paa mange ©teber i 2M(em=@uropa, faa at ben ber nu tun træffes
i ©fergegnene. SDen teuer tfccr af faftige f3lanteftængler og {Rebber, moben
©æb famt otte ©lags ©ær og pnber meget tponning og SäRprer, men an=
falber ogfaa, ifær naar ben engang par faaet ©mag berpaa, fpefte og Øjer,
fom ben bræber meb et ©tag af be ftærfe forpoter og bærer bem bort i fin
gabn, gaaenbe paa ©agpoterne.
gorfutgt tager ben ofte fin Øitflugt tit
Øræerne. Øm ©interen fober ben uben at tage gebe lit fig i fit §i (en
meb ©ranriiS, 3RoS og £png ubttæbt gorbpbning) og tærer paa bet fpitlb,
ben tjar tagt fig tit om (Sfteraaret.
3 fRorb» og @pb*2tmerifa og 3nbien
foretomme anbre ©jørnearter, af pbilfe ben ftore og ftærte graa ©jern
i {Rorb=2lmerifaS Klippebjerge og ©rairicr er en af bc mærfetigfte.
gotgenbe §iftorie bifer, pbitfen frpgtetig tLRobftanber ©raabjørnen er:
„@n ©itbtfanger beb tRann ©lafs og panS Kammerat bare ifærb meb
at ftitte ©æberfætber i en ©trom næroeb en gtob, ba be faae en ftor
©raabjorn i nogen Slfftanb berfra føge efter kobber og Øtben i ©toben.
®e to SOÎænb trob inb i Øpfningen og fprebe paa ©fernen; be faarebe ben,
men bræbte ben itfe, og meb en breb ©rummen ftprtebe Øpret penimob bet
©teb, pborfra ben faae {Regen af ©hibbene. tOîænbene foer offteb igjennem
ltnberftoben, pbis ©ufte og Øræer forpinbrebe bereS gremffribt betpbeligt,
mebenS ©fernen beb fin fnære ©ægt lettere oøeroanbt bisfe ,'pinbringer og
berfor palebe mere og mere inb paa bcm.
©nbetig naaebe be en aaben
{ßlabS, ober pbitfen be fatte afftcb i ftpoenbe gart, men omtrent mibtociS
mellem ben foran og bagbeb tiggenbe Øcet af ©toben fatbt ©lafs, og ba
pan reifte fig, ftob pan Slnfigt tit SInfigt meb ©fernen, ber pabbe reift fig
paa ©agbenene.
©lafs raabte tit fin Sebfager, at pan ftutbe ffpbe, og fein
®et rafenbe
fenbte pan Sabningen af fin bßiftol inb i ©fernenS ©ringe.
®pr, pois ©lob ftremmebe itb af ïïîæfe og SD?unb, flog ©iftoten titfibe meb
ben ene £ab, mebenS bet meb ben attben greb fin gfenbe i ©fulberen og
bættebe runbt paa Sorben meb pam.
©lafs bar faa pelbig at faae fat i
Knib
ben
og
fin
ftaf
mange ©ange tige tit ©taftet i ©fernen, mebenS
benne paa fin ©ibe meb fine frygtelige Kløer og Øænber fenberreo panS
Kføb. ©tinbet af ©lob og ©oeb tabte ©lafs titfibft Kniben og bteb ber=
efter tiggenbe uben getetfe. §ans Kammerat, ber troebe, at Øuren nu tom
tit pam, funbe forStngft itfe engang tabe fin {Riffet, men ftpgtebe, faa pur=
tigt pan fnnbe, pen tit bet ©teb, pbor flere af bet fantme Sagtparti bare
fantlebe, og fortalte bem nu ben ulptfetige ^ænbelfe.
Unbfætning bteb
fenbt, og ©tafs aanbebe enbnn, ba man fom berpen, men ©fernen taa
obenober pam, bræbt af tre Kugler og tpøe Knioftif, og ©ilbtfangerenS Kfeb
bar ftræffeligt fenberftænget, panS Slnfigt uffenbeligt, og Sorben omfring
bar
en
ftor ©lobpøt.
Sægerne toge bereS Kammerats Sogtfjortet og
©aabeu meb fig, traf ©fernen bort fra panS legeme og tobe pam tigge
uben at begrabe pam."
©fern er i bt. 3 ©t. Sttban, en gtæffe i ©abopen, teoebe en Sægcr,
ber pabbe neblagt mange ©ferne; pan fortætter fetgenbe Çœnbetfe paa en
—

17

faaban Sjøruejagt : „3eg brog meb flere Sagtbenner til en Slippefocelg,
fybori en Sjørnefyitn fyabbe opflaact fin Solig nteb fine Unger. Seb 3nb»
gangen til ©ueoringen forbeelte jeg mine Sagtfammerater paa
forffjellige
©teber, og jeg fneg mig iteb i ©alen og ftillebe mig i Stærljcben
af
£mlen. Sjornen, fom fyabbe bemcerfet min Slnfomft, !om plubfelig ftfyrtenbe
nb fra £>uleu Ijenimob mig. 3eg bleo oel
oberraffet, men ffjøb paa ben, bog
beêbœrre uben at faare ©fyret ffynberltgt.
©er bar ingen ©ib til at labe
igjett, men jeg oilbe netop flaae bet glubffe ©fyr fyaa ißaubrn mcb
kolben,
ba bet laftebe fig ober mig, breltebe mig om,
og Søéfen falbt nb af min
tabte
imiblertib
ilfe
min
3eg
£>aaitb.
Stanbbnærbærelfe, fom igjeit paa Se»
nene og feer mig beb Sjørnenb ©ibe.
fpurtigt fpringer jeg op paa benb
IRfyg, griber meb begge jamber i benb laabne ißettb og biber mig faft i
©fyretb
9îaffe. ©erober bleo ben forbløffebe Sjorn faa
rafenbe, at ben fprang meb
mig paa Dîfyggeu oner Slipper og Slfgrunbe. Sjornen bleb enbelig faa nb»
mattet, at ben gjorbe $orføg paa at rfyfte mig af, men jeg fyolbt faa faft, at ben
iffe opnaaebe fin £>enfigt.
Sagtfammeraterne raabte til mig, at jeg ffnlbe
fpringe neb, for at be fitnbe fffybe Sjornen, men IRibtet gif bibere. (Snbelig
bobebe jeg at fee op og opbagebe nu, at
Sjørneu løb imob en fteil 2Ifgrunb.

Qeg lob mig

nu
fagtelig glibe neb, Sjornen ilebe affteb, og jeg flap
tfyffefig
tilbage til mine Sammerater."
3iébj ørnen afoiger iffe alene fra fianbbjørnen beb fin
fyoibcißefto og
fine fyaarflcebte gobfaaler, men ettbnu mere beb en længere
fpalb og et for»

2

18

af tpubfottS* og iBaf*
fîjettigt ^^fiognomt. ®en forefoinmer oeb SBrebbernetf'fe
fjetben brioe enïette
finb*lBugtett, ©pi^bergen og bet rtorbïigfte «Sibérien;
®en fbontnter og biffer for*
«teb Qiëftager tit 3ëtanb og ©ïanbinaüiett.
trœffetigt og teber of giffe, SSanbfugte og ©æter.
at oft*
®en forfte Éqçpebition, font ben cngetffe 9?egjering ubruftebe for
©fibe
nteb
oar
i
og
2tar
bragen
gorüeien
føge Sobtt granftin, font nogte
ntett ont f)bio ©fjœbtte ntan 3ntet er*
tit
be
polaregne,
norbtige
SRanbflab
®a ©fibene fjaobe paëferet
farebe, fjaobe ntange Santpe at beftaae nteb Siëbjorne.
en
be
Siêbjerge, at be
SDîangbe
faaban
af
omftuttebe
®aoibftrœbetblette
ber
be
fjettgiï ingen ®ag, t)Oor ber
oare, og
btcoe nobte tit at forbtiüe, booo
be
©fibe nteb gorunbrittg
®e
ftore
betragtebe
tffe oifte fig ftere Siébjorne.
bent.
t
at
nærme
2îogle af SOtanbffabet
fig
og btcoe boer ®ag briftigere
bar en ©jennemfart at fittbe,
iffe
ber
ont
at
ttnberføge,
bleue ubfetibte for
2 og 2.
^titbfelig oifte fig to ftore
og biëfe forbeette fig igjen paa Sfen
bibfe
to
fogte forft fKcbiiing Oeb
nœrmebe
af 3)ianbffabet;
fig
gigbjørne, font

19

fugten

otier

ben

glotte

for

at

naae

tit

©fibene;

men

©jørttene

tnb=

tjentebe bem Deftanbig mere og mere. ©nart bcmœrfebeê SDÎatroferneë utpîfettge
©tiüing fra ©fibene, og flere ©aabe bteoe nbfenbte tit Unberftøttetfe. ©îen
førenb ben førfte af biéfe tom tit ben ftore Støftabe, l^öor be Ut^ff'etige btebe for=
fulgte af bc gtubenbe ©otibpr, tiare be btebne otierfatbne af biéfe ©eftier, og be
maatte forfoare fig meb bereé ©aaben, en Øpe og en Sanbfe.
©jørnene
ftittebe fig paa ©agbenene og ftoge meb bereë ftore Sabber efter ©fatroferne,
fom beftanbig bege titfibe for biêfe tittænfte brøie Ørefigen, ©nbetig anfom
ben førfte ©aab tit 3fen; i et ©u bar ©efætningen be to kammerater tit=
t)jætp, og nu ubbiftebe fig en bolbfom kamp. Cmcnbffjonbt ftcre ©fatrofer
btebe faarebe, faa tunbe bog be rafenbe SDtjr ifte (trüge ubtjotbe
kampen meb
be beocebnebe golf; be
omtbne ©eter.

fatbt

bøbe om, og

©îatroferneê Çmrra forfpnbte

ben

Ulven.
Ulven ligner en Hund, men er (log større end en stor Slagterhund.
Ulven fandtes
tidligere i stor Mængde i det nordlige og mellemste Europa, men paa de tæltere bebyggede
Steder er den udryddet, som f. Ex. i Danmark; den lever endnu i
temmelig stor Mængde i
Pyrenæerne og Jurabjergene, dog især i Sverrigs, Norges og Ruslands Skove, og fra disse
Steder heres hyppigt Beretninger om de Ødelæggelser, den auretter.
Deri er
ondskabsfuld,
lumsk og feig.
Om Sommeren leve Ulvene adspredte i Skovene og ernære
sig med Eethed
af Harer, Fugle, Rotter, og, naar de kunne see deres Snit, tillige
afQvæg: men om Vinteren,
naar det bliver
knapt med Fode i Skoven, samle Ulvene sig i Flokke og nærme sig Menneskenes Boliger.
Det er derfor naturligt, at de forskjellige
Regjeringer belønne Jagten paa
Ulve. Denne skeer stundom som Klapjagt, hvor de blive
jagnc hen i en Sncvring, hvor de
blive skudte af derværende Skytter.
Undertiden betjener man sig al den Eist, at
Skytterne,
som kjere i en af udmærkede Heste
forspændt Slæde, have i samme eu Griis, som de ved
Kniben i Øret faae til at skrige ret ynkeligt; efter
Kjøretøict slæber et Aitdsel. De graadige
Ulve nærme sig ved Grisens Skrig og ile henimod Slæden.
Jægeren i Slæden staaer færdig
til at

skyde, og naar Ulvene komme indenfor Skudvidde, skyder han den forreste,
Naar
denne er truffen, er disse Dyrs Graadighed saa stor, at Kammeraterne overfalde den
døde
Ulv og opæde den; men snart nærmer Flokken sig
igjen, og en god Skytte kan paa denne
Maade nedlægge liere af disse vilde og farlige
Rovdyr; inen han maa have en sikker Haand

og et skarpt Øie; dræber han Ulvinden, som sædvanlig ledsages af lire til sex
Hanner, saa
blive disse rasende og skve ingen Fare mere, men kaste sig over
Slæden, naar ikke Hestene
i
kunne
hurtig Flugt føre denne bort fra Rovdyrene.
Men den glubske Ulv bliver feig, naar den seer sig overmandet.
En

Rusland,

Eandmand i

som

hjorte hjem

fra

Petersborg

i Slæde,

bemærkede, at han blev forfulgt af Ulve
og drev derfor sin Hest til det hurtigst mulige Eøb; denne, der ligeledes
mærkede Faren,
anspændte alle sine Kræfter, Med gruelige Hyl nærmede de udhungrede Dyr sig Slæden fra
Skoven, men den vakkre Hest uanede til Gaarden, netop som Ulvene vare ligeved
Slæden.
Folkene i Gaarden vare hidkaldte ved det frygtelige
Hyl, og da Manden kjørte ind i Gaarden,
blev Porten i samme Øieblik slaaet i ; men tre af
Rovdyrene vare saa nær, at de slap med
ind i Gaarden.
Nu saae disse sig overmandede, og de bleve
ængstelige, krøbe hen i en
mørk Krog, hvor de bleve dræbte af Gaardens Folk.
2*

20

Odderen.

er

Odderen har Svømmehud mellem Tæerne, saa at den kan svømme fortræffeligt. Skindet
Den graver sig Huler i Jordvolde nærved Bække
mørkebruunt og benyttes til Peltsværk.

øg Aaer; den lever især af Fisk,
lære at fange Fisk til sin Herre.

Mængde

som

men

tager ogsaa Vandfugle.

Den

lindes ogsaa her i

Som ung kan den tæmmes og
men ikke i saa stor

Danmark,

tidligere.

Bæveren
reise

af stormiddelstor

er

som en

har en lang,
flad og nøgen Hale, der
er besat med Skjæl, og
lave Been; paa Bagfødderne har den en
imellem
Svømmehud
Tæerne. Bæveren fand-

Hund,

tes

rimeligviis

langt

i Tiden her i
Danmark og flere Steder i
Mellemeuropa,
hvor den nu kun sjelden findes. Nu træffes
den fornemmelig i de
nordlige Dele af Nord-

tilbage

21
amerika og Asien.
Hvor Bæverne kun findes i ringe Antal, boe de i
Jordhuler ved Bredderne af Aaer og Bække; men hvor der er Mange,
forene de sig og bygge kunstige Boliger.
Disse opføres altid ved
først
af
dette
ved
en
Vold
Grene, Jord og Stene,
Vandet;
opdæmmes
saa atBæveren altid kan have Udgang tilVandet, og derpaa bygger den
ved Bredden et Huus med flere Afdelinger under og over Vandet og
med flere Udgange.
Her boe Bæverne Par om Par, og her opbevare
de den Føde, som de efterhaanden indsamle, og som bestaaer af EsDisse smaa Dyr maae anvende meget
pens, Birkens og Pilens Bark.
De fælde
Arheide og megen Flid for at bygge en saadan Bolig.
Træerne med deres skarpe Fortænder; derpaa slæbe de dem hen til
det Sted, hvor de bygge, og befæste dem ved Hjælp af Forpoterne
Man har sagt, at Bæveren brugte sin Hale
mellem Jord og Stene.
som Muurskee; men dette er
urigtigt.

Denne Drift til at bygge viser sig ogsaa hos Bæveren, naar den
Paa et Dampskib var en Bæver; den blev sluppen ud af
sit Buur for at more Passagererne, og nu viste den strax sit Talent
til at opføre Bygninger; thi den samlede Træ, Spaaner, Fodtøi, Papir
og mange andre Gjenstande, som den førte hen i en Krog, hvorpaa
den begyndte at stille alle Sagerne i Orden til en
Bæverens
Bolig.
er

fangen.

22
Skind er
paa disse

meget kostbart,

Dyr,

Brændeviin

o.

og Indianerne
idet de for Skindet tiltuske
fl. T.

gjøre derfor en rig Jagt
sig af Englænderne Tobak,

Harerne

ere meget frygtsomme; men dette
undres over; thi mod deres mange
Fjender ere de vaabenløse og kunne kun redde
sig ved Flugten. De have lange Bagbeen og ere
derfor særdeles vel skikkede til at springe.
Vor
almindelige Hare er graa med hvid Bug; hos os
beholder den sin mørke Farve; men i nogle
nordligere Lande bliver den hvid om Vinteren, saa at den næppe kan
skjelnes fra Sneen, hvilket hindrer dens Fjender fra at opdage den i
lang'Afstand; den har meget lange Øren, som sidde tæt sammen og
ere bevoxede med Haar.
Haren bygger sig ingen Bolig og opholder sig
mere paa aaben Mark end i Skovene.
Om Dagen hviler den, sovende
med aabne Øine, i en lille Fordybning, som den skraber sig paa Marken, helst ved en Busk eller en Tue, og om Vinteren lader den sig
ganske oversnee, saa at den blot beholder et lille Lufthul. Ved Solnedgang kommer den frem og søger sin Føde, som om Sommeren bestaaer af Græs, Rødder
og Sæd, men om Vinteren af Træbark og fine
Qviste ; den er en stor Elsker af Kaal og besøger derfor ofte Lan-dmandens
Haver.
Hunnen yngler 3—4 Gange om Aaret, men bryder sig ikke
meget om Ungerne; derfor kalder man en Moder, som ikke sørger for
sine Børn, en Haremoder.
Harens Skind er bevoxet med en Uld, der
bruges til Hatte og Vanter; dens Kjød er meget velsmagende.
er

ikke at

Egernet

er

be-

et

hændigt, livligtog smukt
Dyr, som let kan tæmmes.

Det boer i Sko-

vene, hvor det

af

springer

i Træerne og lever

om

Nødder, Olden, Træ-

knopper

og

Grankog-

Det fører
lernes Frø.
sin Føde til Munden med
Forpoterne, medens det
sidder opreist med krummet
Ryg og Halen
staaende i Veiret bagved.
Dets Hale er me-

get smuk, lang og bu-

sket, og det bruger den
som

at balancere

med.

Om Sommeren

ere

Egernerne

i

en

Vægtstang

Almindelighed

til

rød-

,

23
Man jager dem da for Skindets
om Vinteren blive de graa.
De bygge sig i Træernes Toppe
dette kaldes Graaværk.
fordetmeste ind til Stammen en Rede af Grene, tillukket foroven og
med to Indgange, af hvilke de, som man paastaaer, i Blæst tilstoppe
Undertiden vælge de gamle Skadeden, som vender mod Vinden.
Hunnen føder 3 til 7 Unger, som i Begyneller Kragereder til Bolig.
delsen ere blinde.
Egernet findes i Danmark, men ikke i nogen stor
brune

,

men

Skyld;

Mængde.
Det mindste

Pattedyr.

det mindste Pattedyr; det nærer sig af Insekter
Disse Dyr ere
ved
sin Graadighed et nyttigt Dyr.
bliver
Orme
og
og
udbredte over den hele Jord; deres Fjender ere især Uglerne, medens
Den
Kattene ikke forfølge dem paa Grund af deres paafaldende Lugt.
mindste Art Spidsmuus er kun 2., Tomme lang og 1 Tomme høi.

Spidsmusen

er

Spidsmusen

i

naturlig

Størrelse.

Billedet fremstilles en saadan Spidsmuus i Kamp med en
Græshoppe af den Art, som findes i Asien og Sydeuropa. Denne er
ligesaa stor som Musen, og Kampen derfor meget heftig; dog seirer
Den afbider Græshoppens Vaaben, derpaa kommer Raden
Paa

Spidsmusen.

til den svage Hals, og
tilsidst er saaledes det

endelig blive de lange
saftige Legeme tilbage

Been amputerede, og
for den som forønsket

Bytte.

©iraffcii.
fjoiltet af alle be furføbbebe ®t)r bærer bel fit §obeb fjøieft? lir bet
ben ntaéftoe (Elefant eller maafïee „glrfenens @ftb" ? £>iin fan bel uteb fin
bøielige @nabel ribe ©tabene af mangen en fjøit fibbettbe trægreen, og benne

-

24

fan oel paa fine iReifer gjennem ©rfeiten
oberfee en bibtubftraft giabe, nten
fan bog fec ettbnu længere bort og
pluffer Søbet af be tornebe
enbnn pøiere oppe.
©en er et fælfomt

(Straffen
SRimofer

ubfeenbe ©pr, beftaaenbe
nceften albeleé af |)alé og Sken, 16—20 gob pøt meb enSængbe af 7 gob
©cns lille Segerne, ber tagformigt ffraaner
fra Srpftet til .ijalcit.
ftærft
nebab, pbiler ligefont paa ©tplter, og bet lille §obeb fpneé anbragt
paa en
©tage; men trobê be forftjetlige ©eleé SRiéforpolb er ben bog megetgratieué
i fine iSebœgelfer.
©et flore blibe ©ie bibrager ogfaa tit at
forpøie
©prêté ©fjønpeb, ligefom bené meb røbbrune fletter befatte gunfagtige
eller graapbibe ©finb iffe ftaaer
tilbage for ©igerené ftribebe §ub
i iJJragt.
©iraffené lange §ale pænger neb til beno Slttfler og enber i en
tpf fort ©baft, ber fattbfpnligbiié pber ben gob ©jenefte tit at bortjagc be*
©et er berintob oanflcligere at forftaae iRptten af bené
fbærlige Snfefter.
8—9 ©omnier paie, meb ftibe forte
børfteagtige §aar befatte Çorn eller
rettere Ubbæjter paa ißanbebenet,
font ere ooertrulne meb en gortfættelfe af
©il gorfbar ere be for fmaa og fbage, og man
og albrig ffifteé.
puben
funbe næfteit frifteé tit at antage, at be bare
fnlbfommen nnpttige, pbié bet
bar muligt at tbibte om iRaturené
SMiébom, pbié penfigtémæéfige 2lnorb=
ninger tun altfor ofte ere uforftaaelige for oé af ben ©runb, at bort nær*
fpnebe Øie ilte formaaer at ubgrunbe bem. ©iraffené tptfe Sæber ere ober*
orbentlig bebægelige faabelfom bené lange fortagtige ©unge, fom ben ppppigt
ftrætter langt ub af 3Runben og taber fpille omtring ©nuben og SRæfeborerne.
©enne Sebægeligpeb er ben naturligbiié tit
ftort ©abn for at gribe og pluffe
be pøie Slfacia* og
SRimofaffub, font ubgjøre bené btgtigfte Dlæring. gugien
i 9îebcu bliber
ofte forftrætfet beb ptubfetig nærbeb fig at fee et af Søbet
æbenbe ©iraffepobeb, men ben lille ©anger
bepøber ilte at frpgte, tpi bet
gobmobige ©pr tilføier pberfen ben eller bené Unger nogen ©tabe.
©a ©iraffett pører til ©røbtpggerne ligefom bor
©je, par ben
ligefom benne fire üRaber, og ©armene pabe ben uppre Sængbe af 288
gob; pbiltet er 6 ©ange faa langt fom SRennefteneé og altfaa tpber paa,
at ben letter
af en tungt forbøietig gobe.
©en par pjemme i bet inbre Stfrifaé ©tepper fra
Saffertanbet tillRu*
bien, pbor ben fbærmer omtring i fmaa glotte paa fem til fej ©tpffer.
IRœft SRenneftet er Søben benê Ipobebfjenbe; benne lifter fig ofte bag paa
ben eller benter paa ben i Srattet oeb ©rebben
af ©øer og glober og tafter
ben ba til Sorben meb et oberraffeitbe
©pring. ©erfont ben bemærfer fRob*
bpret itibe, tau ben unbbragc fig garen beb purtig glugt, tpi enbog en gob
§>eft ftal pabe 2Røie meb at inbpente ben. SRaar enpber Ubbei er fpærret,
fætter ben fig tit SRobbærge, ftaaer traftigt ub meb gorføbberne og trætter
paa benne SRaabe ofte ben frpgtetige gjenbe, faa at benne bliber nøbt til at
trætte fig tilbage. Unbertiben rebber ogfaa et Ipfteligt ©ilfælbe
©iraffen. Én
©reng fob engang inb i Diærpeben af en Silbe «über en af pine frpgteligt
tornebe åtacicr, poié unge ©tub ©iraffen foretræffer for
cnpbcrfompelft anben
gøbe. Ipan baagner titfælbigbiié og feer, pborlebeé en ©iraf afriber Søbet

25

oppe i SEræet og fortærer bet meb ©etbepag,

men feer ogfaa en Søbe, ber
forbereber fig tit Springet paa (giraffen, iptubfetig
pæber lieret fig ioeiret for at gribe ©iraffen i Ça tfen, nten benne breier
Çobebet tit Siben, Søben forfeiter fit üDîaat, fatber bagtænbø neb og fpibber
fig felb paa SEornene.
Sftebetfor at ben fïutbe pabe potbt et fortræffeligt
SJÎaattib, torn nit ©ribbene tit at gotte fig beb ben§ Sig.
©iraffené pøie SSæpt, ber aabner ben en bib Çorijont paa Steppen,
bebirfer ogfaa, at ben atterebe langtfra btiber opmærffont paa enpber mi$*
tænletig ©ebægetfe i ©uffene og tjener faatebeë fom et gorfbar^mibbet mob
„Ørfenens ®onge". S)et bit albrig tpff'eb benne at ubrpbbe ©iraffen; men
ben par en tangt frygteligere ^jenbe i ©ienneffet, ber meb fin bibtræffenbe
©øbfe mere enb nogenfinbe før er bfeben Çerre ober atte £)pr i ©itbniéfet,
og bet er at befrygte, at ben fnart bit forfbinbe fra Sorben, pbié man iffe
fïutbe finbe bet mere forbeetagtigt at bruge ben fom Çmtbbpr enb at bræbe
ben for bens Sfinbé Sf'ptb.
er

frøben

fremab

og

Sagt paa (Straffer.

Sftepemeb 2tti ffjænfebe i Staret 1827 ben jootogifte Çabe i fßarib en
©iraf. Siben ben Eib er ©iraffen iffe mere en faa fjetben ©jæft i Suropa ;
tpi ben prpber næften atte jootogiffe Çaber. 2tt ben gobt fan tribeé i ben
europæiffe Suft, fremgaaer atterebe beraf, at ben obenfor næbnte, ber i Sioret
1827 fom tit fßariS, førft bøbe i 1845, og en Slnbeit, ber tebebe i Çaben i
fRegent« fßarf, bragte fra 1838 tit 1853 iffe minbre enb fey Unger tit ©er=

V

26
ten.

(Sen

af bibfe Unger

tom

fenere til SDublitt,

SJian fobrer bent meb torn, SDiaiø, SRoer,

§ø

en anbeit til Slnttoerpett.
og Slrreerne« SBlabc.

^tøffelen, Untreu oii SSifonojcn.
Bøffelen er en Sirt Øpe; ben ftnbeø i ftore glotte paa Çittboftan«
©letter i gorittbieu, ligefont ben træffe« i Slttfinboii« iSpbafrita
3 mange
(Sgtte i Slfien blioer ben tæmmet og brugt font Slrrefbpr. (Su SKcifenbe for=
tretier i fin ©agbog gølgettbc: gra
Upapo lebfagebe« jeg af ©peil ©aibé
to Sønner for at ttaae til fjernere liggenbe øbc
(Sgttc. 35i traf paa en ftor
©øffelpjorb; jeg lagbc an paa en to, font gif og grrebfebe, og jagebe bett
ett tugle i ©ibctt.
21 u opftob ftor goroirring, og ba ingen af ©prene ret
oibfte, l)Oorfra Slubbet oar lommet, faa lob bc i gorbirring til alle ©iber,
og enfelte §>obe font o« gonfle nrer forbi.
©eroeb blco bct mig muligt at
brrebe bett faarebe to, og jeg fenbte ligelebe« en bøbbrittgenbe tugte til ben
ftore
©en paltebe
SSøffet, ber anførte en gtot, ber i fnlb gort itebe o« forbi.
affteb meb ftørft mulig Slnftrengetfe og forfoanbt nteb rengftetig ©tønnen i
©pfniugeu. 3cg gao be mebfitlgte ©renge befaling til at træffe Çubett af
ben bøbc to og itebe feto efter ben faarebe Søffel. 3eg fanbt ben
liggenbe
i ©rrebfet; ©lobet løb ftrømmeoiié nb af ©ibctt, og
for bett fil Slib til
at reife fig, paobe jeg allerebe fcitbt ben en
ni) tugte; men nu bleo ©prêt
rafenbe og løb pen itu ob mig. ©e to Snbføbte paobe imiblertib nærmet fig
og forfærbebeb, ba be faae bett brølenbc 33øffel.
©ett (Sne fprattg font en
Slbe meb et ttppre ©ret op i bet nrermefte Strre
og fil fat i ett ©reen, faa
at patt bleo prengenbe.

©ett attbett lille Sieger fprattg inb i trattet.
Dioligt figtebe jeg paa
bet bløbettbe og opirrebe ©pr, ber meb et frygteligt Srot ttrermebe
fig; jeg
fenbte bet en tugle lige i hjernen; bet begpnbté at balle, flrebte fig 20

27

©ï'ribt

for

fvemob ; men pfubfefig fafbt bet tunge Segeme til Sorbett, ntffettbe fjen
gøbber, og efter nogle træfninger faa £)t)vet bobt.

mine

Uroyen er un ub*
SiOïen ber fittbeb
rijbbet
et SDijr, font f)ar megen
8igf)eb meb Uroyen, nemtig
©tfonoyen font fittbeê i
fRubfattb, men en anben 2Irt
fjar [)jenmte i Sîorbantcrifa.
©iêfe £)pr finbeb i ftore
gfoffe paa ißrairiertte i „bet
fjerne SS’eften" i üftorb*
amerifa, paa fjiitt @ibe af
giobett SDîibfifippi.
tt)=
rene forfoare ftebfe høerne
og Safoene f. (Sy. tttob Uf*
bene og Sjørnene, ibet be
Snbiancrne neb*
bereb
meb
Angriber.
f)ettimob
^omette fremob
trænge fig
fægge ©ifonoyen Pcb at forfølge ben paa bereb ubntærfebe fpefte, men ftun*
bom bruge be Sift for at fange ben. Snbianercn inbfjpffer fig i ett Ufoefjub
elfer et ufbent tæppe, og frpbettbe imob SSittben føger fjatt paa Sættber og
jobber at nærme fig en §lof græbfenbe SMfottoyer.
,

28

Sifonen frtygter iffe forSitbicuievett, font fait fontme t bettd umibbelbare
ÿfærtyeb, og enten obcrffjærer tyan meb et raff Snit ©enerne for at gjøre ben
tam, etter tyan faarer ben meb fin Søsfe. Fannie nogle af ©tyrene
fig ben
fïjutte Sæger, faa betyøber tyan btot tyurtigt at reife fig og oeb en tyurtig
Sebægelfe at træbe faatebeb tyen, at Stnben føreø fra tyam inb irnob ©ty=
rene, faa btiue be i ben ®rab forbaufebe, at be føge glugten
og tage ben
ftore Çjorb meb fig i bet tyurtigfte Søb.
Løven.

