DET KGL.
BIBLIOTEK
Royal

Danish

Library

Digitaliseret af Digitised by
DK
Materialet

værket,

er

fri af ophavsret. Du kan

også til

kreditere

kopiere, ændre, distribuere eller fremføre

kommercielle formål, uden at bede

om

tilladelse. Husk altid at

ophavsmanden.

UK
This work has been identified

being free of known restrictions under copyright
law, induding all related and neighboring rights. You can copy, modify, distribute
and perform the work, even for commercial purposes, all without asking permission.
Always remember to credit the author.
as

^

;J 3

t'h'-jU'»

^ Mfalyck

tis i,

Hß

'{«£>;•!
r

■ rM

MVwVS

>5^>,
w

Vy.' >-’'vO
'Wr

jKfiJ'ïï'X

,j.

-

r

-

.

<

KJ1

’

r^.i‘
-rf

Kv

-.

.

E

:

.

-

■

-/i

>

\J

ml

i

,»■?

I
,

for

øfolcit og

hjemmet,

a

Cljr. fanfeii,
»eb

^ørffercmv
Sofmé ©tiftelfe

f
lî. ^ørUtdv,
Steter i

i

Qbenfe

^eêfefageï.

4&e

/fa /{fî»rHanî>ft.
2htbet, uforait&re&c 4D^Iag.
1

fte Itbgaüe nbtom
?prtis

2

$

1868.

tttbb.

£jø6enf)awi.
P- ©■ tUiilipfcitø
©. 2Bi6eS

ß

o

g

Ij a h îi c i.

Sogmjtferi.

1869.

StalC!<& fjfâôtsoçhb $hiüies& nlins
V
■

■fe

1
'

mit
3

Danmark,
giEkrcïanî).

cr jeg føbt, ber par jeg hjemme,
f;ar jeg 9îob, berfra min Serben gaaer.
©u banffe (Sprog, bu er min ÜDÎoberë Stemme,
faa føbt øelfignet bu mit fjerte naaer.
©u banffe, friffe Stranb,
pnor Otbtibë Sæmpegrane
ftaae meftem S@blegaarb og Apumlepane,
©anmarf, mit gæbrelanb!
big eifïer jeg!

©anmarf

ber

—

£nor
meer

reber Sommeren net Slomfterfengen
enb per, neb til ben aalme Stranb;

rigt

pnor ftaaer gulbmaanen øøer Sløuerengen
faa beilig font i Søgens gæbretanb?
®u banffe, friffe Stranb,
pnor ©amtebrogeit naicr,
@ub gin beu bebfte Scier!
©ub gau oS ben
©anmarf, mit fjnebretanb!
big ciffer jeg!
—

—

—

—

©ngang bu Çerrc nar i pelc forben,
nu bu falbeë fnag,
bøb ener ©uglanb
et lille Saitb, og bøg faa oibt om Sorben
enb pøreé ©anffené Sang og üDîeifelflag.
©u banffe, friffe Stranb,
—

—

Sloojernet ©utbporn finber,
©ub gine gremtib, fom pan gao big SKinber,
©anmarf, mit gæbrelanb!
big ciffer jeg!
—

—

pnor jeg bien føbt, puor jeg par pjemme,
puor jeg par Støb, pnorfra min Serben gaaer,
pnor Sproget er min SDfoberS bløbe Stemme,
og fom en føb SDhtfif mit fjerte naaer.
©u banffe, friffe Stranb
©u 8anb,

meb nilbe Snanerë 9tebe.

Øer,
big ciffer jeg!

S grønne

mit
—

fjertes £)jem pernebe,

©anmarf, mit gæbrelenb!
(i;.

Ve

®.

anbttstn).

Ijöljjer fünfte.

