DET KGL.
BIBLIOTEK
Royal

Danish

Library

Digitaliseret af Digitised by
DK
Materialet

værket,

er

fri af ophavsret. Du kan

også til

kreditere

kopiere, ændre, distribuere eller fremføre

kommercielle formål, uden at bede

om

tilladelse. Husk altid at

ophavsmanden.

UK
This work has been identified

being free of known restrictions under copyright
law, induding all related and neighboring rights. You can copy, modify, distribute
and perform the work, even for commercial purposes, all without asking permission.
Always remember to credit the author.
as

"m

8°i .4“)

»

Uo«.

Æilleblæfetiog

ror

®folen og

fremmet,

“f

Ct)r. Jlaitfen,

ft. f ørliitk,

Saver i Dbenfe
t>eb Sabn»

Saver

t

£>eêfeïager.

©ttffeïfeé ©rengefMe.

6te

£jefte.

fia atte §ank
s

r5riië

2

i

inbb.

(top.

as!»

6te

/ro

anke

4>efte.

i

Jank

'iSriié

2

$

€nropa.

tnbb'.

ftjøbenfyatsn.
{I. ®. p I)

i1ip

f c ti

©. SBtbeé

s

ßiiQlinntid.

©ogtröfferi.

1868

.

Hurtburg.
<3i

Satpferne« Saitb en mægtig,
ffopgroet Slippe ftaaer,
berpan en forbum prægtig,
ftor og fprftelig ©aarb.
Som ringe guglerebe
ben pænger i Slippen« gaon;
Sßartburg monne ben pebbe,
SBnrtburg

er

Slottet« -Kamt.

gro

liben Selle berinbe,

penbt mob

faae

gjennem

Slfgntnb brat,
8p« at ffinne

en

man et

ben mørfe 9tat.

®er fab ben Kroen« Oplioer
meb Sampen paa fit SPorb
og tolfeb meb

peHig Søer

■fperren« pellige Orb.

3

@na ttiM i ®ûlene tvunger

?tjfet fra SSinbuetS SBaal,
men Ortet ftijoer bog længer,
baaret af golfets iïïîaat.
®et It)ber for (inert et Ore,
bet totter i tinert et SBrtjft,
bet laber fttt gt)lbe f)øre
meb fglbig, fenenbe 9îoft.

gor @»angeltets gttglt,
iföartburg, en Siebe bu
pttori

bu mob Sftatm og
be gjerløfe oogtet bar.

®a uoyte ben fpœbe
ben

folbeb ftg

ba monne

ober bet

uar,

Ugle

Singe,

ub fan

@tanb,
fig gttgleue fuittge

gattffe Saab.
lHjtilinn )

flitter
-J Slavet

1521

i ÏUorrns.

lob

ïpbjïlanbê unge Steifer ligri bett gemte fantntenfalbe en
SBormé, pBcrpen Sutter 6te» inbftceenet at »løbe for at for
feare fin ©ag. Stile fyané Senner fraraabte l)am inbftœnbigen benne Steife;
titen Suttjer f»arebe: ,-,3iil SSorntë er
jeg falbet, og til SBornté ntaa jeg brage;
og »ar ber enbog ligefaa mange Sjæ»le i 3Bornt§, fom ber er Sagfteen paa
pufene, faa frugter jeg ifle og ntaa reife affteb!" fßaa Seien bergen ffre»
fyan fin fßfalntc: „Sor @ub fyatt er faa faft en Sorg!" lifyurfprften, font
ogfaa frpgtebe for Ubfalbet af benne Steife, fit nbüirfct t)oø Steiferen frit Seihe
for Sittffer. ©aafnart pan »ar anfomnten tit Staben, 6le» pan ben folgettbe
Sag fort freut for Stigêforfatttlingeu i ©alen, poorySieiferen tilligemeb i)3a»enë
©efanbt og alle be tpbffe gprfter og löiffopper »are tilftebe. ffgjenttettt alle
©aber, p»or Sutter ffulbe gaae, »ar eit uppre golfeftimmel, tpi Sille »ilbe fee
bett rtforfeerbebe SJiattb, font »o»ebe at
trobfe ifSaocn, og font int »oßebe fig
inb i 2ø»ené Spule,
tßeb Søren til bet feifertige fßatabS ftob eit
graapeerbet
Jtriger Sagt, Dberft ©eorg »on gronbêberg. 3bet S'ittper gif pant forbi, flappebe
06erfteit patn paa ©fttlberen og fagbc: „SSlutif! Söhnt!! bu »anbrer ibag
en focerere
©attg, ettb jeg, naar jeg traabte t ©lagetê Summet; men er bu
ftffer i bin ©ag, og tjar bu Sietten paa bin ©ibe, faa gaf trøftig frem i
@ubê Sia»n, tpi @ub ffal iffe fortabe
big!" St faabant it»entet Orb i
faaban en ©titnb par »æret en SSeberqocegelfe for Sutperê fjerte. 3f fperrenë
Slaon traabte pan frem for ben glimrenbe
gorfantlittg af »erbølige og geift
lige gprfter og .fperrer unber ben ftolte .ffeiferS gorfœbe. Silfîebe »are tient
lig: (irfepertttg gerbiitanb, 6 (ipurfprfter, 28 geringer, mange gprfter og
Siigêbag

©reüer

i

blanbt

biêfe Sanntarfê tilfommenbe lipriftian ben Srebie, ber
font Sfrinbê befanbt fig bä« Steifer i Spbfflanb meb gobait Sîanpau
; enb
»ibere: be toeiibc paoelige Segater, famt
lirfebiffoppcr, SBifîopper, prælater og
—

—

1

1
4

Slb&eber, ©efanbter fra nœften alle Suropaé feiger, inbtif fyenimob 200 i
Saftet.
Sutter ble» tilfpurgt cm fin Seere og om fine ubgi»ne ©{rifter, og
om
pan »ilbe gjenfafbe fine Steninger, fperpaa foarebe fy an ubførfigt meb
©runbe af ©ubë Orb for fin Sro. Og ba ber enbefig bfe» forlangt, at
fyan ffuïbe gi»e et tort og beftemt @»ar, om fyan »ilbe gjenfafbe eder iffe,
faa føb fyanø @»ar meb fyøi og ffar fRøft faatebeê: „3eg troer fyoerfen paa
i|3a»en etter tirfeforfamlingerné, forbi bet er »Uterligt, at be fya»e »æret oitb
farenbe og mobfigenbe; og berfom man iffe fan o»erbe»ife og gjenbri»e mig
meb iBibneøbtjrb af ben fyetlige ©frift elfer meb aabenbare, ftare ©runbe,
faa er min ©amoittigfyeb fangen og bunben »eb ©ubø Orb, og faa fan jeg
©ub fyjælpe mig!
Ofntet gjenfafbe. £>er ftaaer jeg; jeg fan iffe Stnbet!

forbaufebeø o»er fyanø Srifligfyeb og 9Rob. Reiferen ubbrøb:
nforfærbet og meb trøftigt SCRob!" SCfien titfibft fob bog
„Sen
Reiferen fig beecege »eb fßapifterne0 0»ertafeffer tif at erffære Sutter, fyoern
fßaoen allerebe fyaobe forbømt fom Sjætter, frebføø t fyefe bet tpbffe fRtge,
faa at Sngeit maatte l)ufe fyam, og (Sniper funbe uftraffet bræbe fyam. Sen
paøelige ©efanbt og anbre fRaabgioere tjaøbe af at ÜRagt føgt at be»æge
Reiferen til ftray at fabe ^fætteren fængøfe; men Reiferen »ar faa retfærbig,
at fyan iffe »ilbe brtjbe bet gi»ne Seibe etter tifftebe Suttjerë gængøfing, førenb
ben i Seibebreoet beftemte Sib »ar forbi.
Sutter brog bort fra ffîormê for at begi»e fig bjem; men ba nu
©fyurfprft greberif fyøiligt frfygtebe for Sutfyerø Si», og fiait bog iffe aaben»
bart turbe »o»e at fætte fig op imob Reiferen »eb at fyofbe fin ipaanb øøer
en frebføø SJt'anb, faa foranftaftebe fyan, at nogfe forffæbte fRfyttere fyemmeligeu
bortførte Sutfyer og bragte fyam, uben at -Rogen »ibftc bet, til ©lottet
Simen !

"

SIUe

SRunf tater

äß artbur g.

Sutter t>er ffjuft; men bog »ar ban iffe tebig,
fulb SSirffontfyeb, tbi fyan »»erfatte ber bet fRfye Seftamente fra
©rmtbfproget og ffre» tidige fin Sirfe»f}5oftif.
3 10

SfRaaneber

»ar

toertimob i

(!).

3 SBittenberg

i

©aifyfenlanb

ber er en ©ran titffue,
ber t)t)tter ftg en from ©itb« Dianb
alt imber Sirfebue.
fpoab l)tr ban heb, bet »eeb Gsnboer,

font bar fin ©nb og Sibel tjær;
men buab ban bebber nu bo« ®ub,
flat @ugte for o« (junge ub,
nnar ni'meb bom forfamle«.

C. iUrborn.)

•Çan tnffeb op ben Sibelbog.
fom oar fna faft forfegtet;
£>an faae, paa £evrenø ©tiner flog,
©ub« £>erligbeb i ©peilet;
ban laaitte Sibien golfet« ÜJÎaal,

ban trobfeb Saanb og ®taal og Saal,
ber ftveb mob Herren« Orb,
fanf paa ©aal, bet fanf i 3orb,
tbi .Çierren« Orb bar Kræfter!

og

bet

tjuab

\
5
$robS ?ifl 015 SBotb, trob« SBanb
gif Orbet »ibt om ?anbe;

og 33aal

®er ban git pjern, ben fromme 2Ranb,
tit gaber i bet §øie
;
ba førgeb Spriftne tiibt om fanb
meb @uf, meb ®raab i ©te.
tpan fulgte« tit fit fpmtefteb

bet talte Çolfetê Stungemaal
alt op tit 9tørreftranbe;
bet tob oeb $onau« fiitbemrtb,
bet

l)øtt gjentøb fra ©oovefjelb,

oeb

©lofébjerg og ueb ■petta flang
lifligt føbt i Strftfang;

bet

og af Sjerbe meb;
mangen SRibber gjcro og botb
meb ïaarer jatoebe fit ©ïjotb,

af Sage

ja,

—

at lene !

fijjt

ba tmr bet

men

Herren« Orb

bent

trøfteb!
( ißrmxbtöiQ.)

Rhinen og

To

Rhinegnene.

de

skjønneste Egne i Tydskland høre Landene langs Rhinen. Denne
Flod kommer fra de mægtige Alpebjerge, hvor Vandet fra mere end 300
lismarker (Gletscher) paa de bimmelhøie Bjergtoppe risler ned og stræber

rastlos

fremad

lilsidst

for

Rhinen dog sin

Alpenatur

at

ile

deels

som

ud

ved at gaae

ligge indklemte mellem
Viinbjerge.
Slotte pryde paa begge Si-

i

Nordsoens

igjennem

steile

Først

mildner

femten store, klare

Indsøer,

Bølger.

utilgjængelige Klipper,

deels

ligge

omkrandsede af grønne

Borge og

der Flodens

Bredder og smile ned

fra stolte

Bjerglinder,

kun

Ruiner med Minder

som

fordums

Fragt,

iførte Nutidens

men

mange

om

andre endnu

Forskjønnelser.

af de smukkeste Strøg

er

det saakaldte

Rheingau,

til

Ved

Bingen.

dog

Et

Egnen,

fra Mainz

sidstnævnte

By

indsnevres Rhinen og danner Bin-

gerloch,
for

slaaer

den

der

tidligere

Seiladsen.
paa

en

Paa

Klippe

Ruinerne af

har sin

egen

var

delle

farligt
Sled

midt i Flo-

Muselaarnet, der

mærkelige

Historie.

Bingerloch

»Det var«, saaledes forlæiler Sagnet, »i Aaret
Erkebiskop i Mainz. Hallo var vel af Naturen

med Musetaarnet.

968,

begavet

Hatto

blev

med

Evner og
Hjerte, var i

valgt

til

slore

besad megen aandelig Overlegenhed, men han havde el haardl
høi Grad gjerrig og hobede Skatte paa Skatte. som han rugede over med
en
Medens han udøvede sin
ængstelig Omhyggelighed.
Myndighed, indiraf der i Mainz en slor Hungersnød, saa at den fällige
Befolkning led

G

Mangel paa Levnelsmidler og ikke ved egen Hjælp var istand til at friste
Livet; Mange omkom endog al Hunger. En stor Skare af disse Nødlidende
trængte sig om Hallo’s Slot og bestormede ham med Bønner om Bistand
Men den haardhjerlede Mand var stum mod deres Klager og
og Hjælp.
skjældle dem ud for Tiggerfolk og Uslinger, der ikke vilde arbeide og derfor
heller ikke skulde have Føde.
Staklerne bleve mere paalrængende og med
hævet Røst krævede de Brød.

uddele Frugt

Brød,

og

Kornmagasiner, og
Bygningerne stikke
raab.

Men

efler saaledes at have
i Brand,

fortælles der.

Nu

Indespærrede
umenneskelig
Medhjælpere:

lod Hatlo under Paaskud af, at han vilde
Hob af de Hungrige forsamle sig paa nogle

Da

stor

en

udstødte

saa

medens

al

Smertenshyl

Følesløshed
»Ilører I.

indespærret de Ulykkelige, lod han
gjorde Ende paa alle AngeslFlammerne stege mod Himmelen, og de

Luerne lilsidsl

have

,

sagt

skal

da

til

sine

hvorledes Musene

den grusomme Tyran med
omværende Rædselsvenner og

pibe?«

Herrens

Straf lod ikke vente paa sig efler denne grusomme Misgjerning; snart ventede der Llatlo en forunderlig og ganske uhørt Dødsmaade.
Fra de indebrændte Ulykkeliges Aske fremstod nemlig en laliøs
Hær af
'

der

Muus,
forfulgte Hallo, hvorhen han saa end flygtede. Vilde han undflye til steile, utilgængelige Steder, strax var hele Skaren ifærd med, klatlrende
langs ad Væggene, at forfølge ham. Lukkede han sig inde med nok saa
megen Forsigtighed, snart trængte de ind til ham ad de mindste Revner;
de anfaldt ham da med Vildskab, bede, reve og siede i ham.
Og saa stor
deres

var

større

Bitterhed, at jo mere man søgte at afværge dem, med desto
fornyet Voldsomhed begyndte de atter deres Angreb paa ham ; ja
Navn, der siod paa Væggene eller Tapeterne, var dem ulaaleligl,
strax gnavede det bort.
Da nu Erkebiskoppen var i denne farlige

selv

og
hans

saa

de

Stilling
en

ikke

og

han

søgte

et

formaaede

Skjul

ved

at

flye bort fra sine Plageaander paa Landet,

Hjælp

af Vandel.

Baad til el nedenfor Staden

fra

Tid havde staaet

ældgammel

derved

Iode

sig

advare

for

som

Han

midt

Bingen

lod

sig

i Rhinfloden

derfor sætte

over

i

opført Taarn,

der

Fyr eller Mærke for de Seilende,

der

i

Skjærene

det

snevre

Her troede

Bingerloch.

at han skulde finde el dobbelt Værn mod Musene, nemlig
Strøm
dernæst Taarnels lykke Mure.
og den rivende
og
Musene
Dog heller ikke her kunde han undgaae den guddommelige Straf.
svømmede over Strømmen i saa uhyre et Antal, at omend mange druknede,

nu

Biskoppen,

først

saa

Vandet

naaede

dog

Skarer

af Tusinder

over

til

Taarnel.

Nu

klallrede de op

Murene, trængte ind overalt og tilredte Erkebiskoppen paa en saa ynkelig Maade, at han lilsidst led den jammerligste Død, og hans Legeme blev

paa

fortæret under Musenes Tænder.«
Et

andet Parti af

skjønhed,
hæve

er

Rhinegnen,

Omegnen

sig her kneisende

Borgruiner

den

af Bonn
i

mærkeligste.

Veiret,

som

ved

bekjendt for sin ophøjede NaturSiebengebirge. Syv Klippespidser
er

og af disse

er

Drachen fel

s

med sine

/

tf

üraehenfels ved Rhinen.

Nedenfor Drachenfels midt i Rhinen ligger en 0, hvorfra man seer
nogle hvide Klostermure titte frem mellem Bjergene.
Ogsaa herfra har
Sagnet noget at fortælle: »Engang beilede Roland. Carl den Stores Fætter,
Men inden der blev holdt Bryllup, blev
til Borgfrøkenen paa Drachenfels.
Helten kaldt bort af Carl til Krig imod Ungarerne.
Lang Tid gik hen, og
Bruden hørte Intet fra sin trolovede Riddersmand. og da en hjemvendende
bestemte Frøkenen sig
Ridder bragte Efterretning oru, at Roland var falden
,

til

at

tage

Sløret

Nogen Tid efter

tilbringe Resten af sit Liv i det nævnte Kloster.
dog Roland tilbage, thi Efterretningen om hans Død
hyggede han sig en Borg ligeoverfor Klosteret, hvor han

og
kom

falsk, og da
henlevede sin Tid i Stilhed, indtil han saae, at man har hans Brud til Graven.
Kort efter fandt Roland Heltedøden i Spanien.«

var

Rhinen

er

forøvrigt,

Forbindelsesvej

mellem

mærkeligt

seer

pere

glide

end

større

Røre

som

det

alle store

stadigt

man

op og ned ad

forbi hinanden med rivende
ved

de

mange

fremvælde dybt ir.de fra

Floder,

store

Bifloder,

Tydskland,

1

Fart.

og

betragte

at

indre Fastland og den

øvrige

Floden ;

Denne
saasom

Mosel,

som

store

en

mægtig

Verden.

Et

Seilskibe og Dam-

mægtige
Neckar

Vandvei bliver
og

der kommer fra

Main, der
Frankrig.

8

By ligger ved By langs Rhinens Bredder eller i dens
Hvis vi seilede ned ad Floden, vilde ogsaa mange Navne

nærmeste

Omegn.

bekjendte
fra Historien og allerede derved maaskee fængsle vor Opmærksomhed.
Vi
vilde see den nu franske By Slrassburg med den ærværdige høie Miinster
og de mægtige Fæstningsværker; længere henne Speier, hvor Lutheranerne
1529
blev

første

Andet

og

udtalte

de

jeg, jeg kan ikke
vi lænke paa Bogtrykkerkunstens Opfindelse
Fod lange Pontonbro samt de anlagte stærke

;
Mainz, hvor
beundre den 1700

Fæstningsværker
Et andet

paa

begge

af 13 Mile.

paa

henved

Ord:

Vi befandt

staaer

lever

hvor

plantes,

Vinen

seilede opad Mosel paa

vi

om

da midt inde i

os

130,000 Mennesker

Bjergskraaningerne,

»Her

Sider af Floden.

Syn vilde møde os,

ning

hvorhen Luther

Worms,

Protestanter;

bekjendte

osv.

og ville

af

Gang antoge Navn

stævnet

os

være

her

næsten

ere

Stræk-

en

en

Befolkning

udelukkende

af Viinavl.

Viinland;

el

høiere her end ved alle andre

Skrænt ligger ovenfor Skrænt, og selv de øverste Spidser
tydske Floder.
frembyde Synet af Druer. Klippevæggene ere her af Naturen meget takkede
Overalt seer man opmurede Piller og Hvælvinger, bestemte
og kløftede.
til
at
bære
Broer
Viinhaverne.
Undertiden
forene
høie
Klippespids
med
Klippespids.
Ligeoverfor de klippefulde Bredder af Moselfloden
ligge som oftest flade og lave Strækninger; her seer man da Agre og Enge,
saavelsom Huse og Byer.
Beboerne have deres Viinhaver paa den ene Side
af Floden og det Nødvendigste til Qvæget og lidt Kornavl paa den modsatte
Side.
Enhver Mand har derfor altid sin Baad, som Bonden her har sin

Vogn.
Besvær.

al

Viinstokkens
Skiferstene

Gjødningen

maa

Dyrkning
maae

først

Arbeideren

er

paa

denne

opryddes,
bære

op

Egn

forbunden

med

stort

og den fornødne Jord tilligemed
paa sin Ryg ad de steile og høie

Desuden træn-

Bjergstier.

Viinrankerne til

dagligt Tilsyn med Beskjæring, Tilbinding osv., og

ge

store ere de

Uveir,

Ødelæggelser,

Storme

ogRegnskyl kunne anrette; men
som

alle

disse

maae

da alter

Beskadigelser
afhjælpes ved

Menneskehænder.
Moselfloden

Rhinen, ligger
med den

ning

i

Coblenz

uindtageligeFæst-

Ehren breit

s

te

høit paa
pen ovenfor Staden.

der

Ehrenbreitstein.

Hvor

udmunder

ligger

in,

Klip-

V2
9

^

'wfjønbt (Sngtanb,
falber

inbført

Pontfactns, €i)b|Tilflnbs Jtyoficl.

©fottanb

og Srtanb tigge langt fra be (Sgne, fom man
bleo ben dmftetige Sære bog aflerebe tiblig

S^riftenbommené SBugge,
paa

bidfe Øer

Soangetietd Spd

og

mobtaget

meb

ftor 33egeiftring.

derfra ffutbe

ubbrebe fine ©traater ogfaa tit £t)bfflanb.
®et bar i Slavet
716, ba SBritten SBinfreb etter Sonifaciud, fom I)an fæbbantig Mioer
falbt, for førfte ©ang fom tit bette Sanb. fpau tanbebe førft beb griedtanbd
fit)ft i bet nuocercnbe fotlanb. 9Jten l)er bod fÇriferne baobe be bebenffe
©über faa fraftige Stjrfere, at 33onifaciud maatte træffe
fig tilbage meb ufor
rettet ©ag.
3To Star fenere oitbe tjan prøbe et ut)t gorføg, men reifte førft
tit fftom for at raabføre fig meb ipaben,
og l)crfra ubruftet meb et ftørre

gøtge og meb t)etlig 3oer for fin ©ag font fyait tit Spiringen beb Sanbd
bt)en ©eidnter i bet nubcerenbe fpedfen, ^bor ber ftob en gammet @g, fom
bar iubbiet tit
Sorbengubend Sjenefte. Sßaa bette ©teb pteiebe fpebninge
folfet at bringe Stfguben bered Offre. 23onifaciud bibfte, at be anfaae bered
©ab for at bære I)æbet ober ben jorbiffe gorgængeligbeb, og bnn oitbe
berfor oberbebife betu om, at ïrœet funbe forgaae, fom entjber anben ©tab
ning. fpan talte meb bem om ©fabningend ftore .fperre, og uben grpgt for
ïorbenguben tog ban en Øye og ^uggebe ©gen om. göltet ftob meb fpænbt
gorbentning, tfji be troebe forbift, at bered @ub bilbe tjeøne en faaban greef
beb. 3)ten bet Utrolige for bem ffete, Sgen falbt, og paa en bibunberlig
ÎDtaabe fpattebed Stammen i fire ®ete. Slf bet fætbebe ïrœ lob tøonifaciud
bpgge en titte fiirfe ; b an ^ Sßrcebifen og at band ©jerning i ©oangelietd
Sjenefte baobe en gtæbetig gretngang. @u 'Utængbe anbre Særere falbte t)an
ober tit fig fra
Sngtanb, fiirfer bpggebed, fit o ftre oprettebed, og ©ifpebømmer
ftiftebed. SRunfene blebe i fi'toftrene bolbte tit ftreng gtib. 3)e beffjæftigebe
fig meb Sædning, og be
erboeroebe fiunbffaber itb
brebte be bibere ;

be af
ffrebe be bettige 33øger,
famtebe be fprebte Sfter
retninger om gotfeftagened
fpiftorie; be oprpbbebe
Sfobene og lagbe ©run
ben

tit

en

Stgerbprfning

planmædfig
fort fagt,

—

btebe
paa
mange
SOÎaaber tit 9ît)tte for
be

geltet og

bare faalebed
enbog en fanb
tBetfignelfe for Sanbet.

i ben îib

fDîen Sonifaciud funbe
iffe glemme be grumme

grifer, b üor fyand

®ærf

8oniraciitS’8 tDtartijrbøb.

10

om pan i Slanben faae, p»or
fertigt
ffulbe blomftre poê bette ffølf. 3 fin pøie
Sliberbom, efterat I)an pacbe »irfet i tpbfflanb i 40 Siar, gjorbe patt i
forening meb et ffølge af 70 ©febpjælpere et npt f^orføg i jføieølanb. tog
Sn tag ntøbte en ©»ærnt be»
lier fattet en ©rænbfe for pané ©jerning.
»cebttebe Rebninger poS pant; man funbe let fatte bereé fpenfigt.
©oitifaciuø ftolebe paa ©ubø nmibbelbare ©iftanb, patt forbøb fine Sebfagere at
ftitte fig til SOiobøcerge, penoifenbe til ©friftenø Orb: „©etaler itfe £>nbt
meb £)nbt".
©onifaciuø falbt for be »rebe |)ebningerø ©aaben og (eb
faalebeø ©fartprbøben Slaret 755.

peelt ntiølpffebeø; maaffee

ßpriftenbommen netop

Dar

bet, fom

engang

—

1^.

£)ct ttfbfk Bibbcruicfen.

©tibbelalberen »ar Sllting itfe faalebeø orbnet »eb So » og 9îet, fom nu.
ter fanbteø ingen tommere og intet ©oliti, og bet ble» (Snpoerø egen ©ag
at ffaffe fig 9xet og £>preiønittg, naar pan leb £)»erlaft.
|>eraf fulgte na»
turligt, at ben ©»agere, altib maatte bøie fig for ben ©tcerfere. terfor
ber fig en egen ©tanb,
nemlig 9îibberftanben, meb bet fførtnaal,
pjælpe ben ©»age til fin 9fet. 3 ©egpnbelfen »ar bet tun be Slbeligeø
©ønner, fom »are beftemte til at ubføre fßibbertjeneften paa bereø fføbreø
©orge; og be maatte berfor tibligt fortabe hjemmet for at ø»eø i ©aabenbrug
poø en eller anben anfeet 9îibber. fper tjente be førft fom ©ager, men alle»
rebe i bereø fjortenbe Siar ble» ber peftet ©aaben til bereø ©ælter; be funbe
ba lebfage bereø fperrer i Sampen fom 9fibberf»enbe.
3'miblertib fortfatteø
bereø $amp» og 97ibeø»elfer, inbtil be i bet 21 be Siar funbe mobtage
9fibberflaget, »eb p»ilfen Seiligpeb be pøitibelig maatte f»cerge, at be pele
bereø Si» »ilbe ftribe og »ærge for 9îeligionen og §©rett.
9îibberftanben »ar
pæbret i ben ©rab, at fel» kongerne lobe fig gi»e 9fibberflaget. ©aabenleg
og glimrenbe jføftligpeber, font ble»e falbte turneringer, »are bengang ret i
9Jfobe.
fper pa»be 9fibbertte Seiligpeb til at »ife bereø ©îob og tpgtigpeb
i at paanbtcre bereø ©aaben.
fpele bereø Segente »ar bebæffet meb en 3ern»
ruftning, og faalebeø rebe be frem paa Sampplabfen, ber »ar omgi»en meb
oppøiebe ©ibbcplabfer, beftemte for tilffuerue og færligt for tanterne, te
fæntpebe mob pinaitben meb fløoe ©aaben, og bet gjalbt om meb Sanbfen at
ftøbe fin SOîobftanber af ©abbeleit. ©tangen ©ang uboiflebe Sampelt fig til
bitter Siloer, og flere enb een tøb ble» ftunbom tilbage paa ©labfen.
Øgfaa
mangt et gammelt gjenbffab ble» ubfærapet paa benne SJiaabe. ten 9îibber,
ber ftob fig bebft, mobtog ©eierølønneu, fæboanligt ooerraft af ben fmuffefte
eller fornemfte tante,
©rifen fmtbe beftaae i: en ©ulbfjæbe, fpjelnt, 9îittg
eller et ©oærb.
terefter ble» ben ©eirenbe ttteb ©frtfif og ttteb megen ©runf
ført op til ©lottet, i)»or pan font til at inbtage fpæberøplabfett »eb ©erbet
©enere ble» 9fibberflaget ogfaa ub»
og maatte aabne taubfen ont Slftenen.
beelt font ©elømting for uboiift færegen tapperpeb eder ogfaa for en færegen
æbel taab.
9fibberne polbt ftrengt paa bereø S@re, og ben, ber gjorbe fig

bannebe

at

11

©tanben uocerbig, 61et> ubftøbt.
(Stfybert anbet Grrfyoer», ber (aa ubenfor
ftrigéfunften, »ar en Sanære for bem, og efterfom ber nu tff'e altib funbe
»ære Jh'ig, b»or»eb be funbe
ffaffe bet gornøbne til £i»et« tlnberfyolb, faa
le»ebe mangen 9îibber ogfaa af Sîo» og Spitynbring.
SDe oöerfalbt fra bere«
Sorge be forbireifenbe Sjøbmcenb og unbre Seifarenbe, og fy»ab be fratoge
bem, førte be meb fig til hjemmet fom et Io»Iigt Støtte.
®a .jpanbelen
imiblertib paa benne Slib begpnbte at blomftre frem meb ftørre Si», maatte
Stegjeringerne tilfibft gjøre en (Snbe paa Stibbcroæfenet, og ba fiben Srubtet
og ©fpbeøaabnene ble»e opbagebe, fif ben perfonlige Sapperpeb iffe faa ftor
Setpbning ; bette ble» faalebeê en meboirfenbe 91 arfa g til Stibberftanben« Cppør.

P
T'a'

r a

k K

f u

I)

u n s.

()»or 'preuêfeit

og fiannoüer, 23run«»ig og Slnfjalt-Sernburg ftøbe fatm
Sjergfjcebe af fjøift eienbømmelig Statur og meb »erben«»
fjiftorifî Serømtpeb, nemlig fparjen. ®et SJtørfe og (Soentprlige par efter
golfetro og gamle Slmmeftuefortcellinger lier fit fpjemfteb; en 3Teel af fpar^en
ubgfør bet befjenbte Slof«bjerg, p»or bet fige«, at alle Serben« fpepe føge
pen @t. fpanê Stat for at forlpfte fig meb fpeyebanbê. $er fige« ligelebe«,
at îjceoelen par bpgget fig en fßrcebifeftol, og Sjergaanberne et fpeyealter.
3miblertib er bet fim be fjelbne Statnrffjønpeber og ben ftorartebe Ub
figt fra Sjergtoppen, ber pibloffe faa mange Sieifeube til bette berømte ©teb.
Øoerft paa Sjerget ligger Srcffenpuu«, bpgget i Slaret 1800. SJturene ere
ntagelø« tpffe, for at be beêbebre fitnne beffptte mob S in b en og.fîulben om Sinteren;
Saget er laßt, goran
fmfet ligger et ©lag«
men,

bœ»er fig

Saarn, og

»eb ©iben

af fpufet finbe«
uben

to

en

fmaa

be«

@ibe

bpgninger, püoraf ben
i
ene
forrige Sliber
be
tjente
Seføgenbe til
©fjul og Silflugtfteb.
gra Saarnet paoe«. en
»ibunberlig »ib Ubfigt.
Staar Suften er flår,
or
beperjfer Øiet en uppre
giabe og betpbelige SSta«fer af Sjerge.
funne fee« beel« meb, beel« uben Stiffert.
c

i.

,

Sroffentmu«.

C»er 300 ©tceber og

Sanbébper

12

Kulsvierne og

Kundl

omkring

Fuglefængerne

Bloksbjerget

Bloksbjerg.

paa

Miler, i hvilke Kullene blive
Milerne dannes ved. at Brændestykker opstilles med tilbørlig Kunst,
brændle.
saa
det Hele danner en Halvkugle.
Brændet tildækkes med Orene og derefter med et Lag Jord.
Der anbringes Huller til Lufttræk, naar Brændet
antændes, og til Odgang for Bøgen. Naar Ilden er bleven vedligeholdt længe, ofte
i Lger, styrter tilsidst Milen sammen, Træet er da forvandlet til
giindsende
sorte Kul.
-Folk, som drive denne Forretning, kaldes Kulsviere.
Saasnart
Sneen smelter om Foraarel, drage de op i Bjergegnene med deres tohjulede

Kulkarrer

og

forlade

Kone

og

seer

man

Børn

for først

ved Vinterens Frembrud atter

tilbage til Hjemmet.

at søge

Kulsviermesteren
med

paa
har

over-

Skovens

sig
Milerne,

har sin Dreng, der er ham behjælpelig ved Arbeidet,
Bjerget. Til at kjøre Slæden, paa hvilken Træet føres hen ti!
ban ligeledes en Hjælper.
Slæden trækkes af en flest hen
Mos og Oræs.
Den stadige Klokkeklang, der høres i Skoven,

kommer fra de løsladte Heste, der i deres Fritid søge Føden, hvor de kunne
finde den : de ere forsynede med en klingende Bjælde omkring Halsen.
Kulsvierens forsle Arbeide er
al bygge sig en flytte.
Denne er simpel og derfor

hurtig opført.
klædes

med

Oranslømrner stilles

Unge
Bark.

Fn

sammen

med

Topspidserne og

Aabning tjener baade til
hvilket hænger en Kjedel paa

eneste

over-

1
og Vindue.
Jernkrog. Man

flor

over
Midlen er Ildstedet
en
har Forraad med af Salt, Løg, Brod. Kartofler, Følse. Meel osv.
Sengeaf lange Bænke, sammenføjede af Trægrene, og Mos
stederne bestaae
Hver lige, sædvanlig Onsdag
og Mossække gjøre Tjeneste som Dyner.
eller Løverdag, ankomme Konerne for al bringe de fornødne Levnclsmidler.
.

Om Aftenen nydes deres saa yndede Suppe.
Man skjærer nemlig Brødskiver
en Skaal, helder lidt kogende Vand derpaa, blander lidt Smør, lidt Kommen
Ved Maallidel slikker Meog lidt Salt derimellem, og Suppen er færdig.
i

først Skeen

steren

Mesteren

Skaalen
llo

med de Andre,

I

i

Fadet,

lagt Skeen, følge de
og Skeerne, bærer

den

Riisqvisle

i

længe

derefter
Andre

Ild

til

Slædeføreren,
lixempel.

hans

Ildstedet

for

Drengen.

saa

og

Drengen

Natten

efter at Drosselens Aflenloner

renser

og forføier

ere

forstummede.

tidlige Morgenstund begiver Fuglefængeren sig med
Haanden og med sine Lokkefugle i Buret ud ad

han træffer

Har

derpaa
sig til

sine

limede

Skoven til.

en Busk,
der sætter han Buret hen med en af Fuglene;
ingen passende Busk, stikker han en større Green ned i Jorden.
Paa den ydersfe Spids paa Busken sætter han en limet Riisqvist, og da
lægger han sig hen paa Luur i Nærheden. Lokkefuglene begynde slrax at
Deres Sang gjenlyder dybt inde i Grantoppene, og stedse nærmere
synge.
Snart sætter en fremmed Fugl sig ubekymret
rykke da de frie Sangere.
paa den limede Qvisl ; den vil juble omkap med Lokkefuglen, men Tonen
qvæles snart i Brystet paa Stakkelen.
Fuglefængeren er slrax parat, og

Hvor

træller han

1

rr
13
uden

Barmhjertighed slikker han Fangen ind i Buret, som staaer i Bereddens Modtagelse.
Saaledes lokkes den ene Fugl efter den anden
hen paa Liimqvisten, indtil Solen staaer høit paa Himmelen.
Da bliver det
stille i Skoven, og Fuglefængeren vender glad hjem til sin Hytte.
Der anvendes dog ikke altid Liimqviste, men ogsaa Net, ved
Fugletil

skab

Disse spændes
I disse

fangsten.
staaende

ledes,
Bunden

af

løbe

Kassen

som Laag
Fuglefængeren fastgjort

har

Rammer

kunne

Rammerne

at

Rammer, der passe

to

over

Kasse.

slaaes

fra

op

Midten

til

hver

til

en

aaben-

Snoren

sin

Side.

saa-

Paa

nogle fastløirede Fugle omkring.

Lokkefuglene anbringes hist og her, for al deres Toner skulle naae dybt ind i Skoven.
fremmede Fugle ere ankomne i Kassen, løsner Fuglefængeren
Saasnarl
Snorerne. Rammerne falde ned, og Fuglene ere fangne.
HerFuglefangsten paa Harzen har fra gammel Tid slaaet i stort Ry.
tug Henrik senere bekjendt under Navnet Henrik Fuglefænger sad i Harzens
Bjergskov beskjæltiget ved sin Fangekasse, da han blev kaldet til Tydsklands
Trone.
En

stor Deel

af disse

Deel

mindste

Den

af

Fugle udbydes til Salg i de nærmeste Kjøbstæder.
Sangfuglene afsættes i Omegnen. De indespærres i

saaledes vandre de paa Kræmmerens Ryg rundt i den vide
seer man ofte 40- 50 af saadanne Fuglebure optaarnede o.ver og ved Siden af hinanden.
Saaledes sees Stillidsen flagre ved
Siden af Dompappen,
Sisgenen ved Siden af Irisken ; forgjæves slaae de
sinaa

Bure,

Verden.

med

for

1

og

Kjøbstæderne

Vingerne
stedse.

og deres

mod

De

Friheden

Fængselets tynde Pindeginer,

synge

vel endnu

Fjer blegne allerede

;

men

deres

Sang

er

have de mistet

ikke

saa

klangfuld,

efter faa Aars Forløb.

Keiser Carl den Store.

Keiser

Carl den Store, der regjerede omtrent Aaret 800, var en smuk, høi
Hans store og klare Øine fremlyste Mildhed og Velvillie ; men var
En lige Næse, frisk Ansigtshan vred, da lignede han en flammende lid.

Mand.

langtkrøllede Haar smykkede hans Hoved. Mandighed og
majestætisk Anstand var tydelig udpræget i denne berømte og mægtige Hersker.
Sjelden var han upasselig, kun i den høiere Alder svækkedes hans
Helbred.
Ridning var hans kjæreste Adspredelse, og gjerne red han igjenden grønne Skov og sang Viser i Chor ined Fuglenes Harpetoner.
nem
Ingen af hans Samtidige kunde maale sig med ham i Styrke ; han kunde
farve og sorte,

hæve

en

bevæbnet

kunde han brække
paa Søgnedage kun

Ridder
en

med

Hestesko

een

Haand

midt

over.

op fra Jorden,
og med Lethed
Keiserens Klæder vare simple,

saaledes,

som de vare spundne og vævede af hans GeTroie og Beenklæder vare af Lærred, Kjolen besat med
Silkestriber, over Beenklæder og Strømperne vare korsviis bundne farvede
Om Vinteren bedækkede lian
Baand; saaledes var Carls sædvanlige Dragt.

malinde og Døltre.

Bryst

og

Skuldre

med

Odderskind;

...

i

senere

«

Aar

bar ban

en

ulden Under-

14

lians

klædning,

store

med

Sværd

Guldhelte

bar han sledse ved sin Side.

ved

højtidelige Ledigheder saae man ham i
herlige, kraftige Legemsskikkelse behøvede ingen
Kun

landske

Dragter hadede han.
lingang tog
sig i udenlandske Stoller, med sig

klædt

en

kostbarere Dragt:

fremmed

Pryd.

—

hans
Lden-

han

Mange af sit Følge, der havde
Jagt i el skyllende Regngjennem Skov og Mose, gjennem Morads og

veir og førte dem med Forsæt
Tornekrat, saa at al der overalt hlev
og Herrerne selv vare gjennemblødte
til Slottet maalte de endnu i denne

ud

hængende Trevler af deres Flitterstads,
lige til Skindet. Efter Hjemkomsten
Forfatning lage Plads ved Taffelet, hvor

de ret saae ynkelige ud, og deres Klæder
bleve derved curerede for deres Flitterlyst.

Carl hvilede

sædvanligt

kun

nogle

Timer

frem til

Regjeringsforrelningér. Han hang
Ilan digtede Viser og samlede
Sprog.

Fortids

Konger og

Forfædrenes

Lærde

omkring sig.

med hvem

Midlerne

og om
elskede

til

al

Astronomi,

han

:

bleve

aldeles

fordærvede:

de

da stod han op og kaldte sit Hof
Kjærlighed ved sil Fædrelands

med stor

Folkemunde levende Sange om
holdt stedse el Selskab af
han kunde raadføre sig om Kunst, Videnskab

fremme
da

paa

han

de i

Bedrifter.
Folkets
hele

Carl

Oplysning
Nætter

og
kunde

Vel.

1

Særdeleshed

beskjæflige sig

med

Han var Christen ret med Liv og med
Betragtning af Stjernehimmelen.
Sjæl. gik flittigt i Kirke og virkede til Kirkesangens Forbedring ved at indføre Chor af Sangere.
Paa del Alvorligste sørgede han for
gode Skoler,
hvorhen alle hans Tjenere maalte sende deres Børn.
Engang traadte han
selv ind i Skolestuen, hørte til med megen Opmærksomhed og lod sig forevise Børnenes skriftlige Arbeider.
De Dygtigste stillede han paa sin høire
Side. de Uduelige stillede han ved sin vcnslre, og da viste del sig, at de
Sidste næsten alle vare Sønner af fornemme Forældre.
Han vendte sig til
de flittige, men fattige Børn og sagde: »Det glæder mig, kjære Børn, at I
have slaael ind paa saa god en Vei ; bliver ved, som I have begyndt, I befordre derved eders sande Gavn, og i sin Tid skulle I faae Belønningen.
Men I !
»I
og hermed vendte han sig med Vrede til venstre Side
Adelsbørn, I fine Dukker, som klæde eder saa pynteligt og
I dovne og
mene, at I have ingen Und ervi i sning behov,
unyttige Drenge, ved Gud, jeg siger eder, at eders Adelskab
har ingen Betydning for mig; fra mig have I intet Godt i vente,
-

«

—

—

I
ikke forandre eders
Dovenskab og
oprette det
ved den strengeste Flid.»
Sine egne Børn lod Carl underVidenskaber.
Døttrene opdrog han i Tugt og Ærbarhed; de

saafreml
Forsømte

vise

i

alle

paa Rokken og brodere med Guldsilke.
Hjemme spiste KeiSelskab med sine Børn ; han holdt meget af, at de forelæsté
ham Hellesange og gamle Historier, og gjerne gik han med dem ud at
Ilan elskede dem saa uendelig høil og sagde ofte. naar eet af
spadsere.
maalte
seren

dem

spinde

altid

var

i

frav,ærende

:

»Jeg kan ikke leve uden mine Børn!«

15

$ol)enftaufen.

/rcbcrtk üobftjirjj.