Løven har en majestætisk Bygning, et
gjennemtrængende Blik, en
ædel Holdning, en stolt
Gang, en skjøn Harmoni i Legemsf'ormerne, en
skrækkelig Stemme, som alle de andre Dyr i Skoven skjælve for, Alt
forener sig til at
paatrykke Løven Herskerstemplet.
Løven skiller sig fra alle de andre Kattearter ved en næsten
eensformig guulbruun Farve, ved den sorte Busk i Enden af Halen, og
især ved sin lange, undertiden
sortagtige Manke, som pryder den saa
meget. Løvinden mangler som bekjendt denne Manke og staaer overhovedet i Henseende til Størrelse
og Skjønhed langt tilbage for sin
Ægtefælle. Løven ernærer sig især af drøvtyggende Dyr, og den letfodede Antilopeslægt har
ingen værre Fjende.
Løven angriber kun sjeldent Menneskene om
Dagen; den vender
endog ofte Hovedet bort, naar en Reisende møder den, men naar Aftenen kommer, forandrer den aldeles sin
Stemning. Elfter Solens Nedgang er det farligt at vove sig ind i Atlasbjergenes skovrige vilde
Egne ; thi der sidder Løven paa Luur, og der finder man den liggende

udstrakt tværsover den smalle Vei.
Araberne fortælle, at naar en
Mand, der møder en Løve, er i Besiddelse af et fast Mod, gaaer han
lige løs paa den, svingende Sabel eller Bøsse høit iveiret, men han
maa vel
Han maa lade sig nøie
vogte sig for at slaae eller skyde.
med at tiltale den paa følgende Maade :
«Din Tyv! Din Røver! Du.
Søn af den, der aldrig har sagt Nei ! Troer du, at
jeg erbange for dig!
Veed du ikke, hvis Søn jeg er? Reis
dig op og lad mig komme frem.»
Løven venter, indtil Mennesket kommer ganske nær
og lægger sig da
atter tværsover Veien et
Stykke længere borte. Vandrerens Mod har
saaledes en Række skrækkelige Prøver at bestaae.
Dersom Løven

fra Stien, da er det blot for
Man seer
nogle Øieblikke.
den snart komme igjen, og alle dens
Bevægelser ledsages af en frygtelig Støi. Naar det i denne Kamp angrebne Menneske ikke lader sit
Mod synke, forlader Dyret ham tilsidst og
opsøger sig et andet Bytte.
En Aften, da en Reisende paa et lille
Streiftog blev overfalden
af Mørket, overnattede han tilligemed to
Tjenere i en Skov. Paa eengang blev Herren vaagnet af et heftigt Klageskrig, og den ene Tjener
kom raabende: «Løven, Løven!»
En Løve var brudt frem og slæbte
hans ulykkelige Kammerat bort, og uagtet den blev angreben med

fjerner sig

29
brændende Grene, saa slap den ikke sit
fandtes nogle Levninger af den ulykkelige
tæret af

Bytte.
Tjener,

Den følgende Dag
der var bleven for-

Bovdyret.

Løven synes at nære en ganske særdeles Forkjærlighed for HottenKjød, og herpaa fortæller Barrow et interessant Exempel.
En Namaqua-Hottentot, der. vilde vande sin Herres Qvæg ved en Dam,
en
stor Løve staae
som var omgiven af høie Klipper,
saae pludselig
foran sig.
Forskrækket ved Synet af det frygtelige Dyr, der gjennemborede ham med sine glødende Blikke og slikkede sig om Munden med
sin langt udstrakte Tunge, som om den allerede gottede sig over hans
kostelige Blod, løb han saa hurtigt som muligt derfra, men havde dog
Aandsnærværelse nok til at flygte hen midt imellem Qvæget i det Haab,
at Dyret vilde lade sit første Raseri gaae ud over Oxerne.
Men han
havde ikke gjort Regning paa, at en Lækkermund forsmaaer almindelige Retter, naar han seer en kostelig Lækkerbidsken, thi uden at
værdige de skjælvende og hurtigt flygtende Drøvtyggere et eneste Øiekast fulgte Løven efter ham.
Aandeløs og næsten lammet af Skræk havde han næppe Tid nok
til at klattre op i en træagtig Aloe, i hvis Stamme man lykkeligviis
havde hugget nogle Trin for at komme op til de Fuglereder, der laae
Løven gjorde i samme Øieblik sit Spring,
skjulte under dets Grene.
totternes

30
men

da den forfeilede sit

Maal,

faldt den atter ned paa Jorden.

Efter

et saadant

mislykket Spring pleier Rovdyret at snige sig beskjæmmet
Den forskrækbort, men Løven blev liggende i Nærheden af Træet.
kede Hottentot holdt sig længe stille uden at bevæge sig, idet han
næppe vovede at drage Aande, men endelig vovede han at see ud af
sit

Skjul

i det

Haab,

Løven, kjed af at vente, havde forladt Stedet,
Forfærdelse, da hans første Blik møder Uhyrets ildsprudende Øine !
Saaledes belurede Løven ham i 24 Timer,
hvilke, som man kan tænke sig, forekom ham saa lange, at de aldrig
syntes ham at faae Ende.
Endelig saae det tørstende Uhyre sig nødsaget til at opsøge den
men

at

hvem skildrer hans

Kilde og sneg sig brummende bort, idet det kastede begjærBlikke tilbage.
Skjælvende og bævende steg Hottentotten efter en
Tids Forløb ned af Træet og flygtede med Vindens Hurtighed til sin
Herres Gaard.
Man opdagede senere, at det haardnakkede Dyr endnu
var
vendt
engang
tilbage til Træet og havde fulgt Hottentottens
Spor til nogle hundrede Skridt fra Gaarden.
Løven forfølges og dræbes i hele Afrika saavel paa Grund af de

nærmeste

lige

Ødelæggelser, som den auretter paa Hjordene, som for Jagtfornøielsens
Denne Krig medfører naturligviis ogsaa ofte mange Farer
Skyld.
for den angribende Part.
Saaledes fyrede Anderson engang paa en Løve, der ophidset paa

Grund af, at den kun var let saaret, hurtigt vendte om og brølende
løs paa ham.
I nogle Skridts Afstand stod Dyret pludselig
stille, og idet den forberedte sig til det dræbende Spring, sænkede den
Hovedet ned mellem Forpoterne.
Svenskeren lagde sig paa sin Side
ned paa det ene Knæ og ventede Angrebet i denne
Stilling. Det var

styrtede

et

ængsteligt Øieblik,

og

Aandsnærværelse holdt

den modige
med sin frygtelige

endskjøndt
Øie

Jæger

med

uforstyrret

Modstander, bankede

hans Hjerte stærkt.
Dyrets Hoved skjultes af nogle mellemliggende
Buske og af de Støvskyer, som det hvirvlede iveiret ved de
hurtige
Slag med sin Hale, og det vilde have været Vanvid at sigte paa nogen
anden Deel end Hovedet, saa at Anderson
sparede det andet Skud i sin gode
dobbeltløbede Bøsse. Medens han paa denne Maade iagttog alle Løvens
Bevægelser i den yderste Spænding, sprang denne pludselig løs paa
ham, men hvad enten nu det høie Græs tildeels skjulte ham, eller han
instinktmæssig hurtigt kastede sig til Siden, eller Rovdyret havde beregnet Afstanden urigtigt, nok er det, at det sprang hen over ham.
Anderson dreiede sig nu om paa detene Knæ uden at staae op, skjød
paa Løven og ramte dens Skulder.
Dyret gjorde endnu et Spring,
men denne
Gang var det lettere at undvige det saarede Dyr, der strax
efter forsvandt i Tykningen.
Nogle Dage senere fandtes dets halvforraadnede og af Myrer og Rovfugle opædte Aadsel.
Løven jages paa forskjellige Maader i Atlas.
Naar den

dog

opholder

31
i Nærheden at' en Beduinstarame, forkynder den sin Nærværelse ved
Tegn. Man hører dens frygtelige Brøl om Natten; der savnes
snart en Oxe, snart et Føl, og endelig forsvinder endog et Menneske.
Skræk udbreder sig imellem alle Teltene; Konerne skjælve for deres
Børn og overalt lyde høie Klager.
Endelig beslutte Jægerne at dræbe
den besværlige Nabo og forsamle sig tilhest og tilfods paa et bestemt
Sted til en bestemt Tid.
Man kjender allerede det Buskads, i hvilket Løven opholder sig
om Dagen,
og begiver sig nu paa Veien med Fodgængerne forrest.
Omtrent 50 Skridt fra Buskene, hvor de vente Fjenden, gjøre de Holdt
Den Anden skal være parat til at staae
og opstille sig i 3 Rækker.
den Første bi, hvis Hjælp skulde behøves, og den Tredie danner en
uovervindelig Række af fortræffelige Skytter.
Nu begynder en sælsom Scene, idet den første Række skjolder
Løven ud og tillige sender nogle Kugler ind i dens Smuthul for at
bevæge den til at komme frem :
»Det er altsaa ham, der troer at være saa tapper, og han tør
ikke engang vise sig for os! Nei! det er ikke ham! det er ikke Løven,
men en
feig Tyv, en Søn af Scheitan, som Allah forbande !»
Endelig bryder den ophidsede Løve frem af Buskene. Der opstaaer da Taushed.
Løven brøler, ruller sine flammende Øine, viger
nogle Skridt tilbage, lægger sig atter ned , farer op og slaaer Qviste
itu med sin Hale.
Den første Række giver Ild.
Løven springer fremad og falder
sædvanligt for den anden Rækkes Skud, der imidlertid er rykket ind
i Mellemrummene mellem de Første.
Dette Øieblik er kritisk, thi
Løven hører ikke op med at kæmpe, førend den bliver truffen i Hovedet eller Hjertet.
Ikke sjelden er den gjennemboret af 10 til 12
Kugler, førend det dræbende Skud rammer den, saa at flere Jægere
hyppigt blive dræbte eller saarede under saadanue forlængede Fægt-

sig

mange

ninger.
Rytterne
Høiene, og det
Plateau

forblive

ubeskjæftigede, saalænge

Løven

bliver

mellem

kun, naar den i Kampens Løb drives ned paa et
eller paa Sletten, at deres Virksomhed begynder.
Der uder

spinder sig da en ny Art Kamp, idet hver Rytter sporer sin Hest efter sin
Fyrighed og sit Mod, skyder paa Løven som efter en Skive i kort
Afstand, vender hurtigt om, saasnart Skuddet er faldet, og lader sin
Bøsse paany i nogen Afstand for at fornye den samme Leg.
Løven, der er angreben fra alle Kanter og bedækket med Saar,
gjør Front mod alle Sider, springer fremad, flygter, vender tilbage og
falder kun efter et berømmeligt Forsvar, der imidlertid nødvendigt maa
ende med dens Nederlag, thi al Modstand er haabløs mod Ryttere
paa arabiske Heste.

32
Det staaer kun i dens
Magt at gjøre tre frygtelige Spring; efter
disse kan den ikke mere løbe saa
hurtigt, og allerede en almindelig
Hest kan indhente den.
Man maa have seet en saadan
Fægtning for
at kunne gjøre sig et
Begreb om dens Livlighed. Enhver Rytter udstøder Forbandelser, Burnusserne
Geværerne

flyve,
lyne og knalde,
og flygter, Løven brøler og Kuglerne pibe.
Trods denne
frygtelige Larm ere Ulykkestilfælde dog meget sjeldne. Rytterne have
intet Andet at frygte for, end at Hestene skulle
styrte, hvilket vil
bringe dem under deres Fjendes Kløer, eller for en uforsigtig Vens
Kugle, et Tilfælde, der hyppigere indtræder.
man

forfølger

Løven bringes hyppigt til
Europa og findes næsten i alle større
Naar den fanges, medens den er
zoologiske Haver.
ung, vænner
den sig let til
Fængslet og forplanter sig ofte der, men de Unger, der
fødes i vort Klima, døe som oftest
meget tidligt. Den er ikke vanskelig
at tæmme, viser sig
taknemmelig mod sin Vogter og lever saa fortroligt
med ham, at han kan
klappe den og lege med den.
For nogle Aar siden var
Biskoppen af London i Besøg hos den
overspændte Marquis af Waterford. Den høiærværdige Herre vilde netop
lægge sig lidt for at. tage sig en Luur ovenpaa Middagsmaaltidet, der
ikke havde været et
Eneboermaaltid, da han hørte Nogen banke sagte
«Kom ind!» raaber han,
paa Døren.
og see! Døren aabner sig og ind
træder en majestætisk Løve. Prælaten dukkede
sig hurtigt ned under
Tæppet. Det var et tamt Dyr, som den ædle Lord, der ikke kunde
nægte sig selv den Fornøielse at stille sin Gjæsts Mod lidt paa Prøve,
paa denne Maade foreviste ham.

Tigeren.
Ligesom
Skoves Tyran.

Løven hersker i Afrika, er
Tigeren ubestrideligt de indiske
Det er et prægtigt Dijr, sortstribet
paa guul og hvid Grund,

smukt i sine Bevægelser, men
af
paa korte Been hvilende

en
lav, grusom Characteer.
Tigerens
Legeme, mangler Løvens stolte Holdning.
Hele Udtrykket i dens Physiognomi, dens
nøgne Hoved, de vildtrullende
Øine, den ildrøde Tunge, som den altid lader hænge ud af Flaben, viser,
at den er i Besiddelse
af en ubarmhjertig, umættelig, blodgjerrig

lange,

Characteer;

v

den

har intet andet Instinkt end
bestandigt Baseri og
den lader gane ud over alle levende Væsener uden
Undtagelse. Ved Søernes og Flodernes Kyst venter den mellem Børene
paa de Dyr, der nærme sig for at drikke; der opsøger den sit
Bytte
eller rettere, der myrder den det, thi den
forlader ofte en nylig dræbt
,Hjort for at kaste sig over nye Slagtoffre, river Bugen op paa dem
og stikker Hovedet ind i det gabende Saar, for med lange
begjærlige
Man fortæller om Løven, at den undertiden
Drag at udsuge Blodet.
.skaaner den Fjende, som den har kastet til
er som
Jorden; men
blindt

Had,

som

Tigeren

7

33
den begjerlige Kaiman eller den
graadige Hai fuldkommen fremmed for
alle Følelser af Naade
og Barmhjertighed.
Den myrder for sin Fornoielse
og herover Hundreder af Hinduer
og Malaier Livet, saa at der i mange Lande er sat en hoi Friis
paa dens
Hoved.
I Hindostan giver
Begjeringen 10 Bupier for hver dræbt Tiger,
og paa Java faaer den lykkelige Jæger, der fanger et saadant morderisk
Uhyre i sin Faldgrube, 8 fuldvægtige Gylden udbetalt.

Tigerhunnen nærer en overordentlig stor Kjærlighed til sine Unger.
engelsk Officeer fortæller, at han med sine Kammerater paa Jagt engang
skjød en Tigerhun, og da han senere fandt en Unge, troede han, at det
var den dræbte
Moders, og man tog den med hjem. Man lagde et Hundehalsbaand paa den, og man lod det lille
Dyr løbe omkring ved Lænken.
Efter to Timers Forløb blev Jagtselskabet forstyrret ved el frygteligt Brøl af en
Tiger, og pludselig brod en stor Tiger ind i Teltet. En panisk Skræk
bemægtigede sig Selskabet; men førend man kom til Besindelse, sprang
Tigeren henimod Tigerungen, og uden al agte paa de Tilstedeværende greb
den Ungen i
Tænderne, sønderrev med et kraftigt Byk Lænken og flygtede
bort med sin
Lnge. Nogle Hinduer forfulgte det flygtende Dyr, som
svømmede over en bred Flod
og undgik lykkeligt sine Forfølgere.
En

34

Hyænen.
Hyænens grove Haarbeklædning bestaaer af Borster, der langs ud ad
Hals og Ryg reise sig som en Manke; dens Hale er kort og busket, dens
Farvetegning er mørke Striber eller Pletter paa guulgraa Bund.
Den stribede Hyæne forekommer i det sydlige Asien lige op til det
sorte Hav og i det nordlige Afrika indtil Senegal, den plettede i det
sydlige og tropiske Afrika fra Kap til Abyssinien. Begge Arter opnaae omtrent Ulvens Størrelse og synes at være bestemte til at bortrydde de Levninger fra Jorden, som de større Rovdyr forsmaae. Naar der ikke findes
mere Kjød paa
Skelettet, sønderrive de med Begjerlighed Baandene og
Leddene og knuse endog Knoglerne under deres kraftige Kjæbebeen.
Det
hedder sig, at Hyænerne følge Armeerne ligesom Haifskene Fartøierne eller
Gribbene Karavanerne, som om Instinktet lærte dem, at Menneskenes Taabelighed lover dem
det rigeligste
Bytte. Det blege
Maaneskin, der
beskinner de sorte

Cypresser

og sneehvide Grave paa
de orientalske
Kirkegaarde, belyser ikke sjeldent

hungrige Hyæner,
der
have travlt
med at skrabe op
i Jorden for at
holde deres gruelige Maaltid af

halvtforraadnede
Lig.
Elefanten.
har

i Sandhed
et vidunderligt
lang Snabel,
tilbage for noget andet Vidunder i det tropiske
Den er begavet med en overordentlig Styrke, en smidig Bøielighed
Belte:
Den kan rykke Træer op med Rode,
og en overmande fin Følelsesevne.
tage Synaale op fra Jorden, afbrække Grene i en Høide af 20 Fod og
opsuge Vand fra Jorden, uden at Dyret behøver at bukke sig; med andre
Ord : den kan gribe som en Haand, bære som en Arm og lugte som en Næse.
En saa værdifuld Gave fortjente en tilsvarende Beskyttelse, og
Naturen har derfor ogsaa forskandset den bløde Snabel bag mægtige
Huggetænder, der bane den Vei gjennem Skovene, bortrydde Hindrinerne, naar den opsøger de fineste Skud i det tætsammengroede Krat, (thi

Elefanten

Organ,

som

ikke

staaer

en

35

Elefanten
og slynge

er

kræsen), eller

denne hørt op i
Jorden ryster under

ogsaa opfange Tigeren,
Luften.
Elefantens vældige Trin.

der

springer mod den,

Den

er

den stærkeste

af alle Landets Beboere, men dens Mod staaer saa langt tilbage for dens
kæmpemæssige Kraft, at den bliver saa bange ved blot at lugte et større
Rovdyr, at den bliver ulydig, ja farlig, naar den ikke seer sig understøttet
enten af sine Lige eller af et større Antal
Jægere.
Elefanten bruges til alt svært Arbeide, men kan ogsaa benyttes til at
have Opsigt med Børn.
Paa Billedet er fremstillet en saadan
godmodig
Elefant, der, medens Moderen tillaver Maden, holder Orden imellem Smaabørnene, og fjerner et Barn sig for langt fra dens Fødder, tager det
store Dyr den Lille med Snabelen
og fører ham tilbage til de andre Børn,
der lege ved dens Fod.

Elefanten

som

Bornepasser.
3*

V

56

Elefanten har som bekjendt saavel hjemme i Asien som i Afrika,
optræder i forskjellige Arter i begge Verdensdele, idet Kindtænderne
ere forskjelligt formede, og Hjernen er anderledes dannet.
Naar man vil jage Elefanter, bruger man i nogle Egne at indhegne
en Deel af Skoven med Stammer og Tværbjelker,
der have en Styrke, som
svarer til Vildtets Kraft.
Naar nu en Flok Elefanter viser sig i Nærh'eden,
ile de bevæbnede Indvaanere af vedkommende Landsby til Stedet, omringe
de vilde Dyr, forskrække dem ved høie Skrig, Trommeslag og Bøsseskud
Denne kan ikke let
og drive dem henimod Indgangen til Indhegningen.
adskilles fra en almindelig Skovsti, intet Tegn forraader Fælden, og dog
tøver Lederen af Flokken ofte, førend den slaaer indpaa den fordærvelige
Vei, som om den advaredes af en indre Stemme. Naar den endelig har
fattet sin Beslutning, følge de Andre uden Betænkning efter. Har man
nu paa denne Maade fanget et Par Elefariter, søger man at skille dem fra
hinanden for at betvinge dem hver for sig.
Deres Føde henlægges paa en
smal Vei, hvor de ikke mere kunne vende sig, naar de engang ere komne
derind.
Nu skydes der Tværbjelker foran og bagved dem, og der kastes
Beb om det rasende Dyrs Been, indtil det endelig indseer sin Afmagt
og hengiver sig i sin Skjæbne.

men

Stundom

fanges

Han-

elefanter ved Hjælp af
Hunelefanter. Saasnart
disse fiffige Dyr komme
i Nærheden af den vilde
Han, begynde de at spadsere

henimod

græsse
naae

Offer,
~see,

den og
Snart
hen til deres

roligt.
de

og naar Jægerne
at den vilde Ele-

fants Opmærksomhed optages af de tamme, liste
de sig bag ved den, binde
dens

Toug,

Been
som

med
de

stærke

fastgjøre

ved et Træ.
Hunelefanterne gaae da bort, og nu mærker den vilde Elefant, hvorledes det er fat med den. Den bliver da rasende, men den er
en hjælpelos Fange.
Stundom, naar den er meget voldsom, komme de
to Hunner til og prygle den med deres Snabler, indtil den bliver rolig.
Paa Billedet er en saadan vild Elefants ene Been fastgjort ved et tykt
Toug, som strammes til ved at være fastgjort til den tamme Elefant, der
føres af sin Driver. Voldsomt slaaer den vilde Elefant med sin Snabel;
men hver Gang den vil reise sig, strammes Snoren, og den
ligger fangen,
til dens Raseri har sat sig.

37
ere ligeledes store og plumpe Dyr.
ved Nilfloden i stor Mængde ; dens uhyre Hoved
indtager næsten en Trediedeel af Legemet, og naar dens vældige
Dens Kjød er
Gab aabner sig, er det i Sandhed et grueligt Syn.
velsmagende; men det Kostbareste er dens Huggetænder, som betales
med 6—8 Rigsdaler Pundet.
Næshornet er vel ikke saa blodtørstigt
Det har en tyk Krop,
som Rovdyrene, men er dog vildt og ubændigt.
som næsten hænger ned til Jorden ;
dets Been ere korte og stærke,

Flodhesten og Næshornet

Flodhesten findes

Hovedet

er

forsynet

med

lange opretstaaende Øren

En Love overfalder et Næshorn.

og

meget

smaa

38

Øine, og paa Næsen findes et 4 Fod langt Horn, nogle liave to Horn ; med
disse forsvarer Dyret sig, naar det angribes.
En engelsk Officeer fortæller: Engang havde jeg paa en Jagt i Afrika fjernet
mig fra min
Kammerat, jeg forfulgte en Hjord Antiloper, som flygtede ind mellem
Klipperne. Jeg stod af min Hest og fortsatte Reisen tilfods; men da
jeg var gaaet 10 Minutter, hørte jeg en dyb Grynten. Jeg vilde
•vende tilbage for at hente min Bøsse, som jeg havde ladet
hænge paa
Sadelen.
Jeg fik ikke Tid dertil; thi et stort Næshorn kom styrtende henimod mig.
Hurtigt søgte jeg op ad en smal Klippeskrænt;
først saae Dyret mig ikke i denne
Stilling, men pludselig stod det
stille, bevægede sine Øren og Snude og udstødte en forfærdelig Grynten.
Min Koldblodighed forlod mig ikke, og
jeg blev staaende ubevægelig.
Dyret løb frem og tilbage ved Klippens Fod, var rasende og rodede i
Jorden med sit store Horn. Men paa een Gang saae jeg noget
bevæge
sig i Krattet, og pludselig styrtede en stor Løve sig over Næshornet.
Der opstod nu en voldsom
Kamp, men Løven kunde ikke faae Bugt
med sit Bytte, og tilsidst forlod den
Kamppladsen. Næshornet forfulgte
den Flygtende i stærk Trav, og Fortælleren
slap lykkeligt hjem til sin
Kammerat.

Aberne.

Aberne

bestemte til at leve i Træerne og ere derfor ligesaa
fortræffelige Klattrere som slette Fodgængere. Saavel For- som Baglemmerne have Hænder, der som oftest ere forsynede med fire Fingre
og en Tommel, saaledes at de kunne gribe eller klamre sig til Træstammerne med alle disse Organer.
En tam Abe, der holdt meget af et lille Barn, tog det engang
op af Vuggen for at lege med det, og for ikke at blive forstyrret
klattrede den op paa Rygningen af Huset med det. Den stakkels
Moder stod nedenfor i den grueligste Angst og turde intet Forsøg
gjøre
paa, at frelse det, da hun var bange for, at Aben saa skulde lade det
falde.
Den afklædte det nu med stor
Behændighed ; men da Klæderne
saa skulde
paa igjen, havde den meget Bryderi; thi den trak StrømTilsidst fik den
perne paa Armene, Kjoleærmerne paa Benene o. s. v.
dog Tøiet til at hænge fast, og da Barnet gav sig til at skrige, saa
løb den i stor Hast ned med det igjen
og begyndte at vugge det. Da
Moderen nu kom ind i Stuen, flygtede den ud
igjennem Vinduet, thi
den vidste godt, at den havde forseet
sig, og frygtede for Straf.
Saavel i Asien som i Afrika finde vi store, haleløse, menneskelignende Aber, men medens det sidste Land udelukkende er i Besiddelse af Chimpansen og Gorillaen, er
Orang-Utangen eiendommelig for
den første Verdensdeel.
Chimpansen er, hvad den ydre Form angaaer, det^Dyr, der meest
af alle ligner Mennesket.
Den opnaaer en Høide af 5
men den
ere

Fod,

39
fuldt opreist.
synes dog mindre paa Grund af, at den aldrig staaer
Dens Hud er bedækket med sorte Haar, og det nøgne Ansigt er sortagtigt. Den er af Naturen godmodig, og i Fangenskab slutter den sig
Den lever i de tætte Skove paa Afrikas
venligt til Menneskene.
Vestkyst navnlig ved Floden Gabon, og da dens Fædreland ikke ligger
alt for langt fra Europa, har man ofte Ledighed til at see den i vore
zoologiske Haver. Broderip fortæller Følgende om en ung Chimpanse,
der 1845 levede i London ; Dyret havde en lille Trøie paa og hvilede
naar hun vilde tilsom et Barn i Skjødet paa en god gammel Kone,
lade den det.
Paa Grund af det lille rynkede Ansigt saae den ud
En Dag holdt jeg st Speil
som en af Ælde sammenskrumpet Olding.
hen foran den, og dens Opmærksomhed fængsledes strax heraf; fra den
livligste Bevægelse gik den pludselig over til den største Rolighed.
Den undersøgte nysgjerrigt Speilet og syntes at være stum af Forbauselse.
Derpaa saae den paa mig, dernæst igjen paa Speilet, gik bagved det,
kom igjen tilbage, og idet den stedse betragtede sit Billede, søgte den
ved sine Hænders Hjælp at forvisse sig om, at der ikke befandt sig en
anden Abe bagved Speilet.
Endelig berørte den Speilets Flade med
Læberne.
Gorillaen opholder sig længere inde i Nedre-Guinea og er først
for nogle Aar siden bleven nøiere bekjendt.
Den er større og mere
bredskuldret end Chimpansen og kan efter Behag skyde Hovedhuden
frem
eller tilbage.
I et Museum
i Paris
hidlokkes
altid en

Jagt

paa

en

Gorilla.

v

40

Mængde Nysgjerrige af et udstoppet Exemplar, hvis afskrækkende
Physiognoini indjager en uvilkaarlig Frygt. Selv Naturforskeren kan
ikke frigjøre sig for denne, naar han første
Gang seer det gruelige
menneskelignende Dyr, som forener et vildt ondskabsfuldt Sindelag med
stor legemlig Kraft.
De Indfødte ere
meget bange for den, thi den
skal aldrig flygte for Menneskene saaledes som
Chimpansen, men
altid gaae angrebsviis tilværks.
De fortælle, at den strax udstøder
et skrækkeligt
Hyl, naar man møder den i Skoven.
Dens uhyre
Mund aabner sig ved hvert
Aandedrag paa vid Gab og lader den frygtelige Tandrække tilsyne, dens Underlæbe hænger ned paa Hagen j-Hovedhuden og de buskede Øienbryn trække
sig truende sammen, hvorved
dens Ansigt faaer et utroligt vildt
Udtryk. Saaledes nærmer den sig
det tremtrængende Menneske i det
yderste Raseri, medens den hurtigt
gjentager sit frygtelige Brøl. Jægeren venter den med spændt Bøsse,
og hvis han ikke er sikker paa sit Skud, lader han den
gribe om
Løbet; den pleier da at trække dette op til Munden,
han
hvorpaa
hilser den med en uventet Ladning.
Orang-Utangen, Malaiernes Skovmenneske, lever skjult dybt inde
i Sumatras og Borneos
sumpige Skove, hvis tætte Løv Solstraalen kun
sjeldent gjennembryder. Den ligner mindre end Chimpansen Mennesket
i Bygning, thi dens Baglemmer ere
kortere, og dens Arme ere saa
lange, at de naae ned til Fodknoglerne.
Fr. Cuvier fortæller om en
Orang-Utang, der 1808 bragtes til
Paris og i længere Tid levede hos Keiserinde
Josephine i Malmaison,
at den
Overreisen havde sluttet et særdeles nøie Venskab med
Decaen.
Under Spisetiden pleiede den at klattre
op
paa sin Velynders Stoleryg, saa at den først kunde kjende ham,
naar den var naaet op
paa Ryggen, paa hvilken den da satte sig og
altid fik sin Part af Maaltidet.
Paa den spanske
maatte Hr.
paa

Marineofficeren

Kyst

Decaen forlade Skibet, og en anden Officeer
indtog hans Plads ved
Bordet. Orang-Utangen klattrede som
sædvanligt op paa Stolen, men
den havde næppe bemærket sin
Feiltagelse og sin Vens Fraværelse,
førend den afslog enhver Bid, kastede sig ned
paa Gulvet og høitskrigende slog Hovedet mod dette. I Malmaison indespærrede man
den sædvanligt i et lille Værelse ved Siden af den
Sal, i hvilken
man pleiede at samle
sig, og den var flere Gange stegen op paa en
Stol, som stod ved Siden af Døren for at aabne denne. Engang havde
man
flyttet Stolen tilside for at forhindre den fra at gaae ud, men
Døren var næppe lukket efter den, førend den aabnede
sig igjen og
man saae
Orang-Utangen stige ned fra Stolen, som den havde hentet
for at naae Laasen. Den spiste med Hænderne eller med en Skee
og
var ikke meget
dygtig i at haandtere Kniv og Gaffel; men den vidste
dog meget snildt at hjælpe sig, thi naar den Føde, som laa paa dens
Tallerken, ikke let kunde bringes op i Skeen, rakte den denne hen til

41
Den forstod meget godt at
sin Nabo, for at han skulde fylde den.
En Dag
drikke af et Glas, som den greb fat paa med begge Hænder.
bemærkede den, at Glasset, som den havde sat paa Bordet, stod skjævt
som
og vilde falde ; den rakte da strax Haanden ud til den Side,
Man pleiede at udbrede det
Glasset vilde falde til, for at støtte det.
Tæppe, under hvilket den sov, paa en Græsplaine foran Spisesalen;
efter Maaltidet hentede den det der, hang det over Skuldrene og lod
sig derpaa af en lille Tjener bære iseng. Engang havde man taget
Tæppet bort fra Græsplainen og lagt det til Tørring i en Vindueskarm.
Vor Orang-Utang kom som sædvanligt for at hente det, men den saae
Den
allerede i Døren, at Tæppet ikke var paa sin sædvanlige Plads.
i Vinduet, og gik strax hen
saae sig rundtom, opdagede, at det laa

til det for efter Sædvane at hænge det om sig.
Bavianerne og Mandrillerne eller Hundehovederne vise ved deres
Navn og ved deres lange, forlængede Snude, at Aberne fjerne sig mere og
De overgaaes i Størrelse kun af Gorillaen
mere fra Menneskeslægten.
den
Sidstes
og Orang-Utangen ;
Physiognomi bliver i Aarenes Løb stedse
mere og mere
dyrisk, men dette er endnu langt mere Tilfældet hos

Bavianer.

42

Hundehovederne.