§otger

©anffe Dar en banff Songeføn, og panö gaber fjeb ® ö tt ril.
f)an tjente førft Seifer Sart SDîagnuë i atte fjanb Srige; nteb i)am
fom f)au tit Qnbien, pDor i)an
fpifte en grugt, ber gjorbe tjans Cegeme
uforgængeligt. §an bøbe rigtignof fiben i granfrig ; men tjans Segente er
bog iffe forraabnet i ©raoen, tpi pan taber fig enønu fee tit
forffjettige Sæber.
§an er bet banfïe Dîigeê SfptSaanb og ftumrer unber SaSfematterne etter
be unberjorbiffe
®ange unber gœftningêooerferne oeb Sronborg Stot. ipan er
ftocbt i gern og (Staat og ftøtter fit
§oueb paa be ftærte Strme. §anb
tange Sfjceg pænger ub oner iDîarmorborbet, poortit bet er
oopet faft.
i

4

feer fjan 211t, (joab Der ffecr
lommer ,en (Sngel og figer fjam, at
proppe i ©anmarf. §»er Suleaften
at pan gobt lan foüe igjen, for
Det er rigtigt, poab tjan fjar brømt, og
truenbe
i
gare. ÜJÎen fteer bette engang,
ilte
nogen
©anmar! er enbnu
naar pan træller
ba »il ben gamle $æmpe reife fig, faa Sorbet reoner,
Serbené 8anbe.
i
alle
bet
pøreé
»il
t)an flaae, faa
©fjæget til fig, og ba
er fin
©anmarf
ilfe,
før
Ipolger ©anfleé Øpuaagnen fleer altfaa
©a
er falbet.
»aabenøuebe
bet
Sîanbfïab
Unbergang ncer, nemlig naar
Ølbinge,
famler [jan om fig alle toluaarë ©renge og trefinbétpoeaarige
meb fit lange @»ærb og fit robe
anfører felt» benne §>rer, »ifer fig foran
©er groer en lille plante i
8anbet.
©Ijolb, flaaer gjenben og frelfer
et ©rcc, at man lan bitabe en
S i bor g @ 0 ; naar ben er bleuen faa ftort
er ©anffeé ®jenlomft nær.
# #
Çeft beroeb, ba er § o tg
og Drømmer;

§an foner

men

i ©rømme

—

.©olger ©attfïeê ©ilfett.
®om ei jeg i Serbenéfrøniten inb,
3$ccr Ijitfet,
gamle gcebretanb!
bog ©tjatbene om mig fjunge.
et
«et
bu tjenbermig
ganfte?
mit

nannîunbig SKanb;
Holger ®anfle.
SJleb mig bren Sijtfen et unbertigt ©pit
buert 33arn mit Staun ftutbe tjenbe;
ben Siïtanb «ar ei tit,
bog SKœnb jtntbe troe,

(Sngaug jeg
be

oar eu

lalbte mig

—

tjois 3ti) foer tit SerbenS @nbc.

giuet

SDÎit Si« bte«

et

fætfomt ®aar;

opl)ører,
tuftnbe 2tar,
men bog i Sønbont mig rører.
Stg teuer i ®anffenS fjerte og ©inb,
jeg te«er paa gottetø ®unge.
bet

albrig

og bob fait

i Serben

jeg fgneø

i

fïïîin 2tanb meb

bpbt ftumreb

golfets ©tægter foer tjen;

ben mange

Oange.

fDîeb göltet ben «aagner og tommer
meb Siuet i ®aab og ©ange.

igjen

SJÎit Sann buer Sonbe tjenber enbnu,
og gfab jeg rætter pnm §aauben.
fflîit Sennet tommer t)«er ®anft iljit,
fom gtœbeë «eb gotteaanben.
®u «eeb bet,
meb

jeg

Sanbémanb, jeg

er

ei

bob,

Sraft jeg tommer titbage ;

er bin futbtro hjælper i Søb
paa ®annemart§ gamle ®age.
(Î3. S. Stifltnntmt.)

Wiitit.
omtale Dbtn baabe fom ®ub og âfîenneffe.
at t;an oar
Slnlomft tyer til Sorben fortcelleê ber,

^Bore ©agn
lige

IjanS menneffe
ocetbig frigéljelt,

Ont
en

et Sige, ber laa mob
regjerebe i 5lfat)eim meb fpoüebftaben Slêganrb,
25ile
to
og fBe, Blioe til
lob fine
Srøbre,
Øften oeb globen ©on. £)bin
meb
fine fpræfter og en SWcengbe
bage fom £øobinger i aiëgaarb og brog
mob Sorb til en 0, Øbinéø eder gpen,
goli gjennem ©pbfflanb og opab
Ijöor Ijan førft nebfatte fig.
milb mob fine
Øbin beffrioeê af 3)bre at »ære fmuf og anfeelig,