(y

J ÏRibten af bet fd>tøalnffe Sanb, $onaukreb(en
nœften Uge langt fra 9îpinen, Sed) og
Sobenføen, pæøer fig Staufen, et
fegleformigt S3jerg. ©er ftob engang
©tamfïottet for en tpbff fÇi^rfteftœgt,
fom fra 1138—1254 beflæbte ben
tø b ffe keifertrone, og fom ubbøbe
1268.
fRu 'ftaae fRutnerne af ben
gamle ©elteborg ontøoyebe tneb ©ræd
og

©ibdler.

meb

(1525)

i

kongeriget 2Bürtemberg,

3 SSonbefrigen
33orgen meb 21 It,

nebbrænbte

Sibt efter
fÇob tt/Éfe 9îing
ogfaa
mure, be fajle ©aarne og -portene
reøne neb
fjra 23jerget
og forfalbne.
Beperffer Øiet en natminbelig øib og
fmuf Ubfigt oøer en ønbig Omegn;
fftuinerne af tpoøenftnufeu.
i bet blaatige tjente feeS enbog ©ø»
roid ©neebjerge fom ©føer paa ©orijonten.
fBjerget fein føned ligefom at
førge oøer ben føunbne ©erligpeb og oøer ben ftclte fÇamilieë Unbergang,
ber engang per paøbe fit ©jemfteb.
kun nogle eenfomme ©eber flattre op
og grœdfe paa SSjergetd fteile ©iber; Egnen er ligefom menneffetom, SSanbreren føler fig forlabt,
og fun 23jælbeløben fra nogle ©forbe eller kloffeflaitgen
fra en ncerliggenbe Stir fe naaer op til pand Øre. Paa SBjergetd føbtige
©fraaning ligger Sanbdbøen ©openftaufen. 3 23øend gamle kirfe er en lille
laø ®ør, øenbt mob 33jergetd ©ibe, og oøer benne feed et
ælbgammelt
9Raleri, foreftillenbe keifer greberif 33arbarodfa i fulb luftning ; unber 33iHe
bet ftaae nogle tøbffe Sinier, fom fortælle, at greberif ofte t>er par
gaaet i
kirfe.
ÿîebenfor Sanbdbøen ligger en tæt, ftor ©fon, i øøilfen ftaae et “Par
gamle, ganffe meb 9Rod oøergroebe Egetræer, og om bem fortætled, at be ere
be fibfte leøenbe fRefter fra ©oøenftanferned glimrenbe ©age.
fÇreberif SBarfcarodfad Dîann glimrer forøørigt meb en færegen ©lorie i
ben tøbffe ©iftorie.
SRinbet om øam leøer enbnu i mangeøaanbe Sagn blanbt
ben tøbffe SUmue, og fom ©agupelt er pau albeled et ©ibeftøffe til øor
gamle
©olger ©anffe. 3 fit 31te 2lar fom ban til tRegjeringen, fom pan beflæbte

pøab

libt

ber

ere

lob

fig

brænbe.

be 7

\

16

fra 1152—1190. SRanbig Kraft og æbet ©fjønpeb ubntærfebe pam; pané
Çaar »ar btonbt og ©fjægget røbt, pborfor italienerne falbte patn Sarba
roéfa o: fRøbffjæg. Jpait ftob i pøi SInieelfe for fin ©apperpeb og oprigtige
grotnpeb. 9lf 9lattbée»ner ubntærfebe pan fig »eb en ffarp, gjennemtrængenbe
gorftanb, praftiff inbfigt i alle gorpolb, »eb Krigené faa»elfont »eb grebené
©péler. i ribberlige Øoelfer »ar ber ingen, ber o»ergif pant. ©rnenb»
ftjønbt ban »ar en buelig geltperre, elffebe pan bog iffe Krigen; pan »ar

frpgtelig og ftreng mob be ©robfigc og SrangoiUige, men forfoulig mob be
2lngergi»ne, og neblabenbe og »enlig »ar pan mob Side. Ipan førte et ftrengt
^Regimente. 9iø»erribbernc »eb SRpinen maatte føle pané ftcerfe 2Irm; 66 af
bereé Sorge lagbe pan i 51ffe og ffaffebe faalebeé be tiæringébrioeiibe Kjøb-'
ftabborgere og ben flittige Sanbbefolfning ©ifferpeb og fRo. $an »ar ube
tinget paa beu ©ib at betragte fom pele Spriftenpebeité fpooeb, tpi ogfaa
iPaoett følte pané ©oerlegenpeb. SDîaaffee albrig par bet tpbffe fRaon »æret
faalebeé frpgtet og agtet, fom bengang.
Øgfaa af ©anmarfé Konge, Knttb ben øjette, forlangte greberif Sepné»
pplbing ba pan elleré oilbe fratage pam 9îiget og gi»e bet til en Slnben;
bog per mobtog pan 5lbfaloné beftemte @»ar til Keiferené Ubfenbing, Knubé
egen ©»oger: „©roer bu, at ©anmarf er faa let at tage font bit ©pitringen?
Secb bu iffe, at Kong Knttb perffer o»er ©antttarf meb ligefaa megen fRet,
font Keiferen ooer bet tpbffe fRige? ©iig bin |jerre, at ©anmarfé Konge
for ingen ifJriié »il pplbe pam."
golfefagnet »il »ibe, at Keifer greberif flet iffe er bøb, ffjønbt pan
brufnebe tilgaoné ben lObe iutti 1190 i globen ©alepp »eb ©taben ©e
leucia i SiQeafien, ba pan font Koréfarer brog meb en ülrtnee paa 150,000
ÜRanb til bet pellige Sanb.
©a ©oget ooer Sroen, ber førte o»er globen,
iffe fpnteé at faae ttooett Sttbe, ftprtebe ben nu font altib fprige greberif fig
i globen for at foømnte ooer til ben mobfatte Sreb.
9Ran faae pam fraftigt
arbeibe fig ub til ÏRibten af ©trømmen; men per »ilbe Kræfterne iffe ftaae
Ølbingen bi, ©trømmen tog pam meb ftg, ingen funbe fomnte pant til fpjælp,
og fnart fiffebeS pan op font Sig og ble» begraoet i ©prué.
©robé bette ffal pan, font fagt, enbitu iffe »ære bøb, men leoer ben ©ag
ibag i Kpffpitttfer, paa p»ié ©op ftob pané 2)nblingéflot, pbor pan i teoenbe
Si»e faa gjertte oppolbt fig. golf, font netop ere fomne til Sjerget paa en
Ipffelig ©ib, ba inbgattgen til pané unberjorbiffe Solig par ftaaet aaben,
paoe feet pant, poorlebeé pan tilligemeb nogle af fine gamle ©jcnere fibber
omfrittg et ftort ©teenborb. ©er pabe be allerebe fibbet faa længe og faa
,

17

ufeoœgetige, at berets ©fjæg er
groet igjennem SBorbbtabet. @ii>
gang oit bog teiferen igjen ftige
ub fra fit gængfet i fin
futbe
traft og ©fjønfeb, faanf tage
fit Sanb i Sefibbetfe og atter
gjørc Sfbfftanb ftort og tfffeligt,
brioe ®frferne ub af
Surofa og
erobre bet Retlige Saitb.
fpait
ofoarted af en fntuf ißrinbfegfe,
ber atbrig ftioer
gammel og
fommetiber taber fig fee ubenfor
St)fffäufer.
23jerget. SDfangen @ang far fan bog ogfaa ®oerge tit fin ®jenefte. Sit
ber i teiferené SSotig ere
umaabetigc SOÎaêfer af ©ølo og @utb, er en ©eto«
føtge.

„Sngang fab en gaareffrbe faa SBjerget og ftcefte faa fnbigt faa fin
at Reiferen fra bet 3nbre
førte berfaa raeb SBetbefag og fenbte en
®oerg ub for at fatbe ®rengen inbenfor. Uforfagt fulgte Çfrbebrengen bag«
efter og btcefte for Reiferen be fnbigfte SStfer, fan fjenbte. Reiferen gao fam
en äRcengbe @utb i
SBetønning og ffurgte, om ber enbnu ftøi fRaone omlring
®a nu ®rengen foarebe „3a"
23jerget?
fagbe teiferen: „@aa maa
jeg fcoe enbnu i funbrebe Star."
®rengeit fom tfffetig ub tgjen, tf i
®tergen tebfagebe fam lige tit Ubgangett."
„Sn 93cnbe fra en nærltggenbe Sanbébf Iførte meb et Sæd torn tit
fRorbfaufen (en 93f i freuéfiff ©acffen). 3ffe tangt fra tffffäufer møbte
fan en titte, gammel SRonb, ber gao fam bet fRaab, at fjøre meb hornet tit
tffffäufer, føer fan oitbe faae en gob $8eta£ing, fun maatte fan iffe for«
tange nogen fßriid, men ocere titfrebé meb, foab man frioittig rafte fam.
SBonben fulgte bette fRaab. fßaa SBjerget fom
fprinbfeéfen ub tit fam, aab«
nebe en ®ør inb i ^Bjerget, bøb fam tceëfe tornet af
og gao fam, ba fan
oar fcerbig fernteb,
iftebetfor SSetating en Serntænfe. Sonbett cergrebe fig
ooer, at fan iffe fif Stnbet for fit gobe torn,
bog øooebe fan iffe tfbt at
titfjenbegioe fin Utitfrebéfeb, men faftebe ftittienbe Scenfen of faa SBognen og
fjørte affteb. Unberoeis! oar bet fam faafatbenbe, at fan næften iffe funbe
brioe fpeftene affteb; bet oar, fom om be faobe et
focert Sæ8 at træffe faa.
(Snbelig ba fan font fjern, Oar fan iffe iftanb tit, enb iffe baabe oeb fin
foneé og tartené fpjætf, at faae Sænfeit af
SSogiten; titfibft ba fan fif
©agen nærmere utiberføgt, fanbt fan, at Sæufen beftob af bet furefte @utb."
„©aatebeé gif bet ogfaa engang en glof ØJtufifanter ; be faobe ffiltet
oeb et Srfltuf, og i bereé
Sfftigfeb fatbt bet bem inb, at be oitbe ffitte et
©tfffe for teiferen. tprinbfeëfen fom fnart og førte bem inb i
Sjerget,
gtøite,

—

—

—

2

18

Seb 3tfffeben ftaf
bebcertebe i en meget ftor ©at.
®e gtefte
®reen i fpatten paa enpber af bem.
faftebe ©renen bort, utitfrebfe meb, at be iffe pabbe faaet en anftænbig ©abe ;
fun Sen bepotbt fin ©reen og fanbt, ba pan bar fommen pjem, atte Stabene
forbanblebe i tutter ©utbpenge."

pbor

bc

btebe

fßrinbfeSfen

en

ypperligt

titte grøn

gorøbrigt er Spffpaufer en interessant 9îuin meb famme penribenbe 11b
figt, font bar atmiitbelig beb atte gortibené Sorge. ®et tigger i ©piiringen,
en Sanbftrcefniitg, pbiS ©rcenbfer i ©iberneS Søb pabe bejlet noget og berfor
petter iffe beftemt funne angibeS, men i bet Scefenftige ubgjøre: Sjergmaéferne
§argen og ©piiringermatb, globerne Serra og ©aate; bet fatbed ofte ®pbff
tanbé egentlige Sjærne, et rigtigt ©agatanb, futbt af gamte ft’tippeborge, pber
meb fine gortibSntinber.
Sefotfningen ubmcerfer fig beb en færegen retigiøé
beb
nationale
®anbfe, nabnlig beb ben aartige flermeS,
SOÎunterpeb og
fine
ber per, fom anbenftebê, er en ïtfbeyting af gubelig 3tnbagt og folfetig Spftig
peb. ©ibtig om ttlîorgenen btcefeê ber en ißfatme fra tirfetaarnet, man gaaer
parbiiS tit Sfirfen og efter ißrcebifenen pete Sanbdbpen igfennem fefttig ppntet
meb Saanb og meb Stomfter og meb SJiufifen i ©pibfen.
Snbetig famteS
man tit ®anbé og tit Spftigpeb unber Sanbébplinben,
efter gammet tpbfï
©fif SOÎenigpebenê ÇorfamtingSfteb rnibt i Sanbéb'pen.

Sdjniabcnte og (Etmnkrne fro Ueinsbcrg.
og ®onau, attfaa Siir
nbbrebt noget ttftitbt og Sarmt
ober bette ffotf, og man prifer ben jebne, rolige, puuétige og flittige Stanb, en
®pbbe og ffnbertigpeb i fjøtetfen, meb pbitfen ©d;toaberen unber Seg og
Sften beb ©iben peraf par pan noget Slfftuttet,
®anbê gtœber fig beb Sibet.
en Slanget paa Sbne tit ret at funne titegne fig bet fÇremmebe ;
berfor er
bet bet ogfaa, at man oftere i ©pbfftanb par fremftittet pam fom et Sittebe
paa inbbitbff ©aabeligpeb, tigefom man ogfaa gjerne bebreiber pam en cengfte
tig, fmaatig Sgenfjærtigpeb, ber nabntig ffutbe pinbre pam i at fabe ©anfen

Ocptoaberne

temberg

og

beboe Sanbet imettem
®eet af Saiern.

en

©d^toarjmatb
®er

er

fit fjerte, é @d)toaben er fÿolfet for en
feer per i bette rige, frugtbare Jforntanb tat
rige Sanbébper meb et ißrceg af pottanbff ttîeentigpeb og fppggetigpeb. SJten beb
©iben peraf finbeé ber minbre betfignebe Sgne, pbor paa ©ritnb af Dberbefotf
ning ben ffrceffetigfte 31 rmob gfør fig gfcetbenbe. Stunftftiben, ber i flere af
be minbre frugtbare ©træfninger er fcerbeleS blomftrenbe, par per atbrig ret
funnet femme i ©ang, og tigefom man tibtigere faae ffotf ubbanbre tit
SreuSfeu, 3ßoten og fRuStanb, faatebeé ftrømme be nu pbert Slår i ©ufinb
biië tit 31merifa.
®en fd;mabiffe SJfunterpeb og SibSgtcebe finber oberatt
om

bet Sttmene ret btibe tebenbe i

ftor ®eet betpabenbe, og

man

19

Itntebning tit at lettre ftg, og SJfavfeberne, Senneê’ente, grugtfanfüngen,
$iinegnene tittige SSiinljøften, eve faalebeé faitbe fÇolfefefter.
6t minbeccerbigt
•

Xræf fra bette golf

opbeuaret
rien.

od i

®a

er

fpifto»

nemlig

Son»

rab lli. beleiretoe

St)en
tigger

ÆSeiitøbevg,
»eb

ber

Üiecfar, ga» t;an

Dßinberne
til

Xittabetfe

at

brage ub af
93tjen og ntebtage en
Xing, font »ar bem
fjæreft. Venerne fretfte
ba

bered

at

bære

SOtcenb »eb
bem

ub

af

33peit.

Seifereu fyaøbe
itfe »entet en faaban
løbning af fine Drb ;
£>og

Omnberne fra SfiSeinøberq.

ben rørenbe

offretfe betprgebe barn,

ban breb

berfor

itte fit

Søfte.

Vigtige Opfindelser.

Compasset.
man

og

I

manglede

Oldtiden var Seiladsen indskrænket lil de
mindre Have, thi
en
sikker Veiviser paa de store udstrakte
Havflader.
Man

forstod vel at rette
ofte i Skyer og

sig

efter Solen og
Stjernerne; men disse skjulte sig saa
at man ikke turde betroe
sig lil disses Veiledning

Mørke,

paa den store, aabne Sø.

Ingen anede dengang,

at el

Stykke sort Jern skulde blive en ubedragelig
Staalnaal, haar den bestryges med en Magnet, i'aaer nemlig den mærkelige
Egenskab; al den ved en fri Bevægelse
altid viser med den ene Ende
Nord.
Bringer man derfor en saadan Naat i
en
iiile Kasse, i hvilken man bar
aftegnet en Vindrose med Betegnelse af
Veiviser

over

Oceanet.

Verdenshjørnerne,

saa

Enhver

veed

man

til enhver

Tid,

hvad enten det

Dag
Nat, ved klar eller bedækket Himmel, i hvad
Retning Skibet styrer.
Allerede

Egenskaber.
Skibsfarlens

Sædvanlig
som

den

Andre

ere

Araberne og Chineserne siges at have
hvor og af hvem den først

Derimod.

Tjeneste,

nævnes
,

der

af den

1295 skal have

altsaa

opfundet

som

Borgeren Flavio Gioja

først

med

eller

kjendt Magnetnaalens
bleven beny ttet i

er

Compas, vides ikke med Vished.
fra Amalfi i
Kongeriget Neapel

Magnetnaalen betegnede

de

olie

Mening, at den berømte venetianske Beisende,
bragt Magnetnaalen fra China til Europa.

\

er

Verdensegne.

Mar ko

Polo,

i

20

Compasset ligesom aabnede

hele

Verdenshavet,

viste Vei til

ubekjendle

Lande og udbredte Handelen over alle Jordens Egne.
Dette bestaaer af en Blanding af Salpeter, Kul og Svovl,
Krudtet.
Antændelse udøver en uhyre Virkning; thi det forvandler sig
sin
hvilket ved
Allerede de fremstaaede Luftarter
Luftarter og Dampe.
i
elastiske
øiebliklig
større
til
500
Rum, og Omfanget bliver flere
et 400
ville
Gange

indtage

tusinde Gange større, naar man bringer den stærke Ophedning og Dampene
Er nu det antændte Krudt indesluttet i et snevert Rum,
med i Beregning.
vil det øieblikkeligt udvikle denne Udvidelsesevne eller Spændkraft, og
saa
varme Dampe stødt
Alt, hvad der hindrer det deri, bliver ved de udviklede
Af Hensyn hertil ere vore Kanoner og
bort med en overvældende Magt.

indrettede, men de have fra deres første Anvendelse undergaaet og
undergaae netop i vore Dage mangfoldige Forbedringer.
Man veed ikke, hvo der først har opfundet Krudtets Sammensætning;
det først har været
man veed ikke engang med Vished, hos hvilket Folk
at have kjendt Krudtet for over 1600 Aar
Chineserne
paastaae
bekjendt.
til
Fra dem, mener man, at det er kommet til Araberne og derfra
siden.
at det har været brugt her, antages at findes i
De
første
af,
Spor
Europa.
1 det tolvte AarSpanien, hvor Maurerne eller Araberne levede henved 711.
ved
hundrede brugte man Ild og et Slags Pulver til Sprængning af Steen
Berthold
en
Ellers vil man gjerne give
tydsk Munk,
Goslar i Tydskland.
Schwarz, Æren for at have opfundet dets Anvendelse til Skydevaaben.
Han levede henved Aarel 1350, var en Ven af Chemi og beskjæftigede sig
gjerne med Opløsning af Metaller. Engang stødte han tilfældigt Salpeter.
i
Svovl og Kul i en Morter, lagde en Steen ovenpaa, og idet han slog Ild
Der
og
i
Antændelse,
Morteren.
ned
Gnister
paafulgle
Nærheden, Qøi nogle
Dette, mener man, gav Anledning
Stenen slyngedes voldsomt mod Loftet.
snart havde han en
til, at Munken anvendte dybere Mortere, Rør osv., og
kom da
den videre Anvendelse
eller Luntebøsse istand ;
lille
Kanon
Geværer

af

sig selv.

Tidsmaalere mener man i de ældste Tider at have anvendt
have mærket sig den Tid
og navnlig veed man, at Ægypterne
kortest.
vare
Dog følger det
stod
Solen
da
om Dagen,
høiest, og Skyggerne
af sig selv, at Soluhrene, hvor store og fuldstændige de end indrettedes,
Himmelen
vare
mangelfulde, da de kun kunde angive Tiden, naar

Uliret.

Til

Solskiverne,

meget

var

saa

klar,

at

Skyggen

kunde

iagttages.

Babylonierne brugte Vanduhre,

havde havt sit Gjennemløb.
angave Timerne, eftersom en vis Vandmasse
til
Julius Cæsar skal engang have bragt et Vanduhr med sig fra England
som Kalifen Harun
et
omtales
Som en mærkelig Sjeldenhed
Vanduhr,
Rom.
var anal Raschid sendte som en Foræring til Keiser Carl den Store; der
Time
af
hver
ved
kom
Slutningen
i del. smaa
som

bragt Klokker
ud ligesom fra

Rytlerfigurer

de igjen.
Dog
og snart derefter forsvandt
ved Varmen og
Vandet havde ogsaa sine Ubeqvemmeligheder ; det udvidedes
Saa valgte man allerede tidligt istedelfor Vand al anvende
frøs i Kulden.
smaa

Vinduer,

21

fuldstændig tørret. ogsaa med Kegelmæssighed
Aabning.
Dog alle disse ubeqvemme og unøjagtige Tidsmaalere fortrængtes af
Hjuluhrene, som bleve satte i Bevægelse ved Lodder eller elastiske Fjedre.
En berømt fransk
De første Hjuluhre vare bekjendte omtrent Aarel 1000.
Munk, nemlig Gerb er t fra Magdeburg, senere blev han Pave under Navnet
Sylvester II, forfærdigede i Aaret 996 et saadant lljuluhr, dog havde det intet
Slagværk. Det første Taarnubr blev opstillet i Padua af Jacob Dondi.
Imidlertid gjorde den berømte Florentiner Galilei og' Hollænderen 11 li y gens
der levede i det 17de Aarhundrede, den vigtigste Opfindelse, indrettede Pendulet, tnorved først Uhrels Gang naaede sin Regelmæssighed, og Veien blev
rigtig aabnet for dets senere Fuldkommengjørelse. Det første Lommeubr skal
være forfærdiget af Nyrnbergeren Peter Hele i Aaret 1509.
Bogtrykkerkunsten er opfunden i Aarene benved 1440. Tidligere havde
Vilde Nogen have sig en Bog, saa henvendte han
man kun skrevne Bøger.
sig til Munkene, der vare øvede i Skrivning. Disse loge da fiint tyndt Pergament, et Slags Læder, der i sig selv var dyrt. Herpaa bleve da først slaaede
nogle pyntelige Linier, og saa begyndte Skrivningen. Førend en Bog saaledes blev færdig, hengik ofte eet eller liere Aar, og det var derfor intet
Santi

kan

fordi det.

,

løbe

naar

igjennem

en

det

er

bestemt

,

Disse Bøger bleve
Under, at en eneste Bog kunde koste over 100 Rdl.
Begyndelsesbogstaverne
sædvanlig udstyrede med endeel Pynt og Pragt.
skreves overordentlig store, bleve udmalede med smukke Farver og udfyldte
med Guld, saa at der gaves Bøger, hvis Forgyldning havde kostet en Værdi
af 20 Ducater.
Alt delte fordyrede Bøgerne saa meget, og derfor fandtes der
Hvor
Der var slet ikke Tale om Bøger til Skolebrug.
ikke ret mange.
ufuldkommen

Tid 1

L ærerne

maa

vare

derfor

Skoleundervisningen
ikke

istand

til

at

fortsælte

ogsaa

nogen

have

været

i

denne

Studering

Haand, eftersom de ikke kunde anskaffe sig Bøger, og tilsidsl

paa egen
glemte de vel

snart, hvad de tidligere havde lært.
Den, som paa de Tider eiede en Bog,
priste sig ualmindelig lykkelig; kun rige Folk kunde anskaffe sig en Bogsamling. Keiser Carl lV’s store Bibliothek bestod af 114 Bind. Al man i
del 14de Aarhundrede, rimeligviis efter Chineserne, havde lært at fabrikere
Papir, blev et lille Skridt fremad til at gjøre Bøgerne billigere, men
Et betydeligere Skridt henimod den større
endnu var der langt tilbage.
Opfindelse var det, da man i Nederlandene udskar Helgenbilleder, med Sprog
og lliimvers underneden, i Træplader af Pæretræ og tog Aftryk deraf paa
Papir. Da, del var i Aaret 1440, kom Johan Guttenberg af Mainz, en
sindrig Mand, paa den Tanke at udskjære nogle bevægelige Bogstaver. Han
var reist til
Strassburg og beskjæfligede sig med Steenslibning, Speilfabrika-

tion

og

andre

Kunster.

Den

Tanke

var

saaledes falden ham ind:

»Det

er

bruge de mange Bogstaver, som ere udskaarne
Var det muligt
i en Plade, en eneste Gang eller kun til en enkelt Bog.
at udskjære enkelte Bogstaver, da kunde disse sammenstilles i alle mulige
Ord.
Han begyndte at skjære Bogstaver ud i større Mængde, men det vilde

dog Skade,

at

man

kun

kan

22
ikke

lykkes ham

disse

at

skaffe

Aftrykkene

lian gjorde nye Forsøg ; ogsaa
egentlige Erhverv, kom i Gjæld
Fødeby Main/. Iler stiftede han Be-

rene.

Derved forsømte han sit

mislykkedes.

og tog i Aarel 1450 tilbage til sin
kjendtskab med en rig Borger, Johan Faust eller Fusl. For ham udtalte
han sig om sine Planer og meente, at naar han blot havde de fornødne
Penge, saa vilde han snart naae Maalet. Faust. en Relslarrd, var en egennyttig, men klog Mand. Han indsaae snart, at Guttenberg kunde han bruge
til sin Fordeel, indlod sig derfor i Forbindelse med ham. forstrakte ham
med

kvorfor

Guttenberg skulde udføre all Arbeidet, men sætte alt
Guttenberg glædede sig ret af Hjertet: med Arbeidet
skred del nu hurtigt fremad.
1 Begyndelsen skar han de bevægelige Bogstaver, som man kalder Typer, af Træ, men dette lykkedes ikke rigtigt.
Saa brugte han dertil Bly eller Tin: delte gik bedre, kun var Metallet for
blødt og kunde ikke taalc den gjentagne Brug.
lian bestemte sig da til at
bruge Jern, men delte var igjen for haardt og gjennemskar Papiret. Da
traadte de i Forbindelse med en tredie og meget duelig Mand ved Navn
Penge,

Arbeidsløiel i

Peter

Pant.

Schofler.

der hidtil

Guttenberg trolig
som

hverken

for haard

var

Boglrykkersværle :
de nu Ifjønrøg og
bedre og bedre

tilrette.
istedetfor

Einolie.

gik

havde

været Afskriver i Paris, og han hjalp nu
opfandt en Sammensætning af liere Metaller,
eller for blød, og ligesaa opfandt de en passende
bainpesod. som Guttenberg havde brugt, benyttede

De

Schofler fandt

senere

paa at støbe Typerne.

og

del fremad.
Først

trykke

forsøgte man at
Bønnebøger,

smaa

fandt

som

Priis

var

rivende

en

thi

sætning,

en

man

Af-

billig

saa

ikke vant til.

Forretningen indbragte

man-

Penge;

men

deraf

Guttenberg

kun

en

ge

Schøfler blev Faust’s

Part.

Svigersøn. Den kloge,
svigefulde Faust fordrede
Penge udbetalte af
som

ud af

Forretningen,

blev

snart

meget

sine

Gutten-

da

man

længere behøvede lians
beholdt

hele

og høstede,

hvor

Faust

Hjælp.
Trykkeriet som et uindløst Pant,
Guttenberg havde saaet.

men

siden blev dreven

berg,
ikke

lik

ringe

rig

23

§)

r e u s

f nt.

©n ftcr ®eel af kongeriget fßreu0fen er et flabt, jeøttt Sanb ; iutetftebø finbeø
betpbligere 33affer, intetftebø en ftørre Stjergfjæbe, intetftebø nogen fntuf 21f
»eyling af 33jerge og ®ate, ber gioer et Sanb bet ©milenbe og Slføeylenbe
for £3iet, ber ftemmer ©inbet til ©læbe. Sanbet er en lang, breb ©lette,
mob ©pben begpnbenbe meb frugtbare SRarf er ; men fnart følger ba ben
magre, tørre ©anbjorb, ber ftrceffer fig faagobtfont nafbrubt intobÏRorb, inb
til bet enbelig ftøber mob Ofterføettø kbfte O f)bori;en aüerebe be gamle iPfiønicier
fanbt 5?ei for at opfamle fRaø ber, bbor SSølgertte bengang brøbe fig mob ©tranben.
9Ran ligefont feer bet paa Sforbbttnbenø ®annelfe, at tibligere f>ar SReget
Bæret anberlebeø enb nu, og ber, l)Bor ber nu ligge kjølftæber og Sanbø
bper, cg flittige fynbøaattere afnøbe 3orbeu benø ofte fun tarbelige fRigbont,
berooer bar öaoet før Bæltet fine 25ølger.
®ette Sanbftrøg er en ®eel af ben ftore norbtpbffe ©lette, font mob
3?eft ftrceffer fig tit fparjenø og mob @t;bbeft tit ©adjfenø 33jerge ; bet om
fatter ißrooinbferne ißreudfen, ißofen, Sommern, ©dflefien og 33ra nbenburg.
Steboerne paa ©træfningen langø Øfterføen ernære fig meeft af fÇifferi og
©fibøfart; font en fRaturmærfBærbigbeb finbeø ben bei’ øeb fRorboeftftorme fra
|)aøet opfaftebe fRaø. tpøab faa forøørigt ben fattige Sorbbttnb fbneø at
negte ^Beboerne, bliøer bem erftattet øeb ben blomftrenbe gabriføirffombeb,
fom ubfolber fig ber, f. Sy. i SBperiie ^Berlin, SRagbeburg, 93reølau, ®itffel
borf, SIberfelb ofø.
SBetlin er |>oBebftaben i kongeriget ipreuøfett og en af Suropaø
fmuffefte cg ftørfte ©tæber. 33l;en tæller 650,000 Snbøaanere, og iffnn
Sønbon og ifariø b<i et ftørre Snbøaanerantal.
®er ubfolber fig et nbt;re
Siø og en traøl Stirffombeb oøer bele ©taben.
Slllerebe fra ben tibligere
SDÎorgenftunb, ttaar fanerne begbnbe at gale, ttbøifler fig et licligt fRøre, og
bet frembrpbenbe ®agffjær bitfer førft paa be arbeibenbe klaøfer, font ile ben
i gabrifferne eder til tBpgningøarbeiber.
©amtibigt aabne Soutiføbrengene
meb bereø tt;ffe, øalne fingre be fentbeflaaebe SSoutiføbøre ; føønbetbngebe
®jeneftepiger løbe for at bente friff |5øebebrøb til fLRorgenfaffeen, og SSeboerne
fra be nærliggenbe Sanbøbper bringe SRælf, ©mør, Oft, ©rønfager, grugt
fpenimob klof
og korn paa .fpunbe og fpeftefarrer omfring til alle ^3orte.
fen 8 feer man pttbfebe og pjattebe, friffe, titen ettbnit flere blege SBørtt giabe
kloffett 9—10 bemærfer man
og i ftore ©farer at ile ben i ©folerne,
Smbebømæitbene meb bereø ißrotofoller unber Irmene, ligefaa et betpbelig
$Kntat ®roffer, Srænbeøiinø og Øløogne.
Om SRibbagen er ©trønnnen

ftærfeft. Utallige S3ørn ntplbre nb fra ©foleftuerne, mange ®ufinber af manb
lige og qøinbelige gabriføarbeibere gaae meb fpgeligt Ubfeenbe l;en til et tarne
ligt 58orb ; paa SRibten af ©aben færbeø ben fine Sterben i forbiruHenbe
Sqøipager, be fjøre bereø ©pabferetour. ®en fine Sterben øifer fig nemlig
fun paa fire fpjul.
gørft naar Slftenrøbeu ffumrer, begpnber SRorgenrøben
for be t;bie fRangøperfoner. ffntob Slfteu fører gærbfelen ben til gtimrenbe

24

ÜRibbagéfetfïaber,

til

©aberne »rimter bet,

Concerter, ©peatre, Ubftittinger og til daller, Ißaa
bet rutter og raëter o»er ben paarbe ©teenbro t)ift og

per og atleceguc.

©og førft og fremmeft er SBertiu en ©otbaterftab ; Officererne ere be
fom gjætbe SRoget, og ^araberne ere lige faa yppige l)er, fom
Sirfeoptogene i en fpanff etter itatienfï 33p. 2Ran feer ifte meget tit juft
tarmcnbe gortpftetfer, og geltet er gjerne titfrebé, fetot bet fan bri»e omfriug
paa ©aberne, tiøre paa fRegimentêmuftffen, briffe 01 og rpge ©obaf.
Stteré ubmeerfer 33ertin fig »eb fine brebe, tige ©aber og fmuffe fßlabfer,
prpbebe meb ©ræer og SRinbeetuicerfer. ©tabené Ømgioetfer ere af Gaturen
en futbfommen Ørfen;
»eb ben minbfte SStceft fqger bet meb ©anb gjennem
alte ©tabenê ©aber, og ©olettë 3nb»irfning paa ben fanbebe Sorbbunb
frembringer om ©omnieren en fooolagtig, qocelenbe jpebe.
Sne fte,

Jreberik ben Slore.
gaber, greberif 33itpetm ben gørfte, »ar en briftig og
greberif
fparfommetig Songe, men af meget raa og ubannebe ©œber. .jpanë fornemfte
Seftrcefeetfer gif ub paa at famle fßenge og t|otbe pøie ©otbater; 33 ib ett ff ab
S anå @øn berimob paobe fra Ungbommen af
og Særbom foragtebe pan.
en ooerorbenttig Spft tit at teefe, tit ©igtefunft og gtøitefpit,
og pan fpnteé
bengang iffe at brpbe fig meget om ©otbaterne. ©ette ga» SMebning tit,
at Songe» feeîjanbtebe t)am itbe, fa Me» enbog titfibft faa »reb paa patn, at
pan faftebe pant i gcengfet og »itbe ubetuffe pant fra ©rotten, greberif ga»
efter og ble» fnart igjett forf onet meb fin gaber.
®a greberif 33itpetm bøbe, feie» ©ønnen, otte og tp»e Star gammel,
Songe i tßreuSfett ttitber fRa»net greberif ben Stuben, jpaitë fRige »ar ben
gang et af be minbfte Sottgeriger i Suropa og ttben nogen betpbetig Stnfeetfe;
men greberif aroebe tittigemeb ©rotten mange ipettge
og ett ftor |jær og for
ftob at auoenbe begge ®ete tit at jïaffe fig 9Xnfeetfe. ©a Seifer Sart ben
©jette i Øfterrig bøbe, forbrebe pan berfor af bettneë ©atter og Slruiug
tDtaria ©perefia nogle ©ete af Sanbffabet ©djtefteu, font patt troebe at pa»e
>Ret tit; og ba pttn negtebe pant at afftaae pam biëfe Sanbébete, blot forbi
patt forbrebe bem, ibet pun nemlig ftotebe paa, at pmt tet fttttbe ntobftaae
en faa üben Sange,
font greberif »ar, faa begpnbte pan en Srig, font pan
førte meb en faaban Stogffab og Spffe, at pun et tßar Star efter maatte af
ftaae pam enbegfaa bet pete ©djtefien. ©iben, ba ÏRaria ©perefia, font fel»
»ar ett bnetig og gob
©ronniug, pa»be bragt fine ©ager i Ørben og ftuttet
greb ttteb fine attbre gjenber, tcenfte pun paa at tage ©cptefieit titbage. SRen
pun pa»be erfaret, at Song greberif »ar iffe tet at faa SSugt meb. ©erfor
ittbgif pun et gorbunb meb granfrig, fRuëtanb, ©»errig og flere intob pam.
©e gorbunbne eiebe faa mange og rige Sattbe, at be for faa »ibt p»er enfett
»ave pant meget ooertegne;
og titfammen regjerebe be o»er nceftcit 90 SRittio
ben ©toreé

25

SDÎcmtejïer, uiebend greberif næppe pabbe 4 ÜRillioner. Slttigebel bilbc pan
gibe efter.
©aatcbed begpnbte ett Srig, font man falber
©pbaardfrigen, og font er
en af be
marfeligfte, ber nogenftttbe er bleben ført. greberif gfcrbe ben
fpnbigfte cg tapprefte SRobftcmb. 93eï feb Ijatt unbertiben betpbelige Xab,
nten pan
oprettebe bem beb ettbnu flere og ftørre ©eire. Oftere fpnted pattd
fulbfontne Unbergang bid; men pan tabte albrig fOfobet til at panble eller
ben floge
SSefinbigpeb til at finbe paa npe ÏRibler. ©elb anførte pan fine
Xropper i be ftørfte og blobigfte af ©lagene og beelte Onbt og ©obt nteb
bem, i ©laget felo, i fkirett, unber aaben Rimmel og paa
befbcerlige
SRarfcper. Xerfor pangte ogfaa golfene beb pant meb bered pele fjerte,
troebe fig altib bidfe paa ©eiren unber
pant og bare altib farbige til at op«
offre Sib og 331ob for pant. öngang efter et paarbt ©lag gif pan pen til
fine ©renaberer for at fnaffe meb bem og barme fig beb bered SSagtilb.
golfene ftoffebe fig om pant og fpurgte pam, pborfor pan iffe felb pabbe
anført bered «Regiment, font pan pleiebe. greberif foarebe, at pan benne
©ang itøbbenbig pabbe maattet bare paa ben anben gtøi. Unber ©amtalen
gif pand Sîjole op, en Single falbt ttb, og golfene faae nu tpbelig, at pan
iffe pabbe baret
bange for fin Xrøie. Xa raabte be Stile: „Tu er enbnu
ben gamle grifs,
font beler alle garer tneb od; for big bille bi gjente bøe!"
Snbelig bare alle greberifd gjenber faa ubmattebe af ben lange Srig, at be
iffe mere fttitbe fortfattc ben.
Xe ntaatte flutte greb og labe pant bepolbe
alle
tffe

fine Sanbe.

Öfter Srigett
».

bare

be

naften ganffe øbelagte af

tige

Srigdpare. ÏReit Sengen arbeibebe
fjarligfte gaber for at bringe betn

fom
i

prettdfiffe Sanbe
fjettbt«

be mange

ben

gob

©taub

igfen.

Span lob fornuftige

golf fra fProbinbferne tomme til fig,

førte

fig tneb bem og
„©før mig," fagbe pan,

raab«

libbeelte
„en

§falp.
beregning

pborutattge fpefte og Søer SSønberne
bepøbe i eberd ögn
men
nøiagtigt og
fparfomt," lagbe patt til, „tpi jeg par
iOtange at gibe til og fint Sibet at tage af."
SSeb ©abntilbpeb, forenet tneb
fornuftig
©parfotttmeligpeb, bragte pan bet ogfaa
birfeligt i meget fort Xib faa bibt, at be
øbelagte Sattbe igjen bare i blomftrenbe
Xtlftanb.
ober,

—

3

be

fibfte

tre

og

tpbe Siar af fin

Dîegjering førte pan ingen Srige,

for

men

ber«

pan iffe lebig; tpi pan bar lige faa
bpgtig i greb font i Svig. ,jpan ftob op
bar

26

flæbte fig fefa paa og begpnbte ftray fit Slrbeibe
om Siorgenen,
gjennemlcefe be mange Sreoe og Slnføgninger, bev oare fomnc til
barn. Serpaa f^itlebe ban en Simeétib paa ffløite; tfn bet forftob ban faa
ffjønt og færbigt, fom om ban alene barbe oæret opbraget bertil. Serefter
arbeibebe fjan igjen oeb fit ©frioerborb eller mønftrebe fine ©olbater.
SDfte
naar ban
en
ba
ban
fit
paa
Styftflot
opbolbt
fig
©pabferetour,
ogfaa
gif
©anêfouci. S'a faae man oattbre i fpaoen en gammel af 3llber og Slrbeibe
frumbøiet 9)ianb, meb et af Sol og Sulbe gjcnnemfiiret bruunt Slnfigt;
lian bar en alminbetig blaa OfficeerSfraf fe, ofte meget forflibt, og en ftor
gammel fpat meb gjer i, font juft iffe mere oar ganffe fyøib; ban bobbe i
£>aanbeit en ftntpel Stof meb et Srpffebaanbtag. Sien ncermebe man fig
benne Sîanb og faae ben bbie fßattbe,. bet ffarpe, flöge Oie, bbrte man bet
fiffre cg ocltalcnbe Ørb, ba begreb man, at man ftob for ben gamle Songe
af fßreuSfen. Om (Eftermibbagen, eller naar bane! Songearbeiber oare ubførte,
talte ban meb Icerbe og oittige Slænb eller Icefte i nyttige og morfomme
Søger, eller ban ffreo fclo faabanne til anbreé ®aon og ©læbe, beefa fpiftorien
beelé anbre, f. (Sy. Sigte.
3 en af bfafe Søger taler
om banë Stegjering,
ban faalebeé em Sjærligbeb til ffcebrelanbet: „Seg elfter bette Sanb af min
bele Sjæl, jeg bar bet at taffe for 9llt; meb (Slæbe oitbe jeg, om jeg babbe
tufinbe Sio, opoffte berø alle for mit ffæbrelanb!"

Sloffen fem
meb

at

<

Seb fin Søb ben 17be Slug. 1786 efterlob ban til fin Sroberføn og
(Efterfølger, Çrebertf SiUjelnt ben Stuben, en fpær paa 200,000 9J?anb, en
opfamlet CEafjital paa 100 SDtidiener 9lbl. og en meb 1325 [j Stile forøget
©tat, fom bar b æ bet oeb tiltagenbe Sefolfning (5—6 Slid.), Selftanb,
Øtæringgflib og Sannelfe til en af be meeft anfete i (Europa. Og alt bette
ubrettebe ffreberif iffe oeb ©fjœbnenë Segunftigelfe gjennem fœrbeleê b e ^t9 c
Omftænbigbeber, bet ffplbteê b fl nê ooerlegne Salenter, bané Si^gtigbeb og
utrættelige Sirffombeb. fpan betragtebe fig fun fom Statens førfte Sjener,
og bané Sanfe oar, „at tænfe, leoe og bøe fom Songe".
fÇreberif ben Slnben leoerebe faalebeé et ftort Sibrag til ben preuéfiffe
©tafa Uboifling fra betfa tibligcre Ubetpbeligbeb.
fßreuSfen fom ©tat opftob
meb 5D?arfgreoffabet
bet
oeb
1618
fßreugfen
af
egentlige
førft
fforeningen
Srattbenbnrg. Efter SrebioeaarSfrigcn, bbor betö f^tjrfte fnart bolbt meb
Sroteftanternc og be ©oenffe, fnart meb Eatljcliferne og Seiferen, bæoebc
Surfprft ffreberif Silfyelm (1640—88) Sanbet fra beté bt)bc fforfalb oeb
fjelbige Stige og upttige fforanftaltninger, faa 1^ele fßrenöfenö Omfang oeb
pattS Søb oar ftegen til 2,000 (j Sîile meb l /« SJJiitl. 3mbbpggere. fpattø
9lu tæller Sßreugfen alene
@øn ffreberif ben fførfte antog førft Songetitelen.
19 Slid. Snboaanere, foruben be af Spbfflanbö 47 SDtillioner 3fnboaanere,
font nu ftaae nnber fØreuéfené Ooerl)øif)eb. Stan l)ar fpurgt om Slarfagerne
til fØreuéfené faa ufipre Opfoing. .(Serpaa er bleoen foaret: „Set er Ooer
polbelfen af ben religiøfe ffril;eb og Sigbeb for alle Sefjenbelfer, b er 6oe f(Sy. 12 Slid. eoangeliffe El)riftue rolig oeb ©iben af 7 SDîid. (Satbofifer, og
faa er bet bernæft ben ombpggelige Ombu for Sefolfningcné Sannelfe og

Unberciiêning.