Navnlig udvikle de skarpe Hjørnetænder sig til en
frygtelig Spids, at næsten intet Rovdyr eier en lignende. Med
Alderen faae de ogsaa én mere ondskabsfuld
Charakteer, og deres Vaner
ere saa skamløst
smudsige, at Nysgjerrigheden ved Synet af dem snart
forvandler sig til Væmmelse og Afsky.
Der findes
undtagelsesviis mellem Mandrillerne Enkelte, som
under
Fangenskabet vedligeholde deres Ungdoms blidere Characteer,
og hos hvilke Opdragelsen har udrettet saameget, at man uden Fare for
grov Forargelse kan fremstille dem i anstændigt Selskab.
Til disse Mønsterdyr hørte Happy Jack, som levede mange Aar i London og udmærkede
sig saameget ved sin fine Opførsel, at Kong Georg den Fjerde endog
beærede den med en Indbydelse til Windsor. Jack forstod at
sidde ganske anstændigt paa Stolen, og da han var næst en fem Fod
lang,
udfyldte
han sin Plads paa en værdig Maade. Han drak
gjerne Porter og forstod saa pænt som
Nogen at føre sit Tinkruus til Munden. Undertiden
røg han ogsaa en Pibe med megen Værdighed.
I de uhyre
sydamerikanske Skove udgjøre Aberne den største
Deel af
Pattedyrbefolkningen. De mangfoldige Frugter, som voxe
der, tjene til Føde for alle disse Aber, og desuden leve de
ogsaa
af Insekter.
Man seer dem
aldrig i de aabne Campos. og Savanner,
thi de berøre kun Jorden i
yderste Nødstilfælde, Træerne yde dem
alle deres Fornødenheder i
uudtømmelig Fylde; kun paa disse føle
de sig hjemme, og her ére de
beskyttede mod alle de stærkere af
Skovens Dyr, hvorfor skulde de da forlade dem? Naturen har udstyret dem paa den fortræffeligste Maade til deres evige Vandringer
fra Green til Green ved deres
stærke, paa Fladen bestandigt fugtige Hænder saavelsom ved det slanke tynde Legeme med de stærke
Lemmer, og om end nogle mangle Tommelfingeren, erstattes denne
Mange] rigeligt ved de øvrige Fingres Længde og Styrke og navnligt ved den kraftige Snohale, der danner en sand femte Haand.
saa

Sælerne.
Sæterne

beb bered Sugning inbrettebe tit at bære
Spftbpr, o: beetd
tit at fbømnte ont i
Çabet og feeté 3$ige, beetd tit at limite tjjælpe jig frem
paa Stiften og benned ©tjær og 3ib. ©ered Segentc er teenbannet, o: trinbt
men ttptbere beb begge
(Snber; Ralfen er fort, Çobebct er titte og runbt; be
gjennentffjære berfor SSanbet meb ooerorbenttig 8ett)eb. 3 23anbet foømme
og bpffe ©æterne nbmærfet, men paa 8anb Ijabe be
banffetigt beb at fomme
frem, ba SBitgeit ftæber paa 3orbett ; bered ©ebægctfc er Ijcr en ftuntet ®atop,
ibet be fafte fortroppen
frem, og berpaa flæbe be IBagfroppen efter fig.
©e tebe af fiff, nogfe titlige
af Srcbd, 23tobbpr o. f. b. ©ered £>jem er
be norbtige og ftybtige
^otartjabe, t)bor be finbed mettent ©fjær og Stbftager,
©e minbre ©æter fuititc tæmnted og
afretted tit at folge bered tperred Saab,
fiffe tit tjatn o. f. b., og bife ba en ligttenbe
ere

£>engibenf)eb fom Çunben.

43

©olartyaoctS Safter erc Sælerne ©eboerneS nigtigfte iRigbom; 2(tt be*
Sfær er betle ©tyr af SBigtigfjeb for ©rønlænberne ; be fpife
ilfe alene Sjøbet, men ogfaa ©lobet og Snbnolbene, tilbeels ogfaa noget af
Sfinbet, og Spæffet.
Sjøbet tttybcS enten fogt eller ninbtørret ; garnie
og
Stumper
af be friffe
aflagte Sfinb fpifeS i £mngerSnøb
meb libt Spæf paa aitfceS for at noere nelfntagenbe.
Spæffet ffaffer
bem baabe Styø og ©arme.
Sfinbet bruge be til Slæber, til ©aabeonertræf
©e ftore ©een bruges til Spaber, Snine og aubre
og til flere anbre Sing.
Sfebffaber, be fmaa ©een og Sænberne til Snapper, Senerne til Stytraab.
Sarmene blioe beels fpifte, beels bentyttebe til ©inbucr; SOÎaüen bruges fom
glaffe til at gjemme ©lob og Spccf i.
©rønlænberen nænnes til Sagten efter Sæltyunbe fra fin Ungbom, og
Unbertiben feeS tyan i flere
briner
be.nne Sagt meb fanb Cibenffab.
tyan
Sinter i groft og Saage at ligge i fin lille ©aab, inbtil en iRobbe fommer
frem paa ©anbctS Øøerflabe for ba at gjennembore ben meb fin Çtarpitn,
eller tyan lægger fig neb et §ul i Sfeu, inbtil Sæltyunben fommer bergen
for at brage Slattbe, tynorøeb fjan bræber ben meb fit Sptyb. Ofte lifter tyan
fig paa ben fonenbc Sæll)unb, ftnnbom nærmer tyan fig en glof kobber
neb at træffe en Sæltyuttbetyub oner fig og frtyber, ibet tyan efterligner bisfe
©tyrs befnærlige ®ang, £>en til bem og bræber bem. ©eb benne Sagt bentytte
Sagerne fig af alle ©aaben, af ©enæret, Oyen, Sptybet, ja enbog af en
alminbelig Stof og Snippe! for at bibringe ©tyret ©øbflaget.
©eb

ntytteS af bem.

,

Sagt paa ©ælimnbe.

44

IjtJûIerne.
ffealfiften

etter

bet futbfomnefte af atte be
grafen
©œfener, ber
befolfc bet umaabetige ©erbenøpao; ben abffifier fig fra giftene bertieb, at
ben føber teoenbe Unger og
penpører faatebe« tit Sßattebtjrene.
©en grøn*
tanbffe §oat er bet ftørfte af atte teoenbe ©tt 1'/ ben« Sængbe anftaae«
fra
60 tit 70 gob, og ben
tpffefte ©eet af ben« legeme monter 30 tit 40 gob
i Ørnfang. ©en oeier inbtit atten
punbrebe Sentner etter tigefaa meget fom
to punbrebe Øjer.
3 ben« frygtelige ®ab fiitbe«
iftebetfor ©amber om*
trent fem I)itnbrebe tretantebe ©arber etter
fom litige neb fra
Çornptaber,
(Summerne« gtaber og pa«fe i en breb, bpb ttîenbe i
©en«
Unberfjæben.
ïïîœring beftaaer itfe, faatebe« fom man ftntbc oente, af ftørre
men
Çabbpr,
af fmaa, tette ©ttr, pooraf be norbtige §abe orimte, ffor at inbtage benne
tttærtng foømmer ben hurtig tjen ab Øoerftaben nteb oibt aabent ®ab; ben
tutter berpna bette, ftøber bet ftugte ©anb itb
gjennem ©arberne og fanger
beroeb mange tufinbe
Smaabpr imettem be tætte ©revoter fom i et ttîet;
oeb ©ungen« Çjætp fønberrioer
og nebftuger ben bem.
§oatfangften er en meget fartig og anftramgenbe fforretning. Saa*
fnart en ipoat tommer titfttne, feette Sfibene i ftørfte Sfpnbing bere« ©aabe
ub og roe faa
en
[titte fom muligt imob Ut)ttret. én af ÜJÎanbfïabet,
Sttîanb meb et fiftert Øie og en fraftig Strut,
ftaaer opreift i ©aaben meb
harpunen i Çaanbett for, naar bet rette Øieblif er fomniet, nteb at fin
Kraft at ftpuge ben i ©ttret. ©en faarebe §bat butter nu tpnfnart nnber
og trætter ben tit Øftorbinftrumentet befæftebe Sine neb meb
fig; men fnart
nøbe« ben tit atter at tomme op oaa
Øoerftaben, poorpaa en anben harpun
ftttoer imob ben, ber fnart, naar ben igjett buffer op, efterfølge« af en trebie
og fjerbe.
ttîafenbe af (Smerte gjør ben utrolige Slnftrengelfer for at befrie
fig fra be Spibfer, fom fønberrioe ben« Sjøb, men forgjæbe« ; ©tobet ftpber
ub af be gabenbe Saar, og ben«
©ebægetfer btioe mere og mere trafttøfe
og tangfomme, ben« Snøften og duften ftebfe
amgftetigere; nogte trampe*
agtige ©ræfninger gjennemryfte bet mægtige Segeme, og enbetig brioer ben
paa ©anbet fom en føtetfe«to« og bebægetfe«tø« SJÎaêfe, og Sfibet er to tit
tre tufinbe ©ater rigere.
SDcan maa bære futbtommen bi«
at ben er
bob; tt)i lige inbtit ben« fibfte Sio«øiebtif oitbe et Stag afpaa,
ben« oætbige
£ate ftaae ben ©aab itu, fom oitbe oooc paa at nærme fig ben. ttîaar nu
©eben enbetig er inbtraabt, btioer ben
bragt pen paa Siben af Sfibet og
befæftet tit bette meb ©oug, poorpaa ©îatroferne, ftæbte i Sæber og for*
fttnebe meb 3i«fporer uitber Støotefaaterne for itfe at gtibe ub paa ben
glatte, ftimebe §ub, ftige neb paa bet bræbte ©pr og afpugge oeb ipjætp af
ftore Øjer bet tpffe Spæt i tange Strimler.
Grftcrat ogfaa giftebenet er
bteoct bragt i Sifferpeb, oocrtabc« bet
oærbitofe Stabfet tit ©otgerue, og nu
bcgpnber en ftorartet geft for Søfuglene og giftene.
tpoatfangften enber itfe attib fan petbig ; unbertiben tofter §oaten, ibet
ben buffer op, ben
forføtgenbe ©aab op af ©anbet og tafter ben om, etter
er

—

—

45
bet tpffeé ben at tilbete en altfor mrrgaaenbe Spaluppe et bpgtigt ©lag.
Unbertiben rioer ben fig tø$ fra ginen, og ba paüe bené forfølgere at be*
Kage SCabet af et Pærbifulbt ©ptte, om be enb iffe libe £ab af gib.
©fibet „Sinn Sllepanber" afgif ben lfte 3an. 1850 fra Sieh)*
©en 20be Sluguft anlom
©ebforb i Slmerifa paa Çmatfiffefangft.
bet til bet af §balfangere befjenbte ©teb: „£)ff*©pare*®rounb" mtber
©en famme ©ag£ ©iorgen
5° 50' fpbtig ©rebe og 120° ueftlig Sængbe.
peitimob Sloffen 9 opbagebeé fpoalfiffe i Slærpeben, og bet Ipffebeë at par*
©o ©aabe fulgte ©prêt; ben ene comtnanberebeb af
pitnerc een af bem.
Éapitainen, ben anben af ©tprmanben.
§oalftffen biet) faaret af ©tpr*
manben, og ben oar fun toben oeb ginen en fort ©træfning, ba ben plub*
felig oenbte om, foømmebe mcb uppre gart penimob ©aaben, tog ben t

fit uppre ®ab

og

fnufte

ben.

Samf tneb

en

§oatfiff.

Sapitainen ilebe berpen meb ben anben ©aab, og tmob al gorbentning rebbebe
forutpffebe©aabê©efœtning,ialt9Sftanb. gra ©fibetbleb fnartubfenbt
pan
en np ©aab til tpjælp.
Sapitainen forbeelte firap ©îanbffabet t begge ©aa*
bene og befluttebe et npt Slngreb, og i nogen graftanb fulgte be ©prêt.
Slien næppe pabbe £>balftffen bemærfet, at man forfulgte ben, før ben igfen
ben

46

eenbte,

ftormebe frem i ©aubet mcb bætbige Sæt, greb ben forreftc
Inbeit ©ang rcbbebe ©apitainen
fnufte ben fom forrige ©attg.
SDîanbffabet, men befatebe, ot ©aabett Ijurtigt ffutbe fetie tilbage til Sfibet;.
attfommen tjer befluttebe tjan at forfølge
Çmalen meb Sfibet.
(Sfter fort
©ib bjaöbe man inbtjentet ben, og ber bleo
faftet etSppb i benø Srop; men
man bleo fnart oacr, at
tpoaten foommebe tjenimob bet ; man gjorbe et
S bin g meb Sfibet og lob ben paøfere
forbi, berpaa fatte man efter ben for
©a be igfett paobe nærmet fig ben
paanp at inbpente ben.
paa 50 §abue,
fanbt man, at ben oar gaaet titbunbø, og ba bet imiblertib oar bleoet
Ifteu,
opgaocø forfølgningen. ©eøuagtet ftob Sapitainen meb entparpun
i§aan*
ben for at bringe ©prêt ©obøftobet,
poiø bet igjett ffutbe nærme fig. ©a
bentærfebeø tpoaten, fom meb ftor
ipaftigfjeb foømmebe inb imob Sfibet, og
efter et Øiebtifø forløb fnagebe bet oolbfomt i bet ftore Sfib, fom om bet
Dar ftranbet paa en Slippe.
Sapitainen itebe ncb i bet 3nbre af Sfibet og
fanbt ber til fin forfærbetfe, at Sfibet pabbe faaet en ftor Sæf, oeb at
fpbaten bar tøben imob bet; fjatt fprang op paa ©æffet, og bet oifte fig
fnart, at ©anbet i ftor SDÎœngbe ftrømmebe inb i Sfibet; ©aabene bteoe
fatte nb, og ©îanbffabet maatte fortabe bereø prægtige fartøi, font fort efter
fanf. 3 to ©age breo bet utpffetige Sfïanbfïab omfring paa
fpaoct, inbtit
be btebc optagne af en anben
tpoatfanger.
©aab og

®et

îiteuiiefïeliije 2egeme.

JHenneffetø Segetne beftaaer af mange forffjettige ©ele, og tjocr af biøfe
par fin færegne ©eftemmetfe. 9îogte af ©etene ere paarbe, faafom ©ettene ;
anbre ere btøbe, faafom Sjøbet og
3nbootbene, etter ftpbenbe, faafom ©tobet,
©e

paarbefte ©ete

etter ©enette

ere

fammenføiebe

tit

en

©eenbpgning

etter

Sfetet, ber fan fammentigueø meb ©ømmeroærfet i et §uuø, og fom gioer
legemet gornt og gaftpeb. iJJaa bette Sfetet er Sjøbet etter ©iuffterne be*
fæftebe oeb .'pjælp af Sener, og peroeb btioer bet muligt for oø at bøie etter
ftræffe oiøfe ©een. 3 be gorbpbninger, fom omftutteø og beffptteø af ©e=
nene og Sjøbet, tigge
Segcmetø oigtigfte ©eet, faafom tpjernen, hjertet og
©armene. Sitte Segemetø ©ele faae bereø
©æriitg af ©tobet, font ubbreber
fig ooeratt i utallige larer.
§ift og per btanbt Sjøbet finbeø ffjebt og,
Sjertter. 3)berft er Segemet bebœffet meb Çub.
8egemetø Çooebbete ere Sroppen, Çooebet og femmerne (Irnte og ©een).
3 tpooebet tigger ^fernen, og beøubett
finbeø paa bet Diebffabcr for Spnet,
tpøretfen, Sugten og Smagen.
3 Stoppen tigge hjertet, Sungerne og be
©et er Semnterucø ©eftemmetfe at arbeibe
øorige 3nbootbe.
og at ftptte
et

Stoppen fra

Steb tit et anbet.

Sfetettet er bebœffet meb Sjob og
$ub.
Sjøbet fibber paa ©enene t
ftørre og minbre ©unbter, font fatbeø ©îuffler; tit poer
ber

fine ©raabe fra hjernen

og

©pgtitaroett ; biøfe

oirfe

£D?uffet gaaer
faafebeø, at ©fufften,

1

H

Sîaar SOîufîferne pabe
og btiber tortere.
etter ftœrf Sebœgetfe, btibe be trætte og bepøbe £)bite.
Seb ©betfe fitnne be btibe utrolig ftærfe. ©er bepøbeb atterebe ftor ©tprfe
tit at bære en ©øttbe 9îug paa tRpggen, faatebeb font Sïïîange funne gfore;
tpi benne Sprbe ^biter blot paa iRpgraben, fom maa fjotbeë opret beb bibfe
@nbnu ftørre ©tprfe befibbe be faafatbte ftærfe
2J2uffterb Sirffontpeb.
i Sanbet og bife bereb fünfter; be tofte en Sægt
ber
omfring
reife
Sftænb,
af ftere ©fippunb meb ©amberne, fafte tunge fanonfugter op i Suftett og
tabe bent falbe neb i Sîaffeputeit o. f. o. f ong Stuguft ben ©tærte i Sßoteu
funbe meb eet ©tag pugge tpobebet af en ©pe; enbnu ftærfere ffat en (§ng»
tœnber beb Sîabn ©oppaut pabe bæret, fom beb et eneftc ©tag meb fnpttet
§aanb bræbte en ©pe og meb fin titte ffinger funbe tøfte 5 ©fippnnb ; pan
bøiebe en tommetpf 3ernftang omfring fin Strnt og tøftebe fin §eft ober en
©m en ©rabant pob ben
Som, pbor pan iffe oitbe betate Sompenge.
ber
ben
Sart
f
©otbte,
peb ©pntperberg, fortættet ber, pbortebeb
fbenffe onge
pan engang ffntbrebe for fongen nteb ctt fanon, paa fantnte SDÏaabe fom
(Sn anben ®ang, ba famme
etterb ©otbater fîutbre meb bereb (Sebœrer.
ïïîanb reb gjemtem en ißortpbcetbing, ffat pan meb begge
pabe gre»
bet fat i en Jernring, fom fab inbmnret t ben, og faatebeb løftet baabe fig
feto og fin Çeft, font patt potbt faft meb Senene,
naar man

beeret i

bit, træffer fig fammen

tangbarig

fpœn'ber

^fernen er en btøb, marbagtig, pbib og graa Sîabfe, fom opfplber
pete §obebffattenb Çnutpeb. ffra Unberfibett af ^fernen gaaer ber gjennem
et §>ut i §ooebffattenô Sttttb tigefom ett Çjerneftramg, ber ubfptber Jpitut»
pebett i tRpgraben og fatbeb 9îpgmaro. ffra ^fernen og 9îpgmaroen ubtøbe
parbiib, en tit §øire og ett tit Senftre, ftere ©raabe, fom forgrene fig tit
©jennent ^fernen og
Segemetb ftefte ©ete. ©ibfe ©raabe fatbeb Berber.
berberne birfer ©jœten paa be ©jenftanbe, ber omgibe ob, og bibfe birfe
titbage paa ©jœten gjennem Støberne og Çjernett.
hjertet og Starerne ere Siebffaber for Stobetb ©nttøb i Cegeutet ; Sun»
gerne ere iRebffaber for Ülanbebrœttet, pborbeb Stöbet rettfeb og forfriffeb.
Çjcrtet tigger omtrent ntibt i Srpftet, bog tibt mob Senftre, og er af
©et er en ftor, pnut Sfuffet, fom ffiftebiib ub»
ett nœften trefantet ffornt.
biber og fammentrœffer fig; inbbenbig er ben beett i to 9îunt etter fantre,
Starerne ere btøbe og etaftiffe 9iør,
og ftere ffore klarer gaae ttb berfra.
gjennem pbitfe Stöbet løber ub tit alte ©ete af Segemet og herefter atter tit»
bage tit ipjertet. Siaar hjertet træffer fig faittmen, ubbribeb Stöbet gjettnent
bibfe Ütarer, fom falbes ißutbaarer; men naar hjertet atter ubbiber fig,
fptbeb bet nteb Stob, fom føreb bertit gjennem anbre Starer, ber fatbeb
Stobaarer.

Sangerne ere to i ©attet; be finbeb oppœngtc i Srpftputen, en paa
pber ©ibe af fpjertet. Suften inbaanbeb gjennem Siunb og Siœfe og fom»
ubbreber fig i bibfe i utattige
mer ittb i Sungerne gjennem Suftrøret, font
©rene.
fine
2tanbebrættet tjener iffe atene tit Stobetb Dîenbntng og gorfriffelfe, font

48

atbeteê nøbbenbigt tit SibetS
ci tale. Se utige Spb i Såten

Øppotb; men bet pjœtper oê tigetebeê, naar
frembringe^ nemlig neb, at ci meb Sæberne,
Sungen, Sinberne o. f. c. fantmenpreëfc og fœtte ben Suft i Sebœgelfe, fom
ceb 3nb= og Ubaanbingen ftrommer giemtem ben fine
Slabning i S uf trør et.
Sen Suft, fom engang par cceret iSungerne, og fom gjør Stöbet
poi=
røbt, buer itte tit enbnu engang at gjøre famme Sjenefte; benne Suft t)ar
iffe atene afgicet alte be brugbare Stoffer, ben
inbepotbt, men enbog af
Stöbet optaget abffittige ubrugbare Stoffer.
£>eraf begriber man let, pbor
cigtigt bet er for Sio og ^etbreb at inbaanbe friff Suft og at pabe UbtufO
ning etter Sufttræt i Sceretfer, ifær I)bor mange Stennefter ere famtebe.
Sîan tan tigetebeö peraf tet forttare, pborfor ber btioer qoatmt i inbetuttebe
Sœretfer, pbor ber fivtbeë mange Stennefter, og pborfor Stennefter qbœteê,
naar be itte tengere funne aanbe, etter naar be inbaanbe en
Suft, fom atte=
rebe eengang par bæret inbaanbet etter paa anben SDcaabe er bteben
opfptbt
meb ftabetige Snnfter.
3 Staret 1848 gif en Stængbe Uboanbrerc omborb paa et
Sampftib
for at tomme fra 3rtanb tit Gngtanb og berfra feite titSlmerifa. Sa ga*=
bar
toiet
tommet et Stpffe paa Seien, og Søen begpnbtc at gaae tjoit, tob
©apitainen alte ltbbanbrernc fore neb i en Sappt nnber Sættet, og for at
bære bio paa, at be itte ftntbe falbe
Sefætningen tit Sprbe meb bereé- Sø=
fpge, tob pan Søren aftaafe og et Stptfe tjæret Seitbug pamge ober Sin*
buet. Sa ber atter bteo tuttet op for bem efter nogte Sinters
gortøb, bifte
ber fig et uppggctigt Spn: Se gtefte taae paa ©utbet i en
lïtpnge, bobe,
bøenbe etter bebibftlofe.
Stange bragtes tittibe beb at inbaanbe ben frifte
Suft; men ober 70 bare og bteoe bobe.
Stange Stennefter pabe titfat Sibet beb at grabe etter oprenfe Srønbe,
ibet be pabe inbaanbet en ftabetig Suftart, nemlig
^utfpre, fom ppppigt fra
Sorbenë 3nbre ftiger op i biéfe. Samme Suftart opftaaer tigetebeë i
Sjæt=
bere og Srpggerier, poor Otoget ftaaer for at gjære,
og Sufteu fan perbeb
btibe faa ftabetig, at Stennefter, fom tomme berinb, tunne
fatbe bobe neb
paa Stebet.
gorfigtigpeben bpbet, at man, inben man ftiger neb t en
Sronb etter gaaer iitb i et Stftuttc, pbor Sæbfter gjære,
førft probér Suftené
Seffaffenpeb ; bette fteer beb £>jætp af et brœnbenbe Spë. Srœnber bette
gobt, er ber ingen gare; men brænber bet fbagt etter ftutteé bet, maa man
føge beb Ubtuftning at bortffaffe ben ftabetige Suft.
Set, fom ftiger op i
Snften, naar Sræ etter $ut brænber, er tigetebeé fartigt for Sibet, pbié man
inbaanber meget beraf; berfor pabe mange
Stennefter af Uforfigtigpeb paa=
braget fig Soben beb at tutte Spjetbet, forenb (Støberne paa 3>tbftebet pabe
bæret titftrættetigt ubbrænbte.
Stenneftet tommer tit Serben meb et titte, fpæbt Segente og mere
©:t Sptting tan gaae og fetb
pjætpeloft enb noget Spr.
nippe fin gobe,
ftrap efter at ben er trøben itb af SSgget, og en Satb tan fpringe omtring,
ben
er
tommen tit Serben. Set npføbte
faafnart
Sienneffe tan berimob itte
pjœtpe fig fetb paa minbfte Staabe, men trænger i mange 2lar tit Stnbreé
cr

J

49

Øntforg. ©tyrene üoçe fjitrttgere og blibe fittbboyne forent SDÎettneffeue, font
betyobe 18—20 Star bertit. ©a ©îenncftetë Segente tyar et tugtigere ©ienteb
eut ©tyrenes, er bet iïfe at unbreS ober, at bet betyøber tængere £tb tit at
ttbbifle fig.
Unbertiben træffer matt tyaa SRennefter, fom ere ufæbbantigt fmaa etter
ogfaa ufæbbantigt fjøie, ttytfe etter tunge.
©Jeget fmaa ©Jenneffcr f'atbeS
©berge; btanbt bisfe tyar ntaaffee en ©ngtœnber oeb ©atm tpubfon bæret
ben minbfte; tjan bar i fit 24be Star tun een atten tang og Web 60 Star
©n anben ©berg beb ©abn
gammet, tf bittet er fjetbenf btanbt ©berge.
fjerrty, fom ogfaa fatbteS Siebe, betebe tibt ober 1 ©b., ba tyan tom tit SSerben, og
en ©ræffo brugtes tit tyanS 23ugge; i fit 6te Star bar tjan 15 ©ornater tyøi
og beiebe 13 ®'.
f)an bar ftøb af gorftanb, næften fom et ©tyr, og i en
Sltber af 20 Star begtynbte tjan at btibe gammet font en Øtbing; beb fin
®øb bar tjan 33 ©omnier tyøi.
©er tebcr for ©ibctt en ©berg, font iffe
er meget ftørre, og fout i be fenere Star taber
fig fee for ©enge i flere ftore
©tceber; I)an er ret betffabt og forftanbig og tyebber ©tyomaS ©tyutnb ; feto
tatber tyan fig ©enerat ©tyumb og oifcr fig attib ttæbt i en fmut ©ene«
ratSnniform.
©isfe ©berge reife,fom fagt,
ftunbom omtring og tabe ftg fee
©aa et ©tycater
for ©enge.
fremftiltebeS engang en ©Janb,
ber fab og .fpifte beb et bæltet
S3orb, men ba tyan bitbe tit
©eSferten, en ftor Sage, fteg
tytubfelig en titte ©usling op
af famme og afftjøb en ©iftot ;
ben <S4»tfenbe foer forftrætfet
bort, og ben Sitte tog nu fat
tyaa at tafte ©atterteuer og
gabe omtring tit ftor ©læbe
for ©ubticum.
Uatminbeligt tyøie ©îennefter falbes dæmper. 3 ©berrig, tybor gott
fæbbantigen ere af t)øi 33æjt, er bet itfe fjetbent at fittbe 9©ænb tyaa 3f Slien;
men tjøiere træffer man bem tun ganfte ltnbtagelfeSbiiS.
Star 1703 føbteS i
gintanb en ©Janb, font f)eb ©aniet ©ajanus, og fom bteb 4 Stien og 4
©omnier tyøi, ©a fjatt tyaa fine ©eifer tom tit ©rensfen, oitbe ben berbærenbe
Songe gfore fjant tit ©otbat i et ©egiment, font tun beftob af uatminbeligt
tjøie Sarte; men ©ajanuS flap berfra, ba tjan ragebe for tjoit op ober be

anbre. ©n 3rtænber beb ©atm Ø’Strien bteb 4 atten og 12 ©ommer bei3 ©tåben SRarburg i ©ijbfftanb foreoifeS ©telettet af en SRattb, fom tjar
bæret Sober tyoS Song Stuguft ben ©tærte ; bette ©tetet er 4 Stien 15 ©om«
mer tangt.
©Janbctt tjar i teoenbe Sibe tillige bæret uformelig ttyt, fjoiffet
man tan fee af et SDJateri, fom tyængcr beb ©ibett
af ©telettet.
4

V

50

Staubt
næbneS.

oeiebe

ttjïfc
§>an oar

og tunge Slîettneffer niaa ©angeren ïïîicotini i SreSben
3 Stien 4 Sommer tjøi, 4,j Siten i ØmfrebS om

ffibetog

Sit en Sjote betjøbebe tjan 14 Stien bvebt Slæbe,
4| (Sentner.
og paa Stnctionen efter fjant f'jøbte en titte SDîanb et ißar af tjans Seenftæber,
ober

tob fig ftje en futbftænbig Slæbning. Star 1750 bøbe ber
iSng=
Urtefræmmer Srigtjt, ber oeiebe tjenbeb 5 Sent. ; tjans 2)fabe bar
3|
Siten i OntfrebS, tjans Slrm 1 Siten 2 Sommer, og tjans gœg 1 Stien 8 Som*
mer.
Ser maatte 12 ÜÜÎættb tit for at faac tjans éifte loftet
paa

t)Ooraf fjan
lattb

ba

en

Sognen,

t)an ffulbe begrabeS.

Din

fuglene.

3Ute gugte figne tjoeranbre beri, at be aanbe oeb Sunger, tjabe oarmt

Stob og en Srop, fom er behæftet meb gjer, to Singer, to Jobber og et
fjornagtigt 97æb. S)e abffitte fig fra ißattebtjrctie ifær beroeb, at be lægge
S@g og iffe gibe bereS Unger Sie.
gugteneS gjer tjene iffe atene tit at behæfte bereS Srop og f)ofbe ben
barm; men bet er ogfaa oeb §jætp af bisfe, at be funne fttjbe.
gugteneS Seen og gøbber ere inbrettcbc efter be gortjotb, tjborunber
be lebe. 3ngcn gugt f>ar mere cnb fire Screr, tre benbe fæbbaittig fortit og
een bagtit.
©bømntefugtene fjabe en ©øømmetjitb mellem Scrcrue; Sabe*
fuglene tjabe tange Seen tit at gaae iSanbet etter løbe meb. Se flugte, fom
fibbe paa SræerneS ©rene, funne bøie Sceerne, tigefom bi funne bøie |5tn=
grene, og omflutte ©renene bermeb ; ^papegøierne funne tigefom Stberne bruge
goben font en ftaattb tit at gribe meb etter tit at ftattrc; anbre gugte bruge
gobctt tit at frabfe meb, faafout ^øufette. SKobfugtcnc tjabe meget ftoerfe og
fenefutbe gøbber, forfijnebe meb ffarpe, frogebe åtøer.
Sffogfe gugte gaae,
font Suer og ÇonS; anbre funne fun tjoppe tjen ab Sorben, font ©raa*
fpttroene ; Ifragen fan baabc gaae og tjoppe; Çœrfett og Stgertjøncn fttnne
løbe. Uglerne fttnne efter Setjag benbe Sjbertaaeit fortit etter bagtit; paa
^ønfene fibber ber en ©pore ooenober Sagtaaen, og benne ©pore funne
be bruge font Saabett mob bereS gjettber.
ftîæbet tjar en meget forffjettig gorut : ftabt, ruitbt, langt, fpibft, froget
o. f. o.
gugtene bruge bet iffe alene tit at tagegøbeit meb og tit gorfbar;
men be tjabe tigetebeS 9itjtte af bet, ttaar be btjgge bereS
Sotiger. Se an=
benbe ogfaa Stæbet, ttaar be pubfe og børfte fig, f)bitfet man i ©ærbeteStjeb
lægger ÏÜtœrfe tit tjoS ©bømmefugtene, ttaar be fomme op af Sanbet. Sisfe
gugte tjabe nogle gebtfjertter paa Sagfroppctt, og af bisfe ttbtagc be en
Otie, fom be ftrpge paa gjerene, for at be fttnne btibe gfatte, fine og tet
SÉttber og ttogte anbre ©bøntmefugte tjabe en fiin,
ffpbe Sanbet fra fig.
føtfom §inbe paa flæbet, beb $jætp af fjbitfen be i gritmfet Sattb fuittte
SDfattge gugte, font tebe af SOfijg og anbre Sn=
ftnbc, tjbab be føge efter.
fefter, tjabe en tang, fntat Sunge, fom be funne ftræffe langt itbett for 9<tæ*
bet for at tjente beres gøbe ub af ©præffer og gutter.