ber

5

Senner,

nten faa gruelig intob
fine gjenber, at be betcgeë tneb Sîœbfet reb
fee fyanê 9taffyn. Øtaar fyanS Sænrper gif i ©triben, taftebe be bereS
©tfotbe og fore frent font gale .fpunbe og fom ftærfe Sjørne. ®ette tatbteS
at gaae Serfærf
ergang.
Sten O bin oar ogfaa berømt for fin ØrotbomSfunft. fpan funbe f)aa
tage fig ©fiffetfe, af fyoab bet fïutbe ocere, af et ®fyr, en gugi, en gifï, en
Ørnt, og fyanS Segeme laa ba font ftumrenbe eller bøbt, ntebené fyan f)aa
benne Staabe foer al Serben runbt.
§an tunbe fülle Sinben, lægge fpaoeté
Sølger og fluffe Stben, naarfomfyetft fyan ønffebe. Øen Ørotbom, ber enbnu
er i Serben, ffat egentlig oære fommen
fra fy am; tfyi fyan lærte fünften fra
fig oeb Stuner eller ©frifttegn og ©atbrer eller fpeyefange. Øgfaa øoebe
fyan ©eib, en @tag§ Ørolbont oeb Segen af Urter, fyoorøeb fyan funbe
fornbfee tilfommenbe ®ing og paaførc Stnbre Uffyffer.
®a Øbin ntærfebe, at fyan ffulbe bøe, lob fyan fig tttærfe nteb ©eirëob
etter ifyileob, ibet fyan nemlig lob fig ftiffe 9 ©aar i
.fpooebet nteb en
ffyiil og bøbe, efterat fyan fyaobe boet otte bent, ber fafbt i dampen, at be ffulbe
fontnte til fyant i ©obfyeim etter ©uberneS fpjern.
.fpanS Sig bteo brænbt,
faalebeë fom fyan feto fyaobe befalet. ®et bleo nu alminbeligt, at brænbe be
®øbeS Sig og opfafte en fpøi ooer 3tjfen. ®iben for ØbinS
Smboanbring
fyer til forben fætter man alminbeligt tit 50 Star før ©fyrifti gøbfet.
©om ©nb fremtræber Øbin enbnu tangt fypfyertigere efter oore
gorfcebreS

blot at

ØbinS Sotig er bet gtftbne ©tabéfyeini etter
Segreber.
SBalfyal, ber er
ben fyfyperfte Sugning, ber nogenftnbe fyar oæret tit.
.fpufet er tæffet nteb
©fjotbe, Skelet er af ©ptjbffafter, og Sorgens Sjætfer btinfe af ©utb.
Satfyat fyar 540 ®øre, font ftaae oibt aabne; fyoer af bem er faa breb, at
800 Sætnper fnntte gaae jeonfibeg inb ab ben.
Øoenfyaa Satfyat ftaaer ©eben .fjeiimin, af fyoiS 3)oer ber bagtig
løber et Sar fntbt af Stjøb, faa ftort, at ber er
titftræffetigt tit atte @in
tjener, faatebeS falbes be afbøbe Sæmper. 3tf ©atten øætttnner ooyer
gtæffet bagtig ub, faa ber attib er rigeligt ©nut f)aa ØbinS Sorb. S3ol
ftjrier, fffønne Støer, gaae for Sorbe og ftaae for ©fjænfen i Satfyat.
®ereS ®at er tre, ftunbom ogfaa ni.
$e raabe tilbeetë ooer Ubfalbet i
Srigen og enten ffjærme be tappre Scemfyer i ©taget etter løfte bem efter
®øben of) tit Satfyat. Sten ogfaa t ØbinS £)at
fæntfyeS ber fyoer ®ag,
inbtit be ©tribenbe enten feire etter
mob
fatbe; bog
®aoreftunben ftaae be
atter of) og ribe
gtabe og oet forligte fyjera tit Satfyat; tfyi „oeb Samf>
fortigeø be Sjæffe bebft?"
—