Unicerfiteter cg fetere Sannelfeéanftalter finbeS i alle Sele
og Sibenffaberneé Spé ubfprebeé til alle ©iber.
fpev
er
alminbetig Scevnepligt, og Slbgangen til be boiefte ©utbeber og Sccrbig»
beber er fitn forbebolbt be
Sueligfte og Spgtigfte üben £tenfpn til ©tanb og
af

bet

ftore SKonarfi,

fjßricüegier."
îa

tø. ^j, rt

/retorik
ørreberif

ben

ton Stores

„

8

jri.)

fijllllot.

Stuben baebe enbt ben anben

fd)lefif!e Sirig, befluttebe ban
forffjønnet Sanblicé ©titbeb at Retlige fig fit fÿoïîê Sølle og tillige at
aberne
børfe Sibenff
og be ffjenne fünfter,
fpanê gaberë faafaïbte gamle
Si?fttmuê" tilfrebSftittebe baut iffe, maaffee ber tillige fnøttebe fig tjertiï
enbeel fmertelige (grinbringer om en i
flaciff Scang benlecet Ungbom. 9?of
er bet, fÇreberif
faftebe fit Slif paa bet bbie, langelige Siinbjerg, fem enbnu
be
fra
gamle furf^rfterS Siber oar fparfomt beplantet meb Siinranfer.
§erfra funbe ban mob @øb oüerffue en @gn, bbiê ^orijont
begrcenbfebeê af
mørle, ffocgroebe Satter. fDfen gorgnmben car
ligefom en Ørlen; SJîofe
i
eilb
Uorben
enge, bbbe og
anlagte Seergrace, tilbøire en lille (Sgefïoc,
bannebe i forening et fanbt llbøbe.
fper maatte Stit ffabeS fra ffløt af.
fpcilfen ftor griftelfe for en ftor og traftig Slanb !
i

et

„

Set

Satfe,

car

at

bet

benne
uuccerenbe

paa

©lot ©anesfouci fremftob.
©fraaningen af „Siinbjerget"
forcanblebc fig til ï>erltge
Serraêfer; ben nebenfor lig
genbe Ørfen omffabteé til
fpacerne ceb ©anéfouci. fpele
ben 60 f^ob £;øie Salle,
bøcrpaa ©lettet ftaaer, er
beelt i 6 ligeftore Serraêfer;
enboer af biêfe bar en 10
gob bbi Sæg, beftemt til
©anéfouci.
fine Siinbrueforter, frugter
Set bete er bebeeffet meb 840 ©laécinbner.
og figner.
fDlibt paa Serras
ferne føre fep frtliggenbe Srapper op til ben øcerfte $labe af
Sallen; enbeer
af bisfe Srapper bar 25 Srin, altfaa tilfammentagne 150 Srin, ber
tage fig
ub fom een enefte f
cempetrappe, naar man betragter bent itebenfra.
Sen lange Dpfjørfel til ©lottet car
forbum lun en ©anberfen, nu ber
intob feer man bet ffjønnefte
@rønfccer, fom gjennemfrøbfeS af forffjellige
Seie og gjør, fele i be bebefte
©mnmerbage, et forfriftenbe Snbtrøf. fertil
bibrage enbnu mere be b ei'Kge ©pringeanbe, font førft i Slaret 1845 bane
erbolbt bereS neberfte gerfiringer. Sanbftraalen paa 3 1 /« Sommes
Søffelfe
fan briceS 114 gob i Seiret, faa at ben
ftiger op ocer SerraSfente, ja ettbog
bøierc ettb ©lottetS @actmuur. (Snbnu fmulfere, enbffjønbt ilfe faa bøit,

28

©pringcanb fig,

bette

oifev

13

•Snippe af

naar

bet

gjenuent

anben

©traaler, font fnart ferene fig igjen

füiarmorbufter, ©ubeftatuer fmt)ffe £>aeen

føile.

en

til

ilabning banner et
»ælbtgere 23anb«

en

eeeralt, og Slottet

nicb

t)ele

£5mgi»elfer, l)Oor fünften aüeoegne tyar nbøoet fine mægtige Unber«
»ærter, frembt)ber et ©illebe af eienbommelig majeftætiff ©fjønljeb.
Sit lille fiirfantet ©rœëplet, ber inbetjolber ben fy»æl»ebe Segrauetfe,
beté

£>»ilefteb for fig fel», er en fær«
let fîal ben ftore tonge engang,
iß
egen 5Diært»ærbigl)eb.
al
ben
rettet
©torftebé
meb Slanten
gorgcengeltgßeb, fya»e fagt
paa
jorbiffe
: „fRaar jeg »ar ber, »ilbe jeg »ære uben
til
fin
Düerfanunerßerre
paa granft
Og beraf ffal ©anéfouci (Sorgenfri), ber ßibtil ßaübe ßebbet „bet
©org."
fongelige Spftfyuuë", ßa»e faaet fit berømte 9ia»n. 9îunbt omfring Sengend
^
tomme ©raofteb ligge ßand ?)nbltngêf?unbeê fmaa ©raøfteber.
fom gteberif

ben

ä«ben Ijabbe

fßegenbe

beftemt til
paa benne

—

Laviner.

Undertiden

løsner Sneen og
sig i Bjergenes øverste Regioner fra FjeldTordeniarm som en samlet Masse af
bedøvende
en
med
og styrter
betydligt Omfang ned ad Klippernes Skraaninger, idet den med uimodslaaelig
river
Kraft kuldkaster All, hvad den møder paa sin Vei, og undertiden endog
Det er saadanne paa
Huse, Landsbyer, ja selv hele Skove med i sil Fald.
der i Bjergegnene betegnes med
engang storartede og frygtelige Sneeskred,
høie
Navnet Laviner og hyppigst iagttages i Bjerge, der udmærke sig ved
Snee:
Dale
snevre
indeslutte
dybe
steile
og
Sideskraaninger og
Toppe og
forefaldende Begivenhed i Schweiz og A orge,
skred ere derfor en
Isen

bunden

jevnligt
Bjerge netop meget almideligl ‘frembyde
Lavinerne tilbagélægge ikke sjelden i deres
hvis

forinden

de

naae

Dalens

de
Fald

heruævnte

Naturforhold.

betydelige Strækninger,

Bund, hvor de destoværre kun altfor ofte afsted-

al begrave Huse og Gaarde under deres knualvorlige Ulykker
sende Vægt eller ved for en Tid at standse Elvene paa et eller andel Funkt
tili deres Løb og derved give Anledning til udstrakte Oversvømmelser i de
Del er især om Foraaret, naar Sneen begynder al iøe, at
stødende Dale.
i
har Grund til at frygte for Laviner; om Sommeren forefalde de kun
man
Naar man derfor i
ere langtfra saa farlige.
øversle
og
Regioner
Bjergenes
Foraarstiden er nodt til at passere Alperne ad snevre Veie, langs Siderne,
hvor steile Fjeldtoppe hæve sig truende i Vei'rel, maa man altid iagttage
Paa denne Tid af Aaret
mange Forsigtighedsregler for al undgaae Ulykker.
med
bør de Reisende saaledes altid underveis gaae i Række efter hinanden
i
Tilallid
at
for
der
de
enkelte
Afstand mellem
en
Deeltagende,

komme

ved

passende

af indtrædende Ulykke kan være Nogen til slrax at bringe de Foral bryde
ulykkede Hjælp. Faa farlige Steder tilraades del desuden almindeligt
at spille
have
de
første
Solslraaler
forinden
om
begyndt
Morgenen,
op tidlig
Tanshed for
paa Sneen, samt at tage Klokkerne af Dyrene og iagttage fuldstændig
til at
ikke ved Rystelse af Luften al bringe de yderligt hængende Laviner

fælde

styrte ned.

(Jordkl.

eft.

Syndfi.)

T29

Gletscherne paa

Paa

Grossglockner.

den

sydlige Sænkning af den noriske Alpekjæde i Tyrol ved
Grossglockner ligger en yndig snever Alpedal, gjennemstrømmet

Foden af
af Floden

Grossglockner.

Kjærnpebjergels store Gletscher. Fra Klippevæggene
styrte talrige Alpebække over den steile Steenpaa begge
hvide Traade henover Klippen.
Tæt
masse, og de snoe sig,, som tynde,
nedenfor Yeien har Moll floden banet sig en Vei gjennern Klippemassen
og strømmer ligesom ud af en underjordisk Gang, hvorefter den styrter sig
Nu vender Veien
maaskee 20 Alen dybt ned i en uhyggelig Klippekjedel.
sig, og pludselig seer man i Bagrunden af Dalen Alpelandsbyen Heiligenblut, 4500 Fod bøit over Havet.
Bag herved, hvor Dalen lukker sig mellem
to grønne Bjerge, hæver sig en uformelig Masse frem med hvide. takkede
dette er Gletscherne paa Grossglockner,
og høit oppe i
Spidser.
Skyerne kneiser det 11,988 Fod høie Grossglockner selv, det høieste
Bjerg i hele denne Bjergkjæde, omsluttet af lis og Snee og sorte Klipper.
Her læse vi om en Reise op paa Bjerget:
»Ledsagede af to Førere
Foran os drog en Ko- og Gederede vi trøstige op paa de første Høider.
hyrde op til en anden Alpegræsgang ; den fløjtende og syngende lille Dreng,
Da vi ankom tii
iført en rødbruun Trøie, bar en Malkespand paa sin Ryg.
hvor Qvæget skulde indelukkes, istemte det en glad
den øde Alpehytte,
Moll,

der

kommer

Sider

af

fra

Dalen

—

—

,

30
og Gederne klaltrede opad Klipperne lil Hytten.
Veien blev stedse
Til Venstre bruste et yndigt Vandfald, og
længere oppe ovenover
dette saaes en uhyre Klippevæg, bedækket med røde
Alperoser. Det var et
virkelig rodt Tæppe, og glade i Sindet plukkede vi af de
Blomster

Brølen,

steilere.

yndige

for

dermed

at

pynte

Hytte.

vor

Nu kom vi lil

en

her opad gik Bjergstien.
Et
Leerskifer,
Klippen indhuggede Trin vilde styrte os i Dybet
Alen
Hestene
kravlede frem
stykkerne.
med
Kunst og Sikkerhed, skjøndt Veien blev ved at
sort

Vi

sig,

Siden

ved

tæt

viste

af

Solen

os.

glat,

paa de i

og knuse os paa Klippeden beundringsværdigste
være

lige

steil

og

skinnede frem

i

et

mere

Græs
saae

beledigt

de hvide

og blaae Takker og Spidser paa denne uhyre
mellem to grønne Bjerge, strække Gletscherne
og ud af deres kolde Skjød styrter sig Möllflodens isnende graa Vand.
var
et uforligneligt deiligt Syn!
Vi glædede os som Børn over de
og

liskolos.
Det

Feiltrin

stege af Hestene og klaltrede ufortrødent opad igjennem
Da, paa eengang, efterat vi havde anstrengl os i lo Timer,

og Sumpe.
vi Gletscherne

øjeblik

af

Klippevæg

eneste

—

farefuld.

steil

os

Hertil, indeklemt

prægtige Sneehvider,
Alasser ved

de

eier,

Slags søivhvide Evighedsblomster, der stode i store
ligesaa glædede os de mørkeblaae ForglemmigBjergnelliker og de smaa, røde Blomster med de grønne,
et

Siden af Veien ;

røde

runde Stilke.

Medens
Heste

Førere

vore

et

videre op

gik

strømmende

over

Sneedækket,

satte

vi paa

vore

og stode snart foran et i Taage indhyllet Steenhuus, hvis Eier var en lille Gedehyrde; sorte, brune og hvide
Geder og Faar løbe omkring paa de steile Bjerge under
Klippeblokkene og
mellem de rastende Stene.
Gededrengen sad foran sit Palads d. v. s. cn
over

Bjergvand

lille

Hule under et Klippestykke.
I
Baggrunden under en fremragende
Klippevæg brændte en flammende Ild. hvor Hyrdedrengen snart kogte os en
Kop Kaffe, der ret optøede vore forfrosne Lemmer.
Her eflerlode vi vore Heste, toge fat paa vore Alpeslokke for al vandre
nærmere hen til Gletscherne.
Snart laa den uhyre.lismasse for vore Fødder
i en stor, flere Alile lang og 1 2 Miil bred Dal. opfyldt med en
umaadelig
lismængde. Paa Overfladen seer Isen graa ud og er ved Sol og Luft bleven
skjørnet. Ved Enden af Gletscherne hænge huushøie Takker og Spidser ud
over Dalen.
Længere foroven er Overfladen temmelig glat, bølgeformig afrundet og
Denne

gjennemskaarel

igjen tilbage, medførende
Vi

liggende
er

næsten altid

paatværs med større og mindre Revner.
om Vinteren
og trækker sig

uhyre lismasse skyder sig længere frem

ikke

Isen har

stege

hen

nu

Grund

Stene og Gruus.

over

Gletscherspeilel, hvorpaa

fremvoxede

glat,

men

man

en

herlig

blaa

maa

der 1'ra den nedenunder

røde

Blomster med en
vogte sig for Revnerne.

Farve,

ere

sædvanlig opfyldte

yndig Farvepragt.

Isen

Disse Revner, i hvilke
med del reneste Vand.

alle Kløfter og Ridser, ved Randen og i Alidten, strømmer og risler
Vandet,
Af disse lisrnasser
og ofte hører man det falde ned i svælgende Dybder.
danne sig Gletscherfloder, som senere renses i
fra de
I

Bjergsøerne

Ureenlig-

31
de føre med

heder,
heel

Time

vandrede

sig, og faae
vi spøgende

da

en

vidunderlig

smuk grøn Farve,

og syngende henad denne
hvorved Alpestokkene ydede

lin

lismark, sprin-

gende hen over Revnerne,
os
den bedste
Tjeneste. Ofte maatte vi gjøre lange Omveie for mellem dybe Kløfter al
finde en Bro af lis.
Stenene styrtede ned med en tordnende
Larm, naar
vi kastede dem i liskløften, og ofte varede det
længe, inden vi hørte deres
Fald mod Bunden, hvilket var os et Beviis paa. hvor
dybe Kløfterne
maatte

være.

Fra

det

Sivtag paa en nærliggende, tom Hytte overskuede vi
Ovenover Gletscherne ragede den
Herligheder.
majestætiske Grossglockner op i Luften, men kun en kort Tid blottede
Bjerget sit stolte Hoved for os. 1 Baggrunden af den af Gletsher opfyldte
Dal laa et yndigt Sneebjerg, venligt beskinnet af de klare Solslraaler.
Paa
det hele Sneebjerg var ikke en eneste Plet,
ingen Forhøjning eller Fordybning at see. Det laa for os, som en uhyre, afrundet Sneepyramide. Kun
de mindre Skygger af de forbisvævende Skyer dannede mørke Omrids
paa
Bjergets sneehvide Overflade. Vi vare i fjern Afstand fra Mennesker i denne
Alpeverdenens storartede smukke Eensomhed, Skyerne svævede i vor Nærhed,
men ellers vare vi kun
omgivne af fis og Snee.
endnu

varme

engang

alle

disse

Vilhelm Teil og Arnold

v.

Winkelried.

Under
tydske Keiser Albrecht den Førstes Regjering hørte Schweiz til
Tydskland, men de flesle Slæder vare frie Rigsslæder d. v. s. de regjeredes
af deres Magistrat under egne Love og stode ellers umiddelbart under Keiseren
Saaledes havde ogsaa de tre saakaldte Skovbyer,
og Riget.
Schwyz,
Lri og Unterwalden, deres egne Bestyrelser, og kun i
vigligere Tilfælde kom
en Sag til Keiserens eller
Rigsfogdens Afgjørelse.
Keiser Albrecht I. forsøgte at bringe de frihedselskende Skovstæder
under østerrigsk Landshøihed og lod dem sige, at de
gjorde vel i, om de
Men de vilde ikke opgive deres Frihed
gave sig under hans Beskyttelse.
den

og sendte Friherre Werner til Keiseren med Bon om, at han vilde stadfæsle
deres gamle Rettigheder.
Hertil havde Albrecht ingen Tid. var i daariigt
Lune, og saa sendte ban dem, for at de skulde føle hans
lo stolte

Uvillie,
Fogder ind i Landet, navnlig Gessier og Landenberg. Gessier opslog sin
Blot for ubetydelige Forseelsers
Bopæl i Uri og begyndte sit Regimenle.
Skyld kastede han Folk i de mørke Fangehuller eller udviste dem af Landet,
han paalagde Told, og Landets Adel kaldle han Bondeadel.
Indvaanerne
Da Gessier engang red forbi en anseet Landmands
kunde frygte Alt.
Huus,
boldt han Hesten an og betragtede det.
Huset var bygget smukt, forsynet
med mange Vinduer, og foran Døren siod Bondemanden og
tog ærbødigt sin
Hue

af.

Gessier raable stolt:

boe

saa

smukt.»

Fra

en

»Kan man ogsaa taale, at de
Bønderfolk
anden Landmand havde Landenberg blot for

32

en

saa

ringe Aarsags Skyld laget
godi selv trække Ploven,

Oxerne fra Ploven og sagt, at Bønderne kunde
naar de vilde
fortjene deres Brod. Overvældet

af Vrede knuste
hans

Ynglingen en Finger paa
Fader rnaatte bøde for ham ;

gamle

Fogdens Karl.

Han

flygtede,

men

berøvede ham Synet.
For ret al sælle Schweizernes
Lydighed paa Prøve havde Gessier paa
Torvet i Allorp opstillet en Ilat paa en høi Stage og befalet, at enhver Forhigaaende skulde gjøre en ærbødig Hilsen for Hatten. En Landmand fra Dri.
Wilhelm Teil, der var bekjendt for en god Skytte j negtede at yde Hatten

denne

Hyldest,

og da
mødie

man

ham. og Indbyggerne strømmede til for
Landfogdén i egen Person. Han forlangte, at Teil,
der var bekjendt for en god Skytte, skulde skyde et Æble af sin Søns
Hoved.
Her hjalp ingen Bønner, Teil skjød og traf
lykkeligt Æblet. Men
han havde taget 2 Pile af Koggeret, og paa Fogdens
Spørgsmaal, hvorfor?
svarede han:
»Den anden Piil var bestemt for Eders Bryst, hvis
jeg
havde ramt mit elskede Barn.«
Da befalede Fogden, al man skulde føre
ham bort over Søen til Küssnacht i et sikkert Fængsel.
Fogden fulgte’ selv
al

befrie

ham.

Vagten greb

—

’

med.

Da de vare paa Søen, reiste sig en stærk Storm.
1 denne Nød beFogden, at man skulde løse Tells Lænker og overlade ham Roret.
Teil styrede mod Klippen, som begrændser den østlige Bred.
Her log han
et Forspring,
greb sin Bue, svang sig op paa Landet, men stødte Skibet
tilbage i den oprørte Sø. Efter lang Tids Seilads landede dog Skibet i
Küssnachl, men Teil lagde sig paa Luur efter Fogden i en Ifuulvei, hvor

falede

han skød ham med

en

Piil.

Allerede

tidligere havde 33 Mænd sammensvoret sig og lovet, at de
vilde fordrive Fogderne og deres Svende og efterlade den samme Frihed,
som
de havde arvet efter Forfædrene, til deres
Efterslægt. Efter Gessiers
Død overraskede de Landenberg paa hans Borg baade ved
Hurtighed og ved
List.
Baalet. som blev antændt paa Bjergene, vare Vennerne et Varsel om.
at Foretagendel var lykkedes.
Landenberg, som netop var gaaet til Otteikke at bruge Magt.
Han flygtede, blev opsnappet, men
sang, vovede
ukrænket ført over Grændsen. efterat han havde svoret, al han
aldrig vilde
komme tilbage.
Keiser Albrecht var dengang, da dette
skete, paa sine
Godser i Schweiz og tænkte alvorligt paa at tage Hevn over de
ulydige
Bønder; men kort efter døde han en voldsom Død.
Denne Frihedens
Scier blev vundet i Aar 1308.
En
anden Friheds Kamp blev kæmpet af Schweizerne mod
Hertug
Leopold af Østerrig i Aaret 1386. Ved Sempach kom det til Slag. Det var
midt i Sommerens varmeste Tid.
vare
Østerrigerne vare yderst
—

langt overlegne

overmodige.

i Antal

og udmærket bevæbnede.
Schweizerne opstillede sig
paa en Bjergskraaning i Kileform og vilde gjennembryde den fjendtlige
Slagorden, men kunde ikke trænge ind igjennem
Fjenderne, fordi

vendte

bane
saa

imod

eder
mange

dem.

Vei ;

utallige Spyd

Da

fremtraadte

Arnold

Winkelried: »Jeg
sørger for min Kone og mine Børn!«
Han omfavnede

Landser

som

muligt, trykkede

von

vil
nu

dem i sit Bryst, og de sank med

33
hans

Legeme lil Jorden. Hans Landsmænd Irængte over hans Lig ind i den
Aabning, som derved var opslaaet. dræble ulallige og adspredte de Øvrige i
vild Flugt, Hertug Leopold selv faldt.
Et Capel byggedes paa
Stedet, og
Winkelrieds i\avn ihukommes endnu hvert Aar af en
taknemmelig Efterverden.

^for

JUpelitiet.
fenner af Gaturen

bet

en
uenbelig Sipbetfe at heftige Sllpebjergene.
begpnbe »or Greife fra be pnbige og »elbprfebe ®ale, ooeraft bebpggebe meb
ffjøbftæber og »enlige Sanbøbper; tyer tttøbeø Øiet af .fpaoer, 3lgre, Suge, »enlige
grugtplantninger og herlige IBiinfyaoer. SJien fnart, naar »or Sieife gaaer
ftabigt opab, fortabe »i bette ©trøg og femme inb i ftolte ©foopartier, tlji
@fo»en omfanger Sßjergene font et SSælte.
3 33egpnbelfen træffe »i paa
fraftige Sø»træer; længere oppe f>æ»e fig flanfe, fraftige ©raner, gpr og
anbre Siaaletræer.
Sitter noget fyøiere oppe er bet
forhi meb ©focoæyten,
iffun forfrøhlebe Siaaletræer og allefyaanbe 33ær
cg 58uff»æpter bebæffe ben
ffarpe og ufrugthare 33unb, Siøgne ©tene, maaffee heoopebe meb et Sag
SOioø, ©ranitmaøfer af forhaufenbe ©tørrelfe »ife fig oceralt for »ort Sölif,
og ooerfyooebet feeø faalebeø en hroget gor»irring.
Ofte optaarne flippe
fpibferne fig pimntelfyøie, og bphe, gpfelige Siifter og fløfter fpneø at true meb
at brage 23anbreren neb i
fit ræbfeløfutbe @»ælg. Sioet er per nceften ub
bøb, en nppggelig ©tilpeb l; er ffer i biøfe Sgne. £)»erf)o»ebet »eyler
tyer bet
Store og Dppøiebe.
Stilleben afbrpbeø paa fine ©teber af SBjergftrøtnntenø
»ilbe Srnfen.
Sltter fan man maaffee igjen ftøbe
paa et ©lagø ©fo»parti,
faeftaaenbe af Siaaletræer og SBfaahœrhuffe, font »ope paa ben ftenebe fyorbbunb,
ber tillige ofte pranger i et glor
af be ffjønnefte Sffperofer.
§er ftreifer
SJiaaren og IBæfelen ontfring i Somnterenø ©ib
for at opfpore 33ferg og
©neepøttfeneø Sieber og gjøre Sinoenbelfe af bereø S@g; pøit oppe i Stiften
füinger fig Satnntegrihhen, ber par fin Siebe paa be pøiefte og utilgængeligfte
flippefpibfer og nu fpeiber efter ©emfer og ©eber, fom ben ofte ubfaarer
til 33ptte.
£>er ooenfor ©foohæltet er efterø bet iparti, fom ©dfmeijerne falbe
ben egentlige Slip, bereø SOiatte eller
Sllpegræøgang; et tjerligt glor af
hrogebe 3UpehIomfter ubhreber fig tyer ooeralt, og be frpbbrenbe, buftenbe Urter
ubfettbe en pnbig SSeUugt i ben eÉerø faa friffe og rene Sllpeluft. -ßaa biøfe
grønne SUpeenge er bet, at Sllpepprben, ben faafalbte ©enne, i ©omnier
maaneberne brager op meb
Ocæget, meb ©eber, gaar og $øer. ®a bet »ilbe
»ære for
oibtløftigt at føre ©ræøfet neb fra SSjergene, faa forhlioer |)prben
f)ele ©ommeren igjennent oppe poø Ooæget. SSi tænfe oø, at »i
efter en
anftrengenbe 23atibriitg føge inb og ubpoile oø poø Sllpepprben. Jpan boer i
en
fimpet lille ©ennepptte; nten »i ere giabe »eb at finbe et ©fjut poø pant.
©jæftfri og »enlig tager pan imob be gremntebe, pan glæber fig »eb at fee
SSienneffer poø fig. Ü3i nøieø meb at hlice he»ærtebe meb SJiælf, Bade og
er

2$i

3

34

Oft, tun fjelbent par pan et ©tpffe Svøb i fit gorraab. Si overnatte poë
|am paa et feløbt Seie af §0 cg bœffe 08 tit meb Bore Sapper. gm' at
blive nærmere befjenbte meb Ültpetivet oppolbe Bi oé en ïjeel Sag poê pam.
|ji)tten er enten bygget af utilpuggebe Svæftammer etter opført af ftore ©tene,
opftabtebe oBeupaa pinanben, ibet SJîettemrummene ubftoppeé meb ©ræé og
9Jîeê, men bog tun meget ufulbfomntent, ba bet ifte fjelbent fteer, at
ber om
Sporgenen tan tigge ftore ©neebt)nger inbe i fpptten.
Saget,
ber ogfaa tun er et
ufutbf'omment ©rœëbœtfe, er obertagt meb ftore
3i pegeten par ©ernte»
©tene, fom faftpotbe bet mob ©tormenS Stfagt.
pprben tun eet Særetfe, fom er uben Sinbiter, ba Spfet par fri Stbgang
gjennem Søren, ber tun om hatten tutteê tit meb en ©laa. ©tunbom
beftaaer |jptten af 2 ülfbetinger; i ben forrefte ftaaer ba et ftort fiirfantet
3Ibfteb, ber tillige gjør Sjenefte fom SaffetOBn, font Sorb og fom Sænf, og
attib fænger per ben ftore djebel, ber benptteé Beb DftetittaBningen.
Senne
Stfbeting er baabe Sjøf'fen, Sagtigftue og ©obefammer. gor at Binbe Slubs
er
©engen ofte ftaaet faft tit Sæggen, og nogte Srcetroge paa famme gjøre
Stptte font ©tige. Sen anben 2tfbetiug er SDtcétfe og Øftefammeret, pBitfet etterë,
tjbor ber tun er een ©tue, maa anbringeé ttnber 3orben.
3 umibbelbar
■jîœtpeb af fpprbené Sotig finbe Bi Slftufter og ©f'uur til Øvæget; biéfe ere
opførte i ftørfte ©impetpeb, faa be tun tjene fom et tarveligt Sitftugtéfteb
imob Sutbe og UBeir.

fpprberne
be

font ofteft fattige gott; fjetben

er

®nten betaler 2ttpeeieren bem
betroer bet fpete tit fpprben mob en-Bié

en

ere

Bogte paa Ültpen.

etter

pan

8ærrebé Sittel, meb Sœrrebë

Super,

ber tun

bereé eget Ovæg,
bié Søn for 2Irbeibet,
bet

forpagtningsafgift.

naae

tibt neb

oøer

3

en

Snceerne,

©cnnerite enten barfobebe etter paa Srcefaater.
S na |)onebet bære be
Sæbertappe. gorøBrigt ere be fraftige og giabe, ftotte af bereé ^jem, af
bereé gorretning, men nøifomme og tarvelige i bereé SeBemaabe.
3 ©cpmeij er bet i fftegelen tun fOtanbfolf, ber give fig af meb fOtalf»
ning og Oftetitberebniug ; ©mør fjernes fjelbent. 9Itterebe i fDtai SDtaaneb
brage |)prberne affteb op paa 2ttpen meb gaarene og ©eberne; fire Uger
fenere tomme Søerne. Gst faabant Øpbrub tit ïtlpen er en ftor geft. fppr»
berne ere fom opfptbte af en overftabig ©læbe; ogfaa øvæget fpneé at gtæbe
fig neb ülfffeben fra Salen og ftattrer muntert op ab be fteite ©tier. pprben
gaaer foran, fmptfet meb fpragtebe og ftagrenbe Saanb ; Beb pané ©ibe føtger
.fjunben, og nogle pBibe ©eber briser pan foran fig. Serefter føtger ben
ftørfte og traftigfte So, ber par været ©eierperre i Sumpene meb bet øvrige
Ovæg; ben par en mægtig ftor Stof te ombring fpalfen. ©aa tommer §aanb
brengen, ©ennepprbené hjælper, meb pete ben øvrige gtof, pviS fRætfe ftutteé
af ben ftore Spr, ber bærer en SOîatfefteï paa fine ^orn. Se nøbvenbige
fRebffaber ere fenbte affteb Sagen iforneien. (SnpBer So faaer af .fpprben fif
Stavn og fjcnber .Spprbené Stemme faavelfom be eufette, pnbige Soner, fom
pan forftaaer at totte frem paa fin ©tatmeie. Set er en 8pft at fee, pvor»
lebeS Søerne turnte fig omfring, naar be ere tomn« i bereé grtpeb oppe paa
gaae

en

35
man mærfer
paa bem, øser fortræffeligt be befinbe fig oeb
frøbbrebe @rœ§ oppe i ben tjøie, rene ©jergluft. 9îaav 3îeirïigct tiïïaber
bet, forbtioer fpjorben ube i bet grie baabe 9îat og ©ag og malfeë ber; men
faafnart SSeiret er minbre blibt, briser fpørben alt Doœget feen i be aftuffebc
©talbe. jRaar Uocir nærmer fig, møbe ©eberite af fig fcis, og be ere i faa
Çenfeenbe fanbe ©eirpropøeter. ©aafnart ben fctbe Slarêtib nærmer fig, fæboantig
i September, fortaber ©enneøørben fin |jøtte og briser fine jpjorbe neb i ©alene.
©it bet øserfte etter fjerbe 9ttpebætte fortfætte si ilte ser ©ei, tpi ba
maatte si forførte 08 meb f2 per, ©tiger, ftœrfe ©tofte meb ©igge og faa
nteb Siêfporer etter meb ffœrpebe ©fo.
©rœnbfen metïem bet trebie og
fjerbe ©celte er ofte faa ff arp betegnet, at man fan ptuffe fmitenbe ©tomfter
meb ben ene jpaanb og gribe neb i ben esige ©nee og 3i3 meb ben anben.
©e øsibe ©nectoppe rage frem i optaarnebe ©pibfer oserait og fatbeö jpern.
©et er uforligneligt fmuft, naar ©otenë førfte efter fibfte ©traaler 2 Rorgen
etter 3Iften gføbe og tege paa biéfe ©neebjerge.
©neen faaer ba, øs or ©føgs
gerne falbe, etrøbtigt gtøbenbe, ftammenbe ©fjeer og brøbe-8 i mange forffjettige
garner, ©et feeë fun enten SRorgen etter ?(ften, og man figer ba, „at ?tl
perne gtøbe.

©tpegrœêgangene ;
bet

Pjtmleits pro.

genener

bet

øøie ©t. ©ottøarb løber

nu en meget befeerbet Sanbeoei
fra
©cøtneij tit italien, ©ibligere sar ©eien fun farbar for SRuutbør, nu er øer
en fmuf (Eøauéfee, fom fan paêfereê tit enbser 91arêtib.
©en fReifenbe, fem
fommer fra ©t. ©ottøarb, øar ftabigt jReujjftoben Seb fin ©ibe.
gtobené
Seie etter Søb er ofte meget fnesert; ftere (Sange maa man sanbre oser
benne i mangfotbige krumninger fremftrømmenbe og tarmenbe ©jergftob, fnart
oser gamle og titfønefabenbe forfatbne, fnart oner nøe og fmuft anlagte ©roer.
©aa eet ©teb trænger globen fig igjennem en fmat ktippeftøft og ftørter fig
ffummenbe neb i en bøb ïïfgrunb. ©roræfnærfet er rigtignof bøgget af ©teen,
men attigenel ftiger man gjerue ub af ©egnen, tøi jeto ben
SRobigfte fan øer
tabe SDcobet tilbeelê ogfaa en gøtge af ben bebøoenbe ©rufen og 2tt(arm,
ønormeb ©anbet ftrømmer forbi. Sgnen tængere opab bliser ftebfe mere øbe,
og globen ftebfe oitbere; be mange ©anbfalb og be nebøængenbe og frem
ftirrenbe klipper gjøre Sgnen, ønab man fatber gøfetig. Snbelig feer man
fig futbftænbig inbeftuttet af enefte tigefom i ©føerne fnæsenbe ktippetaarne;
forosen feeé fun fpimmeten, forneben bet ffummenbe ©anbfalb, øoor jReuf;
fra en fjøibe af 300 gob ftørter neb i ©nælget. ©aa bette ©teb finbeë
©jæntebroen, fem meb en enefte ©ue, ber fpænber 75 gob, fører øen
oner Stfgrunben.
©en gamle, nu ubenøttebe ©ro anfaaeê i iïRibbetatberen for faa fjæft
et ©ærf, at man iffe troebe bet nogenfinbe opført neb SRcnncffeøænber,
og
berfor antog man, at ©roen nar bøgget af feine ©jæseten. ©enne gotfetro
øar ginet ©roen benë fRann. ©en nøe ©ro er imibtertib et aubertebeé ftors

36
artet

ißcerf,

95

gob

aber

ben cg 20

fjob

ober

ben

33ro.

3f

glo-gamle

bliber
baner fig

ÎJJœrpeben peraf

Seien, fem

globen

tgjennem Slipperne, faa fneber,
at næppe en SOÎuuë bitbe flippe
berigjennem, og i SJiibbelatberen
pabbe man per anlagt et ïrœ
galleri, ber i 3ern!jæber pang
neb

fra Slipperne;

men

i Se

gpnbelfen af bet forrige '21 ar
punbrebe fanbt man paa at
gjennembore gjelbet, og faa
lebeé
fremfom bet befjenbte
„Urnerlocp", ber i bore ®age
er

uboibet

til

ftor,

en

oiib

ftbælbmg. Seb Ubgangen af
famme forbaufeé man ober ben
plubfetige Obergang fra ben
pberfte Silbpeb til ben ftiüe,
frebelige Sjergttatur i Uttfer
balen meb

en

af

liggenbe Sanbêbper

©jœoïebtoen.

be

i

pøieft

be

©tpibetj.

Stovfaldet i Lauterbruimdalen.

Det

høieste Vandfald fra Schweizeralperne er Sløvfaldet i Lauterbrunndalen,
der styrter ned fra en Høide paa 925 Fod og er især mærkværdigt derved,
at Vandet adspliltes i sneehvide Skyer og opsamles dernæst som en pidskende
Regn i Flodbækkenet, medens Dalen rundtom synes stedse befugtet med Dug.

Nærmer man

sig

fra den høire Side hen til

Bækkenet, thi fra den modsatte
sig, naar da Solen skinner
klart igjennem, omgiven af en dobbelt Regnbue, der synes saa nøie forenet
med Beskueren, at den Skridt for Skridt rykker fremad eller tilbage, alt til
hvad Side han selv bevæger sig; Vanddraaberne hænge sig i Klæderne og
Men
afspeile sig hver for sig som Sæbebobler med de yndigste Farver.
man
giver sig sjelden Tid til at glæde sig ret længe ved dette feeagtige
Straaleslør, thi en isnende Kulde tilkjendegiver snart, at man er i en forkrænkelig Tilværelse, og saa mindes man ogsaa om den nærliggende Fare
for, at tilfældig en lilie løsreven Steen let kan kastes ned med Vandet og
ramme med et dræbende Slag.
Det er et storartet Syn, naar man hæver Blikket op mod Klippens Top
Side

er

det mindre

tilgjængeligt,

finder

man

37
og lader Øiet følge med Vandel,
der brusende vælter ned fra Fjeldkløften.

Først

bryder det frem
Voldsomhed, at man
en
aner
frygtelig Nedstyrtning;
men
næppe falder del 100 Fod,
inden det spreder sig, og den
samlede Vandsøile opløses i enkelte sneebvide Skyer, som man
ret betegnende
har kaldt Vandraketter, fordi de sprudle ud og
i Lighed med lldrakelter danne en
flammende
Hale, der betegner
med

saa

stor

Draabernes Bane, indtil de tilsidsl
fremsprudlende labe sig i det

Usynlige.
Vindene

underligste

kunne

Leg

øve

med

den vidStøvfaldet.

Den mindre

Vind, som Vandtrykfremkalder, spreder kun
linere Draaber omkring i Da-

ket selv
de

len og kan ikke magte hele VandAnderledes er det, naar

massen.

et

sin

heftigt
Kraft

fremmed
imod

Vindstød

øver

Vandfaldet, thi
Støvfaldet
indtræffe, mange
da
Afvexlinger
i Nedstrømningen, der ofte ere overraskende og saare interessante al være
Vidne til.
Ofte skeer det, al Fønen o: den fremmede, varme, men stærke
Søndenvind, støder saa mægtig imod Bækkens Munding, al Vandet kan drives
tilbage, som af en tilbageførende Strøm, saa der i kort Tid ikke falder en
Draabe ned fra Klippen.
Snart er det nederste Flodbækken tomt, og en
Mængde Fiske ligge sprællende paa Flodsandet. En Skare af Piger og Drenge
pleie da at staae parat med Spande og Kjedler for med de blotte Hænder
at indsamle de pladskende Foreller.
Men midt i denne lystige Leg kan
Vinden let vise sig lunefuld, sagtne sit Anfald, og Vandet bruser da frem,
overrasker Børnene med et lille Styrtebad til Held for Fiskene, som da boltre
sig afsted i deres eget Element.
Ved Vintertid, naar der falder Snee i Dalen, hænger denne sig paa hele
den nederste Klipperand, fryser fast ved den tillagende Kulde og forvandles snart ved del overskyllende Vand til en eneste lismasse, ofte formende
sig i Hundreder af større og mindre listappe. Et saadant fremvoxende lisbjerg frembyder, naar Solen deri speiler sine Straaler, et uforligneligt smukt
Naar Veirliget bliver mildere ved de varmere Søndenvinde, styrte
Syn.
store Masser af disse listappe ned i Dybet med et bedøvende Bulder.
For-

38
neden i Bækkenet optaarner den nedfaldende Snee

sig til et heelt lisbjerg, der
bestandigt voxer i Omfang. Lignende uhyre listappe danne sig foroven fra
Klipperanden. Ved indtrædende Tøveir, eller naar Foraarsvarinen virker paa
disse Uhyrer, falde de ned fra lløiden med rædselsfulde Brag og sønderknuse den forneden liggende Masse med saa dundrende Bulder, som om
der skele et

Jordskjælv._

^

Keiserinde Maria Theresia og

Da

Frederik

den

for

Ungarerne.

lægge Eftertryk paa sine Paastande om
Scldesien midt i Vinteren 1740 var rykket ind og havde taget denne Provinds med
Magt, og efterat Østerrigerne i det følgende Aar tabte et stort Slag, og dets
Fjender i Forbund med hinanden havde besluttet Landets Undergang og Ydilede Maria Theresia, hvis Mod voxede med Faren, fra
mygelse,
Wien til Presburg i Ungarn.
Den Ilte Seplember 1741 traadte hun frem
for den ungarske Folkeforsamling, iført Sørgeklæder i ungarsk Dragt, med
sin lille Søn paa Armen.
Hun bar den ungarske Krone paa Hovedet, Sabelen i sit Bælle, og i en latinsk Tale skildrede hun Rigets farlige Stilling for
Forsamlingen; hun besvor do ungarske Slormænd. at de maatte staae hende
bi i Opfyldelsen af hendes Moderpligt.
Hun endte sin Tale, idet Taarerne
randt ned over hendes Kinder, med de Ord: »Del gjælder nu ikke mindre
end at beskjerme denne min Krone og at beskytte mig og mine Børn.
.Forladte af alle tidligere Venner have vi nu ingen anden Tilflugt end at
overgive vort Haab til eders prøvede Troskab og lappre Sværd. Vi kaste os
tillidsfuldt i eders Arme og forvente, at 1 ville staae os skyndsomst bi med
eders Raad og Daad.«
Denne Tale gjorde et dybt Indtryk paa de TilStore

at

—

—

stedeværende.

Alle svang de med Sværdene og raable som med een Mund:
»Liv og Blod offre vi for Dronning Maria Theresia!«
De brave Folk boldt
Ord; der blev slrax gjort almindeligt Opbud. En dygtig Fører stillede sig i

Spidsen, og 6 Uger efter stod en Armee paa 15,000 velberedne og fuldDe saaledes forstærkede øslerstændig rustede Adelsmænd ved Presburg.
rig'ske Regimenter rykkede snart frem, og otte Dage efter, skjøndl det var
midt i Vinteren, var Overøsterrig tilbageerobret.

Pc uitgarfk Sleppcr.
îit

fætter big paa ®ampbaaben Dg feiler ncb ab ®ouau fra iffiien tit
fßredburg. ©aafnart -Dantpbaabeit nærmer fig bette gamle Songefæbe, og bu
feer fRuiner af bet gamle ©tot, fom i SKibbetatberen betegnebe Sanbgrænb
fen, ba ftrpger ©tipperen bet øfterrigffe gtag og peifer bet uitgarffe, „grønt,
f)øibt og røbt", for at ni funne fomme tit ipredburg meb 9?ationaIfarøerne.
SKcn bette øil ntinbe big om, at „ftongeriget Ungarn" banner i bet øfterrigffe

39

feltftcenbig Stat; i bet Ilte til bet 12te Slarpunbrebe Iførte Un»
eu
af Ëuropaë mœgtigfte ©tater. Sr Ungarn nu enb tagt
unber ben øfterrigffe Sirene, faa par fyolfet bog i futbt fDlaat tjceøbet fine
gamle fRettigpeber og fotfelige (Sienbommeligpeber. ®e gamle nngarffe Songer
Umibbelbart teb
boebe i Spreéburg; bet bertcerenbe gamle ©lot afbrænbte 1811.
®onau pceter fig en lille fpøi.
Ghtpoer nt)fronet Songe maa, naar pan forlaber
®ontfirfen, ribe op paa fpøien meb Sronett i fpaanben, pugge tneb ©toerbet
®ereé
mob alle fire SSerbenépjørner og faalebeé tage IRiget i 23efibbelfe.
®ronning, Seiferinbe SDtaria ®perefi-a, reb i fulb ©alop meb bragen
Sabel op paa Songepøien unber gotfeté pøie SSifalbêraab.
efti? begpnbe Stepperne, ber i Omfang nbgføre omtrent lOO
îBagteb
fötile.
®en forftørftebelen frugtbare Sorbbunb frembpber ©pnet af et rigt
Sornpat, ber ueier fig unber $Sinben3 Sølger; men ofte rceffer Oiet ogfaa
Sltter foranbrer
tun ub otter en ©anbflabe og ff ner Sittebet af en obe Ørf,
Santet fig, og ti utobe maaffee en uppre ©rceéflabe, ptor talrige gloffe af
.fpefte og Søer tumle fig. Sliiletibt feeé intet tpuué, enbnu minbre nogen
Sanbébp; fun fommetiber fan man ftøbe paa en S3rønb, poorteb Otæget tan
©tunbom »il maaffee Der S3ei gaae forbi en lille tpoi, ptor ber flum
be?.
rer en forbumé fpelt; men eller? tulle oi glœbe o? oDer ©torfene, ber ftæte
ooer oore fpoteber,
og om Slftenen forlpfte Di Øiet Deb at fee enbeel fmaa
Slbbaal i alle fletninger, ptab enten nu .biéfe ere antcenbte af ^igeunere, eller
ÏRonarfi

en

enbog til

gant

eller

af fpprber,

fenbe,

ber

raoaner

i

af ffteU

ligefom Sa
Øfterlanbene

ooernatte

paa

aaben

fUiarf.
Sit

Steppen er et
Delfignet ©teb for om
oanbrenbe

eller

®atere,

^igeunere
er

almin

belig befjenbt. ®e'pate
ogfaa per et ©lag?
Jpjemfteb, ffjønbt be
fprebe fig ooeralt i be forffjetlige Sanbe.