©pnct er meget ffarpt pog gugtene. fernen feer f. <§p. $øgen, uagtet
fintier faa pøit o^»^e, at intet 9Retttieffc fan fee ben; bog I)aoe iRob«
fugtene og be gitgte, font teoe af Snfefter, bet ffarpcfte @pn. 2Raagctt fan
fee en giff unber Sanbet og ftprter fig neb for at fnap^>e ben. Uglerne fee
ret gobt, naar bet er begijnbt at ntørlneg ont Uftenen; men nogte af bem
blættbeø af ©otcitg 8 pg.
Ubffittige gugle pabe en fiin Sugt, ifær be, fom
tetoe af Uabgter og Uffatb.
gugtene pabe ingen tjbre Øren, men funne
attigeoct pore.
bugtene bijgge bereg Sotiger etter 5>?eber ’paa be
©teber, poor be tetteft fmtne faae, pbab be bepøoe, og
tjoor be bebft ere i ©tfferpeb for gjenber, og perbeb
bære be fig faa forfigtigt og ftogt ab, at man
næften
ffutbe troe, at be fttttbc tænfe og oberoeie font SReitne«
ffene.
§oer gugt bælger fig bet Spggcmateriate, fom
bebft pagfer for ben; nogle opføre faatebeg bereg So«
1
tiger af ©rœgftraa, 2Rog, 800 Utben etter ©nnet
omfring jjrrø m. nt. ; anbre bpgge bereg Sotiger af
©rene, fom ftetteg etter tæggeg i en.big Ørben; nogte
banne bereg IRebe af Seer fom ©naterne.
©er finbeg
gngte, fom berebe fig en Sotig paa føtgenbe äRaabe:
be fpe to Stabe famtnett, fom enbnu
pænge paa et ©rer,
og faatebeg banne be en 9îebe, pbori Sliggene tæggeg,
IRaar be fpe, bruge be IRæbet tit iRaatc
og btobe
©rœgftraa font ©raab.
fnttttiett er i Sttminbetigfjeb Spgmefterffe; men pog
flere ©tagg flugte pjætper ftannen penbe trotig, fom
f. ©p. pog ©naterne. iReberneg Setiggenpeb er meget
forffjettig; nogte gugte pabe btot et Seie af $0 etter
3Rog paa 3orben, i en Stippeftøft, i et puutt ©ræ
ofb. ;
men aitbre pabe bereg fttnftige So i
©rcetoppe, fmfe
ben

,

og Sirfetaarne.

9?aar iRcbeu

færbig, lægger hunnen fine §©g beri. ©igfeg Untat
forffjettigt ; nogte ©bemmefugte tægge fint eet §©g; ©nerne tægge to,
SRaagerne tre, iRabnene fire, ©naterne fep til otte, Sitbgaafen tott», Uger«
tjøtten fepten tit tpbe. Sore fjottg funtte efterpaanbett tægge flere ©itefc!
ÿiaar
faunen par Ijjutpct Rutinen at bpgge iRebeu, og pint par tagt fine
S©g, pjætper pan penbe tigetebeg meb at tigge og barme bigfe, for at be
funne btine ubrugebe. ©aabanne Sagte teoe attib parbiig og
føtgeg ab pete
Uaret; pbertUar opføge be be famme iReber etter bpgge en np paa famme ©teb.
Unbre Smgtr tene tigetebeg parbiig, og Rannen pjælper tit meb bet at måbe
Un«
gerne, men iffe meb at ubruge bem. Ipog Sugte, font iffe teoe parbiig, f.
|)øng og ©æg, er bet atene fjmnnen, font maa ubruge Æggene og pagfe©p.
be
fmaaUnger; Spannen brpber fig atbeteg iffe om bem. S©g funne ogfaa ttb«
ftæffeg beb funftig Sarme, og mange ©teber ffaffer matt
ftg Äpttinger beb
er

er

—

52

gorfigtigtjeb i en beftemt Dib at opbarme SSggcne i Omte etter ®a«fer,
©jegett er mcertetig beb, at ben lægger
omgibne af oarmt S3anb.
fine §@g tjo« anbre flugte og taber biefe ubruge bent.
Siogte ©tag« gugteunger tunne gaae og ernære fig feto, [trap efterat
be ere tomne ub af SQsgget. Dette er Ditfætbct meb fit) ttin g er ogOœêtinger;
men anbre ere næften nøgne, naar br tomme frem, og tunne f) o er ten gaae,
fltjoe etter ftaffc fig gabe. gorætbrene maae ba ntabe bem i Sieben, inbtit
be btioe ftpbefærbige.
De Unger, fom betjøbe meeft ißteie, fjabe omttøggetige
gorætbre; men be, fom ftrar tunne tjjætpe fig feto, ere netop Unger af gugie,
t)ob t)Ditfe Rannen itte brijber fig ftort om Jgmnnen og ben« Unger. Duerne
måbe bere« Unger paa en egen SKaabe; be tjabe tigefom en ÜJiœtf i bere«
Sro, font be btanbe i SOiaben, be gioe Ungerne.
Den Omfjeb og ^ßteie, fom mange gugte pbe bereé Unger, fnnbe gjerne
gugtcne føge itte atene efter
tjene tit (Sjempet for mange üDîcnnefîer.
gøbe tit Ungerne og Ditte Ijetlere feto unboære enb tabe bisfe übe iïïcanget,
men be ubfætte fig
cnbog for be ftorfte garer for at forfoare bereé Unger
etter for at tebc gjeuberne paa tßitbfpor.
Den, fom t)ar jaget efter ætlinger
af îütbœnber, oeeb oet, fjoortebeS SJioberen ftijoer frem mob 3ægeren og
©aafnart Ungerne ere btcone
føger at lebe pant tjen tit en anben ©ibc.
bem og brpbe fig
tunne
gorætbrene
tjjætpe fig feto, fortabe
futboojne og
fenere itte mere om bem enb om be fremmebe gugte« Unger.
De ftefte gugte, fom finbeô po« ob, tomme fttjDenbe tjertit om g oraaret for at tægge Sßg og ubruge bisfe ; men om éftcraaret brage be atter
33ian
bort tit oarmere Sanbe, tjoor be forbtioe, mebenb bi pabe SSinter.
talber faabanne gugie Drætfugte ; be mærtetigfte btanbt bem ere ©tortene og
SSitbgæbfene, fom bi fee tomme og atter brage bort i ftore ©tarer, ©baterne ere ogfaa Drætfugte; men be tomme tun parbii« etter i fmaa glotte,
itte i ftore ©tarer, ©taberen tjar nebtagt Sieifebriften po« Drætfugtene, ba
Det
be etters i bore fotbc tßintre maatte omtomme af SJianget paa gøbe.
er utroligt,
t)bor tangt gngtene tunne ftpoe paa bibfe Steifer, og at enbog
Der fortætte«, at man
be minbfte gngte oobe fig ub ober bet ftore £ab.
engang i SJieftenborg fangebe en ©tort, fom pabbe en ißiit fibbenbe i ©fin*
bet unber pingen, og benne ißiit bar netop fom en af bem, be SSitbe i @pb*
CSu anben (Sang fangebcb ber i 'ßoten en
amerifa pteie at ffpbe meb.
©tort, fom pabbe en ©utbfjæbe meb en titte ißtabe om Ralfen, og paa
benne iUabe ftob ber inbgrabet, at en fornem SJcanb tangt borte i ånbieit
pabbe gioet ©torten ®jæben om, for at man funbe bibe, pbor fjernt et ©teb
De gugte, fom btibe tjoS o« Sinteren ober, ere itte tat*
ben tom fra.
btibe attib paa bet ©teb, pbor be ere føbte, fom ®raa*
bem
Slogte
af
rige.
fpuroene; anbre ftreife Ijift og per omtring i Sanbet, faafom ©uutfpurben
Særten er ben forftc af otte Drætfugtene, fom tommer tit*
og Sogfintcn.
bage og taber fig pore atterebe i gebruar. Derpaa tomme meget tibtigt om
goraaret ©tæren og Sitten, bernæft ©neppen, famt førft i Slprit ©torten
og titfibft ©baten.
meö
ber

ere

*

—

53
en stor Rovfugl, som beboer Andesbjergenes høie
er
gjennemstreifer med utrolig Hurtighed den hele Strækning
fra hine høie Luftlag indtil ned i Dalene, naar den ved sit skarpe Syn
har opdaget en styrtet Lama eller et Muuldyr; den bortfører ogI den peruanske Provinds Abakay fanges Konsaa Lam og Geder.
dorerne paa følgende Maade: «En Indianer, der er forsynet med en
Snor, skjuler sig under en frisk Kohud, ved hvilken der endnu hænger
medens de benogle Stykker Kjød. Snart samle Kondorerne sig, og
ubemærket
binder
han
den
over
kaste
Smaus,
kostelige
sig
gjerligt
Han kryber da pludselig frem, og de opjagede
deres Fødder fast.
Fugle udfolde forgjæves deres Vinger, thi andre Indianere ile til, kaste
deres Kapper eller Lassoer hen over dem og bære de fangne Kondorer til Landsbyen, hvor de opbevares til den næste Tyrefægtning.
Fuglen faaer en Uge før denne grusomme Fest Intet at æde, og paa
den bestemte Dag binder man den paa Ryggen af en Tyr, efterat denne
Den raa Mængde forførst er bleven stukket tilblods med Landser.
lyster sig nu ved Brølet af det af den hungrige Grib sønderhuggede,
rasende Dyr, der forgjæves søger at afryste sin martrende Byrde.
Foruden Kondoren findes i de sydlige Lande en Mængde Aadselgribbe,
som
tjene til at udrydde forraadnede Dyr, og Loven fastsætter endog
Man maa
Straf for den, som uden Grund dræber en saadan Fugl.
derfor ikke undres over, at de ligesom Huusdyr opholde sig fiokkeviis
paa Gaderne og sove paa Tagene.

Kondoren

Tinder,

men

—

Denne
det Kald at ødelægge giftige Slanger.
ti ulige lange Fjer paa Hoaf
sit
Navn
faaet
Fugl
3^
vedet, som den vilkaarligt kan reise op, og hvorved den erindrer om
Paa Grund af dens
en Skriver, der har stukket sin Pen bag Øret.
Løb har man ogsaa kaldt den lilbuddet. Den benytter sjelden

Secretairen har

Fod høie

har

hurtige
sine Vinger til at kløve Luften med, men Naturen har forsynet disse
med beenagtige Udvæxter, som, endskjøndt de ere stumpe og runde,
dog kunne ramme den Modstander frygteligt, med hvem Fuglen
Den forfølger hurtigt løbende Slangen, og naar
især har at gjøre.
den har indhentet den, udvikler der sig strax en Kamp, som fra begge
Sider føres med Behændighed og Mod. Slangen, der er sig sin mindre

Kraft bevidst, søger at naae sit Hul og udvikler hele sin Snuhed,
medens Fuglen, der gjætter dens Hensigt, med et Spring kaster sig
Hvorhen Slangen end forforan den og afskjærer den Tilbagetoget.
af
Veien
stedse
at
er
Fjenden.
Ophidset til
spærret
flygte,
søger
Raseri hæver den
sig endelig stolt i Veiret Og søger at forskrække Fuglen ved sin skrækkelige Hvislen og sit vidtaabnede Gab
denne
Men
og sit af Gift og Raseri tykt opsvulmede Hoved.
dækker sig med sin ene Vinge som et Skjold og lader med den anden
det ene Slag efter det andet regne ned over sin Modstander, der

54

synker bedøvet og afmægtig ned, hvorpaa den styrter løs paa den og
gjennemborer dens Hjerneskal med et Stød af sit Næb. En Reisende
saae en Secretair angribe en stor
Slange, som den havde bedøvet med
et Vingeslag, med Kløerne og Næbet; den hævede
sig derpaa lodret
op i Luften med den Fangne og lod den nu falde ned fra Høiden for
derefter i Ro og Mag at nyde det nedstyrtede
Bytte, der var aldeles knuust.
Kongeornen dræber Pattedyr, f. Ex. Harer, Kid af Hjorte,
Faar og Geder, desuden større
Fugle, efter hvilke den slaaer ned paa
Jorden; i Nødstilfælde tager den tiltakke med friske Aadsler; den lever
i de nordlige Lande
og træffes ogsaa stundom her i Danmark.
Strudsen lever i de afrikanske Ørkener og Sletter.

Dens svage
ikke istand til at bære den
gjennem Luften, men de understøtte ved deres
Slag de vidt adskilte kraftige Been og befordre den
Hurtighed, hvormed den flygter over de tørre Flader og iler fra den
Kun for hver tolv eller
forfølgende Rytter.
fjorten Fod berører den

Vinger

ere

55
Jorden med sin Fod, saa at den
et liltog paa en Jernbane.

.

en

kort Tid

endog

kan

kappes

med

der vare saa tamme, at
«Næppe
op paa den Største af dem.
fortæller den ærværdige Naturforsker,
havde den følt Byrden af
«førend den begyndte at løbe af alle Kræfter, og Drengene rede saaledes nogle Gange rundtomkring Landsbyen paa den, uden at det var
muligt at standse den paa anden Maade end ved at spærre Veien for den.»

ISenegal

to

sraaa

saae en

Negere

Englænder et Par Strudser,

kunde sætte

sig
dem»,

Strudsen er ikke blot istand til at undgaae sine Fjenders Efterstræbelser ved sin forbausende Hurtighed, men den forstaaer ogsaa at
bruge sine Beens uhyre Muskelkraft til sin Beskyttelse, og mangen en
Chakal og Hyæne have angret deres for hidsige Angreb, thi med et
eneste Fodspark har den strakt dem til Jorden.
Trods sin piilsnare Flugt, under hvilken den ofte med Benene
slynger store Stene langt tilbage, og trods sin Styrke ma a Strudsen
dog bukke under for Menneskenes Overlegenhed, idet de forstaae at
fange den paa forskjellige Maader.
Sorgløse og glade over Eensomheden vandrer en Flok Strudser med
Ingen anden Fugl
langsomme Skridt over den vidtudstrakte Slette.
lader sig see i deres Selskab, thi hvilken anden fører vel en saadan
Levemaade, men Zebraen og Antilopen slutte sig gjerne til dem,
maaskee fordi de stole paa Fuglenes skarpe Blik, der i det Fjerne
skuer Faren.
Men allerede samle Ulykkens mørke Skyer sig rundt
omkring den livsglade Flok, thi Beduinerne have opdaget defi og omringe den paa deres letfodede Gangere. Forgjæves søge de forfulgte Fugle
at unddrage sig det fordærvelige Nets Masker; den ene Rytter driver dem
hen til den anden, Rummet drager sig tættere og tættere sammen,
Fuglene falde udmattede om og modtage roligt det dræbende Stød.
De findes i talrige
Papegøierne leve i de tropiske Urskove.
Flokke, tilbringe Natten i Træernes Kroner, og ved Morgengry reise de
sig alle med høie Skrig for at søge deres Frokost. Naar Heden henimod Klokken 10 bliver utaalelig, trække de sig tilbage til det tætte
Løvlag, og nogle Timer før Solens Nedgang komme de atter tilsyne i
store Selskaber paa de Steder, hvor de holde deres Aftensmaaltid.
Hun og Han vise stor Omhu for hinanden.
En Englænder eiede engang to af disse Papegøier, og da den Ene døde, søgte han at holde
den Anden ilive ved at ophænge et Speil i dens Buur.
I Begyndelsen
var dens Glæde
grændsesløs, da den troede at see sin Elskede, men
den mærkede snart Bedrageriet og bukkede efter kort Tids Forløb
under for Sorg.
Nogle Papegøier kunne lære at udtale hele Sætninger,
len lille By i Normandiet pleiede en Slagters Kone at slaae sit femaarige Barn paa en saa ubarmhjertig Maade, at det døde som en Følge
af denne slette Behandling.
Den menneskelige Retfærdighed taug,
men en graa Papegøie, der levede i en Skomagers ligeoverfor
liggende
—

56

Huns, paatog sig

at straffe

det stakkels Barns
slaaer du mig?» i

Ravnemoderen,
Klageraab : «Hvorfor

idet den bestandigt
gjentog
slaaer du mig?»
«hvorfor

en
saa
smertefuld og bønlig Tone, at de Forbistundom styrtede ind i
Skomagerens Boutik for at foreholde ham hans formeentlige Barbari.
Denne undskyldte sig ved at
vise dem Papegøien og fortalte dem Historien
om
Barnet, saa at
Slagterkonen efter nogle Maaneders Forløb blev nødt til at forlade
Byen for at undgaae de almindelige Forbandelser.
Kolibrierne, som have deres Hjem i Amerika, ere de mindste
af alle Fugle, og ingen
Fugl kan i Farvepragt og Ynde maale sig med
disse Naturens Yndlinger.
Deres Fjer glimre som
Ædelstene, Guld
De fare forbi som en Piil,
og Purpur.
standse, sætte sig pludselig
paa en lille Qvist i nogle Secunder og fare ligesaa
pludselig afsted
med en saadan Hurtighed, at man ofte ikke er istand til
at see
dem flyve bort, de ere forsvundne
ligesom ved Trolddom. Fra Morgen til Aften gjennemfare de Luften for at søge
honningfyldte Blomster.
Man seer Kolibrien komme
pludselig som Lynilden, holde sig
næsten lodret i Luften uden
nogen Støtte, føre Halen
udbredt

gaaende

som

en

Vifte, og lade Vingerne spille med

fortil,

saadan Hurtighed, at de
usynlige derved. Dens blide Surren bedøver det Insekt, der opsuger Honningen paa Blomstens Bund. Pludselig dukker den sit
lange
Næb dybt ned, og dens bløde,
spaltede, klæbrige Tunge forlænger sig
for at berøre Insektet og føre dette, der ei kan
gjøre Modstand, ned
i sin fine, lille Hals. Det Hele er et Øiebliks
Værk, og derpaa flyver
den som et Lyn hen til en anden Blomst.
Kolibriens Rede er fiin og nydelig
ligesom dens Bygmester. Den
bestaaer af en lille Kapsel, som udvendig er
graa for ikke at falde i
Øinene, indvendig fodret med blødt Bomuld eller silkeagtige Trævler.
Det Hele hænger paa en lille Green af en
Slyngplante, paa et Blad,
ja ofte endog paa et Halmstraa af det Straatag, der bedækker Indianernes lave Hytter. I denne luftige
Vugge lægger Hunnen to hvide
Æg, ikke større end Ærter, af hvilke efter tolv Dages
blive

Rugning

to

smaa

Fugle krybe ud,

en

bestandige

omtrent af en
almindelig Flues
Størrelse, nøgne, blinde og svage, saa at de næppe kunue løfte Næbet
i Veiret for at modtage Føden; men hvor ømt blive de
da pleiede af
deres Forældre !

Naar man fanger Kolibrierne, døe de i
Reglen meget hurtigt.
Deres overordentlige Livlighed
synes ikke at tillade dem at leve indeindenfor
et
Buurs snevre Grændser, eller maaskee udfordrer
spærrede
ogsaa deres livlige Aandedræt en uafbrudt Tumlen i fri Luft.

57

Fiskene.
Fiskene ere koldblodige Hvirveldyr, der hele Livet igjennem aande
ved Gjæller og leve i Vandet; deres Fødder ere Finner, og de læggederes Æg i Vandet.
Standfiske hele Aaret igjennem ere kun meget faa Arter, f. Ex.
Ulkene, Bredflaben osv. Selv i den Tid, de dvæle paa eet Sted, foretage de dog daglige Udflugter fra de Steder, hvor de søge Skjul og
Ly, for at søge Næring paa Tider, der deels lade- sig forene med deres
egen Sikkerhed, deels rette sig efter de lavere Havdyrs daglige Stigen
Aalen,
og Synken eller Tilnærmelse til og Fjernelse fra Bredderne.
Laxen og Sildene gaae saaledes paa Jagt om Natten, men holde sig
stille om Dagen ; Aborren jager hver For- og Eftermiddag.
Større
Vandringer ere deels Yngle-, deels Næringsvandringer; Ynglevandringerne begynde, naar Forplantningsdriften gjør sig til Herre over Fisken
og driver den til, ofte med største Regelmæssighed, at vende tilbage
til den Plet, hvor den selv er udklækket.
Tiden for disse Vandringer
er meget forskjellig.
Ferskvandsfiskene drage deels fra dybere Steder
af Søerne op mod Bredderne (Skaller, Gjedder og Aborrer), deels fra
Søerne op i Floderne eller fra disse op i de høieste Bjergelve (Foreller).
Saltvandsfiskene søge ind mod Kysterne (Torsk, Flyndere, Sild, Makrel osv.), undertiden gjennem Floderne heelt op i de lave Elve og
Aaløb (forskjellige Laxefiske, Størene, Lampretten).
Sjeldnere gaaer
Vandringen netop den modsatte Vei, fra Bredderne (Naalefiskene) eller
De Fiskeendog fra de ferske Vande (Aalen) ud paa Havdybet.
arter, der ellers leve spredte, samle sig paa den Tid i større Flokke,
og de, der udenfor Legetiden stryge om i Flokke, slutte sig sammen i
umaadelige Stimer (f. Ex. Torsk, Makrel, Sild osv.), der undertiden
rykke frem i en bestemt, regelmæssig Orden f. Ex. flere Laxearter.
Trækket gaaer saa vidt muligt altid mod Strømmen.
Ofte have Fiskene store Hindringer at overvinde, f. Ex. Laxen, der med overordentlig Udholdenhed og Styrke skyder sig hen over Skraaninger og
Laxen tilbagelægger omtrent 2 Mile i
springer op over Vandfald.
Døgnet, og der gives Fiske, der trække endnu hurtigere. Aalen gaaer
ofte om Natten et Stykke over Land for fra Indsøerne ad Render
og desl. at naae ud i Havet.
Naar Rognkastningen er besørget, vaagne Nærings- og Sikkerhedsdriften, der hidtil have hvilet, igjen, og Nærings- (og Sikkerheds-)
vandringerne begynde, da Legepladserne hverken yde Føde nok til de
sammenstimlede Fiskesværme, ei heller Beskyttelse mod deres talrige
Ferskvandsfiskene søge ned til lavere og roligere Flodleier
Fjender.
—

58
eller ud til dybere Dele af Søerne eller
endog heelt ud i Havet. De
kunne nu ikke gaae mod Strømmen, men
søge enten ind paa Siderne,
hvor Strømmen er svagere, eller lade
sig drive med Hovedet vendt
mod denne.
Saltvandsfiskene drage ud paa Dybet og
sprede sig eller
søge i større Stimer hen til de Steder, hvor de kunne finde
rigelig
deres
Føde;
Bevægelser rette sig derfor for en stor Deel efter deres
Fødemidlers Tilstedekomst eller Vandring hen til visse
Steder.
Efter
at have ynglet
opholder Torsken sig saaledes fra April til September
Newfoundlandsbankerne og lever af Silde- og
paa
Blæksprutstimerne, der efterhaanden ankomme for at yngle, og
drager først bort
med de sidstnævnte.
Sild og Hornfisk vende efter at have forladt
Legepladserne igjen tilbage til Kysterne for at nære sig af de tilstedekomne mindre Havdyr, og Størene trække af samme
Grund igjen op i
Floderne.
Efter at
Fiskeyngelen er udklækket, drager den i Almindelighed ikke samme Sted hen som de gamle, men stryger enten
langs Søbredderne (f. Ex. Rødskallen) eller søger ind mod Havets Kyster (de unge Torsk)
og Flodmundinger (Silden); allerlængst vandre
Aaleungerne, der arbeide sig op ad Floderne til Søerne, hvor de forblive, indtil de ere yngledygtige, da de vende tilbage til
Havdybet igjen.
Paa Fiskenes
Vandringer beroe de Fiskerier, der have den
største
Vigtighed (Laxe-, Torske-, Silde- og Makrelfiskerierne);
de finde navnligen Sted i den
nordlige Deel af Atlanterhavet og i Floderne paa den nordlige
Halvkugle, hvorimod intet Fiskeri af større
Betydning finder Sted Syd for Middelhavet.
Grunden til de ovennævnte Fiskeriers store
Vigtighed ligger i hine Fiskes overordentlige
—

Frugtbarhed

Selskabelighed.
er en
evig Krig, et vedvarende Forsvar og Angreb.
Dragende igjennem Vandene true de ethvert svagere Dyr, som de
møde, med Ødelæggelse eller flygte for at undgaae en
lignende Lod.
Den hvide Hai eller Menneskeæderen er
frygtelig
paa Grund
af sin
Størrelse og Kraft.
Dens Kjæber ere udrustede med 6
Rader skarpe,
spidse Tænder, som den ovenikjøbet kan hæve eller
sænke efter Behag. Denne
Havtyran bliver indtil 30 Fod lang. Dens
Hales Styrke er saa stor, at allerede en
ung 6 Fod lang Hai med et
eneste Slag af den kan slaae et Been over
Intet Dyr
paa en Mand.
er saa forhadt af de
Søfarende som
og

Fiskenes Liv

denne

mangen

Ulykkelig,

som

Hai, der alt har slugt

saa

falden overbord eller har
Feber raser paa et Skib,

er

badet sig i
Naar den gule
Bølgerne.
Besætforøges
ningens Modløshed ved Synet af de Haier, der ledsage Skibet.
De
minde Tilskueren om, at
ogsaa for ham vil det Øieblik maaskee ikke
være langt borte, da hans i Havet
nedsænkede Lig vil finde en levende
Grav i Maven paa et af de
graadige Uhyrer.
Den 15 Fod lange
Saugfisk og Sværdfisken ere ogsaa forsynede
med særdeles frygtelige Vaaben.
Den Førstes

Overkjæbe forlænger sig

59
til en lang, næsten haandbred, flad Klinge', der paa Randen er besat
med store Tænder; hos den Sidste træder der et ligesaa mægtigt
Sværd frem fra Overkjæben.
Engang blev en Ostindiefarers Kjøl
gjennemboret af en 20 Fod lang Sværdfisk paa en saadan Maade, at
Sværdet trængte ind indtil Roden, og Fisken blev dræbt ved Stødets
Voldsomhed.
Skibsbjælkerne med det indborede Vaaben opbevares i
et Museum i London og giver Tilskueren nogenlunde Begreb om dette
Dyrs uhyre Kræfter.
Medens de fleste Fisk kun forlade sig paa deres physiske Kraft
eller deres Hurtighed til Angreb og Forsvar, ere nogle af dem begavede
med mere hemmelighedsfulde Vaaben og bedøve deres Offre eller FjenZitterrokken besidder et forunderligt Apder med electriske Slag.
parat til dette Øiemed. Dens electriske Slag er vel mindre stærkt end
Zitteraalens i Sydamerika, der, som Humboldt fortæller, endog bekæmper og svækker Heste, men den kan dog bedøve en Mands Arm.
Zitterrokken forekommer hyppigst i Middelhavet, hvor den sædvanlig
træffes paa 40 Favnes dybt Vand.
Endvidere udmærker sig den electriske Malle i Nilen og Senegal ved sit electriske Slag; den kaldes af
Araberne Raasch eller Lynilden.
Men ingen Fisk fanger dog sit Bytte paa en mærkværdigere Maade
Dette lille 6 til 8 Tommer lange Dyr, hvis Mund
end Sprøitefisken.
forlænger sig til en cylindrisk Snabel, findes i de ostindiske Floder og
Fluer
andre
lever især
af
smaa
Naar
og
vingede Insekter.
den seer en saadan Lækkerbidsken paa en eller anden Green, der
hænger ud over Vandet, nærmer den sig med den yderste Varsomhed,
indtii den kommer til at staae lige under den.
Nu seer den et Øieblik paa den og udslynger da fra sin rørformede Snude, som den vilkaarligt kan skyde saa langt frem, at den bliver længere end Hovedet,
en Vanddraabe imod Fluen med en saadan Kraft
og Sikkerhed, at om
denne endog svæver 5 eller 6 Fod oppe i Luften, forfeiles dog høist
sjelden Maalet. I Batavia holde Europæerne og Chineserne den i Kar
med Havvand, over hvilket de stikke Insekter paa smaa Stokke for at
more sig ved at see den skyde dem ned.

Silden

er en af de
nyttigste Fisk; over 100,000 Mennesker erved Sildefiskeri, og den er et vigtigt Fødemiddel for mange
Millioner.
Først i Aaret 1400 lærte man at salte Sild, hvorved den
kan holde sig i længere Tid.
Silden lever i det nordlige Ocean,
i Nordsøen og i Østersøen.
I Legetiden kommer den op paa Grunde
i Havet eller ved Kysterne ofte i utrolig stor Mængde ; den svømmer
da i store Flokke eller Stimer, der kunne være saa store, at de indtage milevide Strækninger af Havfladen, og saa tætte, at en Baad
endog kan have Vanskelighed ved at bane sig Vei imellem dem.
Undertiden har man seet dem saa sammentrængte i en Havbugt, at
nære

sig

60
man kunde øse dem op med Spande.
Man formoder, at de da ere
hievne jagede ind mod Havkysten af en Hvalfisk eller en anden
Fjende.
Silden er af forskjellig Størrelse og leger til
forskjellige Tider af Aaret; strax førend den har leget, er den bedst.
Tidligere har Sildefiskeriet været temmelig betydeligt her i
Danmark; men nu er det kun
ringe, thi deels har man ikke drevet det med den behørige Omsorg, deels
have Sildestimerne efterhaanden forladt vore
Fra Holland
Kyster.
faaer man de bedste Sild, og baade der, i
Norge og tildeels i Sverrig
er Sildefiskeriet af stor
Betydning.
Næst Sildene har ingen
Fiskeslægt saa stor Vigtighed for Menneskene
som
der
foruden
Torskefamilien,
Kullerne,
Langen,
Hvidlingen og mange andre velsmagende Arter ogsaa indbefatter den
fortræffelige Kabliau eller Torsk. Denne smukke, store Fisk, der fersk,
saltet eller tørret som Stok- eller
Klipfisk fortæres af Millioner og er
en Kilde til Erhverv eller
Rigdom for Hundredetusinder, opnaaer sædvanlig en Længde af 2—3 Fod og en Vægt af 20—40 Pund.
Den
opholder sig som oftest i dybere Vand paa 45 til 50 Favne, hvor den
ernærer sig paa Bunden af mindre
Fiske, Krebsdyr og overhovedet af
Alt, hvad den i sin Graadighed træffer paa, og den fanges derfor ogsaa paa Grund af sin
Tyngde ikke i Garn, men paa Kroge. Hele det
nordatlantiske Hav fra Island til Gibraltar og fra
Norge til Labrador
er Kabliauens
Hjem, men den forekommer intetsteds i en saa umaadelig
Mængde som paa Østkysten af Amerika, hvor den mellem 40° og 66°
N. Br. findes i alle Bugter og Grunde indtil den
yderste Kant af den
store Banke ved
Saasnart Foraaret nærmer
Nyfoundland.
sig, sætte
hele Flaader sig i Bevægelse for at
den der.

fange

Ont nogle

ftrtybbtytr, Sttfelter

tit. ttt.

Sroîo&iKevne paoe fortrtnöoiis pjentme t Stfrifa og
Sfften. $c bfioe tlfe fjefben
24 til 30 gob fange nteb et
©jetinemfmt af 2 tit 3 gob og ere forfynebe tneb et ©een*
panbfer, en ocefbig §afe og frygtelige Sjceber, befatte nteb 80 Sfcenber. ©fjuft i ©anbet,
nten nteb Øiet flarpt
peftet paa Syften, furer trotobiffen paa be fpjorbe, ber t SCuøntørfet
lomme tteb tif gfoben for at briffe; ben {Dømmer ba
fybføft frem og griber bet $yr, ber
nærmer fig Dîanben.
2)en er ogfaa meget begjerfig efter .fntnbe,
og naar ben engang par
fmagt SKennefletjøb, flaf ben pofbe attermeeft af bette.
25ett tørre Warøtib toinger ofte
Ärofobiffen tif at ffjufe fig i Seret og bfioe
figgenbe, fom om ben oar bøb, inbtif be førfte
fftegnflyf atter opbføbe ben fteenpaarbe Sorbbunb. SJfan feer ba unbertiben oeb ©rebberne
af ©nntpene 3orbbunben pceoe fig fangfomt og i ©uffer.
STOeb peftig @tøi bftoer ben
briffenbe Sorb ffynget op t Stiften, og ben, ber fjenber Sfarfagen fjertif, griber purtig
gfngten; tpi en bepanbøret flrofobif [tiger frem ab Slabnittgen.
$en gjør ba et rigt
©ytte ibfanbt Operne og ^eftene, ber paa ©ruttb af be uoppørftge Slegnflyf maa foømme
om t be pøiere ftigenbe
©anbfirøntme for at ftttbe en taroefig §øbe i be ©ræøftraa, fom
oceoe fig op otter be bruunfaroebe ©anbe.