3iflennere.
fDtan regner, at ber i

pele Snropa
forpolb?tii? ftort SXntal
falber paa benne Sgn ifcer i fRcerpeben af ®onau. ifølge Sagnet ere be
S@gpptere, fom iffe tilbe tage intob grelferen paa gtugten til fUSgppten, og
font berfor blete forbøntte til et omflaffenbe Sit. ©æbtanligft antager man
bem for en inbiff golfeftannue.
Ofte feer man en Oaterfamilie, ber gjerne
befiaaer af en 3)fanb, et fßar Soner og en glof 23ørn, letret om en 3flb og
ifeerb meb at ftege en bøb Sat. ®e opgrgte Stabiler, ber alt pate ligget
flere ®age i fjorben, efter førft at pate banbfet ontfring ©raten; i bet
Ipele paaftaae be, at feltbøbe Sreaturer enbelig maa fmage bebft, fiben @ub
felt par bræbt bem.
til

tælle?

omtrent

600,000

®atere,

men

et

40

■6»iS bu eüer? mener, at Steppen Miner big for ftide og eenéformig,
faa ftamp tun nteb goben paa Serben og talb .jpettetibSalberenS ftore ©tinber
ba nit bu fee
frem for bine Xanfer;
talrige Strmeer af Xprfer og Xa
tarer brage forbi ben tpiet,
pøorpaa bu ftager. Xu nit fee, pøortebeS be
i Staret 1526 ftcebte Xufinber
af fangne I)cn i bet ffjænbigfte Staøeri.
Stier gaa i Xanferne titbage tit bett Xib, ba
tnagpariffe ©tænb fabe paa
bered fpefte og raabftoge om-Sanbeté
ba nit bu ogfaa børe
Stntiggcnber;
©aabenftirren, Sfrig fra famptpftne trigere, pøre fpefteneé utaatmobige
—

—

©rittffen, og pøortebeS golfeforfamlingen mibt i Seiren potber fftaab om trig
og greb °S lægger ©tanen tit bet foreftaaenbe Stag.
Steppebonben øner en uiubffræufet ©tagt i fit fpitttS. Sin ,£>ptte,fein om ben tun er 5 gob breb, falber pan meb Stottpeb „fit @obê", tonen
og ©ørnene „fine golf".
©tobfat benæøner tonen attib pam: „min fperre"
og tittater pam albrig meb „Xu".
.jpufet btiner taltet flere ®auge om
Slaret.
Stolene erc af Xræ og meget pøie; ©ørnene løbe ftrap
omfring meb
Sporer paa Stønterne, tun fire Star gamle fœtteë be titpeft. Xen lille
•trabat flamrer fig faft meb begge fpænber neb
fpeftcnS ©tante, og faafnart
©urten mener at fibbe faft, begpnber pau ftrap at pibffe fpeften fremab. ©aa
ben Xag, ba pan fan ribe i
Oatop uben at fatbe af, figer gaberen meb ftolt
—

©tilte til Sønnen: „Xu

er

en

©tanb".

tpeftebjorbene, fom græSfe paa Stepperne, tene attib unber aaben |)im
mel; be benogteé af Xfcbifoé b. n. f. af be fjeeffefte Sîpttcre. S flere Star
gaae Xprene i palnnitb Xilftanb inbtit ben Xag, ba bet beftemmeS, at bc
finde tæmmes. Om ©torgenen ubføger XftpifoS’en ben paagjeetbenbe Se ft ;
pan togrer for ben, tittater ben nentigt og nærmer fig, ubftræffenbe ben ene
fpaanb, fom om pan nitbc fjæle for ben. Xpret feer noget ffjæøt pen efter
Smigreren, fom om bet anebe, at bets gripeb nu ftaaer i gare; bet ubfpiter
©æfeboerne, reifer ©tanten, faafnart bet mærfer .jpaanbeit paa fin 9tpg, bet
bereber fig til Den »itbefte gtugt,
men XfcpifoS’en
fibber aderebe paa
gtpgtningend 9îpg, pan trptfer Snen neb ooer Slnfigtet og bereber fig til en
raff Xour; pø or tang ben btiøer, og pøorpen ben gaaer, bet er pam ligegptbigt. 9tu begpnber ba Sampen medem fRptter og ^eft. ©»erraffet og
forffræffet gjør ben førft nogle fortøiøtebe gorføg paa at afrpfte ben uøante
men Sllt er
©prbe ; ben fteiler, fpringer tit Siben, rpffer tilbage,
forgjæøeS.
9tptteren pufter meb regetmæSfige ©tedemrum XobafSrøgeit itb af ©tunben og
eppebier meb rolig gorøentning bet Oiebtif, ba heften forføger at fafte fig
tit Sorben ; tpi ba ftræffer ban fetot ©enene
fremab, feepotber ftabig »æt Sige?
»ægten, og uaar trieften fpringer op, fibber ©ptteren lige ftrnnf paa fRpggen.
9tu farer ben fremab fom en ©iil; ben »it løbe bort fra fin
©prbe cg op»
bpber be fibfte Sræfter for at unbftpe. Dtetop bette par XfcpifoS’en »entet.
San feer op intob Solen og mærfer fig, i pøab 9tetuiug Xpret iler meb
pant penoøer ben øbe Slette. Sr tpcfteu nbmattet, feguer bcit tilfibft neb;
ba lægger 9tpttercn ©ibfelet i ©tunben paa ben, taber ben
pufte tiet og
fontme tit Sræfter, men fører ben bernæft tæmmet og taatmcbig nteb
fig tilbage,
—

—

41

Ungarerne^

Slæbebragt

er

t>oift

eienbommeUg.

©ønberne

beere

en

Sfforte meb t>tübe 8@rmer', fem fun na’ae tit 6 of terne, og naar ©inben
pufter fÇïigen tilfibe, feer man ben af ©olen brunebe 9îpg. gra £>ofterne
begpnbe be tibe ScerrebSbeenflceber, font gaac neb i Støtterne. ©eenftceberne
faftgjøreS nteb en ©em eller en Strimmel omtring Sioet, faa at ©taten
fnøreS fammen, ptortet ©rpftet Itgefom ptætteS. Doer Sfulbrene fafteS en
SereS |)otebbebcefning er en breb ,fpue eller en breb»
©els af $aareffinb.
ffpgget ^>at. Se rige ©ønber og ringere ©belSmænt bære otenoter Særrebs»
bujerne tillige et ©ar fnetrere SlæbeSbeenflæber, fom ere rigelig befatte meb
SreSfer og tigetebeS gaae neb i Støtterne, ©anffe pufarmceSfig træffe be
bereS Srøie (Sotman) paa
og
pænge ©etfen oter. Senne ©aa»
ftæbning flat egentlig pate tæret bet
førfte ©fønfter for ben atminbelige
fpuf aruniform. ©emmen omfring
Sitet par fortanbtet fig tit foft
bare ©ætter, og

fort,

men

©elfen er bleten
ubftpret meb ©roberi.

fonerne bære
bene

forte

tigefom

©feen»

eller

røbe Støtter.
Se gaae meb en fort Unberfjote,
et fartet Sitftpffe, og om ©inte»
ren
tillige meb en gaarepetS;
paaret, fom be, faatænge be ere
ugifte, tabe falbe neb i en f^tet»
ning paa ©pggen, binbe be fam-men i en Sop
otenpaa ßotebet,
faafnart te båte intgaaet i UCïgte
ffok.

Itngarffe ©ntionnttragter
X

Saltoirrhei neb itlielirjk«.
J ©ærpebett af frafait tigger en titte ©p teb SBielicjfa
(©jetitSfa),
og teb benne ligger bet berømte Salttærf.
6n ubeffritelig
og bringes herefter op.

Saltet

puggeS

tøs i ftore

ltnber

Stpffer
©fængbe Salt er pentet perfra tige
fiben ©iibten af bet 13be Ülarpunbrebe, men atligetet fpneS ©ruben uub»
tømmelig. Dtte ©ebgange føre neb tit ben unberjorbiffe Saltbepotber, to af
bisfe inbe i ©pen, 6 ubenfor paa aaben ©îarf. Se i ©pen ere meeft be»
npttebe af 2trbeiberne og til Saltets £)pbringetfe; be ubenfor ere meeft for
bem, fom bringe be nøbtenbige fføbemibter neb i ©ruberne. ©aar man neb»
labeS, founner man førft tit en mørf, aaben ©tabS i en Ifftanb af ( OO geb
fra ©ebgaugSftebet. derfra føre forffjettige ©ange pen tit en Srappe paa
325 Srin, font beetS ere af Sræ, beetS. inbpuggebe i Sattftcnen.
©fen ptor

42

forbaufeé man »eb fjnbtrcebetfen i benne »ibuitberlige Spgning! ä)ian be
finber fig paa eengang i eit fyeel ttp Serben, b»i£ sf3ragt og Spëoirfning ooer
Senber man Øiet
gaaer Sllt, ^cab fefe ben oilbefte ißbautafi fan ubmale fig.
ontfring, ba feer man en uooerffttelig lang og feiterig ©lette ligge for fig
mcb fpufe og ©aber, l)bor ben ene Sogn trænger fig forbi ben anben.
Sllt
»rimler af 3)ienneffer, og man befittber fig i en fceregen unberjorbiff ©tat.
Çœner man Sliffet opab, faa feer man en bei ftoceloing, ber boiter paa
©eiler af ©altfteen eg felta beftaaer af famme ©teenmaéfe, ber i gtaftanb
ligner bet renefte Srpftal. ®a ber ooeratt til fœïïeê Srug brcenber ct Slntal
SpSflammer, b p i3 ©fin tilbagefafteé fom af utallige ©peile, faa foraarfager
bette et ooerraffenbe ©pn, bbotont man næppe fer put tunnet banne fig nogen
IÇoreftiOling. ©traalebrpbningen og fÿartaefpillet fra ©altfteuene funne paa
mange ©teber beoirfe ben mærtoærbigfte Slættbing; man treer fig omgioet af
©lanbfen fra be fjelbnefte §©belftene, faa blænbenbe brpber Spfet fig i aEe
Øfegnbuené farcer. £g bette ffaroefpil forattbrer fig fra b^ert et ©teb, b»or»
ben man flptter fin §ob.
,£)ift og b er lægger man tDcærfe til fmaa fpptter, ber fnart ftaae enfelte,
fnart i ftørre ©rupper; bisfe ere Seliger for Sjergfolfene, font bee t) er »ieb
bereë, familier.
Seboerneê Slntal i benne unberjcrbtffe Sp, angiOeé til 500,
boeraf tun be færrefte ftaae i ©amqoent nteb £>»er»erbenen. lØian oil ber«
hnob paaftaae, at DJîange af bem, fom ere febte ber i ©altbpbet, teoe og
bee bet' ubett nogenfinbe at paoe feet ©olen® £p§.. fy or at biéfe IDiettiteffer
ifte ffufle benteoe ubefjenbte nteb @ub og Serben er ber for ben tyngre ©lægt
oprettet ©foler, rigtignof taroeligt ubftprebe, og for be Sopne er ber et

ffitielicjfa Saltuarf

belæéfebe Sogne, ber ogfaa ffinne font firpftal og S@bel
ftene tage fig fntuft ub, ibet be glibe forbi. SlntaEet af £eftene, font befittbe
fig ber, beløber fig til flere fpunbreber, og naar biSfe engang ere fomne tteb
2)et
i benne unberjorbifte Sgtt, faae be albrig fibett Tagend SpsS at fee.
er
alminbeligt, at be blioe blittbe tttbett føie '©ib, tbi bet eoeralt blinfenbe
Spêffjœr fttnne be ifte ubbolbe, tttett mifte ©lynet albeleé. 9)tan fan iutibler«
tib bruge bettt ligegobt i benne ©itftanb, faa be frentbeleé gjøre ben fatttme
ÿiptte. ©jennem en ftor î>eel af Sjergoærfet flpber en lide Sæf nteb reettt,
er

atbrig

tom, og be

43

ferftt 33cmb, Ijmlfet

er
titftræffeligt tü ®tjreneê 03 SüJienneffeneê SBefyot. ©œb
§øft fan iffe fhtbe ©teb î>er ; Oüerüerbenen maa forge for Uitberoerbenené
gornøbenpeber i benne öenfeettbe.
33jergfolfeneê fRebffaber beftaae t Raffer, fpamre og fOîeiêler. ißeb
ipjælf' peraf blioer ©altntaêfen løgreben, ubgraoet og tifbannet foni uppve Gîtj
Itnbere.
ßnbnit ftørre ©taffer fprœttger man løfe oeb firnbt,
pbilfet ba for
oolber et faa oolbfomt ©fralb, at bet
ligner en rullenbe Sorben. 9iaar en
faaban uppre ©altblof ruller løg, pilfeg ben nteb fffaufer og Srompeter.
Sen ftørfte lp art af ©altfteuen flacteg i ntinbre
©ttjffer, og for befto
lettere at funne ffaffe benne bort,
gioer man ©tpfferne oeb Srugen af 9Jte U
felen gerat af en Sonbe. ©aafnart bigfe ©tpffer ere bragte ooenfor, flaaeg
be atter i minbre
©tpffer, og bibfe utaleg berpaa til et fPnloer i færegne
bertil inbrettebe 9JÎøller.
Ülf ben paarbefte og fmuffefte ©altfteen ubarbeibeê
enbog äße ©lagê funftige fRebffaber og Segetøi, ber forfenbeé til aüe ©tber

og

oibt og brebt

omfring

Mont.

§or

i SSerben.

|]eöeniltttt).

(£l)rt}lcnforfolflcircr.

1SUO Star

fibert, ba Sefu« oanbrebe paa Sorben, og ba Stpbftlerue efter Sejtt Rim
melfart begpubte at forfpnbe ©ttb« Stige« (Soangetium, tiåre alle Sanbené omfring oeb
'Ktibbelhaoet, baabe i ©uropa, Stfien og Stfrifa, unberfaftebe Stomerne« Rerrcbømme.
Rooebftaben oar Stom i Starten. Steifer Sfuguftu« regjerebe paa ben Sib, ba ©tjviftu«
bleo fobt i Setplebem; ban«
Sftermanb Siberiu« regjerebe, ba Sefu« bleu forêfœftet.
Sontiu« fSilatu« oar Seifereu« ©tatbolber, og paa benne fDfaabe lobe be romerffe Steifere

Sanbene beftpre enten oeb ©tattjolbere eller oeb
Unberfonger.
Set lettebe ©brifteitbommen« Ubbrebelfe, at
btéfe mange Sanbe
baoet« Spfter (Søbelanbet etter Salæftina felo laa oeb SRibbelbaoet«

omfring SJtibbel
Spft i Slfien) nit
ftobe
Ooerperre og ubgjorbe eet Stige. Sittige berffebe megen Sannelfe, uerb«
Itg Simft og_ Sibenjfab, borgerlig Orbeu i bei romerffe Stige; og imellem alle bet« Sanbe
oar
og 'prooinbfer
beftanbig ©amfærbfel oeb Ranbel og ©fibsfart. Stomere og Oræfer
oare faa
oplpfte golf, fom bet oar muligt for .Rebninger at oære. Se lærbe og bannebe
Rebninger forfattebe ©frifter og erboeroebe fig Sunbffaber oeb Sceéning og Sænftting,
ligejom oi. 'Sten Rebningerne manglebe een Sing, bet oigtigfte i al menneffelig Sibeit
ffab og Sannelje, nemlig Smtbffab om betl fanbe ©ttb og om ban« Siliie, boorlebe« be
fpnbige SDÎettnejïer funbe btioe freifte. Sblanbt Rebningerne oare berfor ogfaa 'Klange,
fom følte, at ben bebettffe Sro paa Slfguber oar u«fel og bebrøoelig, nt be manglebe
Sjcelefreb, og at bet aanbelige Sio oar i Støb. @ub« Siiêbom, fom altib oælger bet
Sîette, lob Stjriftenbommen freu.træbe paa en Sib, ba ber i ben Seel af ben tjebenffe
Serben, fom ifølge @ub« Staab førft jfttlbe falbe«, oar en aui ojbar Sirang til noget
Sebre enb bet, Rebenffabet funbe gine.
Rebningerne« Samtelfe baDbe t bet romerffe
Stige naaet faaoibt, at man tnbfnne bet Sanvtige og Ufornuftig? i bet gamle SlfgubSoæfen.
Se følte, at bere« fraftige Saab«tib oar
forfounben. Sere« Reite paDbe ubført bere«
Sebrifter, bere« Sigtere tjaobe fjunget om bet jorbiffe Stu« ©læber, bere« Sife
Ijaobe tætift og grublet; og bog nar ueb alt bette Sntet ounbet, fom ubbrebte £p«
ooer
Sioet« Sunfeltjeb, etter fom gao Srøft i Søben.
'Sien ©pnb og gorbæroelfe
oar ftegen i
Sælbe.
®n oettpftig Ooerbaabigtjeb og aanbéfortærenbe
©løbagtigbeb,
forbunben meb blobtørftig goragt for Slenneffetto og 'Slenneffeuærb, baobe taget
Ooerbaanb. Staar be forfinebe Stomere paa ben Sib oeb bere«
ooerbaabige 'Slaaltiber
tjaobe fraabfet, boab be formaaebe, faa tjolbt be iffe op, fom Spret bog gjør, men be toge
unbet eep

44
©rufniibler for at ubtømme fig og for at fpife pannp. Seit af (RotnS bløbagtige ©tor
ntccnb, fom polbt i fine giffeparfe et ©lag« foftbar, uelfittagenbe gift, fobrebe bisfe ttteb
2Reuneffefjøb, for at be jtulbe blitie enbmt mere uelfmagenbe; ban (ob nemlig, nanr bet
bepøuebeS, en @(aoe ftprte i ©anbet til (Rod for giftene. @n alminbelig golteforlpftelfe
otter bete (Romerriget ttar gugtning og Samp paa ©tueplabfen imellem pilbe Stir og
©latter (fjøbte SRenneffer eller krigsfanger). 3Ran famlebe glubenbe Spr, Søner og Sigre
famt ftccrle ©latter til bette ©rug. 3Ran lob Sprene Iccntpe meb binanben eller nteb
gugtere; eller gugtere fein tumpebe meb binanben paa Sin og Søb og brubte binanben
for golfets Sine; eller Silftuerne faae Sprene fonberritte Offerets Semmer og fülle ben
galbneS ©lob. Siéfe uilbe SøbSfcener opførtes paa ©tueplabfen for be bannebe romerfle
(DtanbS og OtiinberS Sine; be fabe ber i Sufinbeniis og betragtebe meb umenneflelig
(RpSgjerrigpeb bisfe (Rubfelsfcener, og fra ©lueplabfen ttenbte be igjen tilbage til bereé
graabferi og tjøbelige Safters Silfrebsftidelfe. Kpoftelen ©attluS bar meb ©anbbeb ffil
brct Rebningernes neberftpggelige Safter (iRotn
1, 18 32. Spp. 4, 17
19.). Ser ttar
en raabben ®runb i ben bele bebenffe Saunelfe; berfor maatte ber ftabes noget (Rpt, og
benne npe îlatibS ©fabelje i en forbaernet, uteerlig og fpnbig Slugt ftulbe Sbriftetibom
men, eller ©ubS SlanbS S'raft tteb Orbet og Sroen, frembringe.
iDian ftulbe fpneS, at be Spriftnes uftraffelige og retftafne ©anbei maatte paue for
ftaffet bent baabe Slgtelfe og Sjærligbeb i ©erben, forbi bog enbogfaa Rebningerne blot
meb naturlig ©amttittigbeb maatte tumte føle, at bet dtriftrlige Sio nar gobt og elffeligt.
Og piftnot ueb be Spriftnes gnbelige Siu, ueb bereS elftelige S)bmpgpeb, Peb bereS Saal
mobigpèb og (Reenpeb i ©anbei og ©jerniitg biene SRangfolbige beuugebe til at agte paa
Sroen og annamme ben. 3)ten ber er ogfaa et naturligt Suebragtfinb i benne ©erben poS
be Once mob be ©obe, og bette oar Rooebaarfagen, poorfor baabe 3øber og Rebninger
alligeoel ilte lunbe taale be SPriftne, men forfulgte bent paa alle SRaaber for at ubrpbbe
bem af Sorben.
Se SPriftne oare Paabe SoberS og-Rebningers egne SanbSmunb, bereS
egen ©lugt og ofte forrige ©entier; men naar (Rogen bien en Sprifien, faa bleu pan
fuboanligpiis ftray forffubt og forfulgt af fine Sgne (3op. 15, 18—20. dRt. 10, 34. ff.).
Rertil tom DeSubeit. nubre Slarfager Se iurige Rebninger anfaae be SPriftne iom
Ugubelige, ja fom gørnegtere af ©ubbommen, forbi be ilte tiibabe noget fpnligt ©illebe.
(Raar be SPriftne ilte uilbe fafte (Røgelfe paa SlfgubSalterne, naar be ilte oilbe ure Sei
ferenS ©illebe paa en afgubift SJiaabe eller fourge ueb Seifereng (Raun, font ©tit nar
pos be pebenfte Snbbpggere i bet romerftc (Rige, "fan blette be antlagebe og ftraffebe fom
Oprørere mob be borgerlige Sone.
Ser tom paarbe Siber for be SPriftne at gjennentgaae; blobige og grufomme gor
følgelfer maatte be ubftaae. 2Ren ®ub ftprtebe betn i Saalmobigpeb, Sro og firaft,
jan at be meb ©tube opoffrebe bet timelige Siu for at nittbe bet enige. Side Spriftne
oare niftnot it'le lige
ftaubpaftige ; ber titube ogfaa finbeS frpgtfomme, font forfagebe
Rerren i bereS 21ngeft ; men be ntlerflefte, Paabe 2Ranb og Ootnber, ja enbogfaa ©ørnene,
—

—

beftanbige ttnber alle ©iittSler og Sibelfer. äReitigpebens ©iftopper og gorftanbere
fa’bonnliguiis libe meeft og bleue førft angrebne, naar en gorfølgelfe begpnbte ; tpi
man flnttebe faalebes, at naar Rprberne unre flagne, uilbe gaarene nol nbfprebeS.
SRen
til be Spriftnes SSre ntaa bet tilftaneS, at SReniglteberneS SiIft)itSmunb og gorftanbere
oare nirtelig bereS SmPebe nurb;
tpi be gane Ipfenbe Spempler paa Saalmobigpeb og
Sroftab inbtit Søben.
©aalebes bleu SgnatiuS en Sifcipel nf (Kpoftelen 3opauneS og ©iftop i Sllntiocpien,
bøitit af Seifer Svajatt til at føres til (Rom og (aftes for uilbe Spr.
Unber ©øn til
@ub traabte patt frem paa ©tueplabfen, fom nar omringet af Silffuere. Se glubenbe
Spr bleue Instable imob Pant, fa I ti t orer Pant, føitberreue og fortœrebe pans Segeme.
Sette ftete i '.'låret 107.
©ti anbeii ©iftop, ©olpcarp, i ©taben ©ntprtta i Sille21ften, uar ogfaa en Si
fctpel nf (Mpoftelen 3oPauneS og af Pam beflittet til bette S'tnbebe. 3 (Karet 167 ubbrøb
igjen en Pnnrb gorfølgelfe. (Diange SPriftne bleue pibffebe tilbnbe, faftebe paa ©aalet eller
Ran hnobe paa
for uilbe Spr. Se rafettbe Rebninger ftobe ifur ©olpcarp efter Siuet
fine ©entiers iubftnnbige ©øn truttet fig tilbage til en SattbSbp tut ueb ©monta; men
oare

maatte

45
î>a

gjenberne ogfaa

ber opføgte Pam, uilbe pan ilte fige Dibere, men fagbe: „Rerrenë
fïee!" Ran benœrtebe fine gorfolgere meb ©pife og Pab faa inberïig til ©ub, at
enbogfaa Rebningerne forunbrebe fig, og Slbffillige fortrobe, nt be Date fomne for at an
gribe en faaban fDîanb. Sen feiferlige ©tatpolber ønffebe at ffanne ben garnie, œruœrbige
fflîanb og fagbe til pam: „Sœttf paa bin Silber, fnœrg Deb ©uberne, faa dû jeg loëlabe
ibis ? °9 forbnnb CSpriftuS !" SJien pertii fuarebe ißolqcarp meb petlig Suer: „3 SU Slar
par jeg tjent pam, og albrig par pan gjort mig noget Onbt; puorfor ftulbe jeg ba for«
banbe min Songe, fom par frelft mig?"
Sa ©tatpolberen nu truebe meb uitbe Spr,
meb 'fMinfel og Saal, fagbe
jßolpcarp: „Su truer meb en 31b, fom fun uarer et ©ieblif
og ftrar ubfluifeë; men bu fjenber tfïe Somntenë enige 31b, fom er berebt for be Onbe."
fßolpcnrp bien bomt til at brmtbeë leuenbe, og Sober og Rebninger Dare lige iurige for
at opreife Saalet unber Diaab og
©Irig: „Senne er be Sprifhteë gaber, pan par for«
ftprret Dore ©über og lært faa IDÎange, at be tmerfen fïttlle offre eller tilbebe mere."
IDÎebenë Saalet' bien antønbt, bab Sßolpcarp: „Rerre almægtige @ub, bin Ijœre ©onë
3efn (Sprifti gaber! jeg prifer big, at bu par uœrbiget mig til paa benne Sag at tage
Seel i Sprifti Sali og at trcebe i pané Sibtterê Sal!"
Sa Snen boiebe fig tilfibe,
traabte en af Søbierne til og flotte pam et ©ppb i Srpftet.
3 Sperne Spon og Sienne i granirig Dar en ftor IWœngbe bleöen Spriftne, og
2Renigpeberne per rare i en blomftrenbe Silftanb, leoenbe og Dirfjomme i bereë Sro.
ifonge paube be pebenffe Srœfter ftrcebt at oppibfe golfetë Rab mob be Spriftne; naar be
oifte fig, PleDe be befpottebe og miëpanblebe, bereë Rufe bleue plpnbrebe, men be
bare bet i ©tilpeb og meb Saalmobigpeb.
©nbetig ttbbrøb gorbittrelfen til bet Sjberfte
i Slaret 177.
ijflubfelig bleue alle be meeft beljenbte Spriftne ooerfalbne og ffobte i
gængfel. SJieb S|3iinëler føgte man at tuinge bem til at befjenbe, at be paobe begaaet
hemmelige gorbrpbelfer, men forgjceDeë. Sa greb man pgfaa nogle pebenffe Sjenere,
fom paube tjent poê (Spriftne og forfïrceffebe biëfe meb Srttfei om Sßiinfel og Søb faalebeë,
at be for at frelfe fig felD
ubfagbe ont be Spriftne, pDab Sommerne Dilbe; og nu bleue
be Spriftne bagligen piinte paa ade følaaber.
Sblanbt alle be fangne Dare ber £nn Si,
fom tabte SHobet; alle be Slnbre oebbleDe ftanbpaftig at beoibne bereë Uffplbigpeb. Sen
ærDoerbige Siflop i Spon, Sotpinuë, 90 Siar gammel, bleu unber mange ÜJÏiëPanblinger
fremfiillet for ©tatpoiberen. Sa beugte fpurgte, poem ber Dar be Spriftneé @nb, fDarebe
pan: „Serfotn bu er bet uœrb, fïal bit faae bet at Dibe." ©trap ftprtebe nu be oppibfebe
goil ooer pam, floge Pam meb ©tene og traabte Pam unber gøbber, inbtil patt ettbelig
igjen bien ftebt tit gængfelet, pDor pan bøbe 2 Sage efter. SKcettb og Ooinber bleDe
piinte, og maatte bøe paa forffjeHige qDalfulbe SKaaber. So füiœnb, puoraf ben ene uar
Siaton, Mene piinte i mange Sage, faa at bereë pele Segente Dar fom eet ©aar. Slibe«
lig bleoe be førte frem paa ©lueplabfen og pibffebe, berpaa bleue be fatte paa gloenbe
Sernftole; herefter, ffjønbt palDt brœnbte, bleue be faftebe for uilbe Spr; og ba biëfe rel
fønberreue bereë Semmer, men ilfe brœbte bem, bleue be tilfibft bræbte meb ©ucerbet.
@n ung Sjeneftequinbe, Slanbitta, gaD et faare mærluarbigt Spentpel paa en urollelig
©tanbpaftigpeb i be paarbefte Sünëler gorbi pun Dar ung og en fuag Ouittbe, faa
troebe man, at bet bog maatte Deere muligt at oneruinbe penbeë
gaftpeb Serfor bleu
pun uoppørlig piittt i tnange Sage meb opfinberifî ©rnfompeb, faa nt enbogfaa Søbierne
forunbrebe fig ODer, at pun bleu iliue
Seéforuben maatte pun puer Sag fee paa be
Stnbreë ifSiinëler og Søb og bleu huer Sag friftet til at offre til Slfgubëbitleberne: men
putt fuarebe ftebfe: „3eg er en Spriften, og ui baue intet Onbt gjort!" Snbelig lom
ogfaa penbeé Søbébag. Sfternt paDe ubpolbt forffjellige ©lagé SJiartcr, bien pun tilfibft
bunbett i et Slet og lagt for en Dilb Spr, ber laftebe penbe ontfrittg meb Rorttene faafonge,
inbtil pun paube ubaanbet.
goruben biëfe, fom ere næDiite, bøbe mange flere i biëfe
Sper SHartprbøben; men inbtil fibfte Slanbebræt beljenbte be Side bereë giabe Ranb om
ben euige ©aligpeb.
('%. C. Jlatbam )

33iltie

46

Roms

Rorns

Mærkværdigheder.

først og fremmest dets vidunderlige OldtidsMærkværdigheder
mindesmærker.
Blandt disse fremhæve vi først de 12 Obelisker, der
i

ere

Ilomermaglens Herlighedsdage

vare

hentede hid fra Ægypten, i Aarhundre-

havde

ligget nedstyrtede imellem Gruus og Muurbrokker og endelig i den
nyere Tid atter ere opreiste og pryde de offenlige Bladser.
Ogsaa en utallig Mængde af herlige Søiler staae som Vidnesbyrd om Fortidens Storhed.
Det gamle Forum, Syd for Capitol, er aldeles opfyldt med Ruiner, dog
ere
nogle af disse Oldtidens Templer og Mindesmærker indrettede til Nuder

tidens

Kirkebygninger.

prægtigste Ruin

for Forum

Øst

ligger

Co Mise urn,

nufortiden den

hele Europa, fordum den mægtigste Bygning i Verden med
siddende Pladser til 87,000 Mennesker.
til Oldtidens
Del blev benyttet
blodige Kamplege, og ved dets Indvielse bleve 5000 vilde Dyr dræbte; i
i

til

Aarhundreder
ladser

ere

tjente det
opførte af

Steenbrud og

dets

mangfoldige

Blandt

Stene.

af

Roms herlige
Kæmpebygninger

Nutidens

Peters kirken

berømteste.
stantin

den

Grav

er

be-

Allerede Con-

den

havde

Store

Apostelens
bygget en

over

Pa-

hellige
Kirke;

den nuværende, under Arbeide fra 1506 —1626
har
er

kostet

Verdens

bygning

Mili.

80

og

Rdl.,

mægtigste KirkeLængde er

dens

:

576 Fod. Breden 417 Fod
og Heiden fra Gulvet til
det
Øverste af Kuppelen

Peterskirken i Rom.

forinden

Plads
af

369 Fod,
inden i den.

hans

Billedstøtte

saa

Ved
af

at

de

St.

Malm

fleste

Peters

have

Kirker

med

Grav brænde

de

Andægtige

Taa bort.

Lethed

ville

allerede

løvrigt ere alle Forhold her saa storartede,
langt mindre, end den i Virkeligheden er,
bekjendt Sag, at Thorvaldsens herlige Mindesmærke

al

enhver

forekommer

og

en

over

der

paa

Grund

af sin

colossale

Størrelse

skulde

synes

kunne

89 Lamper,
kysset den

bestandig

at

faae
og
ene

Gjenstand

saaledes

er

dei

Pius VII,
maatle
kunne
Pave

gjøre sig gjældende paa ethvert Sted, aldeles ikke vil tage sig ud der i
Kirken, da det er for lille i Forhold til sine Omgivelser. Vaticanpaladset, der ligesom er det Kloster, hvortil Peterskirken danner Klosterkirken,
Det Ydre er forvirret og smagløst, det
bestaaer af en Samling af Paladser.
Indre dødt og stille, da Paven paa Grund af den herskende Sumpluft ikke
boer der.
Ligesom Rom er i Besiddelse af Verdens største Kirke, saaledes
det ogsaa her.
er
at den catholske
Gudstjeneste bliver feiret med
meesl Pomp og Pragt.
Paa de store Festdage viser del romerske Præste-

47
skab

sig med Klæder og Prydelser, der slraale af Guld. Hele Skarer af
Voxiys brænde paa de festlig smykkede Altere; foran disse ere herlige
Gaae nu Præsterne i høiTæpper udbredte, og liflig Sang fylder Rummet.
tideligt Optog fra den ene Kirke til den anden, ere Gaderne overalt belagte
med Tæpper og overstrøede med Blomster: de forskellige Lang slutte sig
med Faner og Fakler til Toget, og den herligste Musik toner mægtig igjennem
Luften.
Dog Intet er vel istand til al gjøre et saa varigt Indtryk paa de
Tilstedeværende som Langfredagsfesten i det sixtinske Capel i Valicanet.
Det er om Aftenen, de faa Lys, der kaste et dæmrende Skjær over Rummet,
ere
efterhaanden bievne slukkede; Sangen tier, og et Øieblik hviler Alt i
da toner ud af det dybe Mørke Palestrinas herlige : Miserere
Taushed,
(Herre, farbarm dig) saa kraftig og gjennemtrængende og dog saa rørende,
saa indstændig bedende, at det ØnsKe ofte er udtalt:
»Maatte dog i min sidste
Stund saadanne Toner omstrømme mig og bære min Sjæl bort med sig til
den evige Barmhjertigheds Trone«.
Det er umuligt at beskrive Alt, hvad
Kirketjenesten i Rom har af Ædelt og Ophøiet, men rigtignok ogsaa af
Barnagtigt og Smaaligt ; vi ville derfor endnu kun omtale Peterskirkens
Illumination 1ste Paaskedags Aften, naar hele den mægtige Bygning som
ved et Trylleslag ligefra det Nederste til Korsel paa Spidsen af Kuppelen
—

slaaer

i

tnaaer

at

Slraaler, idet

man

antænde alle de

ved Svovltraade ligesom i et eneste Øieblik forLamper, der bedække Kirkens Tag og Mure.
(A

E. Meinert. )

Carnevalet i Rom.

Camevalslystighederne,
da

navnlig

der gaae forud for

Catholikerne

ikke

tør

spise

Fastens

Alvor
af

og

Afholdenhed,

særegen Natur.
Nonner forlade da deres Klostre

Kjød,

ere

en

bære de Masker, og selv Munke og
Al Standsforskjel er ophævet. der
og flakke maskerede om paa Gaderne.
hersker den meest tøjlesløse Lystighed, og man er uudtømmelig i at opfinde

Alle

løierlige Optog og Dragter.
Ingen er sikker for spøgefulde Angreb ; Fodgængere, Kjørende, Ridende, Tilskuere fra Balconer og Vinduer angribe og
forsvare hverandre gjensidigt, og enhver Spøg bliver godmodigt oplaget og
leende besvaret.

Klokken

en
Klokke fra Capitolel
Corsogaden i Rom al vise sig
saa
losset, som han lyster.
Trængselen begynder snart al voxe, Vagten
trækker op, Balconer, Vinduer, Stilladser behænges med Tæpper, Maskerne
formere sig, og alle Slags Narrestreger begynde.
Størst er dog Trængselen
og Tøilesløsheden den sidste Dag og Aften.

Omtrent

Signalet til,

at

det

er

2

om

Eftermiddagen giver

tilladt for Enhver i

Næppe bliver det mørkt i de snevre, mørke og høie Gader, førend
seer Lysene straale frem hist og her.
baade i Vinduer, paa Stilladser
overalt, hvor de blot kunne anbringes, og snart er hele Gaden ligesom opfyldt af brændende Voxkjerter. Balconerne ere forsynede med gjennemsigman

1

‘—

111

/

48

Carnevalet i Rom.

tige couleurte Papirslygter,

og det seer ganske pudsigt ud, naar Damerne
sidde med Lys i Hænderne inde i Karetherne, eller naar der staae brændende
Armstager ovenpaa Ruffet.
Fodgængerne møde sommetider med hele Lys-

pyramider
Rør og

paa

holde

Hovedet;
det

saa

Andre

høit,

at

anbringe Lyset
de derved kunne

paa

lange

sammenbundne

op til anden og tredie
antændt Kjerle i Haanden.

naae

Ogsaa er det Pligt for Enhver at have en
Enhver, som ikke har et antændt Lys!« raaber den Ene til den
Anden, idet de bestræbe sig for at blæse hinandens Lys ud. At tænde an
det bringer Liv og Bevægelse
og blæse ud og det under Skrig og Støi,
i Masserne og gjensidig Munterhed ud blandt Mængden.
Det er uden Forskjel, om man træffer paa Bekjendte eller Lbekjendle; man søger kun at
blæse det nærmeste Lys ud og at faae sit eget tændt an, naar det er udslukl.
Møder man hinanden paa Gaden, i Huset, paa Trappen, i Selskabsværelset,
man pønser kun paa ved et snildt Fif at puste Lyset ud.
ligemeget,
Eftersom Tummelen forplanter sig hen imod Enderne af Corsogaden,
desto værre stiger Larmen henimod Midten, hvor der da opstaaer en Trængsei, hvortil det er vanskeligt at tænke sig Mage, og som overgaaer alle
Forestillinger. Ingen er istand til at røre sig fra Pletten, hvor han staaer
Varmen fra den store Mængde Mennesker og fra
de mange
eller sidder.
Etage.

»Døe skal

—

—

49
Osen fra de mange atler og atter udpustede Kjerter, Skriget fra saa
mange Mennesker, der kun brole desto høiere, jo mere de trykkes, og jo
mindre de kunne rore et Lem.
bedøver tilsidst den stærkeste Hjerne, og
det er et Guds Inder, at der ikke afstedkommes langt flere
Ulykker, at
Hestene ikke blive balstyrige og trampe Mange under Fødder.

Lys,

—

Tilsidst
og

iler Folket hen'for at gölte sig ved et rundeligt Maallid Flæsksom det nu for en Tid maa
give Afkald paa; den fine Verden
til Theatrene for ligeledes at forberede sig paa for en Tid at

Kjødspiser,
hen

søger
maatte

gjort

savne

disse

Glæder;

men

naar

.Midnatsklokken slaaer, da

er

finde selv paa disse Glæder.

lieget

iefut), Ijerrulanum

der

ogsaa

^

ag

Pompeji.

SDîiit ©pboft for Neapel Reener fig 33 efut>.
©c tabere
©ete af Sjerget ere berømte for bereé frugtbarpeb, og bet er et
fertigt ©pn,
naar man fra
Neapel paa ben anben ©ibe af Sugten feer Srimmeten af
fntufte Sanbfteber og oetbpggebe Sanbébper, berober et Sattelanb nteb £aber,
frugttræer og Siingaarbe og enbetig Sulcanen felo, ber rager i Seiret meb
fine Saoantarfer og fin [teile, nøgne 2lf tete gie. SDog feto oeb
ooer

en

33jergeté

fob finbeê ber obérait 33ibneëbijrb om fortibenê Øbelæggelfer; imettem
fmitenbe Siinpaoer brage fig bpbe, forte, nfritgtbare Salfoælg, peer taffebe
£aoatlipper tigge penfaftebe mettent poeranbre og ofte pabe en forbaufenbe
Sigpeb meb et mørft, oitbt fraabenbe Jpao, ber ptubfeligt er ftionet. So
pøiere man ftiger op, befto mere faaer Sabaen ©oerpaanb, tun pift og per
rager enbnu enfette ftaftanietræer frem, inbtil enbelig at ißtantebceyt forfbinber,
og man møifommelig maa arbeibe fig opab ben [teile Itegle igjennem ben
tøfe, buteanfte Stffc. fra krateret etter 33utcanfocetget paa ©oppen af 33e
fub feeé i Sttminbetigpeb lette, pbibe ©atnpffper at füge op og føreé bibere
af Sinben; be paoe bereé Oprinbetfe fra bet fpbenbe Sanb i SorbenS $pb,
og et itbfprubenbe '-Bjerg er oberpobebet i benne patorotige ïitftanb faa langt
fra nogen Utpffe for SRcnneffeflægten, at bet tbertimob maa betragteg fom en
©itterpebétlap for ben umaabetige Xamptjebet. Snbtræber berimob en futb
tommen fRotigpeb, ba fee Cntegnené Seboere meb
2@ngftelfe et Ubbrub intøbe.
îer beretteê om ppppige 3orbffjcetb, ofte i
langt borttiggenbe @gne, en nnber»
jorbiff Støt, font af en ftor, fpbenbe fljebel taber fig pøre, Silber og Srønbe
tørres ub, Sorben rpfter meb ett bump Sragen, ber
ligner Spben af 3trtitteri
falber i bet fjerne, iubtit Sanbbantpene enbeltg pabe banet fig en Ubgang
igjennem firateret, cg nu finber et Sule gnub brub ©teb. ©en unberjorbiffe
©amp tafter beelé ©teenftaffer, beelé buteanff ©tøo i 33eiret, en umaabetig
lobret ©tøtte pceoer fig til en .fjøibe af flere 1000 Silen, ubbreber
fig berneeft
Ujermagtig, foroanbler ©agen til Seat og falber efterpaanben neb font tætte
SneeftoEfe, ibet Sulcanftøbet paa en Ubftrætning af mange ©toabratmiil be
bæffer Sorben, affoier Siabe og frugter, forbærber Siinranferne,
ja trænger
4

50

enbegfaa

inb i

Sotigerne

og

opfptber fpunSgeraabet.

Sen tætte

fRegn,

ber paa

af SampeneS Stfføting gjerne lebjage SutcanerneS Ubbrub, t'tanber
fig atlerebe i Suften meb ttffen ; SRaSfev af Spnb fafte fig ooer |)ufe og
Stæer, og be umaabelige Storme, ber famtibigt opftaae, føre ofte Øbe»
tæggelfen f)en ooer tangt bortliggenbe ®gne. fffotge be ©amteS Seretning
oar SefucS Sop »eb Skrift i gø bf el ganffe feon, og Sutcanen fpnteS i
Ütavpunbreber at pace »æret ubbrænbt, ba i 2taret 79 bet Ubbrub inbtraf,
ber obetagbe fpercutanum, Sßompeji og Stabiœ.
SERaSfer af Spnb
ftprtebe neb, trængte ab Søre og Sinbuer inb i Samre og £jætbere og op»
fptbte 2(It; mangfotbige SRenneffer bteoe bevoeb qcatte, ag Stæberne feto be»
graoebe. fperocer paobe i jpemtlamtm Sacaen fenere ubgpbt fig, pngre 2tffe»
©rnnb

tit; faatebeS tigger Staben ben Sag ibag behæftet tit en
o»er ben umaabetige ØtbtibSgra»
ubbreber fig be
btomftrenbe SanbSbper fRefina og iß ortie i. Seb at gvaoe en Srønb fom
i ütaret 1711 ufonnobet neb i Speatret, ber er bet ©nefte af Staben,
man
ber fan tageS i Øiefpn, ibet man meb gatter ftiger neb unber fforben; tpi
etters maa man af fpenfpit tit be DcerboenbeS Sifferpeb efter ttbgraoningen ffpnbe
fig meb atter at ubfptbe 2tabningen. fßompeji berimob, fom man’noget fenere
opbagebe, tigger frit for Stiftet. Set maa pace »æret en færbeteS betpbetig
©tab ; tpi efter pcab man fan
beregne, uagtet jo langtfra
pete Staben er ubgracet, par
tag »are
fpøibe af

fomne
40

Ülten, og

ben

ibetminbfte pact

SOt i i t i ØmfrebS,

tpeatret
me

pace

maa

en

18 tit 20,000

©aberne

fmatte,

itatienff

og Stmppi»
funnet rum»

ïftenneffer.

ere

næften atte faa

at to

Sogne iffe fitnne
pinaitben, altige»
bpbe fpjulfpor i

fomnte forbi
»et tpbe be

ßaeabroteegningen paa en be»
tpbetig gærbfet; man feer lange
SRæffer af $itfe meb fpaanb»
»ærternes Sfitbte

og

imellem

bent ©uberneS

Sempter; greê»
comaterier prpbe Sæggene og
ben pertigfte SRofaif bebæffer
atte ©ut»e.
ff gorftaben fin»
beS ber btanbt ïtnbet en fmnf

Spgning,

omgicen

meb

en

Søiterab,

og nebenunber en
ftjætber meb ftere ftore Siin»
fabe, fplbte meb paarbt, »ul»

UbflràPntnfl ni 'Pompeji.

canf! Stør

;

per fanbt

man

51

beb

©{eletterne af

Ubgrabningen

18 SScpne cg 2 Søvn.
Steget berfra feeê
^biS ‘îJJert en ©omebieptacat inbbpber fyelfet til ©beatret
©t anbet ©teb femmer man inb
cg Icber, at ber ffal optræbe Siniebanbfere.
i en ftor ©aarb, ^bor SJtængben af fpeftebeenrabe, 33ogne og ©eletøi ttl
fjenbegiber, at ben maa fcabe tilført en SSognmanb. SOfan bar bibtit fitnbet to
Éfieatre cg beønben i ben anben ©nbe af ©taben Slmpbitbeatret, b Bor
et

2$agtbuu§,

paa

matebe meb ®pre cg ©tabiatorfampe ; i be labere ©aïïerier er
93nre for be bitbe 3)pr, cg fjer fjar man fitnbet 8 fnlbftænbige
Søbebeenrabe.
©fter llbbrubet 79 Ijøre bi i bet nœfte Slartufinbe oftere om
lignenbe Sitfætbe. 3 500 Siar paafulgte fiben en fulbfommen ©tiltjeb; S3jer
get bleb epbprfet næften lige tit Heglen, felb neb i Hrateret trængte fig en
fraftig ißtantebcept, bet bar behæftet meb græSfenbe Ocæg, tjift cg fjer bar
ber inbrettet ®ampbabe, cg man fteg igjennem SBufïoœpt neb i benne SMcan
fjebet. ®a inbtraf i Slaret 1631 et Ubbrnb, ber feftebe flere tnfinbc fOïenne»
ffer Sibet og anrettebe ©fabe fer 20 SDMioner ®ucater; fiben ben ®ib er
ber fjelben tjengaaet mange Siar iraeKem be forffjettige Ubbrnb.
(3. . TOtinttt )

SSœggene ere
ber anbragt

—

Paris.

(y

3ngen

©tab

paa Serben fan fertiben i tPerbenéberømt^eb maale fig meb
Çranfrigê fpobebftab, enb iffe bet mere enb bebbelt faa ftore Sonbon, og
intetftebé ere faa mange ffremmebe til enfjber ®ib af Slaret forfamlebe,
beeté fra ‘jßrobinbferne og beels fra be fjernefie £anbe; man fiar enbogfaa

anflaaet benne „focebenbe SSefoIfning" tit tjenbeb 100,000 SJtenneffer i @jen
nemfnit. @n ftor ©tab metber gferne fig fetb ferub oeb ben ftebfe tibtigere
gærbfet paa Sanbeceiene, iïïtœngben af Sanbfteber og ben Ømbpggetigbeb,
meb ^bitfen man feer enbog ben minffte fßtet benpttet.
®ette er ogfaa i
futbefte StJîaat ®i(fœtbet meb ißari3, ber ubbreber fig paa en fortræffelig
bprfet ©tette næften mibt i bet ftore Hribttag, ber fra 3 ur a brager fig
gjennem granfrig ab ©anaten tit. ©nfette fjøie rage i SBeiret, og fra biéfe
fjar man Ubfigt ober ben Uenbetigfjeb af 39pgninger, font ubgjøre ©taben; en
ÉJtiit fra ©taben feeê en SOtængbe faa ftor, at 93tiffet taber fig i pufenes
SBrimmet tigefom i et oibtnbftraft, bøtgenbe fpab. Cmtrent en palb fDtiit
fra ©taben fommer man igjennem benø gœftningëporte; tßi fßarte er
fiben 1841 inbeffnttet af (Safteller, forbnnbne meb en fRingmuur tit 33e
ffpttetfe mob fjenbtig ©robring. “ßariferne bare i dbtiben en gattiff
f^otfeftamme, og bereé ©tab Sutetia-paa Øen i ©eine aiïerebe unber
fRomerne en cigtig ißtabS. ©enere fpneø ben at bære funfen i
S3etpbning
og SInfeelfe, og über SOterocingerne car ben bet næppe ftort Slnbet enb
en gifferbp.
Stngreb; men

Unber

©arolingerne

teb ben meget béb Stormannerneé
©recen af -pari«; bteb granfrigê Setjerfïer, fteg benë
SInfeetfe, og fra ben ®ib bar ben bæret i uafbritbt ©ittagen lige inbtit bore
®age, uagtet ben ftebfe er Heben forfømt af Sourbonnerne, ber iftebetfor
ba

nu

4

52

forffjonne ben, øbflebe umaabelige Summer paa 3Serfaiï£eê, bette pragt
fulbe ©racmæle for en forfonnben ^terligpeb. ©aberne i ^arié ubgjøre
tilfammen penoeb 90 SRiil og eide faalebeS, ubftraft i en Sinie, funne naae palo
oeis berfra tit Sjøbenpaou. ®en førfte og fffønnefte SlabS i i)3ari8 og maaffee
i pele Serben er Suboig ben 15beS Slabs eller, fom ben nu fatbeS,
Soncorbiaplabfen. ®en er ooeralt prpbet meb Springnanbe og Støtter,
fom foreftiQe graitfrigS betpbeligfte Stæber; men fra Siibten pæoer fig ben
berømte ægppttffe ©beliff, ber meb umaabelige Sefoftninger er ført per
pib fra Supor i Øoreægppten. ®en ftaaer paa bet famnte Steb, pBor bet
Stabens øcrige
franfte golf mprbebe fin Songe, Suboig ben 16be.
Stanbt
meb
benne.
taale
i
fpenfeenbe
nogen
Sammenligning
‘451abfer
ingen
be mærfeligfte næene t>i ©reoeplabfen nbab mob Seine meb bet gamle
9îaabpunS, pcortil faamange Segioeitpeber i fReoolutionen fnptte fig. $er
ftaae Spgtepælene, paa feilte Sbbelen i Septemberbagene 1792 oppængte fine
£>ffere; per Bar bet ogfaa, ©uillotinen ftob. Sængere mob ïiorb nbab
meb SouleBarberne (Soloærferne), ben gamle Stabgrænbfe, træffe oi 33 a
ftilleplabfen meb 3uliføileit. S® a Senbomeptabfen feer man 9ta
poleonSftøtten, 133 fjob pøi meb SeiferenS foleSfale Siüebe paa Spib
fen; ben ceier 1,800,000 ipunb og er gjort af be 425 i Spbfflanb ounbne
at

Sanoner.

Sluilterierue, bet franffe fRegjeringSflot, ligger ubab mob Seinen og
i 9îœrpeben af bet enbnu ælbre Songeflot S euere.
Satparina af 2Re
bi cis begpnbte Spgningen 1764; men førft unber Suboig ben 14be bleo

5 mægtige jpooebbpgitiitger, forbunbne meb 4
betpber paa ®anf! Seglbræitberierne, og Birfelig par ber
îuillerierneS jpace, fom ftrælfer
i fin ®ib ftaaet faabanne paa bette Steb.
fig bag ceb Slottet lige til Soncorbiaplabfen, par et betpbeligt Omfang og
er et beljenbt gorfriffningSfteb,
naBnlig for be pøiere Stœnber. palais
fftopal, familien ©rleanS’S prioate ülroegobS, er ifær betjenbt oeb be bertil
ftøbenbe ©allerier meb be prægtige Soutifer. Sil ben npefte Sib Bar bette
Steb ben fornemfte SumlepIabS for Sariferlioet; ißlabfen foran Bar ftebfe
fplbt meb Sogne, cg en bølgenbe 9RenneffemaSfe trængte fig inb og ub.
-Iper ubfolbebe ißariferpragten fig i pele fin ©laubS; førft per paobe man
ben rette goreftilling om et parififf SaffepuuS og fReftauration, og per maatte man
beunbre ben Setpeb, meb peilten granjïtnanben beeæger fig imellem gremntebe,
ben Smag og StjønpebSfanbS, poormeb pan naBnlig oeeb at ubftpre offent
lige gorfamligSfteber; for Øiebliffet ffntte be flefte af bisfe Soutitter ftaae
Gt anbet gorlpftelfeSfteb er „be elpfeiffe 9)îar
tomme, Stabfen er forlabt.
en
meb
3/ræer
fer",
ftor
beplantet Sl at, 3 ceb ©ibeu af Soncorbiaplabfen,
poor man ooeralt fittber Saffcpufe og fReftauratiouer for ben fine Serben,
Siinpufe og Sipper for ben fimpie 9Jianb. ®og intetftebS feer man faalcbeS
Sariferlioct i betS pele ©laitbS fom paa SouleBarberne, poor be gamle
gæftningSBærfer forbum nbbrebte fig imellem ben egenlige Sp og gorftæberne;
nu berimob paoe Bi per ben ffjønnefte og brebefte Siabe i forte, naenlig
ben

fulbeitbt;

©allerier.

bet

9iaonet

beftaaer af

53

fftorb for Seine; ben inbefïulteê af prægtige Sugninger, ber for en ftor ®ee<
bentytfeâ til Sïaffepufe og untaabeïige Soutiffer nteb be nteeft glimrenbe fDiobe»
fager. Sinet paa ©cuieoarberne ligner en ftebfeoarenbe ^Jolfefeft; t jpoheb»
alleen fnoe be prœgtigfte ©qttipager fig tmeïïent pneranbre, og fDiemteffe
trœngfelen i Sibegangene fptteê albrig at faae Qsnbe. fDïeit œibt imellem be
pprttebe ferrer og ®anter feer man gamle, pjaltebe Doinber robe i jyeie»
ffarnet foran fpufene efter fßapirSftumper, ©laSffaar og anbre fperligpeber af
ben 2lrt, og inan ntaa oel oogte fine Jjjolelommer, ba Sommettyoene ener
ait ere tilftebe, p»or ber ere jfolï famlebe og flieget at fortjene for et finger»
nemt ÏÏRennefïe.
3tniblertib er bet bog førft om Slftenen, naar ©aêïatnpernc
SSouleoarberne
ere tcenbte,
ftraale fom i et Spöpaß, at be oplabe bereé
og
pele fpragt for Silfïueren, og at pan lan fige, at pan feer fparifertioet i beté
(3. iB. »innt.)
fulbe ©lanbé og ^»erligpeb.

Ludvig’
Ingen

den

Fjortende

og Versailles.

Ludvig den Fjortende af
Haand, saa det ikke
Han bort»Stalen (Frankrig) det er mig«.
Praleri, naar han sagde:
var
ødslede Frankrigs Gods og Blod for at gjøre det til den herskende Stat i
Europa; men hans mange og utrætteligt gjentagne Forsøg paa med Vaaben
i Haand at gjennemføre sine Planer, at danne el fransk Overherredømme i
Europa, strandede paa Hollands og Englands kraftige og udholdende ModDerimod opnaaede han ved den uforsvarligste og utroligste Ødselhed,
stand.
anvendt til Pragt. Luxus og Flitter, at gjøre Frankrig til Modens HerskerDet er utroligt, al den Opmærksomhed og Tilbedelse denne Konge
inde.
tillige lod værdige sin egen høie Person. Et Forraad af udsøgte Spisevarer
maatte om Natten staae ved Siden af hans Seng, men fjernes om Morgenen
til en vis Tid, inden han vaagnede.
Hertuger og Kammerherrer maatte staae
naar Fløidørene aabnedes, og den
i Forgemakket og vente paa det Øieblik
første Kammertjener meldte den store Begivenhed: »Kongen er vaagnet«.
Kronprindsen, 3 Hertuger, 1 Greve, 1 Kammerherre, Livlægen o. m. F).
Den Ene rakte Vievandet, en Anden bragte Strømperne, en
traadte ind.
en
Tredie Slaahiokken
Fjerde stænkede Spiritus af et forgyldt Sølvfad over
en Femte fremlagde en Mængde Parykker,
Hænder,
og Majestæten
Kongens
der behagede
havde da den Naade, at han selv kunde pege paa den,
Intet Dnder altsaa, at
ham bedst, for siden selv at sætte den paa Hovedet.
det dengang ngsaa var en gylden Tid for Parykmagere, og man opbevarer endnu
Billeder af Mestere i delte vigtige Fag, thi de vare Stormænd i Samfundet
værd end selve Manden.
Saameget udpaa en Tid, da Pynten var mere
rettede altsaa Ludvig den Fjortende ved denne Praglsyge, at hele den civiliserede Verden fra hans Tid modtoge Dragt og Mode fra Frankrig, ligesom
han ogsaa ved den Indflydelse, han gjennem en lang Aarrække udøvede i
Europa, gjorde del franske Tungemaal til Diplomatiens og den fornemme Verdens
Monark

Frankrig

til

bar

forstaaet

at

større

samle

Fuldkommenhed end

alle

Magtens Tøiler

,

.

i

sin

54

Fra

hans

Ludvig

den

Fjortendes

Tid.

evindelige Krige for at mætte sin Ærgjerrighed og hans
utrolige Byggelyst nma man egentlig søge Spiren til det franske Folks senere
usle Tilstand og lit den blodige Revolution, igjennein hvilken det forarmede
og undertrykle Folk befriede sig fra sin Fornedrelse.
Ludvig den Fjortende,
der paa den tilintetgjorte Adelsvældes Ruiner havde grundel det meest uindskrænkede Regimente, der nogensinde har existeret og meente at have grundet det
for Evigheden, vilde, om han havde reist sig af sin Grav, forlænge siden
have seel sin Efterfølgers Søn blive fort til Skafottet, i llundredeviis ledsaget
af don samme Adel, som han mættede med det undertrykte Folks Sved, for
at den i Overdaadighed og Vellyst skulde glemme den Magt, han havde berøvet den og samlet i sin egen Haand.
Han vilde endelig see en heldig
Kriger paasælte sig den franske Krone og holde Scepteret med den Magt, hvorom Ludvig drømte.
Som en stum Anklager mod Ludvigs ødsle Byggelvst staaer endnu det
Sprog.

I

55

gamle

Versailles

hvorledes

dets

med

Folks

el

Gods

Vandspring
Sved

og

og

kan

lanse

Minder

bortkastes af

til

Vidnesbyrd

om,

letsindig Fyrste.
mangle Vand. Trods
en

begyndte Versailles at
Ludvig Vandet forsvinde under
sammen i Forraadsbeholderen,
men Behovet var for stort, og alle de Millioner, som bleve nedlagte i dem,
Slotformaaede ikke at holde Vandet over den sandede og sumpige Grund.
tet var kongelig Residents fra 1672 til 1790.
Ludvig den Fjortende straalede engang her som den Sol, han havde valgt til Forbillede ; prunkende
Hofmænd vandrede omkring i Løngangene, larmende Fester oplivede Farken,
og under Springvandenes Fladsken hvilede Kjærligheden paa det bløde GræsMed
Denne Høihedens, Fragtens og Yppighedens Verden er forbi.
tæppe.
Allerede paa

Grundlæggerens

Tid

alle Maskiner og Kanalers Anstrengelser saae
Hele Søer strømmede
sine Havguders Fodder.

i et Qvarteer Tusinder af Borgere i Pahvorhen endog Dronning Marie AntoiBuxbomalleer,
uoverskuelige
nette ikke kunde kjøre (2 Miil) i 35 Minuter uden at opvække en almindelig Uvillie over de tildøde jagede Heste og Rideknægte. Versaille er nu et
Forlystelsessted. Den første Søndag i enhver Sommermaaned spille de saaDa iler den ærlige Borger fra Paris derud med
kaldte »smaa Springvande«.
sin Familie.
Han drømmer ikke i Træernes Skygger; i hans Liv fremlryiier
Phantasien ingen Erindringer; hans historiske Kundskaber række ikke ud over
1789; jo mørkere hans Liv sædvanlig gaaer, desto dybere griber ham paa
saadanne Festdage Slottets Fragt og Skjønhed.
Men komme derimod de Dage, paa hvilke »de store Vande« springe,
Hver halve Time afgaae paa begge
da opstaaer en sand Folkevandring.
Seinebredder Jernbanetog fra Paris til Versailles; ethvert Tog udgyder en ny

ildsprudende

Heste

fører Jernbanen

ris til de

Menneskestrøm.

Først

blive

Slottets store

Sale

gjennemvandrede,

i

hvilke

Menneskekundskab

Kongens Kunstsands, Byggelyst, Pragtkjærlighed og
opstillet en Kunstsamling, der udmærker sig ligesaa meget
Mesterværker, som ved Mængden af Statuer og Malerier, nemlig

ved

har

enkelte

ialt 11,000
Exemplaren Fra Sleenvæggene gaaer det til Alleerne og under Løvtaget.
Medens Nogle der i »Dronningens Have« indaande Blomsternes Duft, og
Andre tumle sig paa den bløde Græsvold, larme pludselig Springvandene.
Først risler del sagte i Bunden, derpaa hører man enkelte Toner, endelig

begynder det
ligurer synes
hed.
er

i

en

at
at

bruse.

Den

De gamle Heltehele Park antager et nyt Liv.
paa deres Pande, og en almindelig Munter-

udjevne Rynkerne

levende Jubel kommer til Udbrud.

Bevægelse.

trækkes med,

Aandeløse løbe de Voxne

thi de kunne ikke

see

sig

Alt trænger sig om hinanden og
Med Magt maae Børnene
mætte derpaa, og dog have de kun

omkring.

Herligheder. De mange
vandsprudende Skikkelser skulle betragtes, allsammen Fremstillinger af den
Tvende pragtfulde Nandgræske Gudelære i en vidtløftig Mangfoldighed.
søiler stige 50—60 Fod høil i Luften fra Gudernes Vogn, og bag deres
klartlysende Slør glimrer Lysets Gud i hele sin Skjønhed, et værdigt Sindbillede paa Solen, der belyser ham fraoven og smykker enhver Vanddraabe
een

Time,

en

eneste

Time, til

al

beundre alle disse

56
med

alle

Regnbuens Farver. Ogsaa fra 22 Metalvaser opstige Vandsøiler;
Springkilder hæve sig fra Bækkenet selv, skummende skyder All
sammen i dette, og det bruser som et af Stormen
pidsket Hav.
Pludseligt bliver All stille, enhver Larm ophorer, Uhyrerne forstumme,
som
et Fyrværkeri udslukkes
Vandstraalerne, hele Tryllescenen forsvinder,
kun Tilskuerne blive tilbage og stirre med aabne Munde henimod det
Sted,
hvor Vandskuespillet var.
Nu begynde Alle at tænke paa Tilbagereisen,
talløse

—

vil

Først beskuer man fra
dog endnu nyde Aftenen i Parken.
den store Trappe Solens Nedgang. og hvorledes Vandfladen som et Guldspeil glimrer i dens sidste Straaler. Derpaa gaaer man alter ud paa Græsmen

man

plainen for at see Slottets Vinduer belyste af den forsvindende Sol, medens
Aftensljernen allerede stiger op over de grønne Toppe. Istedetfor Vandets
Larmen hører man nu Nattergalen fløite,
og Parken viser sig i Aftenskumringen i en endnu mere ophøiet og storartet Skikkelse, end da Vandel om
I
Dagen opreiste Feepaladser af funklende Søiler.
Sandhed, Parken er
skjønnere nu end paa Ludvig den Fjortendes Tid!
Vandel aftog, Billedstøtterne bleve sorte, men Træerne voxede,
og deres Løv skaffer køligere
Skygger.
(Efter Hjemmet.)

Revolutionen i

Ved

Henrik

den

Fjerdes

Frankrig

Død

sørgede

den

Sextende til

og

Napoleon.

hele

Frankrig, og det havde Aarsag
Det fik efter ham fire Konger af hans
dertil.
Slægt, men de lignede ham
Hans Sønnesøn var Ludvig den Fjortende.
rigtignok kan lidet.
Han var
vel ikke uden Forstand til at vælge sig dygtige Folk
og derved give sig
selv Anseelse, men han var en Tyran, som uden
Belænkning opoffrede sine
Undersaaiers Liv i Krig. naar han troede at kunne gjøre sig berømt eller
forhøie Glandsen ved sil Hof dermed.
Efter hans Død modlog Ludvig den
Femtende Riget i Armod, en Følge af Formandens Ødselhed og
unødvendige
Krige ; men han var ikke den Mand. der kunde ophjælpe det.
Han lod
Andre regjere for sig og levede selv i Lediggang og Usædelighed.
Folket
blev trykket; de Mægtige reiste til Hoffet, tilsatte deres Formue i
Pragt,
fornøjede sig ved Hovedstadens udsvævende Nydelser og taug nu stille til al
den Uret, der skele.
Endelig kom Ludvig
ren

en

biltret.

god
al

og
han

retsindig
med

den

Mand ;

men

bedste

Riget

\illie

Intel

og store Skaller maalle paalægges ;
paa Borgerne og Bønderne, fordi Adelen og
De ringere Stænder begyndte derfor
frie.

uhyre,

Tid

Regjeringen.
var

saa

kunde

men

udrette.

Tyngden

Gejstligheden
at

Han

ødelagt,

tænke

var

Folket

af Natusaa

for-

Gjælden

var

af disse faldt alene
vare

paa

aldeles skatte-

Opror; og

da

nu

nogle Franskmænd, der havde hjulpet Nordamerikanerne at
gjøre sig fri for Englands Herredømme og oprette en Republik, kom tilbage
til deres Hjem, saa begyndte Misfornøjelsen med Landets slette
Regjering og
den deraf flydende sørgelige Forfatning endnu mere at udbrede sig.
paa

samme

57
Franskraændenes Gemytter saaledes vare ophidsede, sammenKongen nogle Deputerede af de tre Stænder for at raadslaae med
Der kom
Af Bondestanden indkaldtes Ingen.
dem om at ophjælpe Landet.
da 300 Adelige, 300 Geistlige og 600 Borgere sammen paa en Rigsdag
Da tog Borgerstanden Magten fra
1789: men de kunde ikke blive enige.
de andre Stænder
ligesom de danske Borgere gjorde i Aaret 1660
I Førstningen arog erklærede sig for den egentlige Nationalforsamling.
beidede denne alene for Landets Gavn ; den ophævede saaledes strax alle
Adelens og Gejstlighedens Privilegier, befalede, at Klostrenes Godser skulde,
sælges for at betale Rigets Gjæld, og foretog sig mange andre store
Men snart deelte den sig i Partier, og den heftigste
og gode Forandringer.
Kamp begyndte.
Ærgjerrige Personer udgave sig derhos for Folkets og Frihedens Venner, ophidsede Almuen ved deres Skrig og bragte det endelig
saavidt i Raseri, at Borgerstandens Deputerede dømte Kongen selv, saa lidet
skyldig han fra først af var, tildøde som Fædrelandets Forræder, og Frankrig
Saaledes begyndte en Række af voldsomme
blev erklæret for en Republik.
og blodige Begivenheder, som man kalder den franske Revolution.
De andre Konger næsten i hele Europa antoge sig den franske Kongefamilie
Medens

kaldle

—

—

Frankrig ; men medens disse syntes udenfra at
Riget, opstode indvortes falske Patrioter, der vidste at bemægtige sig deres .bedragne Medborgeres Sind og skrege evindelig paa Frihed og Retfærdighed, idet de selv som de grueligste Despoter udøste Strømme
af Medborgeres Biod.
satte
en
Grændse for
disse
AfskyeligNapoleon Bonaparte
Denne overordentlige Mand var født paa den italienske 0 Corsika,
heder.
I en Alder
som hører til det franske Rige, men blev opdraget i Frankrig selv.
og

sendte

Hære mod

store

ville sønderlemme

af ikke

publiks
de

og tyve Aar kom han til at anføre den franske Reseirede ved sin usigelige Hurtighed og Snildhed over
erfarne østerrigske Generaler og drog hele Verdens Øine paa sig.

end

mecr

Hære

meest

i

syv

Italien,

Følgen deraf var,
afstaae betydelige

at

de fleste af

Lande.

Frankrigs Fjender

maatle

bede

om

Fred og

Derpaa lod Bonaparte sig efter romersk Exempel

Republiken og tilrev sig allerede som saadan
og talrige Fjender reiste sig nu atter mod
Frankrig, men med Lynets Fart gik Bonaparte ind i Italien, slog Østerrigerne
i det store Slag ved Marengo og tvang atter Fjenden til ny Fred og nye
Opoffrelser.
Ved Begyndelsen af dette Aarhundrede var den franske Republik saaledes
dens
den mægtigste Stat i hele Europa; den indvortes Velstand tiltog,
Handelsskibe besejlede alle Have. og dens Indflydelse udbredte sig over
udnævne

næsten

til

hele

første

Consul

Regjeringen.

i

Nye

Han var næsten tilbedet
alle Nabolandene.
Bonaparte herskede i Landet.
af Folket; thi de fyrige, let bevægelige Franskuiænd vare berusede af hans
Bedrifter og beundrede hans kraftfulde Regjering, som forbedrede
store

Lovene, opmuntrede Vindskibeligheden
Men hans
alle gavnlige Bestræbelser.

,

fremmede

Ærgjerrighed

Handelen
var

og

umættelig.

belønnede
1

Aaret

58
1804 lod han

sig udnævne lil Keiser af Frankrig under A avn af Napoleon
Første, og sine Generaler og Ministre, hvoraf de fleste vare af simpel
borgerlig Herkomst, udnævnte han (il Fyrster og Hertuger! Norditalien forenede han med sit eget Hige og kaldte sig Konge af Italien.
l)a bleve de
øvrige Konger i Europa ængstelige og skinsyge over hans voxende Magt og forenede sig tredie Gang i det Haab at kunne indskrænke don.
Men saarnange
de end vare, inaatte do dog bøie sig for Napoleons Fellherreduelighed og
den

Franskmændenes store Tapperhed.
Napoleon slog Østerrigerne ved Austerlitz,
Preusserne ved Jena, Russerne ved Friedland og tvang dem til Fred.
Paany
bleve store Landstrækninger afslaaede til Keiseren, der nu kunde uddele
hele Kongeriger lil sine Brødre: en af dem blev Konge i Neapel, en anden
i Holland, en Iredie i en Deel af Tydskland, som fik Navnet Weslphalen,

ja Aarel efter afsatte han Kongen af Spanien, gav delte Rige til sin Broder,
Kongen af Neapel, og skjenkede Neapel lil en af sine Svogre!
Der var kun een Fjende, som Napoleon ikke kunde komme til. og det
var
England: thi delle Rige laa midt i Havet og beherskede Havet, ligesom
han beherskede Fastlandet.
Paa flere Maader søgte han vel al bevæge eller
tvinge Englænderne lil Fred. men de vilde ikke forlige sig med ham. De
fik endog den russiske Keiser Alexander til al lage Parti med dem.
Saaledes begyndte en fjerde Krig i Aaret 1812.
Napoleon havde i denne Krig
næsten Alle paa sin Side,
ikke fordi han var yndet, men fordi han var
frygtet. Østerrig, Preussen og hele. det øvrige Tydskland. hvor han skaltede
og valtede paa den meest despotiske Maade, maatte levere ham mange Soldater, og Tydsklands Lidelser vare meget store.
Europa ventede derfor kun
paa en Ledighed til al befrie sig fra Napoleons Tyranni.
Imidlertid brød han ind i Rusland med en stor Hær
Million Mennesker og trængte under blodige Slag frem lige til
han vilde gjøre til et Hvilested for sine udmattede Tropper.

paa

en

Moskva,

halv
som

Havde

han
kunnet dette, vilde Faren for Rusland have været uhyre stor; derfor tænkte
Da altsaa den
ogsaa Russerne paa at hindre det, det koste, hvad det vilde.
russiske Befalingsmand ltostopschin mærkede, al de Franske nærmede sig
Staden, besluttede han at sætte Ild paa den: delle kjække Forsæt udførtes

virkelig, og de fleste Indbyggere forlode Moskva. Franskmændene rykkede
ind og fandt et Øde, en Dødsstilhed i den store Stad; men snart slog Ildsluerne ud fra alle Kanter; forgjæves søgte de at dæmpe dem; det store
prægtige Moskva,
et

ophøiet Tegn

Franskmændenes
Pleie
om

Men

i
var

i Aarhundreder Czarernes
paa

russisk

Skjæbne.

Staden,

deri foreslaaende Vinter,

ødelagt.

under delle

Der

var

Tilbagetog

Hovedstad, viste el uhyre Ildhav,
Fædrelandskærlighed, et frygteligt Varsel om
var

Intet

som

skulde

modtage Napoleons Hær til
gloende Askehob ; Landet rundt
for ham uden at vende rilbage.

snart en

tilovers

indtraf den haardeste Frost og Kulde i Vinteren
imellem 1812 og 1813; Russerne, vante til Kulden og belavede paa
den,
forfulgte de vigende Franskmænd med uimodstaaelig Kraft, hvorpaa Napoleon
maatte ile forud til Frankrig, medens Tusinder af hans brave Soldater
seg-

59
for Kulde, Hunger eller Fjendens Sværd.
Da var det Tid for hans
øvrige Fjender
til at aføsterrig, Preussen, hele Tydskland og -Spanien
kaste Aaget
Hans store Krigskunst formaaede ikke at opveie
Fjendernes Overmagt og glodende Frihedskjærlighed ; han blev tilsidst slaael i el blodigt
slag ved Leipzig efter tre Dages Kamp, maaite flygte til Frankrig og blev
der afsat af sine Egne og af de forfølgende Fjender.
Napoleon blev ført til Øen Elba ved Italien; men da han, understøttet
af sine gamle Staldbrodre, gjorde Forsøg paa at vindg
Frankrig tilbage, blev
han slaaet af den engelske General
Wellington ved Waterloo i 1815 og
Disse forte ham til den lille
overgav sig nu kort efter til Englænderne.
nede

—

—

0 Sanet Helena

der ligger ude i det store Verdenshav midt imellem Afrika
,
Der døde han i 1821;
og Amerika, omtrent 400 Mile fra begge Fastlande.
men i 1840 fortes hans
jordiske Rester til Paris.
Hans Navn vil aldrig

glemmes, og hele
rig ærer hans
Hans

Brodersøn

Napoleon
ved

maaskee

Minde.

Ludvig

beklæder

Folkets-

franske

,

Frank-

Trone
med

nu

den

Valg

og beiler
Onkelen

Storhedsprisen.
Krigen mod Østserrig
Solferino og Magenta

I

om

mod

Rusland

ved

og
Krim

paa

den franske Krigertapperhed hævdet sit gamle
Som Napoleon den
Ry.
har

Store før havde sin »store

Garde«,

saaledes

har

Frankrig

nu

sine

seiervanle

Zouaver-Regimenter.

Krigere

i

(Efter

Slaget

aeb

Afrika,
P.

sine

Hjort.)

peUe-JUllianfc.

eller ben gamle SDîarfdtal Slücper paobe lunnet fooe Slatten
mellem ben 17be og 18be 3uni.
SLiblig om SJforgenett font Sægen inb til ben

«poerfen Napoleon

gigtfoage, gamle 33liid)er for at inbgnibe pand ©ibe. „91a, poorfor inbgnibe
mig", fagbe pan, „bet tommer oel ub paa Set, om jeg ibag farer faloet eller
ufaloet tilpinimelé!" Sort efter fatte pan fig paa fin fpeft. fpan faae, poor
bet regnebe.
„9tu femme »i nof til at fpare paafrubtet", fagbe pan, og faa
®et oar nceften iffe muligt at flæbe Sano^
gif bet oibei'e, men poorlebed?
nerne
gjennetn SMorabfet, bet pele Jog ffreb faa langfomt frentab, faa man
maatte antag«, at bet font
albrig meb i ©laget. fDieget befpmret fprængte
—

\

60

S8Iüd>er frem fra
oortoarté!"

bet

ene

©nart fom

©teb til bet anbet meb fit

Ørbonantfen jagenbe

ftabige „SBortoiirté Sinber,
(Efterretning om ©tagets
Øet gi! i ©fabff og fßfabff,
forfagte: „Øet gaaer iffe!"

meb

Oar (ige i bet atterocerfte Uføre.
fpnteé ubmattebe, og ber pørteé bet
231iicper, futb af cengftetig Uro, tilraafete fine ©olbater: „SBørn, oi maae
men
bet ffaf gaae ! bet par jeg
fremab! man figer not, bet gaaer iffe
fooet'SBettington, bører 3 oel? ©fal jeg oel oære troløé?" Øg faa gif bet.
3 SBellingtoné Seir ftob bet faalebeé til. goran Sanbébpen SDiont @t.
3ean paobe pan füllet fin Armee i ©lagorben opab et ffraanenbe ©affeftrøg
f)3aa
og faalebeé, at be foroentebe fPreuêfere ffulbe ubfplbe pané oenftre gløi.
pøire gløi laa et gammelt ©lot, i poiê ÜRure ber bleo gjort ©fpbeffaar.
fpenimob (Eentrum, poor toenbe SSeie frpbfebe pinanben paa en lille |)øi, ftob
hertugen af SBetlington næften ben bele Øag i ©faggen unber et Øræ; pan
funbe perfra ooerffue bele Ømegnen.
Sigeooerfor paa en lignenbe S3affert)g ftob ben franffe Armee i en tig»
nenbe Øpftitling.
Sigefor SBellingtoné (Eentrum laa 58elle»Alliance, nu
en
Aolégaarb, og bag »eb famme paa en fpøi paobe IRapoleott fit ©tabe,
faalcenge ©laget ftob paa.
fpenimob SI. 12 begpnbte Sammen, og SI. 1 bemcerfebe Uîapoleon en
Øet
mørf Stribe i bet gjerne; fnart gjenfjenbte pan be preuéfiffe garoer.
oar Sitlotoé (Eorpé, fom 93tüd>er paobe fenbt for at falbe granffmænbene i
fRpggen. fRu »ar ber ingen Øib at fpitbe. fRapoleon fenbte 10,000 SRattb
imob iprenéferne for at ftanbfe bereé gremrpffen, og faa gif bet meb ftor»
mcnbe Ingreb løé niob Snglcenberne.
Øa ber ingen Ubfigt oar til at tage
bet gamle, »elforfoarebe ©lot, befalebe fRapoleon at ffpbe bet i 33ranb.
Øe ©aarebe, font oare bragte perpen, bleoe pnfelig
©nart ftob bet i Sner.
qoalte i fRøgen; bog gcrfoarerne polbt ©tanb trobé Suerne, ber poiélebe
omfring bem; be rpgenbe Øompter bleoe iffe erobrebe. ©laget bleo ftebfe
»ilbere.
3 (Eentrum bleo Ubenocerfet forfoaret meb famme Øapperpeb; ft aa
bette ©teb opbpngebe fig en SSoIb af Sig.
80 Slbfoælg torbnebe per intob
bleo
iffe
ben engelffe Stilling.
SSellington
noget ©oar ffplbig. fRptteregi»
menterne joge op og neb.
Øet oar fom om tyde ©lagftoben oceltebe fine
93ølger imob Ubenocerfet; men inbenfor ftofbt man ©tanb.
ißaa oenftre gløi paobe SBellington libt betpbelige Øab, men paabebe
beftanbigt paa “JiruêferneS Anfomft. fRu nœrntebe fig bet afgjørenbe Øiebltf;
fRapoleon oilbe gjennentbrpbe Wellingtons <E entrant.
Snglcenberne paobe
aKerebe miftet eeu af fine Stillinger; be paobe paa bette.©teb bortffubt bereê
SDinnition. Af bet garnie ©lot paa poire gløi oar fun nogle SDîure tilbage,
fom ei Icenger funbe tjene til IBcern. 0a famlebe Diapoleon pete fit iRqtteri,
be meeft ubføgte ^Regimenter af bet tunge ©arbecaoalleri, Artilleriet ffulbe
følge bag efter, og font et brufenbe Uoeir brøb ©toraten frem mob bet engelffe
(Eentrum. Wellington bøicbc fig iffe for bet »ofbfomnte ©tøb, forbleo, omfufet af Suglerne, rolig unber fit Ørce og paobe, mebené garen fteg til bet
|)øiefte, meb gatning fat fig neb paa Sorbett tueb be Ørb: „fper ©olbater,

@ang,

og

man

©olbaterne

—

_

|)ané ilbjubauter bejrcr
tyer bitrer jeg, cg jeg riger iffe en gobbreb!"
pant, at pan bog ffutbe fortabe benne farefutbe S)3oft; men en Sîauonfugte bøb
bent tie cg bet for ftebfe.
.tun meb brænbenbe Scengfet ffnebe pan ub efter
fine SBaabenbrøbre, og ba lian faae, at pané bebfte ©tribéfræfter fnart be»
gpnbte at rafle, ffal pan fuffenbe pare fagt: „fRu rilbe jeg ønffe, at bet rar
9iat, eller at Sfkeuéfente rilbe fontnte!" Søg næppe parbe ban ubtalt biéfe
Drb, før ban børte Sorbenen fra bereé Stationer bag gjenbenê fRpg; Saarerne
ranbt pant ba neb ab Stinberne, og ban raabte: „Ser er gamle SSIiidjer!"
SRapoteon faae, prortebeê ïïüting mørfnebe pané beregninger, ipreué»
ferne rare fra pané pøire gløi falbne bam tungt i fRpggen. ftampen gjalbt nu
ont
befibbelfen af en lide Sanbébp, prié Qnbtagelfe afffar batn Sftrmeené
fibfte Sitbagetogétinie. 9Reb ben ftørfte ©tanbpaftigpeb bier ©tebet forfraret.
iRapoteon maatte fettbe to Srebiebete etter 24 bataitloner af fin gobgarbe
intob ißreuSferne.
2Reb heften beftuttebe ban ben fibfte gortrirtetfené Stamp.
SOÎarffat 5Rep, prié Speft rar ffubt uttber barn, ftillebe jig meb braget ©abet
i ©pibfen for ©renabererne.
öaralteriet famtebe fig paanp, og meb Søbé»
bett
titte
©fare
foragt ftprtebe
fig imob bet engetffe Sentrum. Wellington,
ber barbe feet, prortebeê bette Slngreb bter forberebt, traf tigetebeé fine bebfte
Sropper tit fig. ©ey 93ataittoner af fin ©arbe tob ban tccgge fig plat paa
3orben bag en titte fpøi. 9ht rpffebe, rnebené öaratleriet fornpebe bereé
Stngreb, fRapoteoné fpette uftanbfebc frem. Se enfelte ftanonfatrer rpftebe bem
iffe.
jpurtigt bæffebe be gutterne i bereé fRceffer. Se trang ettbog 23runé
rigerae titbage. Sa fprang pine ffjutte fey 33aiaittoner frem og mobtog
gjenben meb futbe ©atrer. ©arben ftubfebe. Spurtig tob iRapoteon metbe,
at be ftray fif Ubfætning, fun et Øieblité Ubpotbenpeb
og ben ffjrnnefte
ba
be
3mi.btertib rar
©eier rar runben.
frentab.
Sappre
ffrebe
ißaanp
i et pen anfommen meb bet førfte preuéfiffe Slrmeecorpé og
ogfaa ©enerat
barbe ftaaet granffmænbeneé Ijøtre fjtøi paa gtugtcn. fRaabet: (Snprer maa
fee at rebbe fig!" pørteé atterebe paa benne ©ibe. @t friff tßinbftob blæfte
ftrubtbampen bort, ©arben faae fig omringet af ‘jSreujere, ben faae fin pøire
gløi i ritb gtugt,
attigeret fæmpebe ben fremab. Sa fjørte et eiigetff
33atteri op og fføb meb ftarbœtffer.
Cgfaa benne øtb trobfebe ©arben.
gørft efterat Çatrbeten af SSRanbffabet rar falben, efter Den 29be ©atre,
bcgpnbte ben at rige. Set ubørte Spn af ben ftpgtenbe ©arbe ncbftcg at»
beleS SRobet paa be franffe Stropper, og i bette Øiebtif befatebe Wellington
en
atminbetig gremrpffen. ©tebfe mere rebbolbenbe gif bet fremab, ftebfe
®a fatbt ogfaa ben førom»
rilbere bter gorrirringeu i be granffeé fRæffer.
talte £anbébp, bereé fibfte ©amtingépunft, og nu naaebe ©fræffen fin ftørfte
|)øibe. Se rare nu angrebne i grønten, paa begge gtøiene og i fRpggen og
faatebeé fitebe fammen, at öaratteriet flet iffe formaaebe at gjøre noget ffnb»
pug. iRapoteon potbt øeb fin ©arbe, meb ftirrenbe 93£if betragtenbe 3am»
meren og
gorrirringen. ,£>an rilbe føge Søben i ©tageté ©fcermpbfet ;
men
SRarffat ©outt ffat pare grebet Søiterne paa pané £>eft og reret pam
meb fig meb 9Ragt.
Öfter pané gorfrinben rar Uorbenen i ben franffe
—

„

—

Strmee üben ©rcenbfer. hatten foregebe gobbirrtngen ^er par
ingen Soman
bo, ingen Stybigbeb. Me Stopperne Manbebe fig mellem binanbett i bübefte
•

fjlugt.