Z7
61

SBaterton ønffebe nt fange en S'aiman etter Slttigator, en 2lrt
Snbianer« Stnniiêning forfærbigebe pan et Stebffab font ett ftor
SJfebefrog, ber ombanbteø nteb Sjøb og Sanne, font funbe banne en fanb S?ce£ferbtb for biefe
fattige Spr i SBnnbet. Slogte tufinbe ©fribt fra bet ©teb, pnor be Sieifenbe panbe opffaaet
bere« fjængemaatter, nar globen meget bt)b, og Slpparatet, befæftet i et ftærtt Song, fom
Om Slatten børte man en forfærbetig ©tøi neb
nar faftgjort neb et Sræ, bten taftet ub.
©tebet, men førft neb Sagen« grembrub tiftebe Sttbianeren fig pen for at fee, om ber pang
fpan« frygtelige fppt og gtabe Srumfpring fortynbte atterebe
nogen Stttigator neb Srogen.
tangt borte en gtimrenbe Sriumpp, og ba SBaterton purtigt ffpnbte fig neb tit ©tebet,
Set gjatbt attfaa nu tun
faae pan, at en 12 gob lang Sitttigator fprcettcbe neb Souget.
(5n

Sirofobit.

engetft SReifenbe
Gifter

en

at trætte gangffen op af Sanbet uben at beffabige tßanbferet, men ba 2Baterton raeb«
beette Snbianeren fin Seftutning om at trcetfe Spret op paa Sanb og ber bræbe bet, fatte
ben Silbe fig ganfte roligt neb og fagbe, at bet ©tpffe Strbeibe tunbe SBaterton fetø giøre,
Sttîen
tpi ban nitbe itte pjætpe pam bermeb, men ban titbøb at bræbe Spret meb Sßite.
om

SBatertou, ber nar reift trepunbrebe 9Jîiit inb i Sitbniëfet for at faae et ubeftabiget Gipetm
ptar, fortaftebe bette gorftag paa bet Seftemtefte og git, ibet ban titfaftebe Snbianeren for«
agtetige Stifte, op og neb paa ftpften for at onerneie, pnortebe« pan bebft ftutbe btine
§erre oner Slttigatoren.
Gsnbetig befatebe pan fine gott at træffe bet rafenbe ftrpbbpr op
paa fanb, rneben« ban fetn ftob parat meb Saaben« SDlaft for at ftøbe ben inb i Spret«
SDÎen ba UPpret naaebe ©tranbbrebben, fprang SBgterton ptubfetig op paa ben«
©ab.
3tpg, greb fat i ben« gorbeen og breiebe bi«fe af at 9Ragt opab. Sen forbittrebe Slttigator
pibffebe forgjæne« meb fin mægtige fpate i ©aubet, tbi Êngtœnberen fab faft i ©abten og
Set nar et unberpotbenbe
nar ubenfor ben« ©tag og ben« frpgtetige Sænber« Omraabe.
©tue for en tebig Sitffuer at fee Spret breie fig runbt i en Sreb« meb ©nuben mob
Sorben, uben at bet nar iftanb tit at trpbe bort, og SBatertou« febfagere jublebe længe faa
pøit, at be itte tunbe børe pan« Sefating, at be ftutbe træffe pant og pan« Stibepeft noget
Sa Stttigatoren enbetig nar fufbftænbigt ubmattet, maatte ben
tængere op paa ftpften.
opgine att fpaab om at btine af meb fin fftptter, og ben bten nn bræbt uben Sefnær.

©iftftcmgerne pane paa pner ©ibe af fponebet en ©iftfjertet, ber aabner fig neb
fftoben af en flor, puut, tröget ©ifttanb, Der fibber forreft i ben forte, benægetige Oner*
fpugs
tjæbe. Sit bi«fe børe Stapperftangen, Sritteflangen, fpugormen o. ft.
ormen finbe« per i Sanmarf, ben er bruun etter graa meb en mørf, taftet ©tribe neb ab
fftpggen.

fttapperftangen tener i fanbebe og pebe ®gne i Slorb« og ©pbsStmerita og par
Stapprerebffab, pnormeb Opalen enber; bet banne« berneb, at ber pner
ffifter §am, btiner fibbenbc et ©tpffe af Onerpuben paa Çatnfpibfen foran bet

Slann af bet

fit
©ang

ben

62
œlbre. ®tt ftaïfeïê inbianff fßige, ber ïebfagebe
nogle
9îetfenbe gjeunem Sfmerifa« Itrffon, bïeo bibt af en
@t Øiebtif nar tilftrccïfeltgt til
faaban ©iftflange.
for beftanbigt at obetœgge bette ©ittebe paa UngbomS*
frtffbeb og ©ttnbpeb, og bet mot forfeerbefigt at fee,
pnor purtigt £in«fraften bnffebe unber for ben frt)g=
telige ®ift« ©irfnittger.
§enbea ©nar bien ftrap
nbfuget, og ben i faabanne ®itfælbe meget brugelige

Stmmoniaffpiritu«

annenbte« baabe inboenbigt og ubs
nenbigt, men alt tar forgjeene«. (Sfter tre iDtinutter«
gorlob begpnbte bete penbe« Segeme at ffjcelne, 2tn*
ftgtet bien blegere og antog famme garoe fom et
Sig«, tjeftige ©merter rafebe i penbe« ©ibe, i fpfertet og i fRgggen, meben« be aftoge paa
bet faarebe ©teb, ISIobet flob ub af Øren
og fftæfe, og ©tobbræfninger inbfanbt ftg, tyuU
fen fteg til 120 og 130 ©lag i SOlinuttet, ben bibte gob begpnbte at lamme«, og perfra
ubbrebte Sammetfen ftg efterpaanben. SKtterebe efter otte SDtinutter« gorlob ïunbe man
nceften
itïe mere gjentjenbe ben Ulgffetige, ber bog forft bobe efter 63 Slimer« Sibetfer unber en
beftanbig peftigere ©tobbræfttittg, goben opfmtfmcbe eubnu ben famme ®ag til en uformelig
SDta«fe, og pun laa benibftlo« pen, inbtil enbelig ben inbtreebenbe Äolbbranb gjorbe @nbe
paa benbe« Sibetfer.

©lilbfmbberttc

ere omfluttebe af en meget paarb ©lal, faa at tun
tpooebet, halen
ubebæffebe, og be fmttte enbog, naar be nitte, trætte bi«fe inbenfor
©fallen. ®e pane ingen ®œnber i irøratben, fmen en ffarp .^orntant rnnbt omfring
ben,
faa at ben ligner tttæbet paa en gugi. fJîogte ©fitbpabber« ©fatter ere tpffe, og af bi«fe
forarbeibe« ber $amme, ®aafer og anbre ®ing.
®i«fe ®pr ere af forftjettige ätrter og
©tørretfer; nogle ere iffe ftørre eub en fjaanb, anbre faa flore og ftcerfe, at flere SWen*
nefter tunne ftaae paa bem, enbog meben« be bencege fig.
Sjøbet af ScempeffitM
pabberne gjœtber oneralt for en af be førfte Scefferbibffener. ®e fange« i ftor fDtængbe paa
Øett Stfcenfion etter himmelfart«øen i bet atlantiffe h<*M tttogte ©øfotf fortætte faatebe«
om benne
gangft: ,,©i gif neb tit ben ftore ©ugt for at pa«fe paa ©filbpabberne.
©i
laae flabtubftrafte paa ©anbet unber ben bgbefte
®au«peb, ba ®gret træffer fig tilbage neb
ben ringefte ©tøi.
(Snbelig fane ni tre ©filbpabber ftige op af ©ølgerne ligefont forte
SKaéfer og langfomt frpbe op paa ©tranbbrebben.
©i løb pen til ben gerfte, men nor
Utaatmobigpeb nar ©fptb i, at ben ftrap atter tob ftg falbe ab ©fraaningen neb i ©anbet,
og ben unbgif faatebe« nor gorføtgelfe.
®en Stnbeu nar atterebe frøben noget tængere op
paa faub. og fttnbe iffe fomnte tilbage igjen.
©i nenbte ben ba om paa 9tgggen.
©aa
benne SKaabe fif ni mere enb 50 ©filbpabber, af pnilfe
nogfe neiebe omtrent 500 ©unb.
henimob St. 10 nœfte SDÎorgen font ©aaben for at inbtage nort ©ptte. ®a ©rænbingen
nar pøi, maatte ben
fafte Stnfer i nogen Stfftanb, og ni maatte træffe ©filbpabberne nb tit
ben, eett efter een, neb hj*(P af et ®oug. ®ette Strbeibe beffjæftigebe o« pete ®agen, og
om Stftenen Mene be
©filbpabber, fom ni iffe fratbe tage meb o«, atter ginne tilbage tit
Dîaar be Mine tiggenbe længe paa Øtpggen, btine bere« Øitte btobrøbe
hanet.
og træbe
©i fanbt flere paa ©tranben, fora man panbe tabet nanfmægte i
langt ub af hooket,
benne ©tiffing, en grufotn ©ftertabenpeb, i pnilfen be
letftnbige, tanfeløfe Matrofer fun

og

gøbberne

ere

.

altfor ofte gjøre fig ffqlbtge.
Gmbffjønbt Øen Slfcenfiott tun er en Øpttge ouïtanfïe
Slipper uben alt bprfeligt Sattb og uben SJattb, irtbtager ben bog if!e nogen ganfïe umjttig
Øre 3Kaaneber ont Staret beføge ©filbpabberne ben for at
9ßtab§ paa Sorbfloben.
lægge
SCSg, tpi biéfe SDpr polbe af ©enfotnpeb og flpgte fra be ©tranbbrebber, ber Petrcebeø af
SJfenneffer. @t @!ib, font anfrer i 24 Stimer foran Øen, forbrioer bem i flere SDage fra
Süugten, og ptriø bet afftpber en Satton, pettgaae nogle Uger, førenb be atter oife fig.
S5i ernærebe o« af be fangne ©filbpabber nceften en peel SKaaneb igjennem og
polbt bem
ilioe »eb flere (Sange baglig at ooerpcelbe bem meb friff §aooanb."
Prøeme

ogTuclseme eller X’ncl dorixo ere mærkelige ved,
Forandring, inden de faae deres rette Udseende. Frøernes Unger, der
udklækkes i Damme med lavt Vand, have, idet de komme ud af
Æggene, megen Lighed
med Fisk; de aande ikke ved
Lunger, men ved Gjæller og have istedetfor Fødder en
stor sammentrykt Svømmehale, ved hvis
Hjælp de svomme omkring; i denne Tilstand
kaldes de Haletudser.
Naar disse Unger voxe til, falde baade Gjæller og Hale bort,
de faae andre Aandedrætsredskaber,
Den lille Fro har
og Fødder skyde irem.
altsaa faaet en ganske ny Skikkelse
og idet den hopper op paa Land, har den i det
Høieste en Stump af Halen tilbage, som
ogsaa snart forsvinder.
at de

undergaae

en

,

Silkeormen.
et

Hylster

F,n

af de

Sommerfugle,

af

hvis Larve

indspinder sig

i

Traad, naar den skal forvandles til Puppe
er
Silkesommerfuglen, hvis
Larve kaldes Silkeorm.
Dens Hjem er China, men i det
sjette Aarhundrede bragte

nogle

Munke

avlen

er

i de

ves

Blade.

,

Silkeormeæg

Lande,

Æggene

hvor
see

komme Larverne, der
de
et

i deres hule

efterhaanden indfort i

Spanien,

Morbærtræet voxer, thi Silkeormen

ud

som

nærer

sig

af dette Træes

Frø, og hver Hun lægger 300 Æg.

smaa

Af disse frem-

Efterat de fire Gange have skiftet Hud, begynde
hurtigt
have nemlig i Munden to fine Rør, ud af hvilke der kommer

voxe

at spinde
sig ind ; de
seigt Spyt, som strax stivner;

men

Vandringsstave fra China til Europa, og SilkeItalien og Frankrig.
Silkeavlen kan kun tri-

med sine Forfødder.

derved

dannes

to

Traade,

Naar de have fuldendt deres

som

Larven tvinder

Indspinding,

see

de ud

sam-

som

et

guult Æg, der kaldes Cocon; indeni denne ligger Sommerfuglens Puppe, og efter nogen
Tid kryber der en Sommerfugl frem.
Men vil man bruge Silken, kommes Coconerne
i kogende Vand, saa at Insektet døer,
Der behøves en
og derpaa afhaspes Silken.
stor

Mængde

Coconer for at

frembringe

et

Stykke Silketøi.

Ttici-nc.

Vore almindelige Honningbier have ikke

oprindeligt hjemme her,

men

ere

bievne indførte fra

sydøstlige

Lande og ere senere bievne overførte til Nord-Amerika, hvor
de nu leve i vild Tilstand
De
og bygge Reder i hule Træer.
tamme Bier holdes i Bikuber, der
ere
flettede af

Halm;

nemlig

Dronningen.

og

en

i
en

hver Kube

Dronning

findes
eller

der

Viser,

Mængde Arbeidsbier.

tre

hyppigt
forskjellige Slags Bier,

flere

Hanbier

Dronningen

eller

eller Hunnen

Droner

lægger

64
alle de

hvoraf de andre

Æg,

holder

hele

Omhu

af

Samfundet

dræbes derfor ogsaa,
bierne
med

Arbeidsbi.

saasnart

ufrugtbare
Bygningsarbeide
ere

hver Kube

findes

udklækkes ;
arbeide

Parringen

Hunner

ikke,

stor

de
og
Arbeids-

forbi.

er

alene

med

uophørligt sysselsatte

ere

og

hun

derfor

pleies

og

Hanbierne

andre.

de

Bier

sammen

i Kuben og med at indsamle Føde.

foruden

I

600 til 1000 Hanbier

Dronningen

Arbeidsbierne ere forsynede med Braad; men
og 15000 til 30000 Arbeidsbier.
Hanbierne have ingen saadan.
Biernes Braad er besat med smaa Kroge, saa at den,
naar de stikke med den,
bliver siddende fast i Saaret, som hovner op
og ofte smerter

meget;

men

eller ogsaa

Bien selv

lægge

maa

kold og

da døe.

fugtig

Jord

Man kan

derpaa,

gnide
thi

saadaut Bistik med

et

Vandglas

dette dulmer Smerten.

Naar Bierne i

talrige, ombygge

Kube

en

bievne

ere

altfor

de

nogle af Æggene eller Larver,
som ikke ere over 3
Dage gamle, med en agernformig nedhængende Celle, hvoraf i Tiden udklækkes Dronninger.
8000—12000 Arbeidsbier,
ledsagede af den gamle Dronning, danne Forsværmen.
8 à 10. Dage efter følger Andensværmen
med 2 eller flere unge Dronninger.
En saadan Sværm
den

ene

Hele
Man

Bi

ud

seer

kan

sætter

hænger sig
som

en

i

sig

en

ved den
stor

tæt

Klynge,

anden, og det

Klase

eller

Pose.

opsamle dem i en ny Kube, hvor
de strax begynde at bygge og boe.
Er der
kommen flere Dronninger ind i een Kube, finder
man dem den næste
Dag alle, paa een nær,
liggende døde udenfor Kuben.
nu

Naar Bierne skulle indrette

lig
er

enten i

bleven

en

Dette gnave de af

udhulede næsten

klæbrige Træknopper

i

fanget,

Arbeidsbierne

Forvox.

Kube eller,
huul

en

forst

et

og føre det

sig

Træstamme,

Slags Kit,
hjem

en

ny Bo-

hvis Sværmen ikke

paa

som

samle
kaldes

Bagbenene,

der

Render, og hermed tilkline de alle Sprækker og Aabninger
undtagen Indgangen. Derpaa flyve de ud og suge en Saft af Blomsterne, som i deres
Mave bliver forvandlet til Yox, der sveder ud mellem Ringene paa deres Bagliv og
ere

siden afskrabes
som

som

medjBagbenene.

AfVoxet

byggede

smaa

vende den lukkede Ende mod hverandre; et dobbelt

sexkantede Celler eller Kamre,

Lag

af disse

Celler, med Aab-

ninger hver til begge Sider, kaldes en Voxtavle. Der findes i hver Kube flere saadanneTav1er.
Cellerne bruges deels som Spisekamre til at gjemme
Honning og Blomsterstøv i,
deels som Bolig for Ungerne. Dronningen lægger nu et Æg i hver tom Celle; i Løbet af
Sommeren kan deres Antal vel beløbe sig til 60,000. De Æg, hvoraf der skal komme

65
Dronninger, udklækkes i særskilte store Celler, og Ungerne mådes med finere og rigeEfter nogle Dages Forløb kommer der en lille Orm eller Larve frem af
ligere Føde.
hvert Æg, og disse pleies med Omhu af Arbeidsbierne og mades med Bibrød, som bestaaer af sammenarbeidet Blomsterstøv, der er blevet hængende i Biernes tætte Haarklædning eller opsamlet i deres saakaldte Kurv, d. v. s. en med Haar omgiven Udvidelse
af det øverste Led paa Bagfødderne.
Efter 10 Dages Forløb indspinder Larven
sig og
forvandler sig til en Puppe, og naar dette er skeet, sætte Arbeidsbierne et
Yoxlaag
Elleve Dage efter kommer der en Bi ud af Puppen; den
paa Cellen.
bryder frem
gjennem Laaget, mades med lidt Honning og kan nogle Timer efter flyve ud med de
andre Bier.
Dronningen kan blive 5 à 6 -Aar gammel, men hændes det, at hun døer,
skaffe Arbeiderne sig nye Dronninger ved at anbringe nyligt udklækkede
Arbeiderlarver
i Dronningceller og made dem med den Fode, der var bestemt for
Dronningen. Den
først udklækkede Hun dræber de
øvrige Hunpupper ; men komme flere frem paa
eengang, kæmpe de med hverandre, indtil een af dem gaaer af med Seieren og saaledes
bliver Sværmens eneste Hun eller Dronning.
Honningen frembringes paa følgende Maade : Bierne udsuge en sød Saft af Blomsterne ;
denne kommer først ned i et Slags Kro, som kaldes
Honningmaven, og her bliver den,
indtil den er forvandlet til Honning; da opgylpe de den igjen
og gjemme den i egne
Celler, som tilklines med et Laag, for at Honningen ikke skal løbe ud. Denne tjener senere til Føde for Bierne
Man har troet, at Bierne
paa den Tid, hvor ingen Blomster findes.
laae i Yintersøvn i deres

dog sidde

de i

Kuber;

Almindelighed

men

stille i

letteste Maade for Menneskene at

dette

er

Klynge
nyde godt af
en

ikke

Tilfældet;

for at holde

disse

de

ere

vaagne og

hverandre

varme.

Dyrs Frembringelser

er

æde,
Den

vistnok

at dræbe dem, men dette er baade
Vil man aldeles
utaknemmeligt og unødvendigt.
tilintetgjøre Bisværmen, dræber man Bierne ved Svovldamp ; men vil man bevare den
borttager man blot en Deel Bikager og levner saamegen Honning, som Bierne behøve

til Vinterføde.

Iufustiozi.i9clyi: ere saa smaa Dyr, at de kun kunne sees gjennem
kunstige Forstørrelsesglas. De findes i Vandet, baade i Have, Søer og Floder, ligesom
ogsaa i nogle Vædsker
Dyrenes Legemer. De have forskjellig Form; nogle ere ligesom en Blære, andre ere
forsynede med Hale, Haar og deslige.
De ere i
stadig Bevægelse. I en Vanddraabe kan der findes flere hundrede saadanne Smaadyr.
tJclcløclo og forstenede Dyr. Jorden har
tidligere liavt
andet Udseende end nu, og der fandtes Dyr, baade store
og smaa, som nu ikke
mere ere til.
Nogle af dem finder man forvandlede til Steen, de saakaldte Petrefaet er eller Forsteninger, og saadanne kunne vi see i enhver
Kalksteen.
Andre uddøde Dyrs Been finder man
dybt nede i Jorden, og af disse Been kan man lære,
hvorledes Dyrene have været ; man har fundet baade Fiirbeen.
Fisk, Næshorn og Elefanter.
Nogle have været meget større end de, som nu leve. Et af de største var en
Elefant, som kaldes Mammuth.
Aar 1806 blev et saadant
Dyr fundet i Sibérien ved
Lenaflodens Udløb i lishavet; den havde endnu bevaret sit Skind
og sit Kjød, thi den
havde været indefrossen i et stort
lisstykke, og der havde den rimeligviis ligget før
Syndfiodens Tid. Skindet er nu udstoppet og findes i St. Petersborg, hvor man altsaa
et

5

66

tydeligt Begreb om, hvorledes Dyret har seet ud. Man fortæller, at saaDyrs Kjod har været saa friskt, at Hundene, der fulgte med de PerEfter den Tid har
soner, som opgravede dem, have fortæret det med Graadighed.
Professor Kock opman fundet Levninger af et endnu større Dyr af et andet Slags.
i Jorden, store Been, som han føiede sammen,
i
nede
Amerika,
dybt
nemlig
dagede
midt imellem en Slange og et Fürog han fik da Skelettet af et stort Dyr, som stod
Dette Skelet, som er opstillet i New-York, veier 60 Centner og er 114 Fod
been.
Det har
langt; at det har været et kjodædende Dyr, kan man see paa Tænderne.
kan faae et

danne indfrosne

levet i Havet og har faaet Navnet

Om

Hydrarkos eller

planterne

i

Havherre.

9UminbeIif)l)e&.

ligefom Styret et tencnbe 23cefen og maa herfor ernære fig,
ibet ben optager Sele af ben omgibenbe Statur og ontbanner bent tit SDefe
af ftg, og forplante fig, for at ber efter bens ®øb fan fremfontme ntye
^tanter af famme 2trt. litten ba ^tanten mangler (Sone tit at fanbfe og
bebæge fig og attfaa tyberfen fan fjenbe etter bætge fin læring, btiber Sr»
næringen tyoS ißtanten ganffe anbertebcS enb ©tyrets, ubebibft og ubitfaartig.
©erfor tyar planten ingen færegne SrnæringSrebffaber og ingen 9tœringS»
fanat; be Stoffer, ben bruger, maae funne gaae gjennem be tuffebe (Sette»
fan mebbete
bægge, og ftige op beri beb en Kraft, fom ^tanten iffe fetb
©om f^øfge tyeraf beftaaer plantens læring fun af luftformige etter
bem.
fttybenbe ©toffer, og be ftige op i ben beb en for faabanne ©toffer eienbont»
tßtantenS .fpinber ere nemlig af ben t8e»
metig Sebœgetfe, Snbosmofen.
at
be
tet
af SSœbfïer. Ère nu SBœbfïerne i to
gjennemtrængeS
ffaffentyeb,
titftøbenbe Setter tige ttyffe, foregaaer ingen ©ebægetfe, men er tBæbffen i
ben ene (Sette ttyffere enb i ben anben, ftræbe SJæbfferne efter at ubjeone
gorffjetten, og ber ffeer en Sebægetfe gjennem Selletyinberne af begge SBœb»
ffer, men ftærfeft af ben ttynbefte, ber bebre er iftanb tit at trænge igfennem.
©enne SSeoægetfe, ber oebbarer, faatænge ber er g or ff jet mettent Setterneg
Snbtyotb, er SnboSmofen.
®a nu Settefaften er ttyffere enb SSanbet, ftrømmer ifølge Snbogmofeng
8ob SorbenS gugtigtyeb inb i be unge ttynbtyubebc Setter, tyboraf flîobenS
©pibfer beftaae, og bibere opefter ; men benne ©coægetfc bitbe fun bære meget
fbag, tybis ben iffe unbcrftøttebeS af ben ftærfe Ubbunftning af ißanb, fotn
finber ©teb i ißtanteng oberjorbiffe ©ete, fornemmelig i Stabene; beroeb
btiber nemlig Settefaften i bisfe ©ete beftanbig ttyffere enb i be tabere og
brager biSfeS (Safter op tit fig. ®a Ubbunftningen bæfenttig bebirfeS beb
Dm
SSarmen, btiber ^tantens Srnæring aftyængig af 2krntefortyolbene.
Hinteren er ben ftanbfet, beets formebetft Sutben, beets forbi Stabene ba
for bet mefte mangle; faafnart goraarSoarmen inbfinber fig, begtynber ©aft»
ftigningen beb en fbag Ubbunftning gjennem Knopperne, men førft naar
bisfe beb fortfat ©itftrømning begtynbe at ubfotbe beres unge Stabe, btioer

planten

er

67

gorbunftningen ftœrî

©aftbebægetfen libtig, meben« ben om©ommeren
igjett aftager, forbi Stabene« Øberpub ba btiber
tættere og forpinbrer Ubbunftuingen, bcr nu meeft er inbflrcenlct tit ©patt*
gra Ubbunftuingen tjibrører ben bepagetige Sføtigpeb, fom
aabningerne.
©faggen af et ©ræ mebbetcr fremfor ©taggen af §mfc etter anbre ©jen=
ftanbe. §bab Sanne og fêutbe bebirlc i oort Slima, ubrette be forfljettige
gugtigpeb«forpotb i bet barme Sorbbættc; ber ftanbfcr (Smøringen i ben
tørre Slib, og fRegntiben« Segpnbetfe er biëfe Egne« goraar.
SRebeit« Enboêmofen beoirter en ftccr! opftigenbe ©trømning af San*
bet fra fRoben tit Stabene, t)bor bet bortbunfter, mebfører ben tittige en
tangfommere nebabgaaenbe ©trømning af ben tpllere Scebfle, fom inbepotber
5Ræriug«ftofferne og affcetter bem paa benne Sei.
Ernæringen foregaaer
attfaa obenfra nebab, pbitlet ogfaa fee« beraf, at ©aar paa ©ræftammer
bope tit foroben.
©e ©toffer, fom ißtanten optager, rnaae bære be famme, pboraf ben
beftaaer.
Sigefom SDtjret er planten forncmmetig fammenfat af 4 @runb=
: Stt, Srint, Sutftof og Qbætftof, men bet
fibfte fiitbe« po« Soterne
[toffer
i tangt ringere Sîœngbe enb. po« ©prene.
2ltte bi«fe ©toffer fhtbe« i
Sanbet, titbeet« ogfaa i Suften. Sanbet beftaaer feto af Stt og Srint, og
biëfe ©toffer optage« i 'ipiartteit netop i ©lilletfe af Sanb.
SKen Sanbet
opfuger tittige forfljettige luftarter, beribtanbt to, ber teoere Slanterne be
øorige to ©runbftoffer, Sttnmonial, ber er en gorbinbetfe af Qbætftof og
Srint, og Sutfpre, en gorbinbetfe af Sutftof og Stt. Segge bi«fe guftarter
banne« beftaubig, piiit fornemutetig oeb gorraabnetfe og bprifle Ubbunftninger,
benne beb gorbrænbing, beb ©prene« Slanbebræt og beb Ubftrømning
fra
Sorben« Snbre; bere« Sîœngbe bitbe berfor ftabig forøge«, pbi« it!e Stan*
terne optog bem, beet« gjennem Sanbet, beet« ogfaa umibbetbart
fra Suften.
Stf ftutfprcn forbruger Statuen tun -ftniftoffet, ba ben faaer titftrælfetig 3tt
fra Sanbet, og ben ubaanber berfor 3tt og gfengiber Suften ben Sîæugbe
af bette ©tof, fom ben par miftet beb gorbrænbittger og beb ©prene«
Stanbebræt, ber banne Sulfpre paa 3ttcn« Sctoftning. SReit benne Stbffittetfe
af Sutfpren« Seftanbbete lau Slanten lun bebirle, itaar ben paabirle« af
Cpfet, og om batten lan ben ille engang bepotbe att bet optagne Sutftof,
men noget af bet
forener fig igjen meb Saften« 3tt tit Sutfpre. ©erfor er
Suften i en ©lob forfriflenbe om ©agen, men beltumret om hatten, og
berfor er bet flabetigt at pabc Sinter i fit ©obebæretfe. ©eet« oeb faatebe«
at bebare guften« oprinbetige ©ammenfætning, pborbeb ben btiber
füllet tit
at inbaanbe«, beet« beb at optage ©toffer af Sanbet og
guften og ombanne
bem tit 9îœring«ftoffer for ©pr, btibe Sfa lttei'b e atbete«
nobbenbige for bet
bprifte gib, og uben bem bitbe pberlen ©pr etter SRenneffer Innne tribe«
og

uagtet ben forøgebe Sarme

—

—

paa Sorben.

guft og Sanb ere faatebe« Santen« bæfenttigfte 5Ræring«litber, og ba
guften fittbe« obérait, btiber bet Sanbet« ©ilftebebæretfe, ber betinger 2Riu
tigpeben af Støntebæjt paa Sorben« Dberftabe, pborfor be baitbløfe Egne
5*

68

planteløfe ©rfener. DJïeu foruben ünnbet ijar ogfaa Sorbbunben ftor
Snbflljbdfe, beelb i SUntinbdigljeb, ibet ben Sorbbunb er ben bebfte, ber font
SØtutbjorben letteft optager ©anbet fra Cuften og inbdjolber ben ftorfte
Éîœngbe af Ijaloopløftc ©lautcftoffer, beefö for be enfefte ©lautcarterb 3?cbfontm'enbe, ibet be efter bereb forffjellige fftatur optage forffjellige ntineralffe
©cftanbbele af Sorben, fom ere nøboenbige for bem, ffjonbt be fun forbruge
bem i ringe SRængbe.
©erfor tribeb enljoer planteart fun i ben Sorbbunb,
ber inbdjolber be for ben nøboenbige ntineralffe ©eftanbbele, fom tangfomt
ubffilleb af Sorbenb ©teenarter oeb ©anbetb og Suftenb Snboirfntng paa
©ernte fangfomme ©pløbning er tilftræffefig for be oitbtoopenbe
bibfe.
©tanter, ber for bet mefte oeb bereb gorraabnelfe gjengioe Sorben be ©toffer,
fom be Ijaoe berøoet ben; men be bljrfebe ©tanter, ber inbljøfteb og for*
brugeb, funne iffc oebbiioe at tribeb paa famme Sorbbunb, ba Sorben iffe
faaer ©ib tit at ubffifie be ©eftanbbele, font be betjøoe. ©enne SDdbligfjeb
afljjælper ganbmanben beelb oeb Sorbenb ©earbeibdfe, f)Oorüeb beftanbig ntje
Sorbbcte ubfætteb for ©aubetb og Suftettb optøfenbe Snboirfnittg, beeis oeb
©jobning, ber foruben be i ben inbefjotbte ntineralffe ©toffer tillige tilfører
Slntmottiaf, beelb oeb ©raf, Ijooroeb Sorbett oeb at ligge Ejen uben Slfgrobe
faaer ©ib til at ubffille ©tofferne, beelb enbelig Oeb ©epdbrift, Ijooroeb ber
fïifteë meb ©tjrfning af forffjellige planter, ber iffe bruge be famme ©toffer
i lige ©îœngbe.
©aatænge planten fun er til font fitm i grøet, ffumrer benb 8io og
oæffeb førft til ©irffomfjeb, naar groet i nogen ©ib fjar oæret ubfat for
Snboirfning af 8uft, ©anb og ©arme. ©ernte ©baletilftanb fan oare meget
længe, og man Ijar mange ©pempler paa, at grø, fom fjaoe ligget i Star*
Ejunbreber i Sorben, Ijaoe fpiret, faafnart be nøboenbige ©ctingelfer font til*
ftebe. ©en unge plante nærer fig førft af be ©toffer, font finbeb i grøet,
enten i grøljoiben eller i fiimblabcite, og fom oeb ©anbetb Snbfioning
gjennem ©fallen ontbanneb og opløfeb, men naar fRoben er bannet, begijrtber
planten at tjente fin fRæring fra Sorben.
gibetb ©arigfjeb er forffjetlig Ijob be forffjellige planter.
§ob nogle
er ben begrænbfet, ibet be bøe albdeb bort, naar be Ijaoe blomftret og baaret
grø; be ftefte af bisfe planter ere eenaarige, ibet be bertil fun bcljøoe eet
3far (f, éic. fRug, §øebe og fRapb) eller enbog fun een ©ommer (©Ijg,
§aorc, §ør o. f. o.), men iffe faa ere toaarige (faal, fongetljb), ibet be i
bet førfte Slår fun fremffpbe en fort ©tænget meb ©labe, og førft i bet
næfte faae en forlænget btomfterbæreube ©tænget, og i be oarme 8anbe funne
Slubre planter Ijaoe ett ube*
be enbog oære fleeraarige, fom ©agopalmett.
grænbfet ©arigfjeb og oebbiioe efter ©lomftrittgeu at fortfætte bereb 8ib oeb
at banne ntje ©tængclbele; bertil pore beelb næften alle ©ræer og ©uffe,
beelb be urteagtige oeboarettbe planter (Sfetlifer, gitliefonoaller, Søgoæpter),
fybib ooerjorbiffe ©tængelbed oel gaaer til ©runbe, men ben unberjorbiffe
forlfætter fit gio oeb ©amtdfett af fnopper, fom itboifle fig til ntjc ©ele,
mebenb be ælbre efterljaanben opløfeb.
blioe

69

Cigefom ßttoppernc faatebeS turnte banne npe ©tœngetbele paa fantme
^ante, faatebeS funne be ogfaa unbertiben abffitte fig fra 3Roberptanteu og
banne npe panter, attfaa beotrfe Panten« formering.
©erpaa gntnbe fig
be funftige fornteringSntaaber, font anbenbeS, enten forbi be ere beqbemmere
enb formeringen beb frø, eller forbi ni beb bent ønffe at bebare Sienbout*
nteligpeber beb Sifarter, font beb frøformeringen tet funne forfbinbe. ptte*
planter, ber poS oS fjetben frembringe frø, formeret faalebeö beb Slftæggere,
©rene, fom bøieS neb i Sorben og bortffjœreS, naar be Ijabe fluid 9îob=
træbter, etter beb ©tiftinger, font førft fljæreS af og bernceft feetteö i Sorben,
og ben fibfte formerittgSmaabe benptteS ogfaa meget beb pie, gopler og
anbre Panter, font tet flpbe fRobtræbter. SRere funftige ere be formerings=
maaber, pborbeb en Shtop etter en ©reen flptteS ober paa ett ung ©tamme
af famme etter beftægtet Sirt og bringes? tit at boye fammen meb ben, uben
berbeb at tabe iRoget af fin ©ienbotnmeligpeb ; faatebeS formeres fRofer,
frugttræer o. f. b. beb pbtting etter ©futering, ibet ett afffaaren ©reen
etter Snop feetteö faalebeö inb i ben unge ©tamme, at bereö ©annetfeSbæb
forbinbeS og bebirfer en Sammenhobning, etter beb Slffugtting, pbor Sort»
fljæringett førft fittber ©teb, efterat ©antmenboyningen er titbeiebragt.
2Ren be egentlige og atminbetige formeringsorganer ere bog forpfatt*
tetfeöfornene og frøene, for f)biö ©Iptb Stomfterne ere tit, nabntig bereS
bæfentligfte ©ete, ©tøbfornene i ©tøobragerne og SSggene i ©tøbbeiene.
©tøbfornene ere runbe ©etter, pbis btøbe ©ettepinbe er omgibet af en pbre
tSeftcrbning, ber er uigennemtrængelig for pcbfler, men afbrubt paa ftere
©teber, ofteft i meget regelmäßige figurer. SSgget er omgibet af en ofteft
bobbelt ipinbe, fom par en Slatming, fiimmuitben, ber fører inb tit ^iim*
fæffen, pbori en enfett Sette, Siimbta'rest, er ftørre enb be øbrige.
for at
SSggene funne btibe tit frø maae be befrugtes af ©tøbfornene, ber træbe
ub af ben aabnebe ©tøbfnap og af fig feto etter baarne af Pnben etter
Snfefter føres pen paa Strret, pbor be btibe pœngenbe i bettes ftæbrige SSæbffe.
©ettne er tpnbere enb ©tøbfornets Seltefaft og trænger berfor berinb beb
©nboSmofe; beb benne forøgetfe af fit Snbpotb ubbibeS ©ettepinben og
trænger ub gjennem Stabningen i bett pbre iBellæbning i form af et iRør,
©tøbrøret, fom fortænger fig gjennem ©riftens tøfe Settebæo, t)biö Snbpotb
forøger betS SSæyt, neb i frugtfnuben og trænger gjennem Siimmunben inb
tit Siimblæren, font beb at optage betS Sæbffe befrugtes og begpttber at
ubbifte fig tit en ®iitn. ©fter ^Befrugtningen biStter ©tøbrøret, Äiimmunben
tuffes og SSgget er nit btebet et frø, fom, naar bet er ubbojet og mobent,
tøSneS fra StRoberptanten og fatber tit Sorbett, for fiben beb Spiringen at
banne en up Pante af famme Sirt.
Ørkenen og Kamelen.
Der

Bølger

og

gives et Hav uden Vand
blaagrøn Overflade, uden

og kjolende Vande, uden krusede
Ebbe og Flod, uden Fisk og Tang.

70

gives ogsaa et Skib, som lykkeligt fører Mennesker og Gods fra
Kyst til en anden i dette eiendommelige Hav, Skibet er uden Seil
Dette Hav er
Master, uden Kjøl og Roer, uden Kahyt og Dæk.

Der
en

og

Den største Ørken er Sahara i
Ørkenen, og Skibet er Kamelen.
Afrika og indbefatter et Areal saa stort som det halve Europa og 3
Gange saa stort som Middelhavet. Denne uhyre Ørken maa betragtes
som et stort Sandhav af rødt Sand
og Sandsteensklipper, med Bugter
og Indløb af mindre Strækninger til alle Sider og med enkelte frugtbare Pletter ligesom Øer, der kaldes Oaser.
Imellem Bjergene ere alle
Oaser fremkomne.
Man finder dem derfor kun i den østlige Deel af
Sahara, hvor Bjergene findes.
Daddelpalmen er den vigtigste FremØrkenen selv er for det meste kun Sand eller
bringelse i Oaserne.
den nøgne
Hist
som
her voxer en Plante,
Klippegrund.
og
Araberne kalde Shé, og som ligner noget vor vilde Timian; hvor den
voxer, findes ogsaa gjerne adskillige andre Planter, især en tornet
Buskvæxt, som Kamelen holder af at æde. Enkelte Steder frembyde
en maadelig
Græsgang for Geder og Faar; men i Almindelighed sees
ikke andet end nøgne Høie af Flyvesand, og disse golde Steder kaldes
af Araberne «Ørken uden Vand», hvorved man maa forestille sig en
—

71
af Vegetation, stærk Tørke og en utaalelig brænDen vestlige Deel af Sahara er af denne Beskaffenhed
i en Strækning af henved 400 Mile i Længden og omtrent det halve i
Menneskenes udholdende Bestræbelser have dog formaaet at
Breden.
overvinde de Hindringer, som Sahara synes at lægge i Veien forSamFra de
færdselen mellem de forskjellige Folkeslag, den adskiller.
første Tider, man kjender, have Handlende gjennemkrydset Ørkenen i
Disse bestaae ofte af flere
store Selskaber, som kaldes Karavaner.
Hundrede belæssede Kameler, som leies af Kjøbmændene og føres af

fuldkommen
dende Hede.

Mangel

gjennem Ørkenen gaaer i alle Retninger efter Oasernes
der maa krydse sig
er ligesom en Coffardiflaade,
Beliggenhed.
frem og tillige bruge Convoy eller Bedækning af de arabiske Stammer
Kamelen er Skibet paa denne Expedition, og det er
mod Plyndring.
den, der har hjulpet Menneskene at foretage disse Reiser ved sin særBetragter man
egne Dannelse, Styrke, Lærvillighed og Udholdenhed.
Araber.

Veien

Det

Fødder, da seer man strax, at de ere dannede til at gaae i
idet
den ikke saaledes som Hesten, Oxen eller Hjorten kun
Sandet,
træder med Enden af Hoven men derimod med hele Længden af dens
Saaledes skrider Dyret sikkert
med en Trædepude forbundne Taaled.
vilde glide
og let hen over den usikkre, eftergivende Flade, medens det
det kan udholde Hunger og Tørst
ud paa en gjennemvaad Leerbund;
længere end noget andet bekjendt Pattedyr og er tilfreds endog med
den sletteste Kost.
Ligesaa nøisom som Beduinen finder den ved

Kamelens

af sine Tænders sønderknusende Kraft og sine bruskagtige Kjæber næsten overalt tilstrækkelig Næring endog paa den nøgneste Flade
i Ørkenen, i saltagtige Planter og Tidsler, i tornede Mimoser og Akacier eller endog i den steenhaarde Daddelkjerne, som dens Herre rækDen kan
ker den, efterat han selv har fortæret det sødlige Hylster.
leve i længere Tid uden at drikke, fordi den alene blandt Drøvtyggerne
er
forsynet med en sækformig Udvidelse af Maven, som danner en
naturlig Vandcisterne, fra hvilken den ved at sammentrække Musklerne
Kamelen bærer ikke
kan drive den flydende Vædske op i Spiserøret.
blot en Vandbeholder om med sig, men ogsaa rige Forraad af Fedt,
der giver den
som især samle sig i Pukkelen, saa at denne Udvæxt,
Hvis den nemlig
et saa vanskabt Udseende, er til meget stor Nytte.
paa Reisen ikke kan finde tilstrækkelig Foder, hvilket næsten altid er
Tilfældet, ernærer den sig ved indre Opsugning og udholder saaledes

Hjælp

Efter en lang Vandring gjennem Ørkenen seer
Veiens Savn.
den derfor meget afmagret ud, men saasnart den vederqvæger sig i
Oasen eller efter Reisens Ende ved rigeligt Vand, faaer den allerede
Den behøver dog i flere
efter nogle Timers Forløb et bedre Udseende.
Uger regelmæssig og rigelig Næring for efter en saa besværlig Reise
atter at opnaae sit tidligere Legemsomfang, og kun naar den faaer
denne Hvile, er den istand til atter at tiltræde et nyt Tog ud i Ørkenen.

længere

72

Dog
synlighed,
holde

selv med denne

Hjælp og med al mulig Forsigtighed og ForErfaringen har gjort tilraadelig, maae Karavanerne udden frygteligste Vandmangel.
Flyvesandet tildækker ofte Veiene,
Mangel paa Spor bliver Reisen ofte forhalet saalænge, at Forsom

og af
raadet bliver udtomt, førend de kunne naae hen til en af de
faa,
stundom langtfraiiggeude Kilder.
De henførrede Kroppe og udblegede
Skeletter af Heste og Kameler, som omkomme
paa Reisen, tjene siden
til Veivisere
Da Plantevæxten er
paa mange af disse farlige Toure.
aldeles uddød,
ophører her ogsaa det dyriske Liv, og den Reisende
kan fortsætte sin Vei i hele
uden at see
en

eneste

Dage

Fugl

et eneste fiirføddet

Dyr,

eller et eneste Insekt.
Ikke en Bevægelse eller en
Lyd forstyrrer denne evige Ro, denne uafbrudte Stilhed, som kun paa en
frygtelig Maade bliver afbrudt af den glødende Vind Chamsin. Den hidtil
klare Himmel overtrækkes
pludselig af hvide Striber som Traadene i
et

uhyre Edderkoppevæv. Vinden hæver sig, dog i Begyndelsen kun i
med hurtigt
forbigaaende Stød, ligesom en Febersygs pustende
Aande.
Efterhaanden aftage Pauserne; Vindpustene følge hyppigere
efter hverandre,
og endskjøndt Solen ikke mere formaaer at gjennemtrænge det tætte Taageslør, og Vandrerens Skygge næppe endnu aftegner sig paa det eensformige Sand, forekommer det ham dog, som
Pauser,

om

dens

Straaler

umiddelbart

sved hans Hoved paa

Grund

af

den

frygteligt qvælende Hede. Den rødbrune Himmel antager efterhaanden
en
blysort Farve, Vinden bliver stadig og blæser mod Karavanen som
Heden fra Mundingen af en Ovn. Fra alle Sider
synes at straale Hede,
fra Atmosphæren, fra Himmelen
lide næsten
og fra Jorden.
Lastdyrene
mere af den under deres Hove
opstigende Varme end afVinden. Endelig blive Hestene staaende stille med hængende Hoved og Ryggen
vendt

mod den hvirvlende Sandstorm.
Kamelerne leire sig tæt samlede ved Siden af
hverandre, idet de lægge sig fladt paa Bugen med
Halsen udstrakt
langt hen overjorden. Naar Natten indtræder, bliver
Mørket fuldkomment; intet
Lys, ingen Ild brænder i Teltene, der kun
med Møie kunne modstaae Vindstødene.
Enhver er rolig, Ingen sover.
Langt ud over Ørkenens Grændser mod Syd og Nord, Øst og
Vest udbreder
sig Saharas brændende Aande. Over Italien blæser den
som
Sirokko, og som Føn farer den over Alperne, hvor den i de høitliggende Dale bringer Sneen til at smelte hurtigt og frembringer farlige
Oversvømmelser.
Ørkenens ophvirvlede Støv flyver ofte i Skyer hen
over det røde Hav som en nubisk Hilsen
til det naturbeslægtede Arabien.
Arabiens Sandørkener, som
egentlig ere en Fortsættelse af Sahara og
ligne denne, strække sig fra Egnen ved Mekka til henimod den persiske Bugt; dog findes hist
og her Oaser ligesom i Sahara.

©iûinniiten.
ben

Diamantens fjøie Sîœrbi ljibrører beets fra bens fpaarbfjcb

anoenbefig f.

fif at

ffjctre ®tas,

tit at

anbringes

i be

fom gjor
oarigfte og

,

73

uoiagtigfte Uprbærfer (Epronometre) o. f. b.; beeté af bens rene Slarpeb og
ffjønne StraategtanbS, pbori ben ooergaaer alle anbre SEbetftene og berfor
SCTÎen ifær er bet bens Sjetbenpeb,
foretrædes tit Smpffer og Sßrpbetfe.
S3anffetigpeben meb at finbe ben, famt be bettjbelige SBefoftninger, font ere
forbunbne meb at bribe Diamantgruberne, ber bibrage tit at polbe ben i en
oberorbenttig pø i i|3riis fremfor be foftbarefte letalter.
3 forrige Sliber bragtes alte befjenbte Diamanter fra forffjeltige Steber
i 3nbiett ifær fra be berømte SJHner i ©otconba nær beb Sppberabab i
©otconba* (gruberne ere
Decan, ogfaa enfette fra ÜRotufferne og föorneo.
De Diamanter,
nu faa nbtømte, at be itte anfeeS for bærb at bribe tængere.
fom nu bringes tit Europa, ere ofteft fra Skafitien. Disfe bare i tang Dib
iffe faa anfete, enbffjønbt be bog i atte SRaabcr ere tigefaa gobe og ffjønne
fom

be

inbiffe.
berømtefte Diamanters §iftorie

er ret interesfant.
;)iegent<Dia=
figes at bære funben i SRatacca. Den bten fjøbt af ©ouoerneuren
i ajfabraS for omtrent 200,000 Oibt. Den bleb bragt tit Sonbon og fleben
til en ©rittant og berpaa folgt til geringen af Orleans for Songen af
granfrigS Ofegning i Slaret 1717 for ober 1 ÔJîittion SRigSbater. «Slibningen
barebe 2 itar og flat paoe foftet 20,000 Oibt. gltferue etter Splinterne af
Diamanten betatteSmeb abffillige Dufinbe $Rbt., og fetoe ©rittanten bteb fiben
burberet tit ober 3 SRittioner SRbt. Napoléon tob ben inbfatte i £>æftct paa
fin Äaarbe. Den bebareS enbnu btanbt ben franffe drones 3ubeler.
Den ftore rusfiffe Diamant figes at pabe bæret Oie paa et inbiff 2lf=
gubsbittebe og at bære bteben ftjaalen af en granffmanb, f om f 0 (gt e ben tit
Denne folgte ben igjen i Europa for
en Sfibscapitain for 18,000 9îbt.
i
ben
5Rbt.
litfibft fatbt
ipænberne paa en Sjøbmanb, fom folgte
180,000
ben tit SßrinbS Ortoff paa ben rusfiffe .ftciferinbe EatparineS hegning for
810,000 9ib(. contant og en aarlig Sßenfion paa SibStib af 36000 SRbl. tiU
tigemeb et SlbetSpatent. Den fibber i Spibfen af bet ruSfiffe Scepter.
Den ftørfte og foftbarefte af atte befjenbte Diamanter er ben, ber tit*
pører bet portugififfe Sfatfammer, og fom ffat oeie £ Sßb., burberet tit ober

De

manten

50 StRiltioner SRbt.

©will og Søl o.
3 tpenfeeube tit bærbifutbe 9Rineratprobucter er Stmerifa rigere cnb
Stnbesbjergene ere faatebeS oberorbenttig rige
nogen anben SßerbenSbeet.
Søtb
©utb,
og fra „Erobrernes" tit bor Dib par
SDÎetatter,
og
ifær
paa
3 Spbamerifa finbeS
man faaet ftore ÏDcaSfer af æbte SRetatler berfra.
ber tigge pøiere
i
Sotibia,
f.
Sßotofis
Ep.
uppre rige Søtbminer, pboribtanbt
enb SOîontbtanc, og bet er fun Sfabe, at bisfe SRinerS pøie iöetiggenpeb
3 SRepico er ber oeb 23pen
gjør Driften færbeteS foftbar og oanffetig.
(guanapuato rigpotbige Søtbminer, og i Eatifomien fanbt man beb §loben
Sacramento ©utbteier, ber bare rigere enb bem, man tibtigere fjenbte, og

74

font

i

1848

fremfatbte

„ben catiforniffe

Sotumbia beb ^{jraferfloben t)ar
©utbteier.

man

i

©utbfeber".
ben

ntjefte

STtb

Øgfaa i brittff
opbaget bigtige

©nlbet finbe« enten gebigent i Stumper etter Ijete SDÎaêfer (i Ungarn,
(Siebenbürgen og ißeru) ; t fornet g orm (i SBeftinbien) ; i btabagtig etter gre*
net gorm, etter i tpnbe giaber ober anbre Regenter (i
Sibérien); unbertiben
træffer man i be ungarffe SDîiner ottetantebe ©utbcEjrpftaltifatiouer. 3 en
faaban reen SEitftanb falbe« ©utbet pnurt etter gebigent.
97aar ©nlbet er reent, foranbre« bet ilte tjberfen i Suften etter peb
©løbning; berfor fatbe« bet ligefom ogfaa Søtbet et æbett STtetat. 3nbe*
fjotber ©utbet Sobber, banne« berimob beb bet« ©løbning en Sforpc af
fort Sobberilte paa bet« Øberftabe, og bet maa ba foge« reent meb fure
Stoffer, for at benne Sforpe fan btioe oploft; bette falbe ©utbfmebene at
SDet er mærfetigt at fee, i f)bor tjøi ©rab ©ulb fan ub=
farøe ©nlbet.
ftræffe«; et Qbintin fiint ©utb fait brage« ub tit en SEraab af ober en
SQîiilê Srengbe, og ubtjamrer man bet faa tpnbt, fom bet fan btioe, faaer
man et ©utbbtab, ber fan behæfte en
Oberftabe af 23 Qbabrat gob. Saa=
baut ©utbbtab fatbe« ægte ©tabgutb og bruge« tit at
forgptbe SErærammer
og tignenbe ©jenftanbe; men Søtb og anbre fØfetatter forgptbe« paa en
■

anbeu Stîaabe.
Siéent ©utb er ober 19 ©auge bægtfptbigere (tungere) enb SSanb og
fjar omtrent 15 ©ange tjoiere SSærbi enb reent Søtb. 50et forarbeibe« fjel=
ben nbtanbet, men meb en SEitfætning af Søtb etter Sobber, ba bet etter«
bitbe bære altfor btobt.
$o« o« bruge« ©utb’peuge faa gobt fom atbete«
iffe; men i mange anbre Sanbe ere be atmiubetige.

Søluft finbe« unbertiben i fjete Stumper, unbertiben i fntao ©rene etter
tjaaragtige SEraabe ; ogfaa ofte i btabagtige gtaber, ifær i Sibérien. 50et
finbe« fjetben ganffe reent, tt)i bet er ofte btanbet meb ©utb, Qbægføtb,
Sobber, SEin, Qern og 33tp.
©rttben« §obebaabning (etter
Slebfarten i Sata Søtbgrube.
dronning»Sfaften) paa ben jebne ftabe 3orb er temmelig ftor, omtrent 13
Siten i Sængben og 9 Sit. i ©reben ; og ben er
oberbpgget meb £ag for at af*
50a bi fom tit ©ruben for at fare neb, førte
I)oIbe Siegn og Snee.
Stigeren, fom bi ffutbe tebfage« af, o« førft tit et fmu«, f)bor man oifte o«
to ppntetigt matebe SEønber, i tjbilfe be
fbenffe Songer gart ben gttebte og
©uftab ben SErebie tjabbe gjort ben famme Steife, fom bi tabebe o« tit at
en fort, bib Softe af
foretage, og bbor bi iførte o« ©jergmanbøbragt
utbent SEøi, font itaaebe tit Snererne, et ©agftæbe af Stinb og en
graafpat.
Øiebtiffet tit at fare neb bar fortjaanben; tau« Sttoortigfjeb Meb bor Stem*
ning, ibet bi ftege i SEønben.
©egge paftebe« bi neb i benne tittigemeb
Stigeren, fombar et (uenbe©tn«. SEreSerittænferfæftebeSEønben tit et9îeb,
af noget nteer enb et §aanbleb« SEpttetfe.
gfter gibet Siaab af Stigeren
fatte« Spillet i ©ebægetfe, og bi gtebe meb jebn gart neb forbi be fteite
i

—

—

—

75

SRøgen, fom i en tæt SDÎaSfe famter fig i Støbningen, btiber
gjelbbægge,
umccrfetig, naar man tommer bpbere neb i ©ruben, og oi fore faatebeS neb,
fibbenbe foaa SønbenS 3tanb mettem Serntjæberne, ret beqbemt og itben nogen
©et ftmge ©fin af ©agStpfct forfbanbt fnart, og Ot fbæbebe
Uteitigtjeb.
ober bet ræbfomme ©pb i en futbfommen 37at, ber ttnbbrog bet for bort
Øie. ©titttbom fatbt en ©niftregn fra ben rijftettbe gattet neb i Slfgrunbett,
og ba bar bet, fom om gtjtbne ©tjeriter faaebeS i bet forte ©pb. tpatbbeis paa
garten møbte bi ben anben Sønbe, pbori to ©jergmænb, pitfenbe meb ©IuS=
fet og meb pøit Sitraab, fore os nær forbi; bet bar en paftig Slabenbaring
fra Unberberbenen, ber i et Øiebtif bar af ©ptte, men gjorbe os bet mere
fanbfetigt, pbor tjitrtigt bor gart gif.
©i tanbebe i en pøi og rummelig, af ben brænbenbe Stb fbagt opltjft
tpbretoing efter fep tit fi)b SJiinuterS gart, tre punbrebe og atten Stien ttuber
Sorben« Dberftabe. ©jergfotf mobtoge o«; meb et fagte ©tøb pabbc Søn*
ben naaet ben paarbc ©rubebitnb; bi ftege ub, toge pbcr fit ©tus af tange
gprrefpaauer, font tænbteS beb ©rubeitben, og tittraabte bor unberjorbifte
©anbring, ©tigeren i ©pibfen. fjanS tebenbe gattet forte o« forbi ©ænf=
ttinger, pbis rceb|omme ©pb aabttebe fig beb bor ©ibe font ©øbettS ntørfe
Stfgrunbe; ober træbroer, tjbor bet mtberjorbifïe ©anb font en ristenbe
©tippebæf raubt itnber borgob; berpaa inb uttber be tørre, tune, pøie gjelb*
pbætbinger, I)bor ebig ben famme £uft ftrpger, pbor atbrig Sßinterfitlbe etter
©omnterpebe taber fig fornemme; giennent bisfe tabprintpiffe ©ange, fom i
maitgfotbige Retninger ftræfte fig tjen i ©jerget, tit be forfffettige ©teber,
Sten jo tængere bi banbrebe, befto
pbor SSebfartett er tit bpbere ©totter.
mere atbortig bteb bor ©temning; taufe futgte bi ©tribt for ©fribt bor
gører, tpi at fortabe fjant tunbe paa fine ©teber bringe ©øben ; og itfe ttbett
Øtæbfet git bi ber, tjbor for nogle Star fibett en grentnteb, ber uagtfoin paobe
bobet fig for nær tit en Stfgntnbs 9tønb, ftprtcbe neb og fønberfmtuft bteb
©ont bi faafebeS banbrebe uttber bet pbatte Sïlippetoft i ett af
optaget.
SabprintpenS ©ange, tob ptnbfetig gjennem ©jerget unber bore gobber et
fjernt ©rag, og bet bæmpebe ©utber af en tangfomt ruttenbe Sorben, ©ernte
8pb, tigefaa forunbertig font att bet obrige i ben unberjorbifte ©erben, bar
©fratbet af en SDSitte, ber fprængteS i ©jerget, og bi pørte ben gjentageS et
t^ar ©ange.
©i traf paa abffittige orbenttige $jørebeie, tjborpaa SDtøtmeit fra be
forftjettige ©teber, pbor ben bittbes op fra bpbere ©fatter, føres paa barrer,
©i fom ogfaa tit ©tebet,
trufne af Çefte, tit ©tinernes §obebittbgang.
pbor ett af bisfe §cfte, ber tjabbe titbragt ftere Star uttber Sorbett, (ttji Çe*
flette maae tigefont ©Senncffeite tjisfes neb i Søttbcr) og bog faae feb og
tribetig ub, brager en ©inbe, fom fører Strbeiberne og SDtøtmtunberne op af
©i faae ©tatben, bpgget op tit ^tippebæggcti, tjbor
en bpbere ©rttbebunb.
benne tpeft par fin goberfrpbbe og ttbpbiter fig.
énbetig efter ett tjeet £i=
meS ©anbring font bi titbage tit ben ftorc ©rotte, pborfra bi bare ttbgaaebe,
og førtes inb i et afluffet dammer, tjbor bi pbitebe nogte £5iebtif, og efter

76

33i beftege atter Søitbcn til*
öanüg ©fi! tegnebe bore Sfîabne i en iØog.
ligemeb ©tigeren, bor gører; et fyøit 9îaab fra©rubenb Spb gab Segn tit,
at man ffutbe brage ob op.
Senne Øpfart foretom ob tjaftigere enb 9^eb=
farten, ftjønbt bette naturligbiib oar Snbbitbning.
(ïfter nogte SDÎinutter
bare bi atter
inbtjpttebe i Dîogfïijer ; fnart ftobe bi igjen paa ©rubenb 9îanb
i Siftenftumringen, og 2ttt, f)bab bi i)er fit Sic paa,
fpnteb ob mere frem*
meb, enb førenb bi fore neb. 2M traabte inb i £>ufet og aftagbe bor taante
Sragt. Sen ^ete gart tit Unberoerbenen foretom ob tiig en fætfom Srøm,
Ifboraf bi nptig bare baagnebe.

Sluccgfølu.
©bægføtb, etter fom öfjemiferne tatbe bet äftercur, er af ftor 33igtigf)eb.
S)ian bruger bet tit at belægge ©peitglabfet meb; bet ubgjør
Safib etter
©runbbcftanbbeten i flere gaffer; bet anbenbeb nnber mange ©fif'fetfer i
Stîebicinen og er et meget oirtfomt Sœgemibbet. Set fpitter bebuben en
ftor
tRotte i be anbre üöfetatterb gorarbeibetfe. Qnbftuttet i ©tabrør
bifer bet ob
Suftcnb Semperatur og Sttmofptjærenb Srpt o. f. b.
Se bigtigfte Ooægføtominer finbeb i Ungarn og griaut, i bet 9om*
barbiff*50enctianffe kongerige og i ©panien. Cigetebeb l)ar bet foiet fig faa
tjetbigt for ©utbminerne i ©pbamerifa, at et betpbetigt gorraab af Qoæg*

titftebe i ißeru.
Qnbgangen tit Sbægføtbminerne i griaut er fra bet ftabe 3orbbmon i
famme ißtan fom SSpenb ©aber, tjoorfra man ftiger neb tit ©ruberne i en
Spbbe af 90 gabne. ißaa ©runb af benne tabe iØetiggentjeb maae be beb
fbære £Dîafîinerier tjotbeb tomme for 33anb.
SJîen bet bærfte Dnbe for
iØjergfotfene er Sftetattetb egen flabetige Sinbftpbetfe og fartige 93irfitinger
paa bereb legemlige ©efinbeitbe, ifær fra Sampene, ber trænge inb i 8e*
gemet og foraarfage frygtelige ©pgbomme meb bøbetige gøtger.
iftogte af gotfene ere gorbrpbere, font ere bømte tit at arbetbe i
Otaar be btioe angrebne af titter*
nerne, anbre ere teiebe for f)øi iøetating.
curgiften, tibe be førft af nerbeufe Øtpftetfer; berpaa fatbe Sænberne ub.
§eftige ©merter pttre fig ogfaa ifær i töenene, og Ccgemet er ba nær beb
Sptøbuiug. Sa bet fornemmelig er Sampene og Sunfterne af Qoregføtbet,
fom foraarfage bibfe SBirfninger, bruge Strbeiberne ben gorfigtigtjeb at tjotbe
et ©tpffe ©utb i SJtunben, fom træffer be
metattiffe Sete af Qbægføtbet
tit fig og fortjinbrer ©iften fra at trænge neb i SJtaben.
önfette Grjæmpter
Jjabeb paa, at legemet fan btibe faa gjennemtrængt af Qoægføtbbunfterne,
at et ©tpffe Jobber tjar tabet fig forføtoe beb ben blotte
©nibning meb
tØjergfotfencb gingre ; faa ftærft btiber i bet tOtinbfte fjubett mættet meb
føtb

er

Sttercur.
ön betljbetig

Qbægføtbmine finbeb beb 3bria iSarutdfen, en tßrobinbb
af Øfterrig, iffe langt fra bet abrtatiffe ,paø. Sen bteb tjænbetfebbiib op*
baget i Slaret 1497, ba en iØøbfcr, fom boebe i tttær^eben af ©toben, bitbe
prøbe et Sar og yotbt bet nnber et SSanbtøb fra Stippen.
Sen føtgenbe

77
en ffybenbe og fftmtenbe üDîaêfe unber SSanbet paa
Qan bragte noget af benne üftaëfe tü Slpot^eferen, fom
fjobte bet for en ringe ißriiö og bab Ijam at ffaffe, faameget fjan fnnbe af
fainme @lagd „unbertige STøi". SDîen Sagen bleti fnart alminbetig beffenbt,
og et Selfïab banncbe fig til at unberføge SBjerget og beg^nbte at anlægge
Seiner.

fflîorgen opbagebe Ijan

©uttbett af Samt.