©cm

oeb

et

©il

fœtbe traf begge be aüt
erebe geltfyerrer fanunen
beb
SBeïïe Miance, og
«

at
Stüber
befatebe,
©laget fïulbe fyabe 9îab

efter bette ©teb, font
oberfat betpber „bet fmufte
f^orbunb".
3Bettington
fagbe fpegenbe til feam:
„3eg agter inat at fobe,
ïjbor 9îapoIeôn fob fibfte
9îat", ,,og", fbarebe 93ïix
net

IBetferiMiance.

fcort fva bet ©teb

^ æppe
Børn

,

bbcr

t)an agter

cher, „jeg bit bribe bain
at îcbe inat."

Inqvisitionen

i

Spanien.

C.hristendommen

indført, førend man bemærkede Kjættere blandt dens
Kirkens første Periode var den, der frembragte de fleste Secter, i hvis
Spidse
var

næsten altid stode Biskopper og Erkebiskopper.
1 de tre første Aarhundreder var
det Kirkens ufravigelige Lære, at man skulde tilgive Kjættere; men siden efter troede
de 4de Aarhundteders Paver og Biskopper, at det var deres
aldeles at

Pligt,

udrydde

Vranglærere. Først formaaede de Keiseren til at give Love imod Kjætteriet; men næppe
havde de drevet dette igjennem. førend de fik de første lempeligere Straffe forandrede
til Piinsler, Landsforviisning, Straffearbeide osv.
Senere tiltoge Biskopperne sig ogsaa
den dømmende Magt, og Pave Gregor den Niende fik
endog Inqvisitionen gjort uafhængig af den borgerlige. Magt, som blot skulde fuldbyrde de afsagde Domme Hele
denne Myndighed fratog han derefter Biskopperne og lagde den i Dominikanernes,
sine Yndlingers Hænder, for at ophæve Virkningen af
Biskoppernes personlige Mildhed og Eftergivenhed.
De tidligere Love bleve skærpede:
»Alle Mandspersoner over 14 Aar og Fruentimmer over 12 Aar skulde med Ed
love at forfølge Kjættere; ellers betragtedes de selv som mistænkte.
Alle Huse, hvor
Kjættere havde søgt Tilflugt, skulde nedrives
Kjættere skulde miste alle deres
Eiendomme og Besiddelser. De frivillig omvendte Kjættere maatte
alligevel ikke vedblive at beboe det samme Land; de skulde paa deres Klæder bære to
gule Kors, et
et
andet
til
fra
andre
paa Brystet og
paa Hyggen
Forskjel
ægte Catholiker.
Den egentlige Kjætterstraf var ellers; Fangenskab i haardt Fængsel eller
paa
Galejerne, oftest paa Livstid, og Dødsstraf paa forskjellig Maade, snart ved simpel Henrettelse, snart med forudgaaende Piinsler, snart ved Indmnring. men oftest dog ved
Baalet.
De afdøde Kjætferes Been bleve
opgravede og brændte tilligemed deres
Billeder; ligeledes brændte man Billeder af de Flygtende
En saadan frygtelig Domstol lod Paven
oprette i de forskjellige Lande, her i
Danmark dog kun en kort Tid, fra 1402 til 1421, især for at lukke for Johan Huss’s
men
uden
Lærdomme,
betydelig Virksomhed. 1 Spanien er det egentlig ret. hvor
Inqvisitionen har udfoldet sit fulde Rædselsherredømme.
—

«

63
Naar
denne

Munk
befalede

underrettede han Kongen derom,
de skulde yde ham betydelige Indtægter,
Bolig, Befordring, Hjælp ved hans Embedsførelse osv. Den mindste Mistanke var
ethvert slet Menneske
tilstrækkelig til Anklage. Vidnerne, hvis Navn skulde forties
kunde derfor saa.roligt være Angiver og Vidner
bleve forst afhørte, og hvis disses
Vidnesbyrd beviste den Anklagedes Skyldighed eller blot begrundede Mistanken, blev
Vedkommende uden Videre arresteret
Ingen, han være saa mægtig, som han vilde,
var. da istand til at beskytte den Ulykkelige;
man tog ham bort midt imellem hans
Fra det Øieblik, da han var
Familie og Venner, og Ingen vovede at modsætte sig
i Inqvisitionens Vold, blev dét ham aldeles forbudt at have nogensomhelst Forbindelse med Yderverdenen: han var forladt af alle Mennesker og berovet ethvert
Middel til Trøst; han kastedes i et afskyeligt Hul, indtil det behagede Inqvisitorerne
at forhøre ham.
Og vee den, der vovede at vise Medlidenhed mod et saadant
Offer !
Nnar den Anklagede saaledes havde siddet Dage eller ofte Maaneder i sit Fængsei, lod Inqvisitoren ham ved Fangevogteren tilkjendegive, at han skulde bede om
Forhor; thi det var en Hovedregel, at den Anklagede skulde være den Opfordrende.
Naar da Fangen endelig første Gang traadte frem for sine Dommere, rettede de deres
Spørgsmaal, som om de aldeles ikke kjendte ham, og opfordrede ham paa den meest
spidsfindige Maade til at bekjende sin Brøde. Dersom dette ikke lykkedes, saa var
Torturen paa rede Haand.
En underjordisk Grotte, til hvilken man steg ned igjeunem en uendelig Række
af Trapper, var det til Torturen bestemte Sted.
Den dybe Taushed, som herskede i
»g

en

var

bleven udnævnt til

strax

Indbyggerne,

Inqvisitor,

at

—

—

dette Piinslernes Kammer, og Synet af de frygtelige Instrumenter, kun svagt oplyste
ved det ustadige Skin af to blege Fakler, maatte nødvendigviis opfylde den Lidendes
Sjæl med Dødsangest
Næppe var han kommen for Inqvisitorernes Aasvn. forend
Bødlerne, iklædte en lang, af sort Sækkelærred forfærdiget Klædning og med Hovedet
bedækket med en Hætte af samme Stof, der var forsynet med Huller til Øine, Næse
og Mund, grebe ham og klædte ham nøgen lige til Skjorten.
Derpaa opfordrede
Inqvjsitorerne deres Offer til at tilstaae sin Forbrydelse. Og hvis han da vedblev at
befalede
at
Torturen
anvendes
i
den
Grad
skulde
de,
og saalænge, som de
negte,
troede det tjenligt
Der vare tre Maader at holde piinligt Forhør paa: ved Strikken, Vand
eller Ild.
1 første Tilfælde, ved Strikken, bandt man den Ulykkeliges Hænder bag paa
Ryggen ved Hjælp af et Toug, der gik igjennem en i Hvælvingen befæstet Tridse,
Efterat have ladet ham
hvorefter Bodlerne heisede ham op. saa høit, som muligt.
hænge der nogen Tid slap man pludselig Touget. saa det ulykkelige Offer faldt
lige til en Fods Afstand fra Jorden. Delte frygtelige Stod forrykkede alle Ledemod,
og Strikken som holdt Hænderne sammen, gjennemskar Kjødet ligetil Benene.
Denne Straf, der blev gjentaget ofte en heel Time og længere,»efterlod den
Piinte uden Kraft og uden Bevægelse'; man søgte blot, at han ikke skulde døe under
Men siden førte man ham tilbage til Fængselet, hvor man overlod ham
Piinslerne.
som Bytte for Lidelser og Fortvivlelse ligetil det Øieblik. man beredte ham en endnu
skrækkeligere- Tortur.
Ved Hjælp af Vand blev Forhøret holdt paa følgende Maade: Bødlerne udstrakte
Offeret paa et Redskab, der lignede, en lang Krybbe udén anden Bund end en Fjæl, der
var
slaaet paatværs over Midten.
Det fra den foregaaende Tortur martrede Legeme
kastedes paalangs ud over Krybben og udstraktes i en saadan Stilling, at Hovedet
hvilede dybere end Fødderne.
Følgen af denne Stilling var, at Aandedrættet blev
meget besværligt, og at den Lidende følte den heftigste Smerte i de saarede Lemda Blodet ved denne Udstrækning sædvanlig sprang ud af de ømme Saar
mer.
1
denne skrækkelige Stilling lagde Bødlerne Knebelen i Ganen paa den Lidende, nemlig
et flint Stykke Linned, hvoraf en Deel bedækkede Næseborene
Derpaa hældte man
Vand i Mund og Næse paa den Ulykkelige, otr man lod det sive saa langsomt, at der

64
til at tomme en halv Polte behøvedes ikke mindre end en Time, uagtet det randt
uafbrudt.
Saaledes gaves der aldeles ingen Frist til at drage Aande.
Hvert Øiebiik
gjorde den Piinte en Anstrengelse for at synke, i det Haab at l'aae lidt Luft, men
da det opblødte Linned satte sig derimod, og da Vandet paa samme Tid gik gjennem
Næseborene, begriber man let, hvorledes denne nye Marter forhindrede Aandedrættet.
Naar Linnedet efter endt Forhør toges bort, var det gjennemtrængt af Blod.
Dersom man endnu ikke erholdt nogen Tilstaaelse, kunde lnqvisitorerne tage
deres Tilflugt til Ilden.
For at faae dette Forhør istand, begyndte i ødlerne med at
binde den Anklagedes Hænder og Fødder, saa at han ikke kunde forandre Stilling.
Dernæst indsmurte de hans Been med Olie, Fedt og 'andre let fængelige Materier og
satte dem over en glødende Ild, til Kjødet blev saa forbrændt, at Benene overalt
tydeligen lode sig tilsyne.
Saaledes vare de Midler, hvoraf den spanske lnqvisition betjente sig for at bringe
sine Offre til at tilstaae Forbrydelser, de som oftest ikke havde begaaet.
Paa denne
Maade tvang de næsten altid den Anklagede til at angive sig for mere skyldig, end
han virkelig var; udmattede af Lidelser syntes Døden dem tilsidst en Trøst.
Men nu Dommenes Fuldbyrdelse, de saakaldte Auto-da-feer,
ogsaa om disse
ville vi læse.
Disse Handlinger bleve sædvanlig henlagte til visse højtidelige Leilighans
heder, saasom til en Regents Tronbestigelse,
Bryllup, en eller anden Prindses
Fødsel, til de aarlige Festdage og navnlig Allehelgensdag. Ved Solens Opgang tilkjendegav Klokkeringning Processionens Begyndelse. Toget aabnedes af Dominikanerne med lnqvisitionens Fane
Efter dem fulgte de Bodfærdige, som kun skulde
gjøre en eller anden Bod; derefter de, som skulde lide Døden, de vare iførte en
guul Klædning, paa hvilken der var malet sorte Djævleskikkelser, paa Hovedet bare
de en Papirshue, der ligeledes var bemalet med Flammer og Djævle.
Vare nogle
Anklagede flygtede, bleve deres Billeder baarne frem i deres Sted, og ligeledes bares
Benene frem af de før Dommen Afdøde i sorte med Luer og Djævle bemalede Kister.
Herefter fulgte da Geistligheden
Øvrigheden og mange Fornemme af Folket. Dette
Optog gik igjennem Hovedgaderne- til en Kirke, hvor Kongen og Øvrigheden først
maatte sværge at ville staae Inqvisitionen bi og udføre dens Befalinger, thi Kirken
selv straffede Ingen.
Derpaa holdtes en Prædiken om Troen, og derefter forkyndtes
Dommen
Fra Kirken førtes de Anklagede tilbage til Fængselet, og de Dødsdømte
derfra til Retterstedet, hvor de bleve brændte.
Hvis de nu omvendte sig til den
catholske Tro, bleve de qvalte, førend Luerne dræbte dem.
Ligeledes brændtes da
Benene af de Afdøde og Billederne af de Flygtede.
Ikke blot Folket var tilstede i
talrig Mængde ved denne Handling, men ogsaa Kongen og hans Hof; Kongen maatte
sidde med ubedækket Hoved og paa en lavere Plads eud Storinqvisitoren.
Den sidste Auto-da-fee var i Midten af det forrige Aarhundrede.
Inqvisitionen
hævedes i Spanien af Kong Joseph Bonaparte den 4de December ISOS.
Denne
ialt
Ret
har
ladet
rædselsfulde
M
ennesker
levende
34,058
hemmelige og
brænde,
billedligt 18u049 og dømt til Fængsel eller Galejerne ialt 288,214. Det er i Særdeleshed Jøder, Maurer og Protestanter, der have været Gjeiistand for disse Forfølgelser.
Onde Konger have af Hensyn til Pengefordelene ved Inddragelsen af de Dømtes
Eiendomme arbejdet troligen Haand i Haand med Inqvisitionen.
—

,

Folkelivet i

Selv

i

sin

Spanien.

Lystighed bevarer det spanske Folk den dybe Alvor og den Sands
for Anstand, der er uadskillelig fra den Stolthed og fiidderlighedsaand, der
udmærker det: endog hvor Tusinder af Almuen ere forsamlede, bemærker
man aldrig Skrig. Klammeri eller
Slagsmaal, aldrig Opsætsighed imod Øvrigrighedens Foranstaltninger til Opretholdelsen af Ordenen, det skulde da være
ved Tyrekampene, thi her taaler Publikum ingen Tilsidesættelse, af hvad del

65
man er det skyldigt.
Ogsaa i det daglige Li\ bevarer Spanieren den
ædle Anstand, der er uadskillelig fra den, der foler sin egen Værdighed.
Al
kaad Fjasen er barn modbydelig; derimod rækker Mulæseldriveren med Værdighed den Fremmede Haanden til Afsked, og man kan være sikker paa, at det ikke

troer,

nogen Drukkenbolt, man tager i Haanden; thi der findes maaskee i hele
Spanien ikke et eneste saadant Menneske.
Endog i den skrækkeligste
Stilling i Livet bevarer Spanieren sin rolige Kulde. Under Krigen med Napoleon bleve ofte Folk grebne, der havde myrdet og lemlæstet franske Soldaler; de bleve øieblikkelig henrettede; men aldrig saac man hos disse
Mennesker noget Spor til Dødsangesl.
En Bondekarl, der ved en saadan
Ledighed blev tvungen til at bære Stigen, troede, at del var ham, der
skulde hænges, besteg uden at sige et Ord Stigen og gik, da han mærkede
sin Fejltagelse, ligesaa roligt sin Vei igjen.
Hengivenhed for den catholske
Kirke er fælles for alle Spaniere, og Ophævelsen af Klostrene er aldeles
intet Beviis herimod.
Den catholske Religion er endog den eneste taalte ;
velhavende Folk have gjerne deres Huuscapel, selv den Fattige har i sin
ringe Stue et lille Alter, hvor en Lampe stedse brænder for Madonnabilledet,
og naar en Præst, der bringer en Syg Sacramentet, møder en Vogn, stige
de deri Siddende ud, og den overlades den Geistlige.
Men Christendommen er ikke og har aldrig været for Spanieren, hvad den ifølge sin
Aand skal og hør være, Fredens og Kjærlighedens Religion.
Det afrikanske
Blod, Oprindelsen fra Ørkenens Sønner, afspeiler sig endnu hos Spanieren.
Vi see hos ham en grusom, blodtørstig Aand, end mere udviklet ved Aarhundreders blodige Kampe, en Aand, der ret forlyster sig ved Udmalelsen af
Død og Piinsler, for hvem Inqvisitionens Rædsler havde noget Tiltrækkende,
saa at Auto-da-feerne eller Kjætterbaalene endog bleve
betragtede -som Folkelysligheder og derfor gjerne opsatte til en højtidelig Leiligbed. Ved Kong
Carl den Andens Formæling blev der saaledes foranstalstet en højtidelig
Auto-da-fee, og Kongen fandt sig saa tiltalt ved dette Skuespil, at han
lydelig udtrykle sin Misfornøjelse, da der ikke vare Flere at brænde. Det er
den samme mørke, fanatiske Aand, der aabenbarer sig hos den spanske
er

Nation i den Grusomhed, med hvilken man i Krigen behandler sine Fjender,
den Hjertesløshed, med hvilken man under Pizzaro og Cortes rasede mod de
stakkels amerikanske Vilde.
Det er den samme, der giver sig tilkjende i

Tilbøjeligheden
kaldt

Brød

for

Tyrefægtning,

en

Lidenskab

saa

stærk,

at

man

har

Tyre en Spaniers eneste Livsfornødenheder.
Enhver større
Stad har sin Arena; i de mindre benyttes Torvene hertil, og alle Folk, Høie
Haandværkeren forlader
og Lave, trænge sig did for at nyde delle Skuespil.
sit

Arbeide, Moderen sine spæde Børn, og

billedernes
i

og

Piedestaler

ere

læt

besatte

alle

Vinduer, Tage, endog Helgen-

Mennesker.
Tyren bliver først
igjennem Huller i Loftet. Dernæst

med

Stalden tilbørlig opirret ved Spydstik
trækkes Skuddøren op, og det rasende Dyr styrter med sænket
Hoved,
snøftende og brølende ind paa Kamppladsen, idet det snart vildt farer om i
en Kreds, snart slaaer sig selv i Siden med Halen
og stamper med Fødderne.
5

66
Picadorerne

nærme

sig

tilhest, bevæbnede med
lange Landser, der dog
kun kunne trænge et
Par Tommer ind.
et

Skeer

Feilstod, sønderflæn-

sine
med
Tyren
ger
Horn Hestens Sider, og
det arme Dyr slæber

sig

stønnende bort med

Indvoldene

Tyrefægtning.

af

hængende

ud

medens

et

Livet,

»Bravo Tyr! godt
umaadeligt Fryderaab fra alle Tilskuere opfylder Rummet.
gjort!« lyder del fra alle Sider, og er det endog maaskee Tyrefægteren selv,
Under
der bliver stangel lildøde, synes Jubelen aldrig at ville faae Ende.
Kampen omsværmes Tyren af en Flok letklædte Medhjælpere i Kampen, de
saakaldte Chulos, der idelig søge at anbringe smaa Spyd med Faner imellem
Dyrets Horn, og er det nu tilstrækkeligt drillet, piint og plaget, har del
endelig udtomt alle sine Anstrængelser, træder Matadoren til. Med en Fane
i den ene Haand, et Sværd i den anden gaaer han stolteligt hen imod Dyret, træder i rette Øjeblik tilside og nedlægger del paa Stedet.
(A. E.

Meinert.)

mcerfetige goranbring, ber er foregaaet
bered buffebe Äroner, lange Igatte
tjele
•Palmerne
pceffer ontgjærbe (Stenbommene, Dlioenlunbe nteb enfette fremragenbe ®abbel
træer omgtoe 23øitbergaarbene, og i Panbdbyerne ere be fneorc SStnbuer og
honningerne af pufene prybebe nteb Slyngplanter, ber, bebæffebe meb
fittber af ipurpurblomfter, foætte neb otter ©aberne. ®e ftore Draitgeffooe
opfylbe i SBIomftringdtiben, natmlig i be feltge 9tœtter, 9llt meb en »tb
ttnberltg ®uft. hyrten inbtager ofte ftore ©træfninger, og pttor Sorbend
Øpbyrfning forfømnted, er bet per bet oilbe Olietræ, ber bemægtiger fig
harferne ; fort fagt, Slnbalttfien er et ligefaa ynbigt fom frugtbart Sanb, ber
frembringer be pertigfte Riefte, bet ffjonnefte fporuqttæg, nbntærfebe herinoS
faar, Sotttulb og ©ilfe i hængbe, og tilmeb er berømt fom ©paniend for
unberlig rige Korttlabe. 3 benne (Sgn fryfer bet albrig, ®alette patte felta
om Sommeren et bepageligt fïliuta paa ©ntttb af be følige 93ittbe, ber neb»
fenbed fra ©jerra ifteoabad ©neebjerge, og felt» Jpebett paa ©letterne
af føled tteb ben fugtige ©ølitft; fun naar ©o lait o blæfer, en gløbettbe ©yb
oftøinb, er SSarmen utaalelig og foraarfager ofte ©ttintmel og 23etænbelfe.
httitrligoiid fan et Sanb af Slnbaluficnd Ubftræfning iffe etteralt frembybe be
©lette, forbaufed

meb

hituren.

titan

otter

ben

ubbrebe

67

faninte Staturf orpolb ; i Sterbebett af ©eet Ha ubbreber fig faalebeê (i a nt
pinen, puor ben faltfoangre 3orb ofte om ©omnieren fpneé bebæff'et meb
et ©neelag, fffønbt benne ©lette
ogfaa paa mange ©teber er oibunberlig

frugtbar cg nærer en uelpaøenbe 93efolfntng.
©panten er i bet qpele et af Staturen rigt ubftpret Sanb ; beté Ulpf'fe er
førft og fremmeft SJtangelen paa tilftrœffelig Sïrbeibêfraft, ber £)ibrører fra
3nbbpggerneg ringe 31 ntal. SStebené Sanbet i fftomertiben ibetminbfte
maa paoe ernæret 40 SStilliouer
SScennefter, finbeg nu iffe meget oøer ©rebie»
beten.
SSten 31 ar fagert til benne førgelige
Sjenbégjerning er atter at føge i
Üanbetê bif tor iffe Uboifling igjennem Slartufinber. 3
penueb 800 3(ar
uar
Spanien en Samplabg for to fjenblige golfeftantmer, ber meb ©pbené
l)ele tpeftigpeb, ber enbnu mere forøgebeg ueb Sîeligionêpabet, førte en Ub»
rpbbelfegfrig meb pinanben. fpaa SStaurerneé Sib faae man faatebeg langé
©uabalquioirê 33rebber 12,000 Saitbêbper, af
ber, efterat be Spriftne
paobe inbtaget Sanbet, fuit uar et fßar Jpunbrebe tilbage. 3 be mere affibeé
liggenbe (Sgne paobe ber bog enbnu ^ølbt fig en talrig SBefolfning af ma uriff
.fjerfomft. Unber Sari ben gemte maatte be af biéfe golf, ber ei uilbe labe
fig bøbe, fortabe Sanbet, og felto be, ber b at5 be antaget GEpriftenb ommen, be
faafatbte SJtoriécog, bleue betragtebe meb SDÎigtœnffompeb. SJtan .forbøb
bem ber eg Sprog,
Stationalbragt, Sange, ©anbfe og ©fiffe; enbelig bleue
biêfe frebelige, arbeibfotume SJîenneffer tuungne til at ubøanbre, ftore ©træfninger laae fra nu af-øbe, og faatebeg bleu blanbt Slnbet bet frugtbare
©ferra SJÎorena fornanblet til en Ørfen.
3 îlnbalufien ntinbe enbnu be ftore ©tæber om SJiaurerneg
tperrebomnie.
3 ©euilla meb bené finalle, frogebe ©aber pceuer fig
Songeflottet Sllcajar,
puié Spgningémaabe er manriff, fom bet® Staun. 3 S or b ou a er ©ont»
firfett oprinbelig en SSioffce.
33pgninggmaaben er (et og foæuenbe meb ben
ene
luftige 33ue ouer ben anben; bet qpele gjør et ganffe eienbommeligt, men
behageligt 3nbtrpf. ©og fremfor 3llt tninber enbnu ©ran ab a om ben
blomftrenbe ©ib unber Slîau»
rerneé qperrebømme.
pufene
ere
per for
fto ©eel
opførte i mauriff ©mag, og
ifær giuer 31 lp ambra og
trobé fine mange Slarpun»
oreber og trobé Sfrigené Øbe
læggelfer, ba granfftnænbene

forjøgte
Suften,

at

fprænge

et

tro

Sffaurertiben.
oil

iffe,

at

bet

33illebe

i

af

Øfterkenberen

noget npggjerrigt

55ie

ubenfra ffal ane ben
©fjønpeb, ber inbeni for»
trpller Øiet. Ubabtil er 311»

sifbatnbra
5

68

pambra, fom

farcer

en

gceftning,

mebenê fcet Qiibi'e
bet fpele fra ben

pranger, fem

et

geeflot

nieb

®ag igaar. SDîan trceber inb
i ben pragtfulbe Soregaarb og forbaufeë orer be 124 fJJtarmorføiter, forbunbne
meb Suer, prié gjennembrubte Irbeibe er flint, fom kniplinger.
®e ubpugne
Søner ere rigtignot pøift ufulbfomne, t£>i fDtaurerne pare albrig ræret fDîeftere
i 23iKebpuggertunften ; men befto ntere er ber til ©rftatning obflet meb ©ulb
og glintrenbe garner.
(a. <£. îiitmnt.)
faa lerenbe, fem

rar

(i i b

(Sitglanbé

r

©torpeb og 2Ragt beroer

a^lt

ar.

og alene paa bet§

©øpaitbel. gor
pare 33agtpofter, fom ifte alene
pare en faaban 33eliggenpeb, at be funne pbe be engetffe ©tibe 93iftanb,
SBeffpttelfe og Silflugt i enprer iBerbenébeel og paa alle fpare, men fom t\U
lige ligge paa faabanne fßunfter, at ogfaa fremmebe fRationeré ©fibe tilbeelé
funite blire afhængige af bem, prorreb ©nglanb naturligoiié tommer til at ub
alle føfarenbe fRationeré ©fibéfart.
øre en ooerorbentlig 3mbflpbelfe paa
§rorpen man berfor tafter fit 23tif paa kaartet, oreralt, feir i be fjernefte
©gne af forben, finber man en lille 0 eller et enfelt ißunft mibt iblanbt
fremmebe 23efibbelfer, fom tilføre ©nglanb, og prortil Slbfomften riftnot ofte
fan rcere minbre pæberlig.
SRen ligegplbigt, prorlebeé ©tebet er bleret brittiff
not er bet, at faalcenge Sngtanbé giag raier ber, rorer Sngen
©ienbom,
at forgribe fig berpaa,
og faa frpgtet er bet engelffe fRarn, feir iblanbt
palrbarbarifte golfeflag, at man reb at itbgire fig for en ©nglænber par bet
fiffrefte ^3aë i alle SBerbenébele.
®e SBefibbelfer, ©nglanb faalebeé libt efter libt par erprerret fig i
©uropa, og fom banne en formelig kfæbe af fortrinligt beliggenbe ©tationer,
ere i ©analen be trenbe Øer 3ernfep og ©uernfep, enribere |)clgoIaub, ber beperffer
©Iben og SBefern og bermeb fpamborgé og Sremené .fpanbel, ©ibraltar, ber
beperffer 3nblobet til SRibbelparet, cg i feine SCRibbelparet øen fUcalta.
©ibraltar er forenet meb gaftlanbet reb en fmal, fanbet Sanbtunge; fra
benne pærer fig næften albeleé lobret en nmaabelig fteil klippe, ber er albeleé
utilgængelig fra Sanbfiben. SRob ©pb fænfer klippen fig meb mangfotbige
ffarpe ©pibfer nebab mob ©ibraltarftræbet, mob Øft gaaer ben brat imob
SRibbelparet. SCRiitbre fteil er berimob 33eftfiben, op ab peilten ©taben pærer
fig meb fine omtrent 20,000 Snbbpggere. gæftningen paa ®oppen af SSjerget
er tun tilgængelig ab en final ©ti,
ber paa enpoer af fine utallige SBugtniti
-Paa Sagfiben, fom
ger fulbfommen er beperffet af gæftningené kanoner.
nenber ub mob Spanien og SRibbelparet, par man fammenbpnget alle be
Øbelæggelfeémibler, man par tunnet ubfinbe, for at afflaae et Slugreb fra
Saubet faarelfom fra fparet.
klippené ©tanbfeoært pærer fig 1300 gob
lobret op orer bem? ©ruub.
Sfter en pair ®ime at pare fulgt en let ffraat
opab lobenbe 3?ei, fom er fpreengt inb i klippen, aabner fig en Smbgang til
be unberjorbiffe fprælringer (kaéfematterne), ber ftrætte fig i en utallig
at

fiftre

og

—

ubribe

benne

maa

ene

bet oreralt

69

âJîœngbe fi'umminger og
gorbpbninger langé Jîlip«
©iber ;

pené

aile

®ta»

ftaae i fÇorfetnbelfe
meb pinanben beb Sinbel«
trapper af ©rœ. 3 enpßer
gerne

fpbætoing er ber ubpugget
2 ©fpbepuller til ©fptê
af fßcerefte kaliber; og feer
ub oßer bette ©lagé
man
©tpfporte, forbaufeé man
ober

at

øine

fpabfiaben

og

Oibraltar.

Äpften

faa bpbt itnber
fig. SKen faaer man Øie paa et ©fpbeput bpbt itebe mellem tlippené ©ufin
ber af Sîebner og Ujecnpeber, ba forbaufeé man enbnu mere ober, at üDienne
ffer pabe funnct ubpugge biéfe ilb og jernfppenbe .fpuler i UlippenS Scempe
fiber og beb .fpaanbfraft pabe bragt mere enb 500 fbære Slrtitleriftpffer inb i
benne Ornerebe.
Saéfetnatterne ere faa uppre ftore og rummelige, at be iff'e
blot itnber et Sotnbarbement funne rumme pele Sefætningen, men afgibe beé
©>er er i bet
uben tilftrceffelig Slabé til en ^ßrobiantering for flere Siar.
•Çele fun to SKaaber, pborpaa Saftningen fan erobreé, nemlig enten beb Ober«
rumpling eHer beb Ubpungring.
Sffian fortæller perfra et Syempel paa ben engelffe Øbfelpeb cg $or
fængeligpeb. (Sn engelff Slbmirat battnebe engang en -punfcpebolle i Saéfinet
i fin i]3arf, i pbilfen pan lob ftprte flere tufinbe ißiber fftorn, en ©ønbe
(Saneel og Sogntæé ©uffer og (Sitroner; en engelff SOlatroé fcitebe omfring
i Sollen paa en ppntelig lille Saab og rafte be inbbubne ©jæfter faa meget,
fom be Ipftebe at briffe.
©ibraltar er bet enefte ©teb i Suropa, pbor ber oppolbe fig Slber; be
lebe i

ttippepulerne.

korstogene

og

©otfreîi of fioniUon.

Søbelanb,

pbor Sefué pacbe lebet og bar bleben foréfæftet, og fom berfor
pellige ?anb, pabbe alt for længe fibett iffe mere cæret i be
af ben ntupamebanffe ©ro pabbe
Qpriftneé .fpænber. ©prfer og anbre
erobret bet; og naar ^ilegrimene (faatebeé falbeé gubfrpgtige Sanbrere
til pellige ©teber) fom bertil for at polbe Slnbagt beb (Sprifti ®rab, blebe
be ofte miépanblebe af biéfe
©erfor øttffebe fromme Spriftne ret meget
®a bette Onffe efterpaanben bleb alntinbeligt,
at oinbe bette Sanb tilbage.
fammenfalbte ißaben en Sø^famling til Spen (£ term ont i ^ÿranïrig, og utallige
°G foreflog bet
ÜKennefïer inbfanbt fig ber. S aloen polbt en Sale til
at gjenbinbe bet pellige Sanb; og pan penreb Sllle faalebeé, at be efter ©aten
falbteé bet

ubraabte

af tufinbe SOiunbe: „@ub bil

bet! @ub bit bet!"

®e fnælebc Side

/

70

neb, cg fernen I ty fte fin ©elfignelfe ooer bent.
Dg tyan tog et korS af vøbt
Døi cg tyeftebe bet paa ©fulbrene af en
©ifp, fem tyan oitbe fenbe nieb paa
Doget. Sitte be, fem oitbe beettage, betegnebe fig tigetebeS nieb et korS,

og
beraf falbteS bisfe Doge korstoge.
©laubt bem, ber toge korfet, oare
mange ftore og mægtige ©ibberS
mcenb, fom tyaobe mange f^otf at ftitte i ©tarten; men btanbt bem Sitte car
©otfreb af ©ouitton ben tappreftc, frommefte og cebetmobigfte, tyoorfor
tyan ogfaa bteo Stnføreren. tpait famtebe en £ær paa 80,000 ©tanb; men
be anbre gtyrfter og tyøie ferrer, ber
beettoge, tyaobe faa mange ©tribSniceub,
at man efter Stntomften tit Stfîen oeb en
©tønftring ffat tyaoe talt 100,000
tittyeft og 600,000 titfobs nieb Qnbegreb af ©tnnfe og Doinber. gra gor
Stfien nærniebe |)æren fig fføbetanb; men paa ben tange 95ei tabte ben oeb
©tygbont og gjenbenS ©oærb faa mange krigere, at ben næppe nbgjorbc
60,000 ©tanb, ba be naaebe ©rænbferne af bet tyetlige Sanb. ©teb tpen
rtytfetfe tyørte korsfarerne næone be ©tæber, fem be fjenbte fra (Styrifti §i
ftorie: ©atilæa, ©amaria, ©ajaretty, ©ettytetyem, o. ft. önbetig, efterat tyaoe
ooerfteget nogte |jøiber, faae be ptnbfetig Serufatem tigge for fig. „3erufa
tem, Seritfalem!" tøb bet ooer tyete .Çœren, en tyetlig f^rtygt
gjeitnembæoebe
bem, og Daarer falbt fra bereS Dine.
De faftebe fig neb paa ben tyetlige
3orb og ftySfebe ©tøoet; be broge bereS ©f'o af, ibet be minbebeS Drbene:
„Dag ©foen af bin goh, ttyi bet ©teb, bit ftaaer paa, er tyeüigt."
©u tyerebte ©otfreb fig tit at belehre
og inbtage ben ftærtt tyefæftebe
©tab. .fpan lob fetygge to Drætaarne,
ftyoStten tyøiere enb SerufalemS ©îitur;
tyøit oppe oar ben ene ©ibe af Daarnet inbrettet tit at ftaae neb tigefom en
©ro.
öfter et Slitgrety af ooer fem Uger ItyffebeS bet enbetig ©otfreb at
bringe Daarnene nær not imob ©turen, og tyan befatebe ftray at tabe ©roen
falbe. Da ftrømtnebe tyan i ©pibfen for fine golf ooer ben inb paa ©euren,
©u begtynbte kampen i ©tyen feto; flere
og berfra neb i ©taben.
korsfarere
fom tit, og be ftoge tappert
og aabnebe enbetig inbenfra ©ortene for bereS
kammerater, ©ten ba korsfarerne oare trængte inb i
©tyen, glemte be 3efu
Doerbærelfe og ©tenneffefjærtigtyeb ; fom oitbe Dtyr fore be løs paa Dtyrferne
og nebtyuggebe Stit, tyoab ber font bent for.
©aa begtynbte ©ttynbriitgen, tyoor
korsfarerne tifegnebe fig be ©ttyrbebcS .fpufe og ©obs. ©ten ben fromme
©otfreb tog ingen Deet i bisfe Stffftyetigtyeber; (cbfaget af treube ©ibbere
brog tyan barbenet tit ben tyettige ©rao og tyotbt fin Slnbagt ber. Snbetig

optyørte ba ©tobbabet. krigSfotfet oitbe ubraabe bett æbetmobige og tappre
©otfreb tit konge af Serufatem; nteti tyan oitbe iffe- bære ©utbfronen, tyoor
3efuS tyaobe baaret Dornefronen, og fatbte fig fun felo „ben tyettige ©raoS
©efftytter". .fpan bøbe i Serufalem to Star efter.
©ten Dtyrferne tobe iffe be ötyriftne i
rolig ©efibbelfe af bet tyettige
Sanb, og i næften 200 Star maatte enbegfaa flere keifere og
konger gjøre
mange Dog bertyen uben bog at funne forfoare bereS Srobringer.
Sltterebe
88 Star efter 3erufatemS Snbtagelfe erobrebe ben berømte ©uttan ©at ab
in
©tyen titbage, cg be (ityriftne fif ben atbrig mere fiben.
(y. ijjort )

71

Folkelivet i Holland.

Et

hyggeligt Hjem agter Hollænderen over Alt. Han er ikke den, der
med Lethed bevæger sig imellem Fremmede, ikke den, der kan lade Munden
løbe og udsende en Strøm af Talemaader, hvis Hensigt alene er at sige
Vil han vide Besked om Eet og Andet, hører han noie efter, agter
i\ oget.
paa Ait, hvad der opklarer Sagen, uden at bekymre sig om uvedkommende
T

Har han Noget at sige, forklarer han sin Mening tydeligt og
fyndigt; ellers tier han helst stille, men kjeder sig derfor slet ikke. Den
kolde, døsige Ro, der synes udbredt over hele hans Væsen, naar han taler,
som
og naar han arbeider, skulde man troe, at han havde lært af Naturen,
sit
Arbeide
den
thi
ofte
den
ogsaa
gjør
synes
døsig,
ogsaa
omgiver ham;
langsomt og roligt, naar ikke nu og da en Springflod gjennembryder Digerne
Men ogsaa heri samog med vildt Raseri kaster sig over Eng og Mark.
stemmer Folket med Naturen; thi er Hollænderen først bragt ud af sin sædvanlige Ro, da kjender hans Hidsighed ingen Grændse, og med skærende Kulde
udtaler han Dødsdommen over den Fjende, han troer at øine for sig; hans
Vrede er da en Koldbrand, som der maae Strømme af Blod til al slukke.

Talemaader.

Hollænderens Fornøielser stemme fuldkommen overeens med det Særegne i hans Aandsretning. Intetsteds maaskee ere Folkelystigheder saa tarvelige,
og skal man endelig more sig, foretrækkes i Almindelighed Bajadser, Bjørnetrækkere og Pjerroter for Skuespil, Musik og Dands; kun om Vinteren tumler

Lyst paa sine Skøiter henad den glatte lisflade.

han

sig med Liv

og

her

har

selv fore-

Naturen

Ogsaa

skrevet Mennesket dets Vil-

kaar

:

thi

Vinteren

om

lig-

ge Marker og Enge gjerne
under Vand. og Isen breder
da

ofte

er

der

Dække

sit

stor Deel
•

,

af

over

en

tilmed

Landet;
Bevægelses-

denne

maades Raskhed uagtet, virkelig noget Slæbende og
Mageligt ved Skøileløbet, saa

Vinterscene i Holland.

Hollænderen behøver dogikke
at

falde

Behag
et

i

saa

overvættes
1

samme.

hvor han kan

hyggeligt Hjem,

uden at

forstyrres

meget ud

Almindelighed

af Fremmede,

af sine
slaaer

tilbringe
er

Ejendommeligheder

altsaa den

Regel

sin Fritid i

ham det

for at finde

fast for

ham,

at

velbehagelig Sløs
Behageligste af Alt, og heraf
en

Gjæslfriheden i Holland, forsaavidt som den viser sig i
Livet
uden Forskjel at modtage Fremmede i sit Huus, ikke kan være stor.
i Hjemmet er i Almindelighed kjærligt og ømt, men uden Ungdomsfriskhed
Tidlige Giftermaal yndes ikke der i Landet; Brud
og uden muntert Lune.
og Brudgom ere som oflest af en sat Alder, og selv Ungdommen mangler
følger

nu

atter,

at

72
her del Liv og den Lystighed, der i andre Lande
gjerne udmærker de leende,
Forresten lever man i Holland høist tarveligt;
spøgende, livlige Smaa.
man har god Appetit, men Føden er
simpel; Fisk og Kartofler udgjøre Menigmands daglige Næring.
Geneveren er en Drik, som man alene i Holland

forslaaer al tilberede

rigtigt; den nydes af Unge og Gamle, Mænd og Qvinalligevel vilde del være Uret at beskylde Folket for Mangel paa
Ædruelighed; Enhver drikker, men Ingen drikker sig fuld. Nu har
Land livet noget virkeligt Tiltrækkende for delle Folk; derfor ere ogsaa
mange af de rigeste hollandske Kjøbmænd tillige Bønder og leve som saadanne
paa deres Eiendomme, naar ikke Forretningerne kalde dem til Staden.
Delte er saaledes Tilfældet med Beboerne af Landsbyen Broek (Brak) i
Nærheden af Amsterdam.
De spille Meslere paa Børsen, medens de paa
der ;

men

Landet
om

Dør

røgte deres
med deres

Qvæg, passe deres Mælkebøtter
Kreaturer.
Disse ere ogsaa saa

og

godt

forresten
som

leve Dør

deres eneste

Omgang; thi med hollandsk Oomgængelighed afsondre de sig fra hele det
dannede Selskabsliv.
Hollænderlivet frembyder sig her for Blikket med alle
sine Særheder; hele Landsbyen er omgiven med Canaler,
og kun en Fodsti fører ind i den.
Husene ere smaa og uanseelige. Ledigheden yderst
snever,

da

tilmed

lige Ledigheder.

Stadsestuen og

Hovedindgangen

kun aabne

Ingen Fremmed tilstedes Adgang til

denne

sig ved festHelligdom, og

Keiser Alexander af Rusland blev, da han gjorde Mine til al trænge
en
saadan, kastet paa Døren af Èieren. Alt er pudset og smaaligt
pænt, selv .Møggrebet er prydet med Forgyldning, og alle Træer overslrøgne
med hvid Oliefarve, man siger, for at de ikke skulle tage Skade af Luftens
selv

ind

i

Indvirkning.

Muslingeskaller og farvede Stene bedække Havebedene, og
omkring paa Hosesokker og tænke den hele udslagne
Men ligesom KjøbDag ikke paa Andel end paa at polere, pudse og afstøve.
slædsmanden af Drift og Tilbøjelighed tillige er Bonde, saaledes er Bonden
tillige Fisker.
Kjærlighed til Fiskespise er ikke det eneste Træk, som
vidner om det gamle Fiskerfolk, hvorfra Hollænderne have deres Oprindelse.
Havet har trukket sig bort, men Canalernes Vrimmel er
ligesom det Erindringstegn, det overall har ladet blive lilbåge, og del er endnu en af Hollænderbondens største Fornøjelser, i sin Fritid al lade sin Baad
glide hen
ad de stille Vande og udkaste sit Fiskergarn.
Fiskerens Gjerning kræver
Taalmod og rolig Besindighed; disse Træk ere Hollænderen medfødte, og
hele hans Personlighed minder om Fædrenes Idræt.
(a. E. Meinert.)
inde i Stuen løbe Folk

Reformationen i

Paa

Luthers Tid

England.

Dronning

Elisabeth.

regjerede i England Henrik den Ottende, en heftig,
lunefuld og tyrannisk Konge, der vilde herske endog over sine Undersaatters
Tro og Overbevisning.
Han var selv vel bevandret i den Tids
Theoiogi og
fuld af Iver for samme.
Han udgav el Skrift imod Luther og fik herfor af
Paven Titelen Troens Forsvarer.
Men snart forandrede Forholdene sig.

73

kjed af sin Gemalinde og forlangte af Paven, at han skulde opÆgteskab under det Paaskud, at de vare for nær beslægtede
med hinanden.
Da Paven vægrede sig herved (ban turde ikke for ei at
støde den tydske Keiser Carl den Femte, thi Henriks Dronning var Carls Tante),
begyndte Henrik, som allerede havde erklæret sig for den engelske Kirkes
Han opOverhoved, aldeles al losrive sig fra Forbindelsen med Paven.
hævede Klostrene og udstædle en Lov, hvori der bestemtes, hvad hans
Dette var en Blanding af den nye og den gamle
Undersaalter skulde troe.
Lære.
Enhver, som afveg herfra eller i det mindste Punkt vovede at modsige Kongen, blev dømt fra Livet, og mange Mennesker endle af denne
Henrik

var

deres

hæve

Grund

deres

udbredte

Liv

under

paa Skafottet eller
hans Søns Regjering

Baalet.