Jern.
Det svenske Jern har dog
Jernværker.
bestandig hævdet sin Anseelse paa Grund af dets fortrinlige Egenskab
Paa hele Veien til Grændserne af
til at lade sig tilberede til Staal.
Dalarne træffer man mange Jernværker, og overalt, hvor Industrien
sees
Lønnen.
er i Fremgang,
Uraiskjendelige Spor af Velstand og
hyggelige Boliger findes allevegne i denne Egn. Forsynet har her ligesom sørget for, at den golde og ufrugtbare Jordbund
dog skulde have
Rigdomme i sit Skjød til at føde en talrig Befolkning og lønne den
Det rigeste Jernværk er det ved Danflittige Arbeiders Møie.

I England findes

anseelige

i Upland.
Staal er ikke andet end Jern, der er forarbeidet paa en egen
Naar man nemlig først gløder Jern og derpaa dypper det i
Maade.
at det hastigt afkjøles, bliver det haardt og skjørt; men
saa
Vand,
naar man senere atter
opvarmer det lidt og derpaa afkjøler det langmindre
bliver
det
somt,
skjørt, ja endog spændigt, saaledes som vi see
mora

paa

Uhrfjedre

og

Saugblade.
Kobber.

Europa er fra Fahlun i den svenske Provinds
En uhyre Kløft, efter Sammenstyrtningen af den gamle Mine,
Dalarne.
ligger endnu til Paamindelse om større Forsigtighed, end man brugte
En meget ubehagelig Luft og trykkende Dunster møde
i forrige Tider.
altid, naar man begiver sig paa Veien ind i Gruberne, der ere 1200
Fod dybe.
Besøget i Kobberminerne er paa Grund af disse Dunster
Paa eet Sted især er Dampen
langt utaaleligere end i Jernminerne.
Her brød for nogle Aar siden
hed
meget
og Svovllugten uudholdelig.
vulkansk Ild frem, men den blev stoppet og tilmuredes saa stærkt, at den
I denne Mine var
ikke siden den Tid har kunnet trænge igjennem.
det, at Gustav Vasa opholdt sig forklædt som Bonde.
Den gule Metalblanding, som hedder Messing, er intet Andet end
Kobber, som er blevet sammensmeltet med et Metal, der kaldes Zink;
den Malm
hvoraf man støber Kanoner og Kirkeklokker, er ligeledes
Kobber, sammensmeltet med Tin.
Det reneste Kobber i

,

78

Steenkul.
Steenkul findes især i England, der

fornemmelig skylder Steenknlsgruberne de mange Fabriker, idet alle Fabriksteder ere anlagte i
I KulSteenkulsegne, f. Ex. Bristol, Birmingham, Sheffield o. fl.
gruberne i Whitehaven have Gangene en Udstrækning af flere Miil i
forskjellige Retninger baade under Havet og under Byen Whitehaven,
hvis Beliggenhed derfor ikke
ganske er uden Fare. Nede i disse Kulminer er det ganske som i en
Man hører Vognene
underjordisk By.
kjøre og rulle, og Støien af Arbeidsfolkene lyder fjern og nær. Steenkullene ere Levninger af Fortidens Skove, som ved en eller anden
Jordomvæltning ere bievne nedsænkede i store Lag i Jorden og ere

blevné forvandlede der næsten
paa samme Maade, som vi see Planter
forvandles i en Tørvemose.
Steenkullene bestaae derfor ikke af reent
Kul, men indeholde mange andre Stoffer, blandt andet noget Svovl.
Naar Steenkullene forbrændes i store
Jernkar, dannes der en ildelugtende Tjære, som kaldes Steenkulstjære, og der bliver et Slags graa,
haarde Kul tilbage, som kaldes
Cokes, og som give en meget stærk
Hede, naar de brænde.
Desuden faaer man et luftformigt Stof, som
kan brænde i en
lysende Lue; denne Luftart kaldes Gas og bruges
paa mange Steder til Belysning istedetfor Lys og Lamper.
I Gasværkerne tilberedes den og opbevares i store Kar, som ere hvælvede
over Vand;
heraf presses Gassen gjennem lange Rør til de Steder,
hvor den skal brænde, og hvor man blot behøver at dreie en Hane for
at kunne tænde den udstrømmende Gas.
Paa denne Maade belyses
Gaderne i næsten alle store Stæder.
Steenkullene have faaet en stor Anvendelse ved Dampmaskinerne,
Naar man lader Vand
koge, dannes der en stor Mængde Vanddampe,
og disse optage et meget større Rum end det Vand, hvoraf de dannedes.
Disse Vanddampes
Tryk anvendes ved Dampmaskinen. Den
første egentlige
brugelige Dampmaskine blev gjort i Aaret 1763 af Englænderen James Watt, men siden den Tid er der af andre Maskinbyggere gjort store Forbedringer derved.
Dampmaskinen bestaaer af to væsentlig forskjellige Dele : Kjedlen,
hvor Dampen frembringes, og Maskinen, hvor de virke.
Dampkjedlen, som ikke findes afbildet paa hosstaaende Figur, forfærdiges i Almindelighed af Jernplader, som nittes sammen, og er som
oftest en liggende Cylinder, der er indmuret over et Ildsted.
Flammen
og den opvarmende Luft fra Ilden føres igjennem flere Kanaler i Muren
rundt om Kjedlen og ledes
derpaa ind i Skorstenen, som frembringer
den fornødne Træk.
Omtrent f af Kjedlens Rum holdes fyldt med
Vand, og Ildkanalerne maae ikke naae op til Vandets Overflade, for
at Kjedlen ikke skal
springe i Stykker. Fra Kjedlens Overdeel føres
Dampene igjennem et Rør, Damprøret, hen til Maskinen. (Paa Figuren
er dette Rør ved venstre
Side, ved«.) En større Aabning, Mandehullet,

79
Maskinens Gang holdes lukket med en Plade, gjør det
fornødent er, at komme ind i Kjedlen og rense den for
den saakaldte Kjedelsteen, en Kalkmasse, der afsættes af Vandet, og,
For
naar den blev meget tyk, vilde hemme Meddelelsen af Varmen.
at undgaae Sprængning af Kjedlen er der ligeledes paa Overdelen anbragt en Sikkerhedsventil, en kegledannet Prop, som aabner sig udad
og er betynget med en Vægt af en saadan Størrelse, at Dampens Tryk
kan aabne Ventilen, længe førend det bliver stort nok til at sprænge
som

under

muligt,

naar

Kjedelen.

Ovenstaaende Tegning giver en Oversigt over de forskjellige Dele
af Dampmaskinen, saaledes som den nu hyppigst anvendes. Dampene
træde ind i Maskinen igjennem Damprøret z og føres derpaa igjennem
Gliderkassen ind i Dampcylinderen A, hvor de bringe Stemplet C til at
Efterat have virket i Cylinderen
bevæge sig afvexlende op og ned.
ledes Dampene ned i den under Cylinderen aftegnede tillukkede Kasse,
Fortætteren, som er omgiven af koldt Vand, saa at de Dampe, der

80
indtræde der, blive forvandlede til Vand.
Det Vand, som samles i
Fortætteren, skaffes bort ved Pumpen K. Vandet, som denne pumper
ud af Fortætteren, er noget opvarmet og bliver af
Varmvandspumpen
drevet tilbage i Kjedlen for at erstatte det der fordampede Vand.
Ved Dampens Tryk bliver altsaa Stempelstangen B bragt til at
gaae op
For at forplante denne Bevægelse til de Steder, hvor Kraften
og ned.
skal virke, staaer den øverste Ende af
Stempelstangen i Forbindelse
med en stor Vægtstang, Balancieren, som dreier
sig om en gjennem
dens Midte gaaende Axe.
Fra Balancieren skal Bevægelsen overføres
til Axen
som skal sættes
i stadig Omdrejning.
‘Derfor er der paa
Axen anbragt en Krumtap, fra hvilken Drivstangen P gaaer op til
Balancieren. Under Stemplets opadgaaende Bevægelse vil Krumtappen
føres fra sin øverste Stilling til den nederste, under Nedgang af Stemplet fra den nederste til den øverste, men naar
Krumtap og Drivstang
ligge i samme Retning, kan Drivstangen ikke meddele nogen Bevægelse
til Krumtappen.
I disse Stillinger, de døde Punkter, maa Krumtappen
derfor fra et andet Sted hæve sin
Bevægelse. Derfor er der paa denne
anbragt et stort Jernhjul, det saakaldte Svinghjul, som ved sin Fart
driver Krumtappen ud over de døde Punkter.
,

Den

anvendte Dampmaskinen til at drive Skibe
Robert Fulton;
efter mange frugtesløse
Forsøg lykkedes det ham Aar 1807 at faae et Fartøi til at gaae med
Damp paa Hudsonfloden i Amerika. Skibet hed Clermont», og en
umaadelig Vrimmel af Tilskuere flokkedes for at see Baaden stævne
ud paa sin første Forsøgsreise.
De Fleste vare af den Mening, at
Forsøget vilde slaae feil, og et Uheld, der indtraf, bestyrkede dem i
deres Formodning.
Den nødvendige Reparation var imidlertid snart
foretagen, og Skibet borede sig til Alles Forbauselse igjennem Vandet
imod Strømmen.
Idet « Clermont » trængte op ad Hudsonfloden, og
Skorstenen udsendte utallige Gnister fra det tørre Grantræ,*der be-

frem,

var

Første,

som

Amerikaneren

«

81
til Brændsel, vakte Baaden stor Forbauselse iblandt den), der
Mandskabet paa flere Skibe,
forberedte paa et saadant.Skue.
som
«Clermont» seilede forbi, smuttede af Forfærdelse ned under
Dækket, Andre forlode Fartøierne og skyndte sig iland, medens Andre
kastede sig paa Knæ for at bønfalde Forsynet om at befrie dem fra
enhver Berørelse med det forfærdelige Uhyre, der gik frem paa Bølgerne og belyste sin Vei med den Ild, som det udspyede.
En anden Maade, hvorpaa
man kommer
frem ved Hjælp

nyttedes
ikke

vare

af Damp, er at kjere med Dampvogne ; men dertil behøver man
særegne Yeie, som kaldes Jernbaner.
En saadan Jernbane
inaa

være

og ligge
for maa

næsten

ganske glat

temmelig vandret;

der-

der, hvor man vil anlægge saadanne, udgraves Bak-

Broer over Dale og Floder og sprænges Bjerge,
saaledes at Veiene ofte komme til at gaae midt ind gjennem Bjergene.
Paa Banen lægges stærke Tværtræer, hvorpaa atter Jernskinnerne, der
skulle tjene til Spor for Vognene, ere anbragte.
Vognhjulenes yderste
Rande ere nemlig udhulede, saa at Hjulene gribe ud over Jernskinnerne
Dampvognene kunne fare frem med stor Hastighed; i
paa Veien.
Almindelighed kjøre de 4—6 Miil i Timen; men man har Exempler
paa, at de have tilbagelagt 16—20 Miil i Timen; dog er en saa stærk
En lang Række af Vogne, der
Fart altid forbunden med nogen Fare.
fører baade Reisende og Gods, trækkes frem af Dampvognen eller den
Selve Dampvognen,
Vogn, paa hvilken Dampmaskinen er anbragt.
som trækker alle de andre Vogne, kaldes Locomotivet.
I mange Lande ere Jernbanerne bievne anlagte med en næsten
utrolig Bekostning, og hvem, der ikke har seet det, kan næppe gjøre
sig noget Begreb om Størrelsen af de Broer, over hvilke saadanne
Veie nogle Steder løbe hen, eller om de Gange (Tunneller), som man
har inaattet sprænge gjennem Bjergene for disse Veies Skyld.
Nogle
Broer ere opførte saa høit over Floderne, at store Skibe med Master
kunne seile hen under dem ; ja, i London er der endog en Jernbane,
der gaaer hen over Husenes Tage.

ker, bygges stærke

6

82

Suften
iÉJete

og

Snftbttllonen.

omfring omgiben af Suft. Suften naaer iffe peelt op tit
Soten, ja iffe engang üt ©taanen; ben aftager efterpaanben i Sætpeb, og i en §øibe af
omtrent tolo SJtiit forfbinber ben atbetes.
Suft er atbetes nøbbenbig for Stanbebrættet.
Sen er tigetebes unnbbærtig, naar man nit pate Stb til at brænbe.
Suften er et fpænbigt etter etaftiff Segeme, bet oit fige, ben tan fammentrænges i et
minbre Stum og atter ubnibes, faa at ben inbtager et ftørre Stum enb forpen; berfor er Suf«
Sen Suft, fom tigger
ten paa nogte Steber tættere og tungere, paa anbre Steber tettere.
enb
ben
er
ben,
fom
tpi
neberfteSuft
fammen«
Sorben,
tungere
pøiere
tigger
oppe;
nærmeft
trpffes af ben Suft, fom tigger ooenpaa. Se pøiere Sufttag ere itfe atene tettere og tpnbere,
men ogfaa totbere enb ben Suft, font er nærmere oeb Sorben; bette tommer af, at Suften
tun optager ringe ©arme af Sotftraaterne, fom gaae tgjennera ben;
men forbens Oberftabe optager førft benne ©arme og afgioer fiben
en Seet beraf tit ben Suft, fom er ben nærmeft.
Serfor fmetter
Sneen atbrig paa ©jergene i en his fpøtbe ober fpabet, og SRenne«
ftene tibe meget neb at tomme op i ben tpnbe Snft, be pabe onbt
beb at brage Stanbe, og ©tobet trænges nb af Otne, 9tæfe og Sæber.
©eb £jætp af en Suftpumpe tan man frembringe et lufttomt
Stum. Sftan tan faatebes pumpe Suften nb af to pule Stttesfingfugter,
ber ftntte lufttæt, men tun ere løft fammenføiebe.
Serf om fjalb*
togterne pabe et Snærmaat af 6 Sommer, tonne to ftærte Sarte iffe
trætte bem fra pinanben, naar Suften er ubpumpet. Snbtabes berimob
SuftpumpenS Opfinber, en tpbft
Suften, fatbe be tet fra pinanben.
Sorgermefter, foretog gorføg nteb faabanne ^atbfugter i Staret 1654
for ben tpbffe Seifer og en ftor gorfamting afgprfter. Se §atbtugter,
fom brugtes neb benne Seitigpeb, bare en Stien t Sbærmaat, og 24
fpefte tunbe itfe trætte bem fra pinanben, ba Suften nar ubpumpet.
fpoor ftort bet er,
Suften ubøner attfaa et meget ftort Srpf.
SKan
SKaabe:
man
tager et ©lasrør af
ubfunbet paa føtgenbe
par
omtrent 30 Sommers Sængbe, fom er titfmettet t ben eneSnbe; bette
fptbes omppggeligt meb Obægføtb, faa at ber iffe er mere Suft titbage
i bet.
Serpaa potber man en groger for ben aabne Snbe og fætter
Set nifer ftg ba, at ton tibt af
ben neb t et ©tas meb Obægføtb.
Opægføtnet i Støret fpnter neb, men at ber btiner ftaaenbe omtrent 20
SJtan maa nu
Sommer ober Oberftaben af Obægføtbet i ©tasfet.
at
ber
er et lufttomt Stum foronen i Støret og føl«
SJtærfe
tit,
tægge
fjboraf potbeS. nu be 29
getig intet Sufttrpf ooenpaa Obægføtbet.
Sommer Obægføtb oppe? @ne og atene af Sufttrptfet paa Oberftaben
i ©tasfet. ©eb Sorbens Oberftabe potber attfaa SuftenS Srpf Sige«
nægt meb en Obægføtnføite paa 29 Sommers fjøibe; men bette Srpf
er itfe tit atte Siber lige ftort, og ba bet i mange Sitfætbe er af ©ig«
tigpeb baabe for ppgftjte Unberføgetfer og ©eirforpotb at beftcmme
SuftenS Srpf, par man inbrettet egne 3nftrnmenter, Sufttrpfmaatere
etter ©arometere, fom tjene bertit.
SSorbttoben

er

runbt

83

£ete bctt Suftmasfe, fom ontgioer Sorben, ubøner attfaa et Srpf, ber
fnarer tit Sagten af et Sag Dnægføtn paa 29 Sommer, eller, ba Ooægføto er 13£
Seb Seregnhtg bar
©ang faa tungt fom Sanb, til en Sanbføile af omtrent 33 gob.
man ubfunbet, at bet Miner c. 14 $b. faa fjoer Cnabrattomme.
©t nopent fOtenneffe«
Segeme far en Ønerftabe af omtrent 15 Onabratfob; Sufttrpffet paa Bort Segeme er attfaa
omtrent 30,000 ißb.
Sort Segeme er nu imiblertib inbrettet tit at taale bette
Srt)f og
beftnber ftg ilfe Bet Beb minbre; ber er beêuben et titfBarenbe SJtobtrpf af Suften inbBenbig
i os, faa bet pbre og inbre Sufttrrjf foare tit binanben.
2ttan maa nubre fig ooer, at bet er muligt at ftige t)øit op i Suften
og fetie oms
fring i ben ; men bertit base Sfenneffene bog ubfunbet Stibter. 9taar man trpffer et ©tøffe
Sræ neb tit Sunben af Sanbet, ftøber bet firay ooenpaa igjen; ©runben fertit
er, at
Srceet er tettere enb en tigefaa ftor Sanbma«fe.
ifkta famme røaabe maa en Sing, fom
er tettere enb en ligefaa ftor
Suftma«fe, ftige op i Suften. gor at tits
neiebringe en faaban ©jenftanb, gjørman en ftor Sugte af@itfetøi, fom
fernifere« nbenpaa, faa at ben Mitter ganffe lufttæt; en faaban Sugte
falbe« en SuftbaHon.
©aatønge Suftbatlonen er føtbt meb atminbelig
Suft, fan ben ilfe ftige tiloeir«; men føtber man ben meb en Suftart,
fom falbe« Srint, og fom er fjorten ©ange lettere enb Bor atminbetige
etter atmofpbceriffe Suft, neie ©ilfetøiet og Srinten titfammen
meget
minbre enb en tigefaa ftor Suftmaéfe.
Suftbatlonen ftiger berfor op i Suften og fan
enbog brage anbre Sing meb fig. ®e, fom Bille reife meb en faaban SuftbaHon, binbe t
Sltminbeligbeb et ©lag« Saab
unber Salionen og
fcette fig
i benne Saab.
Dtaar Suft»

bationen fommer bøit op i

Suften,

ben Banffelig at
følger meb Sinben
og føre« abbenSant, Ijnors
ben benne blæfer.
Stange
briftige IReifenbe ere paa benne
Staabe ftegne bøit op tSufs

ftpre ;

er

ben

ten og

ere

btenne

førte

Sjerge

tit

men

tem

meb ftor

fpaftigbeb

fpane og
fjerne ©teber;
oner

ofte tomme beinbmets
og fee ba Sntet.

©føerne

©aabanne

Steifer bane bog
tjaot et uløffetigt
Ubfato, ibet Suftbatlonen tih
fibft er funfen neb ifpanet, etter
unbertiben

ber

gaaet f?ul paa ©ttfes
at Srinten er ftrøms
ub, og Saltonen meb be

er

tøiet, faa
met

Steifenbe ptubfetig er ftørtet
neb fra en betøbelig $øibe.

84

Om

Der

Verdenslegemerne.

vel næppe tænkes noget mere ophøiet Syn end det
Firmament paa en klar Nat; Beskueren veed, at han
seer ind i det uendelige
Dyb, og at det er fra en for hans Tanke
ufattelig Afstand, at de mangfoldige Stjerner tilsende ham deres Lys.
Vi føle en Trang til nærmere at kjende disse lysende Verdenslegemer,
Vi see en Mangfoldighed af Stjerner, nogle
deres Natur og Bevægelse.
store og klare, andre mindre, ja de fleste saa smaa, at Øiet næppe
Vi see Morgenrøden bryde frem over Horizonten,
kan skjelne dem.
Stjernernes Lys slukkes, og den mægtige Sol med sin Rigdom af Lys
og Varme tilbagelægge en lignende Vandring over Himlen som den,
Vi see Solen komme høit paa
Stjernerne fuldførte i Nattens Løb.
Himlen om Sommeren og bevæge sig længe over Horizonten, medens
den om Vinteren kun stiger til en ringe Høide og kun viser sig i
nogle faa Timer. Maanen fødes som en lille Bue, voxer for hver Dag,
indtil den viser sig som en fuld Skive, ligesaa stor som Solskiven, og
Vi see undertiden en ny,
lysende gjennem hele den lange Vinternat.
lysende Stjerne træde frem paa Himlen, blive større og større, udslynge en lang, bred, buet Hale, der indtager en stor Strækning af
Store Ildkugler og Tusinder af smaa Stjerneskud
Himmelrummet.
fare over Himlen med en uhyre Hurtighed og slukkes ligesaa pludselig,
Det kan ei heller undgaae vor Betragtning, at
som de ere tændte.
Solen og Maanen staae i et ganske andet Forhold til Jorden end de
mangfoldige Stjerner, som kun vise sig for os, naar Solen er borte;
disse findes nogle, der staae i et meget nærmere
men selv blandt
Forhold til Jorden end de øvrige. Disse Verdenslegemers Afstand fra
Samle vi alle
Jorden er ogsaa langt ringere end de øvrige Stjerners.
de Legemer, der saaledes have deres Plads nærmest Jorden, og som
staae i et nært Forhold til hverandre, da have vi den Gruppe af
Verdenslegemer, der kaldes Sol- eller Planetsystemet, fordi de alle
Solen
kredse sig uden om Solen eller mellem hverandre i Solgebetet.
er Hersker over den hele Gruppe; den styrer de andre Legemers Løb
Planeterne
dem Lys og Varme.
paa samme Tid, som den tilsender
med deres Maaner bevæge sig i afmaalte, næsten cirkelrunde Baner
Tusinder af Kometer vanke oin imellem
omkring den mægtige Sol.
Planeterne i ovale, høist forskjellig dannede og i hinanden slyngede
Millioner af Meteorer vanke om eller
Baner omkring den samme Sol.
hvile paa mangfoldige Steder i det samme Gebet,
Alting er Liv,
Virksomhed, Orden og Regelmæssighed i den store Gruppe, Leddene
ere ligesaa nøie forenede, sikkrere og mere ufeilbare end selv den fineste
Maskine, som den menneskelige Haand formaaer at bygge.
Jordens Form. Jorden er rund, næsten kuglerund ; dette er noget, enhver tænkende Iagttager vil kunne erhverve sig Kundskab om.
kan

stjerueopfyldte

-—

85

Dog
gjør

er det ikke
paa Landjorden,
denne Opdagelse.
I Byernes

derimod paa Havet, at Øiet
Gader, paa Markerne imellem
Bakker, Hegn og fjernt stigende Høider, eller i Skovene antager Jordens Overflade saa store
Ujevnheder, at vi tabe Jordens Rundhed af
Men naar vi færdes paa Havet eller boe ved dets
Syne.
Kyster og
see et Skib komme seilende i
nogenlunde klart Veir, da blive først de
øverste Seil synlige, dernæst de nederste
og endelig efter nogen Tids
Forløb Skibet selv.
Den hele Horizont eller Synsgrændsen, ved hvilken det forekommer os, at Himmel
og Hav støde sammen, spreder sig
for os i en Bue, hvis
Midtpunkt vi selv indtage, og Skibet, som før
var
paa den anden Side af denne Bue, er nu kommet indenfor, nærmer
Har Skibet da
sig os og hæver sit Skrog op over Horizonten.
været under Vandet?
Er det ikke som en Vogn, vi see kjøre op over
en Bakke,
og maa derfor ikke Havet selv have Form af en Bakke?
Ligeledes afgive Maaneformørkelserne et Middel til at komme til
Kundskab om Jordens runde Form; thi under disse
aftegner Jordens
Skygge sig paaFuldmaanens lyse Skive altid med en rund Form under
enhver Formørkelse, hvilken Side af Jorden der end
paa den Tid vender imod Solen.
Jorden maa altsaa være rund som en Kugle.
Fremdeles bevise Jordomseilingerne det samme.
Man har seilet
bestandig imod den ene Side af Jorden uden nogensinde at være kommen til dens Ende ,
hvad der vilde være skeet, hvis Jorden havde
væi'et flad ; men man er kommen
tilbage til det Sted, hvorfra man gik
ud, hvilket beviser, at Jorden har en kuglerund Form.
Der er i Verdensrummet ikke
noget Op eller Ned; ikkun paa
Jorden selv er der for os noget saadant, idet alt
Op er fra, og alt Ned
er imod dens
Midtpunkt. Men da Jorden er en Kugle, bliver i Ordets
strenge Forstand ethvert Op forskjelligt, idet det udgaaer i alle RetVi befinde os paa en Kugle som
ninger fra Jordens Midtpunkt.
paa
en 0 i Verdenshavet.
Med Fødderne vendte imod Kuglens Midtpunkt
staae vi alle paa dens Overflade,
udefter, i alle forskjellige Retninger. Jorden er det Standpunkt, fra hvilket vi iagttage den omgivende Himmel; Atmosphæren er det Slør, gjennem hvilket vi skue
ud til alle Sider, og som
giver Himlen den smukke, blaa Grundtone.
Men naar Dampene fortætte
sig i dette Slør, da er Tæppet nedrullet
for den hele, store
Skueplads, medens kun Solen strider for at lade
os føle dens
Tilstedeværelse; idet Lysstraalerne stræbe at trænge ind
udvendig fra, sende de brudte Straaler gjennem Dampene eller adskille
sig i brogede Farver paa Skyernes Kanter.
Naar Beskuelsen er fri, da see vi den os
omgivende Himmel enten besaaet med en
Mængde Stjerner eller beskinnet af Solen, hvis
kraftige Lys fordunkler den øvrige Mængde af Himmellegemer, det vil
sige, dens Lys oplyser Atmosphærens fine Dele saa stærkt, at vi ikke
mere kunne see
Stjernerne med blotte Øine, med Undtagelse af Maamen

snevre

86
nen; dog kunne vi undertiden fra Bunden af en Brønd eller en dyb
Kløft eller gjennem en høi Skorsteen
ogsaa om Dagen see Stjernerne.
Da vort Øie ikke kan bedømme Afstanden, forekommer det os, at alle

Stjernerne ere lige langt borte fra os. Fremdeles forekommer det os,
idet vi .see ud omkring os i det
umaadelige Dyb, at vi tinde dettes
Bund overalt i den samme Afstand, eller, da Jorden strækker sig som
en Flade uden om os, seer det
ud, som om vi staae i Midtpunktet af
en
Halvkugle, hvis hvælvede Flade dannes af den stjernebesaaede
Himmel, hvis lige Flade eller Gulv er Jorden under os, begrændset af
Horizonten. Da dette nu vedbliver at vise sig for os paa samme Maade,
hvor vi end reise hen
paa den kuglerunde Jord, saa fremstaaer ganske
naturlig Tanken om en Himmelkugle, der hvælver sig uden om Jorden,
Men det er ikke saa, at
og paa hvis Overflade Stjernerne sidde fast.
Stjernerne ere lige langt borte fra os, da de derimod befinde sig i
en
uendelig forskjellig Afstand fra os og fra hinanden indbyrdes ; ei
heller kunne vi
nogensinde finde Grændsen for det umaadelige Dyb af
Himmelrum med dets Millioner af Kloder, ja vi kunne end ikke finde
den med vor Tanke eller
Forestilling.
Naar vi paa en klar Aften begive os ud paa en aaben Mark, eller
bedre i en Baad paa Søen,
og vi vende os mod Syd, saa at Østen er
paa vor venstre, Vesten paa vor høire Haand, da ville vi paa Firmamentet

kunne

see

Stjernehimlens daglige Bevægelse,

uforandrede Omdreining

dens

regelmæssige,

overrasker os,
er den
Stilhed, den høitidelige Ro, som synes at herske paa Himlen..
Rundt omkring see vi en
Mængde store Grupper af større eller mindre
Stjerner, der vel spille i forskjellige Farver og glimre med forskjellig
Styrke; men den Stilling, i hvilken de staae mod hverandre, de Figurer, de i deres Sammensætning danne, er bestandig den samme.
Saaledes som disse Stjerner der staae, have de hvert Aar paa samme
Tid staaet, saalænge vi kunne huske
tilbage, ja saalænge Menneskene
kunne mindes det.
Vi have imidlertid ikke betragtet dem længe, før
det viser sig, at alle
Grupperne ere i Bevægelse, at de langsomt trække
til Høire,
men
desuagtet ikke vige fra hinanden, beholde den samme
indbyrdes Stilling, vedblive at danne de samme Figurer, som de altid
have dannet, og saaledes som vore Forfædre have seet dem i Hedenold.
De Stjerner, som vare lige for os, drage mere
og mere imod
Vest og dale paa samme Tid mod Horizonten, indtil de tilsidst forsvinde under den.
Bestandig stige nye Stjerner frem, følge efter de
forudgangne, stige til en bestemt Høide, dale da igjen og synke omsider under Horizonten,
indtil Solen
og saaledes bliver det ved,
endelig stiger af Havet, slukker alle Stjernernes Lys og bliver ene
Men den samme Vandring, som Stjernerne have gjennemtilbage.
gaaet, tilbagelægger nu ogsaa Solen; den stiger op fra Østen, bevæger
sig mod Syd, hvor den naaer sin største Høide, daler igjen paa den
om

Axen.

Det Første,

som

—

—

87
Kort efter at den
modsatte Side og synker under Horizonten i Vest.
er gaaet bort, tændes Stjernerne paany,
og det i den samme Stilling,
hvori vi saae dem Aftenen forud; saaledes have Stjernerne tilbagelagt
et heelt Kredsløb om Himlen og dertil brugt netop en Dag og en Nat.
Alle Stjernerne gjennemløbe fuldstændige Kredse, hvis Midtpunkter
falde sammen i et eneste Punkt; omkring dette Punkt, som for den
nordlige Deel af Himlen kaldes Nordpolen og for den sydlige Deel
Punktet selv staaer
Sydpolen, skeer den hele dreiende Bevægelse.
stille, saa at vi til enhver Aarstid og til enhver Tid af Natten kunne
finde ved Nordpolen den saakaldte Polarstjerne i samme Retning og
Denne Hi.mlens Omdreiningsaxe, som vi saaledes maae
Høide fra os.
tænke os, gaaer igjennem Jordens Midtpunkt, der tillige er Himlens, og
kaldes Verdensaxen; dens Endepunkter paa Himlen ere dennes Poler,
og den Deel af den, som ligger indeni Jorden, kaldes Jordens Axe.
Er det nu Jordkloden, der dreier sig fra Vest imod Øst, eller er
Svaret herpaa
det Himmelkuglen, der dreier sig fra Øst imod Vest?
kan gives med den største Vished , at det er Jordkloden , der dreier
sig om sin Axe. Der ere to Kræfter, som paa Jorden samtidig virke
med hinanden; den første er Slyngkraften eller en midtpunktflyende
Kraft, der under Forudsætning af Jordens Axedreining, vil søge at
bortslynge alle Gjenstande fra dennes Overflade, medens den sidste,
Tyngden eller Tiltrækningen, er en midtpunktsøgende Kraft, der holder
dem fast til Jorden, og kun fordi Tiltrækningen er mange Gange større
end Slyngkraften, bliver dens Virkning saa overveiende, at Alting holdes'fast til Jorden, hvad der engang findes derpaa.
Tiltrækningen
er nu at betragte som eens over hele Jorden, fordi der overalt er næsten eens langt fra Jordens Overflade til dens Midtpunkt.
Var nu
ogsaa Slyngkraften eens overalt paa Jorden, og gik den fra dennes
Midtpunkt lige ud efter, da vilde Tyngden paa ethvert Sted blive formindsket lige meget, eller med andre Ord, vi vilde ikke kunne iagttage
nogen Formindskelse i Tyngden hvorsomhelst paa Jorden; men dette
En Gjenstand, som ligger under Æqvator, føres
er ikke Tilfældet.
rundt med en Hurtighed af 225 Miil i Timen, medens de Gjenstande,
som ligge paa den ene eller paa den anden Side af denne Linie, gjennemløbe mindre Kredse, og det desto mindre, jo nærmere de ere ved
Polerne, ja disse Punkter selv ligge ganske stille.
Slyngkraften maa
altsaa, dersom Jorden dreier sig, være størst ved Æqvator, derfra aftage mod Polerne og være Nul i disse Punkter ; eller, naar vi betragte
Slyngkraften og Tiltrækningen som virkende paa eengang, da maatte
Tyngden ved Jordens Poler have sin fulde Styrke, men paaVeien derfra nedefter aftage og være mindst ved Æqvator.
Overskred Slyngkraften ved Æqvator Tyngden, da maatte alle løse Gjenstande paa
dette Sted flyve ud i Universet; men dette er som bekjendt ikke TilEn Beregning, som det ikke er vanskeligt at anstille, giver, at
fældet.