Efter

Henriks Død

(1547)

den

protestantiske Religion sig meget
i England; derimod blev samme grusomt forfulgt under hans Datter, den
ivrige catholske Maria. Efter hende fulgte hendes Søster, den berømte
Dronning Elisabeth, under hvem den protestantiske Religion blev den
herskende i England.
Elisabeth regjerede med stor Duelighed, Kraft og Klogskab; Englands
Paa samme Tid regjerede
Handel og Sømagt tiltog betydeligt under hende.
i Skotland Dronning Maria Stuart, i sit 20de 'Aar Enke efter en Konge
Hendes Undersaatter
i Frankrig, i hvilket Land hun var bleven opdragen.
vare
meget misfornøjede med hende formedelst hendes Letsindighed og
Hang til Fornøjelser, men især formedelst hendes Hengivenhed for den caDa man fortholske Religion : Skollerne vare nemlig ivrige Protestanter.
langte af Maria, at hun skulde gifte sig. valgte hun en ung Adelsmand
Darnley, hvis Skjønhed havde indtaget hende. Men han var én raa, overmodig og utaknemmelig Person; deres Forhold blev. derfor snart ubehageligt,
Maria søgte sin Trøst i Selskab med Andre, og begge levede for det Meste
adskille.
Da Darnley blev syg, reiste Maria imidlertid til ham og opholdt
sig hos ham paa et Landsted. Men en Nat, da hun var reist bort, blev
Huset

sprængt i Luften og Darnley funden død i nogen Afstand.

Mistanken

bestyrkedes ved den Omstændighed, at
hun kort efter
Yndlinge, som i Almindelighed ansaaes
for Hovedmand ved Mordet.
Der skete Opstand imod hende, og hun flygtede
Men her fandt hun ingen
tilsidst til sin Slægtning Elisabeth i England.
at
hun vilde gjøre Fordring
Maria
havde
yltret,
tidligere
venlig Modtagelse.
paa den engelske Trone; og Elisabeth, hvis Hovedfeil var Forfængelighed,
var
misundelig over den Roes, hun af Mange maatte høre over Marias
Hun erklærede at ville undersøge det skotske Folks Klager over
Skjønhed.
Maria, som om denne havde været hendes Lndersaat. Maria blev holdt i
Fængsel i 19 Aar, og da flere Sammensværgelser stiftedes af Catholske for
at befrie den ulykkelige Dronning, lod Elisabeth hende tilsidst, som den
Marias Søn Jacob
der havde stræbt hende efter Livet, henrette (1588).
blev efter Elisabeths Død (1601) Konge baade i England og Skotland, hvorved disse to Riger for bestandigt forenedes.
(Ingerslev.)
for

dette

Mord

faldt

paa Maria og
ægtede den af sine

74

Eddystone
or

un

Klippe

med el

mærkeligt Fyrtaarn

i Canalen mellem

Frankrig

omtrent 3

og

England,

Mile fra Ply-

mouth.

Bølgerne bry-

de

her

sig

med

en

voldsom Magt og have
flere Gange spottet ad

Menneskeværk
de

omstyrte

ved at

Bygnin-

de utrætte-

ger,

som

lige

Menneskehænder

gjentagne Gange
trods

opført

have

Havets

truende Kræfter.

Det

første Fyrtaarn opbygher
1696—
gedes

1700,

men

revet

af
Et

1703.
det

blev bortOrkan

en

vi

nyt Taarn,
paa ved-

see

staaende
faldt eller

Aftegning,
egentlig af-

Det
brændte 1755.
nuværende høiere Fyr
er

af

opført 1756 —1760
tilhugne, mægtige

Steenblokke
siden denne

digt

og har
Tid hel-

modstaaet

alle

Storme.

Eddvstoneklippeii

London.

London

kan

Verden.

Paa et vidt

næsten

ikke

kaldes

By, men snarere en særegen lille
1
327,000 Huse, hvori der hoe 2 »)
Millioner Mennesker, deriblandt 150,000, som ikke have Tag over Hovedet, og
160,000 Forbrydere.
Vedligeholdelsen af Brolægningen i Londen koster
aarlig den skjønne Sum af 12 Miil. Rdl. Fremmede gribes sædvanlig med
en
piinlig Følelse af Eensomhed, naar de vandre gjennem de endeløse Gai

en

udstrakt Rum slaae

London er Verdens storste Stad;
Danmark l'/s Milt. Indbyggere.

Peking

har 2

Milk,

Jeddo

t

1

?

Milt., hele

75

Bygninger, lukkede Døre, en Taage
Trængsel af Mennesker, der meesl
færdes i Taushed,
alt delte udøver ofte et sløvende og nedbøjende Indtryk
Gaderne ere, som sagt, usædvanlig store, Færdselen ofte overpaa Sindet.
vældende, fire til sex Vognrækker passere uafbrudt langs med hinanden.
der; den evige Eensformighed med
af

farver

der

Kuldamp,

store

Alting sort,

en

—•

Vandrer

man

over

Torvet, da

seer

man

Dynger af Annanas, den hede

Zones

saftige Frugter, ved Siden af Betlerens magre Kost; paa Fisketorvet i »Billingsgate« sees flavets uformelige Vidundere og hungrige Negermatroser,
spise Østers, som Sælgekonen sidder og kryddrer med Peber og med en
1 Dokken forbauses man
Sauce, som hældes ud af en smudsig Flaske.
andet

et

over

Men

Syn.

hvad

er

Dokken?

Det

er

store

Vandbeholdere,

lægge ind for at lade og losse. En af Dokkerne rummer over
100 Skibe; langs med Dokken ligger Havnegaderne (Quais) med deres uhyre
Pakhuse, hvor det synes,
hvor

Skibe

som

om

Skatte

ere

ger,

blot

alle

Verdens

opbobede. Her
sees
opstablede Blokke
af
Mahogni- og Fernambuktræ, hist en mægtig Bygning paa 5 Eta-

Skibe

varer;
skille

alle

bære

for

Silke-

og

Muur-

egne;

her

er

for

fra

Navne

forskjeilige

p.ladsen

til

bestemt

Gjemmested

Verdens-

Samlingshele

den

det

Indtryk synes
uvilkaarligt at gjøre
1
Resig gjældende.
et
af de
gen tpark,
herligste og største Anmed
vidtudslrakte
læg
Verden,

Sletter og Høie, Træ-

og

Skovpartier, Græsplainer
Arsenalet i London.
og Legepladse for Børn,
seer
man
i
Collosseum en overraskende NaturefterligDamme og Bække,
Lissabon
ved
af
Staden
Paris,
Tajo og Jordskjælvet, som lagde denne
ning
By i Aske, Alperne med deres Gletscher og Vandfald og mangfoldige andre
Ting af stor Interesse. I Surreys-Garden i den sydlige Deel af London
findes lignende Efterligninger af Rom og dens Omgivelser, en rig Samling
Man seer prægtige Strudser, store Slanger i Glashuse,
af udenlandske Dyr.
Løver, Tigere og Leoparder, Hyæner og mangfoldige andre Dyr, som endog
om Aftenen ved Lyset af en umaadelig Masse Gasblus vises frem for Publi-

-

76

kurn; Giraffer, Kameler op Rensdyr slaae i rummelige Aflukker; af to vældige
Elefanter gaaer den ene frit
omkring og tager til sig med Snabelen hvad
Enhver godhedsfuld vil skjænke den, medens Ire eller flere af Tilskuerne
,

forlyste sig
Alt det

med al kravle paa dens Ryg.
Kjöd, der forbruges i London, kommer fra

Slags Krystalpalads

torvet,

et

Frastand

seer

og

et

Qvæg- eller IvjødTids Underværker.
I
med Forslæder.
I det Indre er en

af den

nyere

det ud som en Fæstning
Plads, beskyttet mod Regnen ved et Glastag. Slagterboderne og
Staldene til Qvægel ere talrige og særdeles smukt indrettede.
Staldene ere
tækkede med Skifer og brolagte med glasserede, vandlætte Stene.
Iler kan
rummes over 3000
Stykker Hornqvæg og 100,000 Stykker mindre Kreaturer.
Et Antal Mennesker er alene
beskjæftiget med al drive Qvæget ind, Andre
med at drive det ud, atter Andre
sælge del til Slagterne eller til de større
Forretningsførere, der have deres egne Contoirer, hvor mangen Een paa en
travl Mandag modtager 400,000 Rdl.
Slagterne betale omirent aarlig 70
Millioner Rdl. lil disse slore
Forrelningsmænd, men de modtage af For-

uhyre

stor

brugerne

mindst 90 Millioner.

Pragtfulde og storBygninger findes

arlede

overalt

i

hvad

London,

del

enten

saa

er

private

Paladser

eller offentlige
Bygninger, saasom Kirker, hvoriblandt St. Paulskirken er bekjendt, da
den

er

opført

i

samme

Peterskirken i
i Rom. Det meest mærkeSliil

som

er
lige
Bygningsværk
Krystalpaladset f Sydenham, der er opført af

Paulskirken i Lomion.

Jern

og

høit

og

Glas

og

stort,

saa

Notre-Dame-Kirken i Paris kan staae derunder ined sit slore Taarn. der
208 Fod høil.
Dette berømte Glaspalads er bygget paa en Høi, som

smykket

saa

at
er
er

med

Terrasser, Anlæg, Haver, Statuer. Alleer, Søer og Øer. Paa
Terrasserne og Anlæggene tæller man 11,009 Springvaad
deriblandt flere,
der springe over 200 Fod høit.
Dog udsender Vandet kun sine fulde Slraaler
en
halv Time, indtil Dampmaskinerne igjen udøve deres Tryk.
De Skatte,
,

som

findes

høre enten

Planter,

til

denne

Kæmpebygning,

Kunst

ere

og Videnskab, saasom
Efterligninger af Oldtidens Bygnings-

henhøre til
Man

i

ophohede

Industrien,
seer

her

som

midt

her

under

af

en

dobbelt Art: de henaf Dyr, Træer og

Samlinger

og Billedværker,

—

eller de

udbyder og fremstiller sine Frembringelser.
de sjeldneste Træer og de incest udsøgte

77

Lande, Dyr, der leve i
Lapper. Negere, Chineser, Malaver

Blomster fra alle

et

fremmed

Klima, alle Menneske-

Nøjagtigste fremstillede
Jagtselskaber, Landstrækninger, Polaregne, hvor en
Lappefamilie koger sit Maaltid omgiven af lis og Snee, og i ringe Frastand
Blomsterbede gjøre Skjel mellem disse forskjellige
lure Bjørne og Sælhunde.
Den Deel, som fremstiller Ægypten, tilkjendegiver sig
Scener og Grupper.
Iler slaaer et stort Palads i Ninive,
pragtfuld ved sine mægtige Palmer.
af
el
Indre
det
hist
ægyptisk Tempel, eller Lovegaarden fra Alhambra, en
chinesisk Pagode osv., og overalt saaledes, at man maa ligesom føle sig
hensat paa det paagjældende, virkelige Sled.
London er 2 Mile lang og 1 Miil bred, den udgjør tre Dele: City,
hvor de fleste Kjøbmænd have deres Boliger og Magasiner; West end, hvor
Adelen boer, og hvor de fleste Seeværdigheder findes samlede; South wark,
for
paa den høire Side af Themsen med mange Fabriksbygninger og Boliger

racer.

efter Naturen.

Man

Staden,

paa det

seer

Haandværkere og Matroser.
Da London ligger i en Slette, har
men

osv.

Øiet møder kun

en

man

intetsteds nogen fri
en Omkreds af

Vrimmel af Huse i

Udsigt
fjorten

over

Mile.

jftnjjûlal) ulen,
ubeboebe 0 Staffa,
paa 50afa(tftøtter tfbitenbe ©rotte paa ben (ilte
ber borer tit be fïotfïe §ebriber, er en af be ffjonnefte ÿîaturfjetbenlfeber.
J)en er ober 300 ffob tang, ober 100 gob.fyßt, 50 gob breb og btiber
gjeunentffaaret af en @0, ber er fettbar. ißaa begge Siber frentrage beetd ttete,
beetsl afbrubte, men meget regetmœêfigt af Gaturen bannebe SSafattføiter,
tjbitfe banne og bære ^bcetbinger meb bere§ afftumpebe (Snber. Jen i jutens
3nbre fra S tipperne nebbrpppenbe fÿngtiglyeb frembringer faa tjarmeniffe Joner,
at ben Sîeifenbe føler fig oberraffet beb et Stagé ufpntig SOîufif, Itgefom
et Jrlftteri.
fputen fyar berfor ogfaa faaet ïïtabit af SDÎelobUjulen.
Sfjønbt Staf fa tun er fjernet l,a SÜÎiit fraøerne 9 on a og SDÎutt, ber
ere beboebe, og ffjønbt mange Sfibe befeite bette ffaroanb, faa ^ar bog benne bib»
unbertige 0 bæret SSerben i Sttmibetigbeb, ja enbog be ftefte Seboere af 97aboøerne
atbeleê ubefjenbt inbtit tige i Slutningen af bet forrige Startfunbrebe, ba Sir 3 o»
feptf S3anfê paa fin Dîeife
tit Sétanb beb et tilfætbigt
fRpgte paa 3ona bteb foran»
tebiget tit at feite bertjen.
Sir Sofeptf figer, at Soi»
terne tfabe 3, 4 og ftere Si»
ber; bog træffer man^tfppi»
fpan
gere 5» og 6ftbebe.
en

maatte
ber
mer

Siber,

paa 7

een

ffabbe

4

6

Jom»

©jennemfint.
3mettem
Søitefnap»

i

gingatéffuten.

(Eapitcelerne) cg
Softpøceløingen nœrenbe 9îum er frenttrcengt en
guttl ®rppfteenêmaêfe, ber ffarpt begrcenbfer be forffjellige SBinffer af Søi
lente, og oeb bct garnefpil, font berbeb beøirfeé,
forreter faittmeê ^iitligpeb.
■Søab ber bog meeft bibrager til benne s
Jîaturmcerfeligpebê
ftorartebe ©fjøn
peb er ben Ømftcenbigpeb, at pete Ritten oplpfeø faalebeé
af bet forfra tnb
at
falbenbe Spø,
ntatt ganffe
tpbeligt fan fee ben bagefte Snbe, mebenø Suften
berinbe, fat i ftabtg Seøægelfe ceb bet inbftrøtnmenbe ffaøø Ebbe
og glob,
er
fulbfontmen friff og Pepagetig.
SBentelbte Sir Sofepp ffilbrer
.jpitlenø fßragtfulbpeb meb en 93egeiftring,
font ben øiftnof tilbeelø fortjener, nten font bog næppe fan
figeø fri for Øøer
briøetfer. ,,-jpøab er,“ nbbrpber patt, „i Sammenligning meb Staffa alle af
SKenneffepcenber opførte øontfirfer og ißalabfer? Sanbe ïlîobeïïer og 23ørne
leg !
Efterligninger, faa uøle og fmaalige, fom menneffeligt $ærf altib cifer fig,
naar bet
fammenligncø meb ffiaturené. 9iegclmceéfigpeb øar pibtif bet
Enefte, pøorøeb matt troebe at oøerbpbe Siaturen; og per
per fee øi ogfaa
benne perfïe i
pøiefte gulbeitbtpeb ofø."
(toninmet.)
pente

be

t

—

—

©ei fer.
■Jølanb,

ber

tifpører øanntarf,

er

ntærføcerbigt

øeb

fine

øarme

Silber.

9)îan

abffiller Springfilberite (køenerne) og Sangerne, ber
roligt ubbrebe
bereø Øatttpe oner bet
ontliggcnbe Sanb. åorbbnitbeit er runbtom ftebfe øartn,
og aKigecel fpneø Silberne ofte at fprnble
frem mibt i en Sneetttarf eller op

79

af

©en

iiêfolb 3øf'elelb. )

en

mærfeligfte af biétfe

Silber

er

(Seifer.

San«

tjaoe tjer efterfjaanben affat et Siør af Steen, igjennem tjöilfe en nmaabetig
©traale af togfyebt Sanb fprubter i Seiret cg øbergaaer i ©tprte og SDiajeftæt

bene

40
langt fybiltetfomtjelft hmftigt ©pringoanb. Siøret fyar en ©p&be paa
©aafnart
Stien og bet cirfetrunbe Sætten tjar et ©jennemfnit af 37 Stien,
et Ubbrnb er foreftaaenbe, begpnber Sanbet libt efter libt at Ijcebe fig og ftiger
en nnber«
roligt op til ffjaløbelen af Sættenet, men ba begpnbeé ber at fyøreé
Mibe
©fralbene,
Sanbet
og
Snalben.
So
ftiger, befto ftærfere
feiere
jorbift
Sfaar Sættenet
til i famme gortjolb.
tager
og
Sogningen
SrituSningen,
er
bleuet brebfulbt, begpnbe ber nu og ba nogle minbre Ubbritb,

faatebeé

Sanbet tafteé inbtil 40 gob i Seiret; men ben unberjorbiffe Snalben
tager tit i fpeftigfyeb, ber fjøreS uel 3 ©tub i î>uert ©ecunb, Sorben rafter,
i et ©ibéritm af
og enbelig ffeer bet ftore Ubbrub, Ijbor Sanbet flere, ©ange
10 til 15 SDÎinutter îafteê 100 til 120 gob, fommetiber enbog 200 gob fyøit
©aabanne ftore llb«
op i Suften, men falber ftabigt tilbage neb i Sættenet,
4 Ubbrub i
at ber
6
brub

ijbor

ffee regetmœêfigt fyber
©øgnet. Safter man ©tene
Sraft tidigemeb Sanbftraaten,

Stimer, faa

foretomme

be op meb bolbfont
falbe fæbbantig igjen tilbage i Sættenet.
enbnu to anbre tigefaa mærtoærbige ©pring

neb

i

Sættenet, ftpngeå

men

3 Siærtjeben af ©eifer ere
tilber, fom fremftobe nnber et Sorbffjætb i Staret 1784 og talbeé be npe
©eifere, ©en ene Ijar itte noget Sætten, men et Stør, ber rager 22 Stien
©en fpringer itfe
op ober Sorbflaben og tjolber tun 4 Stien i ©jennemfnit.
trebie ©ag og
anben
eller
til nogen regeïmœêfig ©ib, bog font ofteft fyber
Siaar ben itte
en ©rebiebeet fyøiere, enb ben gamle ©eifer.
ba
Sanbet
tafter
ba
fpringer, ubftøber ben ©ampe; men uben foregaaenbe Sarfel brpber ben
en
ber
Sanonabe,
et
og
nnber
Sutber,
fjeftig
meget ligner
frem
ffræfteligt
tafter Sanbftraaler op meb en forfærbelig Sraft, faa at Sorben rpfter, og Stit
inbfyptleé i Siøg og ©amp. tuber Sanbføilen tjærer fig en ©ampføile, ber
fpneé at rætte op til ©føerne og fciiber ftaaenbe, faalænge Sanbføilen Ijotber
fig i en §øibe af minbft 150 gob, tjbor ben ofte i ffraa Sletning ubftøber
minbre Sanbftraaler tit ©iberne.

langagtigt runbt Sætten og et Siør, bannet
fpringer fjelbnere, enb ben gamle ©eifer, men pøiere
SJtau øar fcet ben ubfafte en Sanb«
og fommetiber uafbrubt i flere ©imer.
i
17
150
gob
tpøiben, og ftpnge nebtaftebe ©tene
gob tøf,
føile, forneben
©en

fom

en

enbnu

anben Sitbe

Ijar

et

Sneglegang ; ben

langt fyøiere

i Seiret.

©lof

kit

gellige.

Sorgeg ©ftjtébelgen og ©agnbelt. Çan fremtræber i mangfolbige
Olaf
Sîormctnbene, gæringerne og àêlanberne; bog ogfaa i Çifiorien bar
©agn
ban fin fortjente Ißlabg. Çan neoftammer fra Çaralb Çaarfager; bang gaber beb ça«
ben fettige
baabe bog

•) bøtter

o:

er

Sigfjetbe

eller

©letfcber, fee @ibe

29.

80
valb ©rœnbffe, ber bleu inbebrœnbt af ©igrib
@øn« gøbfel. tpattS SDÎober Stafta giftebe

©torraabe, til liuetn l)an friebe fort før fin
fig berpaa meb ©igurb @tjr pan SRiitgertge,
meget meb 21gerbt)rfmng og uilbe bibringe fin Ifleieføn Si)ft til ben
famine @t)Sfel. fOîett Olaf bleu bam for uilb og uftprlig, fiilb af Srobs og ©toltpeb,
og t)art par fuit 12 Slår gammel, bn ©tebfaberen ubrufte'be f)am meb @fibe
og lob liant
tumle fig paa SBiftngetog. 3 flere 2lar øoebe t)an
faalebeS eu 9iœffe af ©uentijr, beeltog
i Sampen mob Snub ben ©tore i
Snglanb; men meb mere fpelb oenbte ban fig herefter
til flîorge, buor ban famlebe golf paa
Sbingene og paaberaabte fig fin Sirueret til Sîiget.
3 be Sampc, font ban ba beftnaer, iurer ban, bat forbumë utlbe
SBtftng, for Sbriften^
ber

beftjaftigebe fig

boniments Snbførelfe.
Sngang forlangte 9îorma:nbette, at man t en alminbeltg gor
faniling ffulbe famtiieitligne S bor« og @itbs SDÎagt meb binanben. Stl ben Snbe lob
Olaf fin Siffop i 3 Sage taie ont ben fattbe (Sub, titelt üben
flhjtte; tl)t göltet gau
Sbor gortrinet, forbi ban uar ftjnlig, og beu folgenbe
Sag bragte be Stllebet tneb inb
t
i
Sillib til, at bet ffulbe bcua'ge Songett til
gorfamlingen
SGrbobigbeb. Songen
ntobte ueb @oleu8 Opgang og pegebe paa benne nteb be Crb:
,,@ee, t)ift er min @ttbë
83 cerf ?" og ba göltet ueubte fig berbett,
fønberflog Solbein beu ©teerfe, en af Olafs
SHcritb, meb et eneft; @lag but baluraabne bule SSillebftotte, booraf ber fremfrob en
ftor
Diotter
ÎOla'ttgbe
og 'Diuuê, Subfer, ©langer og giirbeen, loffebe berben ueb alt bet Sjøb,
en og be fire glabbrøb, font man bbglig faftebe neb t benne finie ©ubbont. Sette
©tjn
forfoerbebe 83ønberne fan ftcerft, at be løb buer til fin ©ibe; nten Songen bolbt bem til
liage og forftijrvebe ülfgubStempelet.
s
13aa benne SDÎaabe gjorbe Olaf fig til .Sperre ouer fiele 91orge,
geeroente og 3slanb.
©tabig uar bet batte flotte §enftgt at ubnjbbe fpebeuffabet og opbjcclpe 9ïiget ueb at
fremme fpanbel, SSibetiffab og Sunft og oeb Ubgiuelfen af mjttige ?oue. §an bragte
21gerbt)rftitngeu til eti faabatt gulbfommenbeb, at mange Sgne, foin nu ere ubijrfebe og
ujrugtbare, bare bengang gob grugt.
£>tbtil ijaube Olaf oœret lijffelig og feierrig
SOÎett fra 21aret 1028 forlob Sijffen
Ijaiti, og ban baube tabt fit golfs Sjœrligbeb og Sillib ueb ben Çaarbbeb, buormeb ban
toang bem til at antage Sbriftenbommen. Sisfe Omftœnbigbeber benpttebe beu banffs
engeiffe Song Snub fig af, fom un baube bragt ?llt til 8foligbeb i (Suglanb. Set font
til flere Sniitpe mellem Olaf og Snub, buoriblanbt ben
naunfunbige Srctfning ueb fjeigean,
buor Snub nær bar bleuen cuerliftet og fangen; men bet uar bog ifa-r be inbre ©am
ber
til
at
menfuoergelfer,
rømme Dîiget og begiue fig til
foranlebigebe Olaf
fin ©uoger t

8îuSlanb.
§er befluttebe Olaf

at

gjore

en

$ilegrimSgang

til

Seriifalem

og ber

begiue fig t et
fin Sront
gubbommelig befaling
gaae tilbage til flforge og forfuare fin
erhueruebe
eengang
àfap'bigbeb. Sagen goreftidinger og ingen 83omier formaaebe at Ijoibe
barn tilbage. §an forbanbt fig meb 1000 ntiêfornoiebe Dîorffe og
ligefaamange ©uettffe,
lob male et Sors paa ©olbaterneS Çjelme og gau bent til
føfen bisfe Orb: „grent
(Sprifti SDÎcenb, Sorêntœnb, Songeus ®fœnb!" SDÎau uil berfor fige, at bet
egentlig uar
ellig Olaf og iffe 'feter ©remit, ber forft fremfalbte OuerbeuiiSntngen
ont SorfetS SDtagt i
Srigen, buorefter bet feuere bleu bet t)bre Segn neb Sorëtogene. 3
Segbnbelfen flpgtebe aile Snbuaanerne for Olafs uilbe Srigere; nten ba Smigen attfotn
til ©tifleftab, fanbt ban eu Srigëmagt paa 7,200 9Kanb itnob
fig. Song Olaf bleu ueb
bette @i)tt faa begjerlig efter Sampen, at ban ei
oppebiebe fut ueutebe go'rftœrfning, nten
lob fig gine et @pt)b, et @oa:rb, SSnabenfjortel og et butbt
©fjolb meb et OulbforS, lob
(Steren af (Saarben ©tifleftab fomnte til fig,
befalebe batn at førge for be ©aarebe og
Søbe og gau barn eu ©tint ffenge, puorfor ber
ffulbe tøfes ©ictiemcsfer for be
gjenber. Serpaa oenbte ban fig til fine ©olbater, forftffrebe betn om ©aligbeben,falbne
fom
alene neb Søben itnber bans SBaabett, fom
SDÎartpr for Sbriftenbommen, ùar bem ois,
og ban forntanebe bent til at ftobe frem meb fmrtigbeb, tbi ueb
gprigbeb og fpttrtigbeb i
Sampelt rnaatte be opueie gjenbens flore Slntaf ; til ©Intning føiebe ban. tit, at ban uilbe
utnbe eller bue i benne Srcefnittg.
.Çerpaa brøb ban, ben 29be Sutti 1033, neb af en
§øi i ©pibfett for filte golf inb i ben fjenbtlige Srigsbar øg bragte Uorbeit i
gjenbetiS

SDÎunfeflofter ;

at

maattefee

meu
en

en

Sroui

bragte tjam paa
om

nubre

at

Snnfer.

fpatt

meeute i

^

-

©elebber og faarebe £ i) orer Çiinb. ttfîen i bct ©amme ticertnebe fig en ©tibétønimer«
manb (Snarra ©nenbf ©bor, fom baobe fooret Olaf ©oben, forbi ban engang tit
©traf for et SNorb, benne baube begaoet, paobe frataget barn et gnrtøi. ©t)or faarebe
Songen faa farligt otter bet Benftre Sitre, at ban ftray tob fine ©aaben falbe og ftøttebe
ftg »eb en ©teen; berpaa !om ©borer fpunb tililenbe og jog ©ppbet i Olaf franeben og

Çceren fltjebe efter Sfongené gatb.
en ©olformorfelfe mibt uttber ©faget,
ftort Sertegn. Songené 3J!orber, ©borer fmnb, beoifte
opab.

og bette biet) betragtet font et
bet fongelige Sig ben tilbørlige
8®re og lob bet iîlœbe ; men ba bon maatte efterlabe bet paa ©alplabftn, opføgte
fKen (Sieren af ©tilles
SBønberne bet, ttilbe batte brcenbt bet eller taftet bet i §attet.
ftab, ©borgtlb«, befïjermebe bet for benne ©olb; ban ffjntte c et aff jrelebe Segeme nogle
©age og bragte bet berpaa titøanb« til ©ronbbjem. Sngen af Olaf« ©ilbcengere ber fors
brijtebe ftg til at mobtage Siget, bttorfor be nebgrooe bet i ©anbet og feubte en anben

©er inbtraf

gifte til ben fortørnebe ©ifføp ©igurb, fom ftrap lob benne meb bet formeentlige longes
lige Sig nebfrenle i fjattet. $ 0 g efter et Slår« gorløb foranbrebe be ttanlelmobige 9îors
mcettb ben« Sanier faa albele«, at ©rønberne netop for benne ©jerning« ©tglb forjoge
SBijlop ©igurb og ubgatte gong Olaf for en fpelgen gongen« Segeme biet) opgrattet, og
ba man ei fanbt noget fforraabnelfeétegn berpaa, men SRegle og fpaar enbog ttare ttopebe,
faa- troebe man, at ben gobe Olaf« fpelligbeb nar fulblommen bemift Siget blen forft
lagt i en np ©ran; fiben lagbe man bet prægtigt ïlrebt paa Çot>eb> Stiteret i ©t. Sies
©en fenere opbpggebe ©omfirfe i ©ronbbjem, linor han« ©een beoarebe«
men« Sirfe.
lige til fReformationen fom hellige Seoninger af Sanbet« ftore felgen, bien ftîorblaubeneê
meeft beføgte ©aïfartêfleb.

Norge.
Der
lige

sig vel næppe lænke lo Lande, der med Hensyn lil den nalurBeskaffenhed staae mere adskille fra hinanden, end netop Danmark og
lader

Norge.

Hist udbreder den flade,

kornrige

Slette

sig

med

sine

yndige Bøge-

skove og smilende, blomsterklædte Enge; her rager Fjeldet vildt og trodsigt
i Veiret, omkrandset af mørke Gran- og Fyrestammer, medens Sneebjergene
skimtes i del dunkle Fjerne.
Og Modsætningen i Naturen har ogsaa i

paatrykket Folkene el forskjelligt Præg, saa det ikke alene
daglige Liv og Beskjæftigelse, men ogsaa bele den aandelige Retkunne Danske og
Men alligevel
ning, der adskiller dem fra hinanden.
Normænd aldrig med Ligegyldighed betragte hverandres Færd; dertil ere de
for nær beslægtede, dertil have de for mange Minder tilfælles fra Oldtidens
da de vare forenede
Dage, for mange Erindringer sammen fra den Tid
under den samme Regjering, og det er derfor ogsaa med levende Deellagelse,
at begge Folk følge hinandens aandelige og materielle Udvikling, som Brødre, der hver have sil Huns. men hvis Hjerte dog mødes i Erindringen om
det gamle Fædrenehjem.
Reiser jeg
Norges Klippeland har en ganske særegen Beskaffenhed.
Tidernes
er

Løb

deres

,

fra Christiania eller et andet Sted paa Grændsen fra Sydost lil Bergen eller
Trondhjem. gaaer Veien stedse opad; men det skeer dog saa jevnt og

langsomt,
Landet

hæver

Skovene synes

at

kun

sig.
aldrig

om
minder mig om, at
længere bedækkede med Korn,
faae Ende; eflerhaandcn blive de dog lysere, Træerne

Naturens

Forandring

Markerne staae
at

nu

rundt

ikke

(i

i

y

82

lavere, Mosestrækninger
og Lyngheder lade sig
lilsyne, og eflerhaanden
Trævæxten

som

mere

og
først

forsvinder,

mere

dernæst

Granen,

Fyrren

endelig Birken, udbrede de herligste Græsgange sig alt mere for
og

Øiet

imellem lave Buske

og nøgne Stene og KlipMan gaaer forbi
per.

Sæterhytterne,
der
og

af

hører

lyden
have

Hyrdernes

Lurer svare hverandre fra det

Fjerne.

Køer

af
om

Hjor-

seer

og
overalt

Geder

GjenKlokkerne, de
Halsen, medens

Sæterne blive derefter stedse

afbrudte af nøgen

Klippegrund og store mosklædte Strækninger, kun
deilige Blomster frem imellem Fjeldenes Revner,
og jeg belinder mig endelig paa en øde Sneemark, ligesom henflyttet til
Jordens nordligste Egne.
Gravens Stilhed synes her al hvile over hele Naturen ; der findes hverken Dyr eller Planter, men
umaadelige, som oftest afrundede Fjelde hæve sig i Veiret, indhyllede i Taager.
Kun for et Øieblik
afbrydes undertiden Tausheden, naar en Sneemasse nu og da styrter ned
fra Fjeldets Top.
Det er da, som skulde Himmel og Jord
forgaae i Braget,
der med tusindfoldigt Ekko gjenlyder imellem Klipperne; men i næste Øieblik er atter Alt taust og lydløst.
Jeg fortsætter nu min Vei i den dødstille
Natur, indtil et svælgende Dyb med Eet aabner sig for Blikket; under
mine Fødder seer jeg i den rædsomme Afgrund en Fjord af Havet, og paa
den anden Side af del smalle Vand ligeoverfor mig rage alter himmelhøie
Fjelde i Veiret. Og naar jeg nu herfra stiger ned til Havet, forandrer N'aturen sig næsten pludselig fra Høi til Hei; efter faa Timers Forlob kan
jeg
da ved Havets Bredder, omgiven af en frodig Plantevæxt og et bevæget
Menneskeliv, skue op mod den høie Klippemasse, som jeg nys forlod.
mere

hist og her

pippe

Græs og

(,A

Gustav Vasa.

Paa

den

Gustav

E.

Meinert.]

Adolph.

Tid, da Luther begyndte at prædike Reformationen, vare Danmark,
Norge og Sverrig forenede under en og samme Konge, Christian den Anden.
Men
denne Forening
vedvarede ikke længe;
Christian blev formedelst
sin ubesindige og voldsomme Adfærd forhadt i alle tre
Riger, og den ulmende
Lyst til at befries for ham ventede kun paa en Anfører for al bryde løs.

83
Svenske

De

Adelsmand

gjorde

Gidsel

som

fandt han

Ledighed

Flensborg.
kjøbt Stude

Her

under

Begyndelsen

af Kong
og holdtes

Christian

var

til

fangen

paa

Erikson

Gustav

mod

Tro

Kalø

i

og Love ført
Jylland. Men

flygte og slap forklædt

at

som

Vasa.

Morgen tidlig

en

en

Denne

til Danmark

over

Bonde

ned

til

tog han Tjeneste hos nogle tydske Studeprangere, der havde

i Jylland, og fulgte med Driften til den frie Siad Lybek, hvor
1 Sverrig levede
Raadet log sig af ham og befordrede ham over til Sverrig.
han først i nogen Tid paa sin Fædrenegaard Refsnæs ; men da Christian ved
de gyselige Henrettelser i Stockholm endnu jnere havde opbragt de Svenske,
begav han sig til Landskabet Dalarne for at bevæge de tappre Bønder der,
de

saakaldte

til

Dalekarle,

at

forene

sig

med ham til Fædrenelandets Be-

frielse.

sig som simpel Dalekarl, tog Tjeneste i Landet og tærDagløn; men han blev kjendt og maatte nu vanke omkring, allevegne forfulgt af Christians tydske Leietropper, der ofte vare nær ved at
gribe ham. Engang, da han saaledes opholdt sig hos en Dalekarl, Svend
Elfson i Landsbyen Isala, trængte Soldaterne lige ind i Stuen og spurgte
Han forklædte

skede for

efter

ham ; men Svend og hans
Manden sagde ganske

Kone

reddede

ham

med

stor

Aandsnær-

Soldalerne, at han aldrig havde
hørt Noget om Gustav, og i det Samme kom Konen skjældende og smældende
ind, tog en Ovnrage og hug Gustav over Nakken dermed, idel hun raable :
nHerud din dovne Knægt! see, der staaer han og vil høre Historier istedet»Her kan
for at arbeide!«
ingen Gustav være«, tænkte Soldaterne
og gik.
Siden vilde Svend kjøre Guslav bort, gjemt i et Læs Hø; men en Soldat,
som fik Mistanke, jog sit Spyd ind i Læsset og gav Gustav saadant et Saar,
Blodet flød.
Gustav forblev ganske stille, og Svend stod af og gav
at
sin Hest et Snit i Foden, for at Blodet kunde synes at komme fra denne.
Gustav kom nu til en anden Landsby i Dalarne, Mora ; her var han udsat
for nye Forfølgelser, ja endog Forræderi af sine egne Landsmænd; men han
blev reddet af en dansk Mand, Rasmus Jyde, som elskede og ærede ham.
Tagtet alle disse Farer og al den Modstand lykkedes det dog Guslav tilsidst
værelse.

rolig

til

—

at

samle

en

Bondehær

i

Dalarne

og

overvinde

Christians

Tropper.

Dette

lykkelige Forsøg skaffede ham mange Tilhængere; han erobrede snart
Stockholm, og i mindre end tre Aar befriede han hele Sverrig. Da tilbød
Folket ham Kronen paa en Rigsdag i Aaret 1523, og syv og tredive Aar
regjerede han Sverrig med Viisdom og Lykke.
kom paa Tronen Aaret 1611.
hans Sønnesøn,
Gustav Adolph,
Sverrig var ved hans Tronbestigelse indviklet i Krig baade med Danmark, Rusland og Polen ; men uagtet tre Konger paa eengang angrebe ham, og uagtet den danske Konge var Christian den Fjerde selv,
lykkedes det dog Gustav Adolph med Hæder at ende disse Krige; thi hvad
Christian vandt fra ham, var ikke meget
og de to andre Konger maatte
ham
store
Lande.
han med klog Omhu for
afstaae
Derpaa
sørgede
endog

første

,

6

84
sh
og

Riges Opkomst, anlagde Kobberopbyggede Byen Göteborg, som

og Jernværker, stiftede el Handelsselskab
de Danske under Krigen havde ødelagt.
for Oplysningen, stiftede Skoler og ind-

lige Maade bar han Omsorg
fremmede Lærde.
Endelig foretog han sig mange Forbedringer i
Bestyrelsen saavelsom i Krigsvæsenet, hvorved den svenske Hær blev til den
bedste i hele Europa.
Men hvad der fornemmelig har
gjort Gustav Adolphs Navn saa berømt,
er hans Forsvar for Protestanterne i
Tydskland. Den Religionsfrihed nemlig,
som
Keiseren havde lilslaaet Protestanterne, blev ofte
krænket; catholske
Fyrster øvede Voldsomhed mod deres protestantiske Lndersaatler, og endelig
Paa

kaldte

udbrød

der

Overhaand

en
blodig langvarig Krig.
allevegne ; endog Christian

til

I

Begyndelsen

havde

Catholikerne

den

Fjerde, der kom Protestanterne
svenske Konge om Understøttelse.

Hjælp, blev slaaet; da bade disse den
Adolph sammenkaldte sil Riges Stænder og lalede blandt Andel saaledes: »Ikke af Letsindighed styrter jeg mig i denne
Krig; men Keiseren
har fornærmet min Gesandt, som
jeg sendte til ham, og træder min Religion
i Støvet; vore undertrykte Troesbrødre anraabe os om
Hjælp, og hvis del
behager Gud, ville vi give dem den«.
Derpaa log han Afsked med hver
Stand især og endte med de Ord: »Jeg
siger eder alle el kjærligt Farvel;
jeg siger eder det maaskee for stedse.«
Kort efter seilede han til Tydskland med en lille Hær paa 15,000 Mand.
De Keiserlige spottede over disse
faa Stridsmænd og kaldte den nordiske
Konge spøgeviis Sneekongen. Men
»Spot slog aldrig en tapper Mand«. Gustav Adolphs Hær voxede Dag for Dag,
og snart kunde han byde Fjenden et aabenl Slag.
Dette forefaldt ved
Leipzig, og Gustav vandt der en saa afgjørende Seier over den berømte
Feltherre Tilly, at Keiseren endog i nogen Tid
frygtede et Besøg af ham i
sin Hovedstad Wien.
Allerede denne første Seier bragte Protestanternes
Sag paa en god Fod, og Glæden blandt dem var ubeskrivelig.
Hvor Kongen
kom frem, kastede de sig paa Knæ for ham
og stredes om at berøre hans
Sværd eller hans Klæder; men han
misbilligede den Slags Æresbeviisning.
»Er det ikke«, sagde han, »som om dette Folk
gjorde mig til en Gud, og
maa jeg
ikke frygte, al Himlen vil straffe os derfor
og vise disse daarlige
Tilbedere, at jeg er et svagt dødeligt Menneske, som andre?« Keiseren
Gustav

samlede

stein til

imidlertid

en

ny

Hær og udnævnte den

berømte Feltherre Wallen-

Overgeneral.

Noget efter kom det igjen til Slag imellem Gustav Adolph og denne
hans nye Modstander.
Wallenstein vilde sætte Mod i sin Hær ved Løfter og
Trusler, og hans Officerer galopperede skrigende og bandende frem og tilbage. Gustav derimod indviede sin ved Andagt; han bad en stille Bøn,
medens Hæren sang en Psalme(Ps.
112), som han selv skal have forfattet. Styrket
ved Andagten besteg han sin Hest
Han førte selv
og gav Ordre til Slaget.
sin høire Fløi og slog Fienden ; men da lian
hørte, al de Svenske paa et
andel Punkt vege tilbage, ilede han derhen.
Han naaede del ikke; thi paa
Veien blev han kjendl af de keiserlige
Skarpskytter, og deres Kugler gjorde

85
Gustav faldt af Hesten, og vilde Krigerhobe fore
Ende paa hans ædle Liv.
hen over ham; men de Svenskes Iver blev endnu mere opflammet, og de
Keiserlige maalte tilsidst vige Valpladsen.
Det var ved Lützen, nær ved Leipzig, at Gustav Adolph faldt, Aar
Datter blev Sverrigs Dronning; men svenske Generaler
Krigen i Tydskland og bevirkede 16 Aar efter Kongens
Død endelig en Fred, hvorved baade Lutheraner og Reformeerte over hele
Denne Fred kaldes den
Tydskland fik lige Retligheder med Catholikerne.
westph alske Fred og blev sluttet 1648. 1 tredive Aar var det ulykkelige Tydskland bleven ødelagt, hvorfor denne Krig kaldes Trediveaarskrigen ;
dræbte eller
vare
mange Egne lignede en Ørk. mange tusinde Mennesker
døde af Hunger eller udvandrede, og mangen By har indtil dette Øieblik
Men Tydskland var alligevel i
ikke ret kunnet forvinde Ødelæggelsen.
andre Henseender ligesom bleven omskabl, og en ny Tidsalder regnes fra

Hans unge
1632.
fortsatte med Ære

den Tid af i delte Land.

(p, Hjort.)