88
en Gjenstand, som ved Æqvator veier 301 Pund, maa, naar den flyttes
imod en af Polerne, tiltage i Vægt saaledes, at den paa dette Sted
Da vi nu ikke kunne udfinde nogen
kommer til at veie 302 Pund.
anden tænkelig Aarsag til denne Tyngdens Forandring, kunne vi ei
mere tvivle
om, at det er Jordens Omdreining om sin Axe, der for-

Ved denne Jordens
aarsager denne Forskjel.
det, at Dag og Nat fremkomme paa Jorden.
—

daglige Bevægelse

er

fin Ømbreining, faa at ben i
fine forflfeflige ©iber imob ©olen,
fom er ben Silbe, fjborfra ben mobtager £t)S og ©arme. ©olens ©irfning
ben er ©etingelfett for alt 8ib paa Sorben,
er i ©anbljeb oberorbentlig ;
ubbitler og nærer bet.
Sijfet fra ©olen er faa ftærlt, at bi ilte funne ub»
©olen
t)otbe at fæfte Øinene berpaa itben igjennem ftærlt farbebe ®laS.
opnaaer paa forfljellige Slarétiber forffjellig Çoibe; ben feeé om Sporgenen
at ftaae op i Øft, ftige ffraat op paa tpimmelljbælbingen i fpblig Retning,
inbtil ben beb løtibbag opnaaer fin ftørfte §øibe lige i @pb, Ijoorpaa ben
Sen 21be Se»
atter baler neb og fec'é om Slftenen at gaae neb i ©eft.
cember er ©olenë ©îibbagSïjoibe minbft for oS Seboere af Sorbetts norblige
Çalbhtgle, ligefom ben ©ue, ben bcff'rioer ober Rimten, ogfaa er ben
Sen 21be Suni er ©olenS
minbfte; Sagens Sængbe er tnap 7 Sinter.
11
Stime.
Siêfe tbenbe SibS»
\
§øibe ftørft og Sagen tængft, nemlig
punfter talbeS ©olljberb og ere be pberfte ©rautbfer forSolenS tilfpnelabenbe
Sen 21be SDîartS og
frem» og tilbagegaaenbe frebsløb omtring Sorben.
ben 23be September befinber ©olen fig i bet frebstøb, l)bor Sag og *97at
ere lige lange, nemlig 12 Sinter boer; bisfe SibSpunfter talbeS Seonbøgtt,
og ©olen ftaacr ba op lige i Øft og gaaer neb lige i ©eft.
©eb benne ©ebægelfe fremtommer ilte alene gorftjetlen imellem Sa»
genes og SîœtterneS Sængbe, men ben er ogfaa Slarfagett til be forfljellige
IlarStiber og Ijar Stabn af ben aarlige ©ebægelfe, forbi ben tilenbebrittgeS
Sorben fjar faalebeS en bobbelt ©ebægelfe, fom fore»
i Søbet af et åar.
gaaer paa eengang, ligefom et ©jul, ber bebægeS ben ab en ©ei, ibet bet fam»
tibig beoæger fig om fin Slpe. Sorbetts Sreining om fin 2lpe talbeS altfaa bens
baglige ©ebægelfe, forbi ben foregaaer een @ang ïjbert Søgn, og Ijeroeb opftaae
Sag og Stat. SorbenS ©ebægelfe omtring ©olen talbeS bens aarlige©ebægelfe,
forbi ben tilenbebringeë een ©ang i etStar. Sltbetbirfelig er Sorben og ilte ©olen,
ber farer frem i ©erbenSrummet, er bleoet opbaget af ben berømte engelfte
Slftronom Stetoton, ber ubfanbt, at bet er en alminbelig 9?atitrlob, at ©er»
benslegemerne tiltrælfe Ijinanben i $orl)oIb efter bereS ©tørrelfe og inbbprbeø
Serfor bebæger îOîaanen fig omtring Sorbett, Sorben omtring
Slfftanb.
©olen, forbi ben ftørre fugle itte fan bebæge fig om ben minbre, men ben
minbre maa bebæge fig om ben ftørre. Sorben farer altfaa rullenbc frem i
ttniberfet, itte i ett ret Cinie, men, forbi ben tiltrætfeS af ©oten, beftribenbe
en ©ane omtring benne.
SpbløS og let flpber ben affteb, tebfaget paa fin
Solen.

Sorfpitet jf ar

tilbedt Sorbett

8øbet af tjbcr Sag lommer til

.

at

benbe

89

©anbring af ÜDÎaanen, |)ber ©ang ©ecunboiferen gjør et ©pring frein paa
Uljret, er Sorben faret fire 9Me gjennent fin ©ane, og f)Oer ©ag par ben
breiet fig een ©ang runbt.
Én fobgænger, font
©otenS Stfftanb fra Sorben er untaabelig ftor.
ïunbe gaae fem SJiite om ©agen og btibe faâtebeê eeb ©ag ub og ©ag inb,
eitbe funne gaae Sorben runbt i tre Star ; men for at gaae faa tangt fom
Ét tjurtig
tit ©oten maatte tjan blioe oeb at oanbre i cttebe tufinbe Star.
feitenbe ©ampffib, fom tan titbagetægge tre DJtiit i Simen, oitbe bepøbe otte
punbrebe Star for meb benne fart at feite faa tang en ©ei fom tit ©oten,
tjüorimob en engetff ©æbbetøber, ber flat funne løbe fej DJtiit i Simen,
oitbe funne titbagetægge Steifen i fire Ijunbrebe Star, naar ben funbe btioe
Én Sanonfugte, fom funbe betjotbe ben Çaftigpeb, tjoormeb
faatebeé oeb.
ben farer ub af kanonen, oitbe titbagetægge Steifen i otte tit ni Star. Spbett
mebenë Sijfet fan
bit betjøbe femten Star for at fournie fra ©oten tit 08
gjøre Souren i 8 ©finitter og 18 ©ecunber.
©enê ©jennemfnitétinie er 112
©oten par en oibunbertig ©tørretfe.
(Sange faa ftor fom SorbenS, ber er 1716 ©fite; man maatte attfaa tægge
112 Sorbftober oeb ©iben af pinanben for at naae fra ben ene ©ibe af
©oten tit ben anben.
©eraf følger igjen, at ©otenø ©fioe er tretten tu*
enb
oitbe oife fig for o$, berfom bi faae ben fra
Sorben
finbe ©ange ftørre,
©oten; enbetig ïjar ©oten, ba ben er en Sugte tigefom Sorben, et Snbpotb,
ber er penimob patbanben SOîittion ©ange faa ftort fom Sorbenø, etter meb
anbre Ørb, ber oitbe af ©oten funne itbfffæreb næfien patbanben ©fittion
Sugter af ©tørretfe fom Sorben.
©fan antager, at ©oten feto, tigefom planeterne, er i fit Snbre et
mørft, fngteformigt Segeme, at ber ubenom bette finbeø en Sugteffat etter et
©tør af ©unfter, og at bette atter omgibeø af en tpfenbe ©unftfrebø, bet
nmaabetige Spøpab, ber banner ben for oø fijntige ©ot. ©iøfe Srebfe aatme
fig nu og ba paa forffjettige ©teber og tuffe fig igjen meb en utrolig §a*
©eb §jætp af biøfe
ftigpeb, pborbeb mørfe ptetter tabe fig tit ©pne.
pietter par man ubfunbet, at ©otenø tjete Ømbreining om fin Stje foregaaer
pber ©ang i 25| ©ag; men ©oten feto forbtiber ftebfe paa bet famme
,

©teb i ©erbenbrummet.
Ülaoimt. Sfaar bi en Slften fiaa en Sjøretour etter tængere ©pab*
feretour af og tit betragte ©faanen, ba bitte bi fnart opbage, at ben iffe
ftaaer ftitte imettem ©tjernerne, men ftptter fig fra ben ene tit ben anben og
gtiber bem forbi i øftlig Sîetning paa famme Sib, fom ben, tigefom alte be
øbrige Spø paa firmamentet, beffriøer fin bagtige ©ue ooer Rimten. ©faa*
nen futbfører fin ©ane omfring Sorben, af pbilfen ben tittræffeø paa famme
©faabe, fom Sorben tittræffeø af ©oten, i en ©fibbettib af 29| ©øgn.
©febenø attfaa ©oten titfpnctabenbc titenbebringer fit Søb Rimten runbt i
365 ©age, bit ©faaneit tit ben familie Sib futbenbe fit Søb omfring Sorben
omtrent 13

©ange.

©faaneit

er

btanbt be

øbrige ©erbenøtegemer bet,

ber

ftaaer Sorben

90

îtœrmeft,

og bett

er

tittige

bet

enefte beïjenbte ßegeme,

ber

bebccger fig

om*

Sorben feto er omtrent 50 ®ange faa ftor font SOîaancn,
etter ber üitbe af Sorben funne baitneS 50 Sugter af fantme ©tørretfe fom
üDîaaneit.
33t ffutte bernœft tjentebe SDfunccrffomtjeben paa bei fænomen, font bi
ïatbe SOîaanenô if3t)afer, og fom er Slfoeÿtingen i ©tørretfe og gigur af ben
©nart bojer benne
bettjfte ©eet af ben for ob ftyntige ©ibe af ÏDÎaanen.
fra en ftin Sne nteb to fptbfe§orn tit en futb bettjft ©tioe, ber fnart tgjett
©a SJtaanen er fugteformig, !an
aftager og titfibft ganffe forfoinber.
fun bett ette £>atbbect af DJiaarten opttjfeb ab ®angen, og bet beroer nu paa
ÜDÎaanenS ©titting tit Sorben, fyborbibt oi funne fec tjete ben opttyfte ©eet
etter fnn et @ti)ffe beraf etter ogfaa fun ben mørfe ©ibe af ÜÜtaanen. ©e
forffjetfigc äJtaaneffifter fremfontme ftaa benne Maabe.

frirtg Sorbett.

i,

m

ft
■PS

WSm

9îaar SJîaanen nnber

fit

8øb

llJj|§jg;

omfring Sorben ftabferer forbi ©oten,

ben gaaer ba i be ftcfte ©itfcrtbe enten teet ooettober etter
teet nebenunber ©olen, benber fin mørfe ©ibe mob ob og feeb berfor iffe
ißaa benne ©ib befinbe attfaa ©oten og SDÎaanen fig omtrent
fra Sorben,
i famme Retning fra Sorben, be ftaae berfor of) fammen, paêfere SDîeribianen
er

bet

9ti)maane;

©o ©age efter tjar SDÎaanen fïtjttet
og gaae neb paa fantme ©ib og ©teb.
fig faa tangt tituenftre (mob Øft) for ©oten, at bi funne fee ben fom en
fiin tfyb Site, ber benber ipuuttjebeu tit ben benftre Sue; Sîaanen er attfaa
i ©ittagenbe, naar ben fan gribes meb benftre §aanb, og paa ben anførte
©ib bit ben gaae neb et ‘fSar ©imer efter ©olen. SJfaanenS 8t)S og gigur
bit nu tage tit, og fiber Stftcn bit ben gaae fenere neb; gif ©oten f.
ben Slften, ba bi førft faae SOtaancn, neb Stoffen 6, faa gif benne attfaa
neb Stoffen 8; ben næfte 3tften bit bet bære üDîaaneffin fra ©otnebgang tit

91

Atollen ïjenab 9, ben nœfte tit Sloffen Ijalb ti, og faalebeb længere og leen®

ba bet er gulb®
gere Ijber Slat, inbtil omtrent 15 ®age efter Slpmaane,
neb igjen, naar
maane, og ÜOiaanen ftaaer of), noor ©olen gaoer neb, gaaer
Iftenen efter gulb®
benne ftaaer op, faa at bet er SJlaaneflin Ijele batten.
maane »ti Sllaanen førft ftaae op omtrent en Slime efter ©olenb Slebgang,
ben ncefte Stften enbnu fenere, og faalebeb frembeleb, faa at bet bil bære
§eraf bil bet nu
mørit t længere og længere Slib efter ©olnebgangen.
lunne feeb, at jo ftørre SOÎaanen er, bet bil fige, jo nærmere bet er beb
gulbmaane, befto længere Slib bil ben ogfaa Ipfe for ob om Slatten; frem®
beleb bille bi, naar SOlaanen er i Sliltagenbe, Ijabe Ipfe Slftener og mørle
SOlorgener, mebeub SJlaanen ftaaer op om SDagen, før ©olenb Siebgang, og
bille bi berimob ^abe
gaaer neb om Slatten; naar SJlaanen er i Slftagenbe,
mørle Slftener og Ipfe SJlorgener.
N

S

SJîaatteïort.

92

9îactr bet

©oten,

men

Slitfœlbe inbtrœffer,

at

Øiømaanen iffe

gaaer ober etter unber

©fine, af t)bit!en ben enten bœffer et ©tøffe
fort S£tb for os, ba fremfomnter en ©otbebœf*

toœrs ober ©otenS

maafïee tjete ©fiben en
ning, fom bi falbe ©otformørfetfe.
®en af ©oten optijfte Sorb fafter en ©fpgge fra fig ub t Uniberfet;
©ftjggen tjar gornt af en fpibø Segte og er nœften tre ©ange faa tang fom
9îaar SRaanen paa fin ©anbring ontfring
£0îaanenS Slfftanb fra Sorben.
Sorben gaaer paa ben mobfatte ©ibe af ben, fjbor ©oten famtibig ftaaer,
attfaa, naar bet er gutbmaane, og ben gaaer gfennem Sorbens ©fpgge, ba
gaaer ben bel i be ftefte Sitfætbe enten tæt obenober etter tæt nebemtnber
©føggefegten ; bog ffeer bet unbertiben, at ben gaaer tbærS igjennem ©føg*
etter

gen etter trænger et ©tøffe inb i ben foroben etter forneben; ben btiber
berbeb for en Sib ganffe etter fitbeeté unbbraget ©otens 8øé, og bi iagttage
enten en fntbftænbig (totat) etter beetoiiø Sftaaneformørfetfe.
®a bi af ©olftraaterueø {Retning og ©tjernerneø 8øS funne iagttage,
at {Øfaanen iffe fjar nogen Sltmofpøære, er bet {jetter iffe fanbftjntigt, at ber
finbeS SSanb etter anbre faabanne ftøbenbe ©toffer, fom bi fjenbe fjer paa
©eb (pjætp af bore Sifferter
Sorben; ttji be bitbe ofotøfe fig i ©atttpe.
funne bi et tjetter fee faabanne ferne ffjtaber paa SRaanen, fom funbe banne
Uben
©øernes etter gabenes Dberftabe, tigefaa tibt fom rinbenbe ffjtober.
etter
funne
uben
©anb
planter
tribeø,
fjberfen
{ØJenneffer,
og
®ør
8uft og
er ber 8ib paa {Øfaanen, ba rnaa bet følgelig bære meget forffjettigt fra bort

8io øer paa Sorben.

©e ftore ©tetter etter bc faafatbte Çabe ftræffe fig fra SRaanenø
tit begge ©iber neb forbi bens SSqoator; bet er bisfe ®ete af
Sberftaben, ber for bet btotteøie fee ub fom Stine og Sinber og gioeSRaa*
S)e ©jerge, font finbeS runbt om*
nen Ubfeeube af et menneffetigt Stnfigt.
fring ©tetterne i ftor tOiængbc, opføtbe i ©ærbeteSøeb ben føblige ^atbbeet.
sftogte af bisfe ©jerge Ijaoe 8igljeb meb bore butfanffe fratere; bog føneS

{ftorbfibe

bet, fom

om

bisfe fratere øabc opført

Sltt, tjbab bi beb føætp af

©ange, øboroeb
bette

©îaanen fun

§)immettegeme,

fporeS.

er

bore

føneS o«
©tiltjeb, 0îo

at bære

birffomme.

bebfte Sifferter, ber forftørre tufinbe
50 SRite borte, funne iagttage paa
og

Uforanberligtjeb,

—

intet 8ib

93
ikke den eneste Klode, som bevæger sig omja selv nogle, som ere større og mægtigere end
ere underkastede Solens
Jorden, som
Tiltrækningskraft og faae deres Lys fra
den, saa at de, omendskjondt de i sig selv ere merke Legemer, dog skinne for vore øine
som Stjerner.
Disse Himmellegemer bevæge sig derfor ligesom Jorden omkring Solen og
Det forekommer os besynderligt,
fuldende dette Kredslob i kortere eller længere Tid.
naar vi kaste Blikket paa
den stjernebesaaede Himmel, at nogle af disse skinnende
og
Punkter, disse smaa, klare Lys, kunne være store, merke Kloder ligesom vor Jord,
dog er det saa. Disse vandrende Kloder, som ere Jorden langt nærmere end de øvrige
Stjerner, og som kaldes Planeter eller Vandringsstjerner, have ikke nogen bestemt Plads
iblandt de andre Stjerner, som kaldes Fixstjerner eller de stillestaaende Stjerner, men
skifte Sted og vanke om imellem dem.
Nogle Planeter ere nærmere ved Solen end Jorden og fuldende derfor deres Lob
omkring Solen i en kortere Tid end Jorden, saa at deres Aar maa regnes kortere end
vort.
Til disse horer Planeten Venus, der med sit blændende hvide Lys viser sig paa
Jorden

kring Solen;

der

gives
ligeledes

er

endnu mange andre,

—

Himlen efter Solens Nedgang og

derfor

har

faaet

Navn

undertiden viser

af Aftenstjernen;

Den er Jorden nærmest af alle
Morgenen og kaldes da Morgenstjernen.
Den er kun
Planeter og viser sig for os som den skjønneste af alle Himlens Stjerner.
lidt mindre end Jorden og fuldender sit Lob omkring Solen i omtrent 7\ Maaned.

den

sig

om

Af
sender

sit

Lob

Gange
yderste

et

de

Planeter,
Skin ,•

rödligt

om

Solen

som

den

Planeten

+

större end Jorden

af

Omlöbstid.

alle
De

Solens

fra

paa

dens Bane

og

omkring

saa

Jupiter,

der

behöver

12

er

uden

om

stor som

vore

Neptun,

Aar

som

faae

lyse for dem, ja

men

at

gaae

behöver 165
mindre

Planeten

af

Lys fra
Uranus

een

vore

Solen

har

rundt

for

Aar
end

vi,

8

om

ud-

fuldende

til at

guulagtigt Skin,

et

Gang

endog

der

Mars,

behöver næsten 2 Aar

og Tidsender

stærkt

for

Planeten

Jordens, bemærke vi

Jorden,

lyser meget
af

Planeter

fjernere

der

Bane

deres

langtfra

Planeter

Solen

sagede af flere Maaner,

have

er

er

14M
Den

Solen.

tilendebringe sin

at

og de

Maaner,

ere

der

derfor

led-

folge

den

Solen.

Planeterne med deres Maaner eller Drabanter ere de væliørende
Kloder, men ikke de eneste. Der gives desuden en
sentligste
Solsystemet
heel Gruppe af smaa Verdenslegemer, der undertiden fremtræde endnu større og mere iøinefaldcHile end selv Venus, naar denne er i sin smukkeste Pragt, nemlig komelerne.
Kometerne ere ikke sjelden frygtelige i deres Udseende og iiave ved pludselig og
Kometerne.

af de til

sig paa Himlen givet Anledning til megen Uro, Bevægelse og Frygt.
De allerfleste Kometer vise sig til ubestemte Tider. De nærme sig stundom vor Jord, hvorved de blive synlige for os, undertiden endog for det blotte Øie; de tiltage i Størrelse og Lystrait, forandre som oftest deres Form og Udseende, aftage igjen, efter at have gjeunemlebct
Sæden kortere eller længere Bue over Himlen, og forsvinde efter en kort Tids Forløb.
vanligviis sies en Komet kun i .to til tre Maanedcr, ja undertiden kun i et Par Dage. De
Kometer, som blive synlige for det blotte Øie, vise sig næsten altid som en stor, taageagtig
nventet at vise

Kugle, der kaldes Hovedet, fra hvilket der udgaaer cri lang, tynd og let Hale i modsat llctning af Solen. Halen er smallest og tættest heelt inde ved Hovedet; derfra bliver den bredere
og lettere udad mod

Spidsen,

der

er

udfeiet eller itureven, omtrent

som en

Kost.

Heftige

94

Bevægelser foregaae i dens Indre, og en Zittren eller Rysten tidgaaer
planter sis: med stor Hastighed til dens yderste Spids.

for over 600 Kometer, som siden Christi Tid have været synlige
kan med Sikkerhed antage, at ikke alene Tusinder men Millioner af Kometer
imellem Planeterne uden nogensinde at have været sete fra Jorden.

Man har
fra

Jorden;

vandre

om

Optegnelser

man

Auc//e/ Aaame/eyne

AAe/ AA^a/,
dämmenda/fe,
Je

a^

A c/c

i^/AaJJe,

AAame/ey Actue

j/{iyjSe

a/

c/ c//c ccc/ae

/amme c/cJJe
Jcn

n

///■cæj//eync,
/

c/cnj

■cjpfennem At
tA) AamI*

rX/Ô

cy

e

y/nye

en

y.ec/ o/

/teamet

j/rcccey ^/ay/c

en

/fe/t/y c/yexec/ Jcf

ec

JeeJ

/uæyj

ô/ûaeuee/

Q^ÎajyiAcA/yw AAmAeAfuuA*A*) Q^oLmä, Ç^/iXXiiÀ$imim(d

Iâ^â^-ga(y\)

Û

^a&aaxLyu/vuj) fcvtkAiYuj/w«)

’tÈt.amïtâ.mh, ^a/yma)

//■cm/en

^/ccA/ AAytJ

me/en J

Jaa

c/ cA/e

/' aa y

c/enne

m cj/er

men

(^A/mAeA/vx«)

a-uey

en

agendamAcA/■ /c/

me^e/ na/.

c/jecjas^ceAc

eye

A/
oy ^.oyøj/,
meyce/ ■/ync//

ey

/yce/nenep ^zaa AAAne-/eyne,

c'

fra Hovedet og for-

<cA)

Igmjaj«) AaA&Îk
aaaIuÎaaamA*)

ajvyvLaa/vuj)

Am)

j jmm)

Luyuj)«
mäI)
/mA\L/C|t'. ^flixAiw) Lxia) !|aa) ^Laæ) a|) ^Wjyy\AäA/y\ä) Laa/vwvA) Ii«Aa(|iy\ä)
AX|«j
Û
A/J åALa) AXaIL) IqA«)
/VYVæA) ^$
AäA&Ü C^AMä)
Aj)
AXU^A^L/cA)
AAJ /QfV\-C|AA)Ä)
kaÅtÅ/ib auf) Q^A/mAm)
s|aa) 1815 a^La) Lammim)
jbAjm/J Içaa) ^A/m/Wiel vmA3ei'\>A/v\<j«/v\}
lülLax|e) a/y\Aüa|aa) ^.AxAmiv CD/lJ/V\iîlA*Alk ^(xaaA) 1887.
ueA«/w&,

/üuù

NmÀm)

^

«Aä)

Cv^«,/m«W/ir\*A

jyxm)

lixi/m)

j

}

À)

MALOA)

ixA

=

**

.V

95
Meteorer, StjernesItucl

15i fiave

den 3)eel

Ilclliriglcr.

og

a| îlnivenet,
undertroen Helena tfåerreJmme,
endnu
uendelig Jlamcjde a| ømaa, ua^nti^e Jleteorer, der leun red at (comme i
tWena Jl'cerlied tiltrælclcea aaaledea denne, at de
a|
ôtajrte ned jtaa dena Ører|(ade,
antændte i dena
Jtmcajiluere c| fftjerne^feud, tJldlcujler eller
e|ter at
«terre Jleteorer at Ure riiat
ffîvcr
ai| |cr
c|te ri ikke jiaa atjernelclare
J|tener lille Stjerne, h|eaom |ra cil aleet, med ator $uaticjlied |are |rem
Zimten, lealcrire l^a tBue, der et Diellifc litjeaom ataaer atille jtaa himlen o<j
dere|ter elulclcea tilligemed ait Jtpjior ; jiaa nocjle J|tener rille de leunne aeeatemmeliçj Iiurticj e|ter (irerandre, i en, i anden «Ketnincj |ra
i

aom er

en

rtere

aom

aee

oa.

en

orer

en

en

nu

Soweit
(J^iAAc

Stjeuieâfmc),
øtujJjeD o|' |\te tif
ttufiue

uieD

fBetøtiuj
note

oeuiéet

viA&c

øeeø

undertiden

være

og

en

at

i nogen

ere

â

ete

Det

øfulilu'ø
ij|eu
£tu boet hl

j^itøfjeffijt
ßijppijdt;

jøiåfijelfije

Deit

Æiujuøt jofDe (jjciiueiuøuib

loDe

|\o Deuiate tif

sammensatte,

ere

sig

saa

i

Stjerneskud

,

der selv

meget forskjellige

ere

ja

endog

en

skilles

i

i

flere

stærk Larm som

Størrelse

Stykker

og
eller

af Kanonskud,

varme,

at

som

man

9bo

-

ikke har kunnet

findes i

vor

tage dem med

egen Planet.

Hænderne.

De

Lys.

De kunne

udkaste

mindre

enten i Forbindelse

Lysning er seet ; de trænge sjelden dybt ned i Jorden.
nogle have veiet tyve til hundrede Pund, andre meget mere ; de,

de samme,

-tDe

''lîïonjDe rMjetuealuiD.

ôtoi

falde til Jorden, ofte med

;

t

meut

t

lioet finne;
ojaoo

Tid, forandre Form og Størrelse,

saadanne Stene

ot

ejlet

ôctctfeDed bett

eller ogsaa uden at nogen

Mængde

atœiâe

Den

ved

ooet-

ØLccteb

Det

en

store

mejet

ct^

ot

Meteorstene

strax efter Nedfaldet, have viist
Meteorerne

som

i

e

©tDet

ojtedt

betragte

egentlige

lysende Ildkugler

undersøgt

^<xtd

fetj-etueöliiiD

dont

synlige

De

Stjerneskud.

ere

t

iltete

lojttojct,

tteDioe

Ildkuglerne

med

(T)e

itOftouDt,

outl.teut

))Ltfe

9tct-

en

oofeu, potoa rSfof,
Ætmoapljoteua CDcfe iceuDeø oj

iiiioD

iitcuicpe ØL ot

L

otte

jtøu.

,

6 tuet et

etc

bføDete,

eit

®tDet, Oo^ tif

dont

oa.

en

øjefDuete jimf, jiuiftoD effet
iiteD
^lllcteotct, éevcec^ecVcuuDet; De
ouDaijiifijouø

l»piD

ojleat

a out

et

nu

Man
som

har

fundet

ere' optagne

Grundstoffer, hvoraf

©ibe 3-5.

Om

5-7.

Om

-

—

—

-

-

-

-

-

-

—

—

—

—

—

—

fßnttebprene i SUminbefigpeb efter SttttenS ©preriget.
heften og om fjunben efter SBunberficp« bie ©piermeft og ©erfin« Sæfebog,
9-14. Om fRenëbpret og ©fébp'ret og om ©emfen og ©emfejægeren efter SBunber*
tid), ©erlin og ©uyen« Sæfebog.
14-19. Om ©Binet og ©jørnen efter Sßuitberficf), ©erlin og ©uyen« Sæfebog.
19-23. Om Utnen, Obberen, ©æoeren, fjaren, Sgernet og be minbfte fßattebpr efter
SBitnberficp og ©erfin.
23-42. ©iraffen, ©øffefen, Uroyen, Søoen, ©igeren, §pænen, ©fefanten, gfobpeften,
97æ«pornet og SIberne efter äBunberfitf; og Dr. fpartroig« „®pre og plantes
lioet i ben tropiffe ©erben".
42-46. ©ceferne og ^Dalerne efter SBunberltcÇ og Dr. fjartmig« „§a»et meb bet«
optante® og ©preoerben.
46-50. Om bet ntennefMige Segeme efter ©erlin« Sæfebog.
50-57. Om gugfene i Sflminbefigpeb, om Sonboren, ©ecretairen, Songeørnen,
©trubfen, ^ßapegeierne og ffioiibriente efter SettjS Sæfebog og Dr. ÇartïDtg
om „®pre= og ©fnntelioet i ben tropiffe ©erben".
57-60. Om giftene t Sflminbeligpeb, om fjai, ©augfiff, ©ifben og ©orffen efter
Dr. Siitfen« „©preriget og Dr. fpartroig« „fpanet".
60-66. Om nogle fïrpbbpr, Snfefter m. m. efter Dr. fpartroig og ©erfin« Sæfebog.
66-69. Om planterne efter Stbjunft ©. ©trøm« ©egpnbeffeëgrunbenè tit ifJfantefæren.
69-72. ©rfenen og ftamefen efter Dr. fjartroig og SWopf« „©fifbringer af Sorben«
SftærfDærbigbeber.
72-81. Om ©iamanten, ©ufb og ©øfB, OwegfølB, 3ern, fiobber, ©teenfuf og
©ampmaffinen efter 3Kopf, ©erlin? Sæfebog og fjoften« ffîaturfœre.
81-82. Om Suften og Suftbalonen efter ©erfin« Sæfebog og go(fefæ«ningen.
83-95. Om ffierbenéfegemerne i Stfminbeligpeb, om Sorben« gönn, ©olen, Waa*
nen, planeterne, fiometerne, SJÎeteorer ofo. efter S. S. ©uyen« ©ofs efter
pianetfpfteniet oeb Setp.

£ 9 , 6?

39.69 gl

Hansen,Chr. og R.Horlück:
Billedlæsebog for Sîcolen
og

Hjemmet V.

"Fra

Natur-

historien og Naturlæren”.

,

-

\
-

■ÄÄ,

©itteblrcfebog for ©folen og hjemmet iubeïjolbev morcube og befærenbe
Ôœêntng for 33ørn og ubgaaer for at lette Slnfïaffctfcu i fmaa^efter, fomteoereS
nteb talrige 33tfleber til ben oberorbentttg btßtge bßrtiS
af 4 à 5 fj. 2lrfet.
SSilteblcefebogettâ I. Oefte, ©tf(eb=2t'S®, lofter inbb. 10 ft.
©itteblæfebogenå II. §eftc, Simafortættinger, tofter inbb. 1 iU{t.
Sitteblæfebogettå III. f>efte, gartæniitger, tofter 2 9JH.
tSUIebttefebogenø IV. |»efte „om ^trbreaelsmbet" tofter inbb. 2 33tf.
SStfleblfltfebogenä

VI og VII. §efte inbeftolbe „om fremmcbe
fianbe“ og ettbeet „blanbet Sttbftolb", ftbert §>eftc 2 9JH.
®t«fe §efter Bitte faatebeg utigjørc et futbftcenbigt Stpperat tit bete S?cefe;:: .berüit8ttingett.
r

,1