S

Sverrig

verrig.

opfyldt af Klipper og store Skove.
gamle Dage en umaadelig og næsten
ugennemtrængelig Skovstrækning, som adskille det egentlige Sverrig
fra del go t hiske
Nutildags have vi isledelfor denne gamle
Rige.
en
Adskillelse
Forbindelse, idel de store Søer ere forlivlig
skarpe
for

Nord

enede
det

et

er

Venern

med

vrimler

Fiskerbaad

igjennem
Vigtighed,

vidludstrakt

Fastland,

Vettern

og

hverandre
nu

saaes

Landet

og
Farløier

af
at

glide hen

fra

laa

i

med

og

Havet

over

Stockholm

ved

Dampskibe,
til

C

an

hvor

alstræk
fordum

ninger,

kun

en

og
enkelt

Man reiser tvertden store Vandørken.
hvad
der
navnlig er af
Göteborg, og

Trælasten og Jernet, der er Sverrigs Hovedprodukter, føres nu
med Lethed til Göteborg og Norrköping mod i gamle Dage, da man møisommelig maatte kjere disse tunge Sager over de steile svenske Bakker.
vidtudstrakte Skove omgave dens
Der var nu den umaadelige Venernsø ;
Bredder, og Bjergværkerne dreves rundtomkring i dens Nærhed. En mægtig
Men GölaStrøm, G ö tae I ven, syntes at forbinde den med Kattegattet.
elven trænger sig igjennem el Fjeldland, og ved Trollhälta styrter den
sig fra Klippe til Klippe og danner saaledes et Vandfald, som intet Skib er
Da huggede man en Canal igjennem Klippen og ledte
istand til at beseile.
en

Deel af Flodens Vande derhen. Der lindes
Farløi paa Farten op ad
naar el

med Sluser;
en
af disse

forskjcllige

Afsatser

Canalen

kommet

er

forsynede

igjennem

tilslemmes den, og nu stiger Vandet ovenfor den saa
høit, at man kan seile ind igjennem den næste Sluse, som dernæst paa
man
efterhaanden Toppen af
naaer
Saaledes
Maade tillukkes.
samme
Fjeldet, hvorfra Vandet styrter sig, og del er høist besynderligt, naar man

Sluser,

86

nedenfor

staaer

Klipperne.
Vettern,

og seer Skibenes Seil og Masler rage frem oppe imellem
Vénern har man fortsat denne Canal lil den store

Fra

og derfra

Fjeldsø

Vandene

førte til Østersøen.
Man maalte da
gjennembryde Fjeldstrækningen imellem Venern og Vellern; del hele Arbeide
er stort og
mægtigt, del er el Vidne om svensk Kraft og Dristighed; men
man
bedrog sig dog i sin Beregning, da man meente, at fra nu af vilde
Skibe, der skulde lil russiske Havne, vælge Veien
foral
ere

atter

igjennem Sverrig
undgaae Øresundstolden ; thi Canalreisen er rigtignok kortere, men den er
langt dyrere og tager længere Tid end den gamle Vei.
Sverrigs vigtigste Ilandelsstad er Hovedstaden Stockholm.
Dens

og malmrige Omegn,
samt den rummelige,

udmærkede

betyder

et

igjennem

der

at

alle Ti-

maatte bevare

dens Betydning. I Oldtiden var her ved Mælarsundel kun et ringe

Stockholm.

Fiskerleje, hvis Navn forresten viser tilbage
Nutidens Lapper, havde Landet i
Besiddelse,

Havn sy-

nes

til

den

Tid,

da

»Finnerne«,

»Stock« paa deres Sprog
i det J2te Aarhundrede
anlagt en Borg lil
mod de eslhiske Sørøvere; nu er Sigluna

Sund.

da

Her blev nu
Hovedstaden Sigtuna
en
ringe Flække, hvis Borgere for en stor Deel leve af at sælge Fisk lil
Stockholm.
Staden er vidt og hredt bekjendt for sin
skjønne Beliggenhed,
idet Klipper, Søer og Træer overalt fremhæve
Hovedstadens mægtige Bygat

forsvare

ninger. Alligevel er det kun Forstæderne, der have udbredt dens Berømmeise, thi selve Staden beslaaer for Størstedelen af smudsige, snevrc Gader
med høie, smagløse Huse
og uden Tanke af oplivende Grønt; den ansees for
et usundt
Opholdssted.
(A. E. Meinert.)

SJien

font

bengang
bet

nu

er.

bar

ShiSlattb

göltet

oar

itfe
raat

faabant

et

ftort

og

blomftrenbe 9îige,

og barbariff, Saubet oar flet btp-fet, be
noboenbigfte |faanbocerfere fattebeé, og Dîuêferne lyængte i alle ©tuffer oeb
gamle Uoancr. Ißeter (5 3 ar begtpibte at gjørc SRuélanb, til boab bet nu or.

3 fine ®reitgeaar ubntærfebe fpctcr fig fremfor fine
Seotilige oeb glib og Sære«
lt)ft; ifcer f.anbt Ijan SBeljag i at Iccfe ben ntéfiffe firønnife og betragte be
93illeber, font fanbteé i ben. £)gfaa lærte fyan gjerne 9Jtatl)ematif og S'rigø«

87

hmft. Sa ï>an tav ftjtten Star gammel, ttang t)an fin fterffcfljge ©øfter
©of'pie, foui piblil patbe regieret, tit at tige fptabfcn for pam.
gra nu af tifte fpeter ben ftørfte ©bmœrffompeb for Stlt; ifte bet
ftïiugefte unbgif pam. Stf ©(ptegeren Sefort lærte paît ben europœiffe ftrigë»
funft og begpnbte at inbføre ben i fin fpcer. â’ort efter faae pan i fin
|)otebftab fDîoffau en gammet 33aab, fom ftraj forunbrebe pam, forbi ben
if(e tar bpgget paa ruttfiff 33iiê.
$an ubffntrgte, at bet tar eu engetff S3aab,
en
nu
tob
fom boebe i S3pen, fljøve ben iftanb;
fpottœnber,
pan ufortøtet
og
pan tob bpgge flere og ftørre og ffaffebe fig nu fnart en peet titte gtaabe,
førft teb Ércpanget, oppe teb bet ptibe Çat, og fiben uebe teb bet forte
|)at teb 23pen Slêfctt, fom pan fratog Sprferne. fpan etebe enbnit ingen
SDîen be tanfmtbige Sîubfere titube ftet ifte tibe faa
anbre |)atne enb biêfe.
banne goranbringer og ftiftebe enbog en ©ammenftœrgelfe mob ^3eter.
Sparen
tar rigtignof enbnu fun ung, men bange tar pan ifte; pan gif fett lige peu
til Cprørerneé govfamlingêfteb, tog fat i Slnføren, farbgtebe pam bpgtig af
og unbertrpfte bermeb pete Oprøret.
fßeter mærfebe imiblertib fnart, at pan, for at tære Sîuêfewe, førft
maatte tære felt.
3 Sfuêtanb funbe bette iffe ffee; attfaa maatte pan reife
fKeu benne 9îeife foretog pan iffe, fom faa mange anbre finie
ubentaubê.
ferrer, meb ftabfetig fßragt efter for at optebe lœffre Sîpbetfer; paît tob
Songen for bet SDÎefte bitte ube af ©pitïet og tar ftet og ret fRitëferen
ißeter. fpan beføgte iffe gortpftetfebfteber, men befto flittigere beføgte pan ftore
IBœrffteber, bpgtige fpaanbtœrfere og fpnbige fDîœnb. 3fœr tangteê pan efter
at fomme til fpotlanb
for at tære ©fibbbpggeriet. S'a pan nu fom bertit,
teiebe pan fig i 33pen gaarbant et titte .jpuuS nœr teb ©fibbtærfterne, flœbte
fig fom Sømmermanb i en titte fort Srøie og ptibe Sœrrebêbeenflœber og tob
fig inbffrite fom Sœrebreng. £>an ubførte meb egen fpaanb alte be Sete,
pøre tit et ©fib, ftø
Srœber, nagtebe
fptanfer, titpuggebe SKafte»
træer, fnoebe Song, oft.
ber

tebe

©fibêtnmmermœn»

fOîeb

fOîatroferne omgift
pan fom Sigemanb,

bene og

febeë

ffi ifte ißanbefager
og tumtebe fig
bem

33anb.

paa

Sanb

(Sngang

meb bem

iblanbt
og

paa

feitebe

pan meb bem og blet
oterfatben af en ©torm.
Sttte btete noget bange,
men ißeter raabte mobigt:
„fftaa, ptab gaaer ber af
jer? §ar 3 ba nogen

ißeter

ben @tore i

bollnnb.

\^7
88

tib port, at

en (S ar
af Pîuélanb er brutnet paa ©øen i Jpollanb ?" gra
5
.ftollanb gif pan tit Snglanb, poor pan ligelebeé beføgte be fpnbigfte golf
og fenbte flere punbrebe |>aanb»ærfere og Sunftnere til fRuélanb.
3 Snglanb
leoebe ban ligefom i .fpcllanb ; ifcer
lagbe pan fig efter at fmebe, og faa
maatte pané abetige .fpofjuitfere bære fut
og træffe SStæfebælgen for pant.
£>gfaa lærte pan Sægefunftnn, fom pan fiben »eb abffitlige Seiligpeber gjorbe
ftg en gornøielfe af at nbøoe.
Slien ntibt unber biéfe
33effjæftigelfer ble» patt unberrettet ont, at ber
igjett »ar ubbrubt et Oprør pjemtne i fRuélanb, p»orfor pan purtig »enbte
tilbage. SReb Sraft, tuen ogfaa nteb ©rttfompeb
tpi bet Siaa »ar enbttu
i pant
ftraffebe pan Oprørerne. SJiett nu begpnbte pan for 2ll»or at om»
flabe fit fRige. .6an forbeelte be fremntebe fpaanbocertere runbt omfring og
lob bem uttberoife Pîuéferne.
©et» tog pan fat i nteb.
Sngang fntebebe
pan paa et 3ern»ærf »eb SRoffau 700 Sentner Gern og gif berpaa til 93ærfeté
SRefter og forlangte ben fatittite Søn, fom en anbett ©mebefoenb. „Geg »il,"
fagbe pan til SRefteren, „fjøbe mig et ißar ©fo berfor, tpi mitte ere, fom bu
feer, itu, og jeg par allerebe ofte nof labet bent forfaale." fottgen fif fine
fßeitge og gif pen og fjøbte fig upe ©fo. ©aalebeé ga» pan fit golf bet
lærerigefte Spentpel.
gor at fœtte Si» i ben ruéfiffe |)anbel bepøoebe ißeter en $a»n »eb
Øfterfoen. ©entte »itbc pan erobre fra ©»errig, font bengang nceften eiebe
alle be øfterføiffe Sanbe, ber nu tilpøre
Pîuéferne. 3 ©»errig regjerebe
Œarl ben Oolote, en SDiattb, ber »ar lige faa
mærfcærbig, font ißeter, men
font fuit foœffebe fit 9îigë »eb alle fine gelttog, poorittiob ipeter pjalp fit
Sart »ar ben for»o»uefte og nteeft
paa gobe.
ubpolbeube frigéntanb paa ben
©ib; ffeter »ar ben flogefte og bpgtigfte Songe. 3 krigen bleoe Piuéferne i
Skgpttbelfen flagtte alleoegne, enbog af meget minbre foenffe .(pære; men
Sjarett tabte iffe SOÎobet. „®e ©oenffe," fagbe pan, „ntaae o»er»inbe oé,
inbtit »i tære at o»er»inbe bem;" og pan
paéfebe berfor gobt paa unber fine
Sieberlag at tære Sari Â'rigôfunfteti af. Sari paobe beéitbeu ntange anbre
gjenber, og rnebené pan befrigebe biéfe, tog ißeter Seiligpebett iagt, bemœg»
tigebe fig bet foenffe Sattb, fom pan »itbe paoe, og lagbe ntibt unber Svigen
ben førfte ©ritttb tit en 33p, font ffttlbe for
gremtiben »ære pané fpooebftab;
tpi, befluttebe pan ftrap, at pan albrig paa nogen fOt'aabe »ilbe gi»e ©»errig bette
Sanb tilbage,
©aa begpnbte pan ba unber be
utrotigfte Stnftvengclfer, ntibt
i ett ftor Sump »eb ©oett, at bpgge ©tåben
©kteréborg, font nu er betl rnéfiffe
Seiferé Jpouebftab og par allerebe en pal» SliiUiou Sttbbpggere. ipoab pan
paobc fagt ont fit llpclb i Svigen, traf rigtigt ittb; tilfibft flog pan Sari i
et ftort ©lag »eb -ßultaoa
og fluttebe ettbelig faalebeé greb, at ©oerrig
maatte afftaae pant beté bebfte Sanbe »eb
Øfterføen. ®a lob pan fig iffe
mere falbe
Sjar eller Songe, men Seifer.
3ffe mange Star herefter bobe pan; men Siuélanb »ar »eb
pant ble»et
et gaitffe aitbet
Siige, og Sfter»erbenen par nteb Plette gioet pant ©itnaonet
—

—

beu

©tore.

(ç. ijjart.)

-

:

rat;

89

St

pufene

Petersborg.

©etergborg Bäte inbtit ben fenefte Sib faa gebt font alle een etter
toetagebe, men ere tillige af en utrotig Scengbe; et fpnug er tyer tibt font en
f>eet Stab og afginer ofte ©olig for flere tufinbe îDîettnefïer ; ben neberfte
©eet af ©atabferne er gjerne inbrettet tit ©outifer.
|joBebgaberne fremnife
en tjøi ©rab af
©ragt og Ørben; pufene ere reenlige, gtimrenbe, itteb en
en SDtangfotbigtyeb af Søiter
og ©alfoner; pragtfutbe StabéBogne rutte nœften
(t)blßft tjen ab ben brebe ©abe, btyi man benytter t)er meget ben toftbore ©ro
lægning meb ©ræbtoffe, ber nøie ere pagfebe inb i tyneranbre. ®et er iøB
rigt en SDccertetig^eb Beb ©etergborg, at intetftebS feer man fOiennefïeBœrfet
forfatbe faa hurtigt, font h er h üor enbogfaa ganfte nt)e Sugninger fee gamle
©runben er for en ftor ®eet at føge i ben ooerbreBne
og affeetbige ub.
Çurtigheb, t)Oortueb man bygger, i ben Stabe, fom ben ftærte groft ofte an
retter, bog førft og fremmeft er bet ben fumpebe 3orbbunb, hoor^aa Staben
tyBiter, og bett gngtigtjeb, fom beraf fremftaaer, ber ootber beng Øbetæggetfe.
ÜJian har nœften oßeratt ©anb paa tre gob, og uagtet ©tygningerne tysite paa neb
rammebe ©œte, forfîtyber ©runben fig ofte.
fpBo ffittbe ooertyonebet for IjatB
t

,

tytutbrebe Star fiben tmBe tæntt, at ber, tyBor Sietna fnoebe fig imellem
SEoontofer og taBe, fumpebe Øer, og tysor tun tyift og tyer en giftertytytte
taa
fffutt af Sræerne, fort ®ib efter en prægtig feiferftab ftutbe reife
fig. ®og hoormeget fünften enbog Ijar gjort paa bette Stec, ben tyer bog
iffe funnet foroaubfe Staturen; tyete Omegnen h ai; enbnu bet famme Ubfeenbe,
fom før, ben er enbnu nœften albeleê øbe og uopbtyrfet, og man feer, tigefom
bengang, i Sietnaftobeng SJhtnfcing en Samting af Smaaøer, opftytbte meb
SOÎorabfer og ©ranffooe. Øgfaa Stimaet er enbnu ftebfe fig fetB ligt; bet
er, fom fif man fetB iffe om Sommeren Soten at fee, ibet et graatigt Stør
ftebfe ftyneé at tiitytytte .jpimmeten. Staar gotf berfor i ©etergborg fttytte paa
Sanbet, tage be meb fig itfe blot ©otyane og .fpuuggeraab, men ogfaa ©ræer
og ©rønfBær, fom man funftig tyar opetffet i ®riBtyufe; faatebeg teger man
et ©ar SJiaaneber Sommer, patter bernæft fammen og tager titbage tit ©ta
ben.
3ngen ©rønb Bttbe i ©etergborg Bære iftanb til at teBere Slnbet enb
ufunbt SJiofeoanb, bog bette erftatteö Beb be ftare Stetøananbe. globen fetB
er
ben fafte ©ro, fom fører oßer famme, er 1,100
oBerorbentlig breb
anbet

—

Dîeumbroen.

90

gob
cg beter, tittigemeb fine SBiarme, Staben i fire cibtabffilte $ele,
af fbitfe be te eve bpggebe paa Dieroaøer.
93eb feftige Storme fra 33eft
blioe Dietøaé 33anbe oeb ben botbfcmme
jßaatreengen af 33anbenc i ben finffe
33itgt bragte ober bercé 53rebber og oberfbømrae faatebeé en ftor ®eel af
Staben.
®et bit faatebeé flet iffe bære faa
urimeligt, om fiele jpeteréborg
—

forgif

beb

tßanbfiob. STcn ffreeffetige ©berfbømmetfe ben 17be Diobetnber
i friff SJiinbe ;
mangfotbige SO?enneffer miftebe beb benne
Seitigfeb Sibet. (Sn Stab fom jßeterdborg far naturtigoiiô fine 9J(cer!bcerbig
lieber, ber gjere et bfbt 3nbtrff paa SÖeftueren. 33i bitte fier iffun nœbne
33e ter beu Storcé Diftterftatue, ber foreftiÖer fam ribenbe op ab en
25 Slien tang ©rauitblof, ber beier 3 SDiiftioner
3ßunb og meb umaabetig
Stnftrengetfe er ført fib fra gintanb,
ingen Diuéfer gaaer forbi famme
nben meb blottet .fpobeb
; bernæft 3f af ét irfen, ben nceftftørfte Sirfe i 33er
ben, far tigefom nccften atte greeffe ^ irf er en fter
Suppet i SDiibten og fire
minbre runbtom, alle prfbebe meb
forgftbte Soré; enbetig be feiferlige
•33 a tabfer, af fbitfe Storffrft 9Kid)aeté foftebe 3 7 fDUfiicner fünfter at
opføre ; bog er ifcer fDiarniorpalabfet prægtigt, obérait betæéfet meb ©ttlb og
Søtb. 33 in tertio c t i
ipeteréborg er af en færegen Diatur. §er i bet
fumpebe Dietøabetta er kniben om Sinteren rigtignot iffe faa ftabig fom i
SDiofïau; Søbeir og Staage afbeyte meb groft og Snee; men beroeb btiber
bet iffun faa meget mere
uøbbenbigt at tage fig iagt, og fele Sinteren igjeu»
item, fetc unber Søbeir, ere be offentlige
Sarnteftuer aabne, tigefom ber
ftebfe paa ©aberne i Diærfebeu af Sfeatrene nnberfolbeé Saat for Subffeneé
Sfftb. Sieb 25 ©raberé Sttlbe opføre Sfuefpittene, gobgængerne feeé
ftebfe i fnlbt Søb, og Slæberne fare faa furtigt fom muligt fenab ben fîri
gettbe Snee. golfetibet out Sinteren i ifeteréborg fnftter fig ifær til Sfett
paa Dietraf toben; ifær gaaer bet Ipftigt tit fer i „Smørugen".
3fcn paa
Dieloa er ba faa faft, at Seifereu ofte far
fotbt Diebue paa globen ober en
fpær af inbtit 40,000 DJianb; i Seiferinbe Satfarinaé Sage ffggebe man fer
enbog engang et feett Qiéftot meb fßrfbelfer og Sofabe af 3ié ; bet tog fig
fertigt ub, optfft om Diatten af mangfotbige Samperé Sfitt, men faut na
tnrtigoiié meb geraareté Somme fammen og bortfløb i Sanb.
3 824

er

en

enbnu

—

(3.

it. ïttfinptt.

)

Reise i Rusland.

Foruden

den

skjønne

Landevei mellem

Petersborg og Moskau og nu tillige
anlagte og fremdeles anlægges, gives der i det
egentlige Husland .næppe-endnu en Postvogn. Den Reisende har kun Valget
imellem at kjobe sig en egen Vogn eller betjene sig af det indenlandske
de

me

Jernbaner,

som

ere

Kjøretøi.
Til

bruges
nedentil

i

disse ægte nationale hjoretoier, saaledes
det Indre af Landet, borer nærmest
smal Trækasse paa fire lave, meget

som

de endnu

almindeligen

Telekaen, en lille lav,
plumpe Hjul uden Spor af

91
kudsken sidder paa et Par tværsover Kassen sammenbundne Tougog den Reisende lager Plads enten paa sin Kuffert eller paa en

Fjedre,
stumper,

Sæk med Ho eller Halm.

Maade,
Veirlig,

inen

Kib elkerne

dog forsynede med

ere

et

ere

indrettede omtrent paa

Beskyttelsesmiddel

mod

samme

det

raae

beslaaer af et af Vidier flettet Tag, bedækket med Bast; disse
ere
dog saa lave, at man kun kan sidde snmmenkrympet under

som

Kalescher

Begge disse Slags Kjøretøier ere beregnede paa smaa og slette Veie,
Paa større og
ingen ordentlig Vogn vil kunne komme frem.
banede Veie betjener man sig af Tarantasen eller Karandasen,
ere
rummeligere og i culliverede Egne forsynede med en Art Fjedre.

dem.

hvilke

paa
mere
som

Trespandet, bliver trukken af tre rapfodede Heste, som løbe omDet er en Selvfølge, al i Slæder som Petersborg og
Moskau finder man et Udvalg

Troikanen.

med Stormen.

kap

-

hvilkesomhelst andre Slæder.
Imidlertid gives der i Rusland

Poststationer, som
kan benytte sig

ogsaa

Reisende

den

sin

til

af

Reises

Betaling

Mod

erholder han

af

Befordring.
vis

en

Taxt

Anviisning fra

en

Øvrigheden, mod- hvis Foreviisning han paa enhver Station
kan fordre Heste til en bestemt
Priis, og i ethvert Poslhuus er
en

Opsynsmand,

de

Reisendes Navne

optegner

som

og sørger

for Anskaffelsen af Hestene, som
Bønderne maae levere.
Den,
som ikke seer paa Pengene, og
denne Maade

at

Anledning
Vognmand, som

søger
en

til

som reiser i egen Vogn, vælger sædvanlig
reise paa; den derimod, som ønsker al reise billigere eller
til at gjøre
sig bekjendl med Landets Skikke, leier

paalager sig i en bestemt Tid al bringe den Reisende
Bestemmelsessted.
Sædvanligen ere disse Vognmænd frigivne Kron-

sit

andre Rettigheder ogsaa ere frie for Krigstjenesten,
forpligtede til at levere Regjeringen Heste til dens PostI
bud og Postbefordring.
Petersborg og Moskau finder man Flere af dem
i de saakaldte Postgaarde, hvor den Reisende opsøger dem og efter lang
Er der to om Buddet, trække de Lod.
Prutten slutter Akkord med dem.
Den ene Vognmand kaster, ligesom hos os Drengene gjøre med Boldtræet,
sin Pidsk i Veiret. og den anden griber den, idet den falder ned.
Derpaa
gribe begge afvexlende med Haanden om Pidskeskaftet, indtil man kommer

bønder,

som

hvorimod

til

Enden

Disse

Haar,

de

foruden

ere

deraf;

Vognmænd
del

store

den,
ere

som

alle

Skjæg,

nu

faaer det sidste Stykke

smukke
det

og
brune

kraftige
Ansigt,

Folk.
den

at

holde

Deres

kraftige

i, vinder.

tykke,
Holdning

sorte

gjør

deres
og

i

Skikkelse

godt

i

Veir,

Sandhed
og

malerisk.

om

Vinteren

Behageligst
er

Reisen paa gode Vcie
den eneste
den Reisende hen over

er

Slæden

naturligviis

brugelige Befordring.
Indpakket i sin Pels glider
jevne Sneeflade. Muntert klinge Bjælderne, som hænge paa en Bue,
der krummer sig over den mellemste af de tre
forspændte Heste, og Postden

karlens Sang opmuntrer den Reisende.
Af en egen Art er Faren for at blive indsneet under
pludselig paakommende Sneestorme, og da kan kun Hestens Udholdenhed frelse Livet.

Men vee den Ulykkelige, naar han ikke i den barske Kulde
vogter sig for
den bedøvende Søvnighed eller ikke agter paa den
godmodige Kudskes ven-

lige Advarsel

i denne Henseende.

(Efter Hjemmet.)

i liuslanb.
f)ft hirhclijje
egentlige ØtuSfere betjente fig til ben greeffe Stille, gørenb Iß e ter ben
©toreb ®ib ftob en ißatriarf i ©pibfeit for ben
ruôfiffe $irfe; nu er egent«
lig Reiferen flirtens øoerfyooeb. jforraltningen ffeer af et ftirferaab, ben
fettige ©pnobe, og Sftetropoliten i fßeterbborg og fRoogorcb er ben øoerfte
©eiftlige i fftiget. ffmiblertib finber ber foin çit gølge af, at Reiferen ub«
ftræffer fit Scepter ooer
nf forffjettige ©roebbefjenbelfer, en fulb
fommen fReligioubfripeb ©teb, og ber finbeb fyoie cioile
og militaire Sntbebb«
tncenb, ber ere SERuljamebanere, forbi be nebftantme fra ©artarerne. tun be
af bereb egen Sirfe fremgaaebe ©ecter ere forfulgte, felo om Slfoigelferne.
beftaae i be ubetpbeligfte Sting, f. ©y. i ben Srøaabe, fyoorpaa be forfe
fig, og anbet ©aabant. Dîen ben greeffe $irfe l)ar ogfaa fjer bet ©cerfjenbe,
at ben nteb mageløb Jpaarbnaffet«
fyeb fgenger i bet Uboortcb; 93ør
s

nene

bpppeb faalebeb

ben tre

ofte er
treben, ba
oarnteb.

oeb ©aa«

©ange f>eclt neb i SSanb;
bette farligt for ©unb
IBanbet iffe maa op«
®e ©ammeltroenbe

forbpbe enbog IBrugeu af fRøg«
tobaf,

forbi

„iffe

poab

ber

gaaer inb, nten fyoab ber gaaer
ub af SRunben" gjør hjertet
ureent.
3ffe beftominbre paoe

SRange funbet ben rubfijfe
©ubbtjenefte oppøiet og en«
folbig rørettbe; be Ijaoe roft
popernes ^øie tßcerbigfyeb oeb
f^oroaltningen af bereb ©je
nefte,
Dîuêfif! äRetropoUt.

bereb

pbmpge, rolige
Stilling unber Sønnen; be
pace gloebet fig ooer ben fromme

93

fyøilfen 9)îemgbeben tafter fig neb paa Serben fer atter at reife
af Sønnen forttaret Haften. ®er fan maaffee nære noget ©anbt
i benne ^Jremftilling, men forfaaßibt ben gaaer ub paa at rofe be ruSfiffe
^ßoper, ba ere btêfe SDîenneffer ifølge anbre Seretninger næppe nogen Søøtate
øcerb. 5DJan ftat unbertiben fnnne fee en ©fibëprœft fra et ruêfiffftrigêffit' ligge
Éefïjcenfet paa ©aben i ^elfingør ; Ijart faaer ba iptfcff, men førft træffer man
kjolen af ftam og ftjéfer ben ærbøbtg. gaf ten oøerljolbeS i ben grceffe
Äirfe meb en mageføé ©trengtjeb, ber naontig i et ncrbligt Sanb font i fKuê»
@ntør paa Srøbet og gløbe i Soffen er ba for«
lanb er pberft beføærltg.
bubt; man ntaa iffe engang npbe ©uffer, forbi bet tilberebeS »eb Dpeblob,
enbog Srcenbøiin ft ører ba til be forlutbne ®ing, al Spftigfeb forftummer, og
felø be offentlige ©libebaner blive brubte itu. gør gaften gaaer i fftuølanb
„©mørugen", faalebeë ttcecneê tyer (iarneøalétiben. Ill ®ruffenffab er ba
tittabt, og Sngen øilbe nænne at ftraffe en ®jener, ber til Unbffplbning for
en faaban gorfeetfe ubbrøb: „©tlgtv mig, bet er ©mørugen".
linbagt,
ftg nteb

nteb
et

(». &.

ffltinfrt

)

Ållexander den Store.
Allerede

Saa
Alexander Sands for Stordaad og Heltebedrifter.
Dreng
ofte han hørte Efterretninger om sin Faders Seiervindinger, sukkede lian veemodigt:
<Min Fader levner ikke Noget, som jeg engang kan erobre
Engang fik hans
De dueligste Beridere forsøgte deres
Fader en ustyrlig Hest, kaldet Bucephalus.
Kunst, men Hesten lod dem ikke komme op paa sin Ryg. Da bad Alexandei sin
Fader om Tilladelse til at prøve et Forsøg, og tilsidst gav Faderen efter for hans
Saa tog han Hesten ved Tøjlerne og førte den lige imod Solen; thi han
Bønner.
Han klappede den, og
havde lagt Mærke til, at den var bange for sin egen Skygge.
Hesten fløi afsted i vildeste Fart, saa
han sig op paa Ryggen
piilsnart
Men da det snart viste sig, at han havde Magten
Faderen ængstede sig for Sønnens Liv.
over det vilde Dyr, bleve Alle forbausede, og hans Fader, Kong Philip, raabte fuld af
Glæde: »Min Søn, udsøg dig et andet Kongerige; Mecedonien er for lille for dig!«
Først gjorde han
Alexander var næppe 20 Aar gammel, da hans Fader døde.
sig til Herre over Grækenland og viste sig overalt som en Velynder af Videnskab
Denne troede, ligeI Corinth besøgte han engang den vise Diogenes.
og Kunst
som Sokrates, at Mennesket er desto lykkeligere, jo Mindre det har fornødent —, og
derfor boede han ikke i et Huus, men i en Tønde.
Kong Alexander, der havde
Han laa da netop i sin Tønde
hørt ham meget omtale, fik Lyst til at besøge ham.
far at varme sig i Solen. Kongen havde, ventet, at Diogenes vilde staae op og gaae
ham irnøde; men Diogenes blev roligt liggende, aldeles ligegyldig ved det uventede
Alexander talede længe med ham og fandt hans Bemærkninger saa træffende
Besøg
en Tjeneste eller en
og aandrige. at han venligt sagde til ham: »Kan.jeg yde dig
»Ja«, svarede Diogenenes, »gaa blot lidt tilside, at Solen kan
Gunstbeviisning?«
Da indsaae Kongen, at han havde fundet en Mand, der hverken bevarme mig!«
gjerede Penge, Ære eller Herligheder, men var tilfreds med Lidet, og han sagde til
de Omstaaende: »Sandelig, hvis jeg ikke var Alexander, saa ønskede jeg helst at

havde

som

«

"svingede

—

være

Diogenes.«

Med glødende Iver begyndte Alexander paa Erobringen af det persiske Rige.
Her mødte han Perserne ved Floden
Fra Europa gik han over Hellespont til Asien.
Hans Feltherrer fraraadede ham at gaae over Floden lige umiddelbart
Gran i ku s
overfor Fjenden; men Alexander svarede: »Hellespont maatte jo skamme sig, hvis vi
ængstede os for denne lille Flod.« Med disse Ord styrtede den kjække. Yngling sig

94
i

Kloden; hans Macedonier fulgte ham, og lykkeligt naaede de den modsatte Bred.
Kampen begyndte da strax, og her var det nærved, at Alexander havde bødet med
Livet; thi to af Persernes Anførere styrtede paa eengang ind
paa ham og faldt an
imod hans Hoved, saa Hjelmen
sprang, og den Ene havde allerede løftet Armen
til det dræbende Hug, da Alexanders Feltherre Klitus i
samme Øieblik tidsnok
ramte Perserens hævede
var

reddet.

Arm,

saa

hans Sværd sank mat til Jorden.

Alexanders Liv

Erobringen af hele Lille-Asien var Frugten af denne Seier. Sydøstlig paa
denne Halvø laa Staden Tarsus ved Floden
Cydnus. Hertil ankom Alexander under en brændende Solhede, bedækket med Støv
og Sved; Flodens klare Vand lokkede
ham til at tage sig et køligt Bad.
Men næppe havde han været nogle Minutter i
Vandet, inden han blev angreben af en heftig Feber, og ligbleg og
rystende over
alle Lemmer maatte han lade
sig bære op åf Vandet.
forværrede
Sygdommen
sig
Lægerne opgave Haabet; og dog syntes Alexanders Helbredelse mere
end nogensinde; thi den
persiske Konge, Darius Kodomannus, var i
Anmarsch med en stor Hær.
Da besluttede hans troc Læge
Philipus at anvende et
farligt, men afgjørende Middel. Medens han var beskjæftiget med at tillave denne
saaiedes,
nødvendig

at

nu

Drik, fik Alexander et Brev fra sin Feltherre Pamenerio, hvori denne skrev:
»Alexander,' saafremt Livet er dig kjært, saa tro ikke paa Philip, thi han er under-

kjøbt af Darius til at forgive dig.« Alexander lagde Brevet under sin
Hovedpude.
Philip traadte ind med rolig Mine, og med fast Haand rakte han Bægeret til Alexander, der tog det med den ene Ilaand og gav Brevet hen til Philip med den anden.
Medeits Philip læste, drak Alexander Medicinen.
Lægen stod som forstenet ved
denne Bagtalelse; dog Alexander
søgte at berolige ham med de Ord: »Udfaldet skal
retfærdiggjøre dig.« Alexanders Tillid blev lønnet med en hurtig Helbredelse; thi
allerede tre Dage efter stod han i
Spidsen for sin Hær.

Imidlertid var Darius Kodomannus
rykket frem med en Ilær paa en halv Million.
Hærene stødte sammen ved Staden Issus; trods det store Overtal bleve
Perserne
slagne. Mandefaldet var skrækkeligt; over 100,0(10 Persere bleve paa Valpladsen.
Darius sprang ned af sin Vogn, efterlod
Kappe, Skjold og Bue, kastede sig paa sin
Hest og jog afsted Dag og Nat uden
Ophold. Hans Moder, hans Kone, to Døttre og
en Søn, den store
fuld
af
Leir,
Kostbarheder, faldt i Seierherrernes Hænder Daritis’s Familie brød ud i
lydelige Klageraab, fordi de troede, at Darius var falden.
Men Alexander trøstede dem med den
Forsikkrtng, at Darius var flygtet i bedste
Velgaaende. Han behandlede sine kongelige Fanger med megen Forekommenhed og
han
forestillede sig for dem
som en Ven, der kun kom for
at aflægge Familien et
Besøg.

Derpaa

drog

han

langs

Havet, erobrede lyrus, den berømtesteHandelstad i den gamle
Verden, derefter Palæstina, gik

til

Ægypten, som han ogsaa
underkastede sig og anlagde
ved Nilens Munding en Stad,
som han
gav Navnet Alexand

r

i

a.

Nu tørst vendte Alexander

sig igjen til

Asien

for at for-

følge Darius og fuldende Erobringen af det persiske Rige.
Alexanders Krigskunst seirede
paany
maatte

Alexander den Store og Darius’s Familie.

over

Darius,

der atter

gribe Flugten. Alexander forfulgte ham og kom
igjennem en Ørken, hvor der

Endelig havde en Soldat fundet en Lædskedrik, som
i sin Hjelm.
Dog da Kongen saae, at hans Soldater
vansmægtende, som han. svarede han: »Skal jeg være den Eneste,

ikke fandtes en Draabe Vand.
han bragte hen til Alexander
vare

ligesaa

drikke!« og dermed kastede han Vandet paa Jorden.
Da Soldaterne saae
deres Konges Afholdenhed, raabte de fulde af Forundring: »Afsted, før os videre, vi
ere ikke tørstige, vi ere ikke dødelige, saalænge vi føres af saadan en Konge!«
Den -flygtende Darius blev endelig dødelig saaret af sin egen Statholder Bessus,
Han bad
og Alexanders Rytteri fandt den ulykkelig Konge i de sidste Dødskampe.
om en Drik Vand;
en Macedonier rakte ham denne.
Vederqvæget sagde den doende
Konge: »Ven, det er min største Smerte, at jeg ikke kan gjengjælde dig denne Velgjerning; men Alexander vil lønne dig, og Guderne ville gjengjælde Alexander al
den højmodige Godhed, han har beviist imod min Moder, min Hustru og mine Børn.
Her ved dig rækker jeg ham min Haand !«
Macedonieren greb Haanden, og Darius
døde.
Strax efter kom Alexander.
Han var meget bevæget ved dette Syn, drog sin
Kappe af og bredte den ud over Liget, som han derefter lod bisætte med kongelig Pragt.
Nu ilede Alexander i Spidsen af sin jublende Hær sehende fra Stad til Stad,
fra Land til Land.
Ved at Gjæstebud roste Klitus, der havde frelst Alexanders
Liv i Slaget ved Granikus, Kong Philip og nedsatte Alexander, der havde pralet af
Alexander
sine Bedrifter; baade han og Kongen havde faaet en Taar over Tørsten.
sprang rasende op imod ham, og skjøndt Generalerne kastede sig for hans Fødder
og vilde holde ham tilbage, styrtede han ud i Forværelset og dræbte der med egen
Haand Klitus, en af sine kjæreste Venner.
Da Alexander siden kom til Besindelse,
angrede han bittert sin Gjerning, han græd hoit, vilde i tre Døgn hverken spise
eller drikke, men udraabte uafbrudt Navnet Klitus.
Senere beskjæftigede han sig endnu med vidtløftigere Planer: Nordafrika og det
vestlige Europa skulde undertvinges, og Babylon'være Verdens Hovedstad. Men her
gjorde en uventet Død Ende paa hans store Planer; han døde af en hidsig Feber,
33 Aar gammel (323).
som

kan

—

—

(ØrækenUitb.
Ulian £)ar
Rebninger,

falbt
ber

©rœïentanb

ere

et

©rablantmer for

en

®e

berømt gortifc.

tilbage af Dlbtibenø -ßragtbpgmnger,

ocelle

ogfaa enbnu,

felo fern 9?utner, ben ftørfte
sBeunbvittg og tale font
ftolte SDîinbeêmcerler om
be gamle ©rcelcreS ttb
oiflcbe

SunftfanbS
Snnftncrbpgtigljeb.

og
23or

gen i 2ltl)en, ÜlfrppcliS,
fretnoifer ifær be mocrfe

ligftc Sugninger og inbe
polber en opfyobet ®ara
ling af gamle fi’unft»
ccerler.

gorøorigt

er

©rce«

fenlanb et 33jergla:tb nteb
i alle 9îigetê ‘Ißrooinbfer

Sltropoliê

IHtljen.

SDtangfolbigbjeb af ntalertffe Ubfigter,
©reelernes
oberrafïer ben Sîeifenbe.

bt>rfe fyorben paa ligner nceften futbîomment

tfenbeS iffe ; berintob

oanbeS SRarferne

OlbtibenS tploo,

Stolpe

en

t

en

meb

en

om

bereS

Sommeren.

3ern^a!!e,

ber

ber

nceften

SJiaabe

at

gorfcebreS.
©jøbniitg
ÏOÏan benytter enbnu
feefteë paa fbor nene af

96

Operne;

ber ptøieé
paatangé cg paatbœrê, men paroeé iffe. ©aaetiben er
9îc»ember ÏRaaneb, uaar jRegntiben er begrubt; ^øften
falber i SRai. ©pb
frugter tpffeê i ©rœfentanb faa gebt, at be gibe et betpbetigt
til

Oberffub

Ubførfet.

Oer

net

intetftebë, pber Sprifteubommen rninbre aanbetigt eller hjerteligt
titegnet af gotfet enb per i ©rœfentanb. Sirferne ere fmaa, ofte
fntubfige, Sangen uffjøn, ber fnœteë atbrig t Wirten, nten man buffer og
forfer fig; ^rcebifen finber iffe ©teb. ©eiftligpeben er fmuf, ba 3ngen meb
tegemtig Spbe fan btiøe fßreeft; en SBonbe, ber er tcerb nof, tit at pan fan
tcefe, blioer uben Sibere gjort tit -pvæft og gaaer ba ligefutbt bag fptoben om
fpberbagen. 9lt tabe ©fjeeget groe er bet tßigtigfte, ber tiører tit pané Oan«
netfe, og en proteftantiff ©eifttig, ber naongab fig fom fßreeft, fif engang bet
ftubfenbe ©pørgémaat: „@r bu fpræft, bror er ba bit ©fjeeg?"
S'en
2Raabe, pborpaa man potber gafte, er i pøiefte ©rab
be fafte i
befbærtig,
pete 8 Uger. Oen førfte Uge fatbeë Ofteugen og er mtnbre ftreng, ba man
i ben par Søb tit at
fpife SDicelf og Oft; men ben øbrige Oib maa man
pberfen npbe Sjøb etter giff, pberfen 2©g etter ©mør etter nogenfompelft
SJÎœtfefpife, meb Unbtagetfe af ipatntcfønbag, ba man tør fpife giff. Oen
fattige S3onbe, pbië fern og 93iin ba gjerne er ftuppet op, mebenê pan iffe
maa
npbe fin fæbbantige f^øbe, SOg, SKcetf og Oft, er ba birfetig nøbtibenbe.
tßeb ben gaftpeb, meb pbitfen ©ræferne
polbe paa, pbab be anfee for ben
rette Oib tit ïtfpotbetfen
af be cpriftetige gefter, f aaer biëfe en færegen S5ig
tigpeb for bem. „3bag forëfœftebe be pam", fortcetter man pinanben fom
en ftor fRppeb, og man ntøber tit
Sangfrebagëfeften, fom tit en birfetig Sig«
fcegængetfe, pbor ben forte fifte ftaaer paa ©utbet for 2tfteë Øine. Sßeb
fPaaffefeften titraafcer man pinanben: „£ian er opftanben", og ©baret
tpber: „3ta, pan er ciéfetig opftanben".
fpobebftaben 211 p en, ber for enbeet Star fiben tignebe en Sanbëbp imettem
prægtige fRuiner, par i
ben fenere Oib tigefom
reift fig paanp, og ber
rører fig et bebccgct Sib
i betë nptig cpbpggebe
anfeetige £>obebgaber. Oit
23penë SRœrfbœrbigpeber
pører ogfaa SBinbeneë
er

er

fcteben

—

Oaarn,

ning
i

en

pbië.

ottefantet

33pg«
©tabellet,
SSægge fiitbeë

beb

teet
8

inbpugget 8 gigurer, ber
foreftilte 8 forffjellige 23in«
Oaarnet er et i fin
Strt eneftaaenbe 23pguingé
bærf.
<a. e. mtinrrt.)
be.

'•P

'

âfl UV. •(«/

h--

Silleblœfebog for ©ïoleu og hjemmet inbeljolber tnorenbe og belœrenbe
Sœëtting for Sorti og er ubgioet, for nt lette Infïaffelfen, i fmaa §efter,
font teueres nteb talrige Stileber til beu ouerorbetitlig billige ißriiö af 4 à

5 @1. Sïrtet.

SBiHeblæfcbogenë

Silleblæfebogené

SSjlleblœfebogenë

SiUcblæfebogcnë
SBiWcblœfebogenô

SiUeblæfebogenë

I. §efte, 5BiUeb:3fSB6, tofter inbb. 10 @t.
II. §efte, (Sinaafortællinger, tofter ttibb. 1 SJtf.
III. §efte, fortællinger, tofter inbb. 2 SJif.
IV. £efte, „fra f æbrcnclanbet", tofter inbb. 2 SKt.
V. £>cfte, „fra Staturljiftorien
og Staturlæren", tofter inbb. 2 SRt.
VIL fjefte, „fra attbre SSerbenëbeie", tofter inbb. 2 3)tf.

Danmarks

Pædagogiske

Bibliotek