6

'©biné -jpøifæbe er Sibfîjolf (Spttefyøien),
Ijüorfra I)an feer ub ooer ben oibe Serben
ber foregaaer.
^an
og iagttager Étt, fyråb
inbfyenter Efterretning er øm Kting fra ©øb
ninger øg ©jengangere, fanit fra 2 fftaone,
$ugtn (fpufcmmetfe) og SKtnttn (©cent
ning), fom i ben aarte StRorgenftunb
gjennemfare Serben. fttaar be »eb ©aere
tib oenbe tilbage, fætte be fig paa fyané
©tutbre og fyoijïe fy am Sunbffab om 3tt
oerbenS Segioenfyeber inb i Øret; fyan er
ængftetig for, at be engang fMte fortabe
fyam. $0 Utoe, ©ete og gfrefe, tebfage
fyam oserait; bent gieer fyan ben Stab,
ber btieer fat fyen for fyam feto, tfyi fyan
nfyber Sntet uben Siin, ber iffjcenteS for
fyam af Stift og SSJÎtfi.
ben
otteføbbebe ©leijmcr, farer ©bin frem gjennem
•Paa fin .jpeft,
ører
©tormen. fpan§ ©pfyb faïbeë ©uitgner, tfyi naar fyan rammer -Rogen, fy
er af bet renefte ©utb,
ber
en
eier
man bet gungre.
éîing, ©røpttet,
.Span
©en
Stat ubbrfypper otte tigefaa toftelige fftinge.
og forfra ber fyrer nienbe
jammer
ber
©fyorS
fmebet
ogfaa fyaoe
er forfcerbiget af be tunftfcerbige ©berge,
er faa ftort, at alte ©uberne tunne faae tptabS
og ©tibet ©fiblabner, fom
tan bet tccggeS
paa bet meb bereS Saaben og fRuftning, og bog attigeoet
bet
en Sßung;
i
SRebbør,
fyoorfyen
fyar
et
Stæbe
og gjemmeé
jammen font
bet enb feiler.
©bin bleo gaber tit be ftefte anbre ©über, Spans Sone oar ^rtgga.
—

Cljar.

Xfyor

er

en

@øn af ©bin og Serben

og

ben

ftcerfefte af

alte

©über,

Sioet

fyar fyan et
.jpan fan forøge fin ©tfyrfe faa meget, fyan oit, tfyi
at
fyrer ©ang, fyan ftrammer
©tfyrtebœtte, SJtegingjorb, mcerfetigt beroeb,
Sættet, forbobteé fyahé @ti)rfe. ©eénben fyar fyan ben mcerfetige jammer,
om

ber ere fom
fnnfer 9tlt, feto Slipper og Sætternes S«nber,
©teen, og naar fyan tafter ben, ftpoer ben tilbage af fig feto. ©taftet paa
fpan fyar ogfaa et fßar Sern
ben er meget tort; bet er beitS enefte geit.
fyanbffer, font fyan iffe tan unbocere, naar fyan tager fat paa 9Rjøtnir.
©fyor er fRegent i Smubtmng etter ©anbfyebenë Stige, fyoor fyan fyar
fin Sorg, S5ilffinter, meb 540 ©tofoærf, ben ftørfte Sfygnittg, SRogen fyar
feet. §an riber atbrig, men fjører meb to Sutte gjennem ©ffyerne, og beraf
men
fremftaaer ©orben og Sfynitb. Suttene flagtcé fyoer SStftcn, Sjøbet fpifeé,

SJljølittr,

ber

7

fanfeg omfyfyggetigt [ammen og inbpaffeg i ©finbet tit ont Sporgenen,
atter rørige og friffe.
Sfyor er af Gaturen troffptbig
naar
Miner
î>an
opfyibfet, er fyan frpgtetig. fpan fyaber
og gobmobig; førft
al Søgn og forftittetfe; berfor ligger fyan i ftabig ffamp nteb £fyurfer og
Sætter, ber erc ufyfyre ftore og [tærte 3Renneffe@fiff'etfer, nten futbe af
Søgn og Ønbffab og aïtib ©ttberg og itRemtefferg fjenber. Sætterneg fpjent
er Sotfiunljeim
og bereg ffyrfte eï Utgntbelofe.
£fyor fatbeg ofte lfa
2tufa
etter
Sfyor, ogfaa
lge3tfyor, forbi f)an ofte fjører, og Sotfyun
bane, forbi fyan befeirer Sætterne.
fortællingerne om Sifyorg forffjettige [Reifer ere
meget morfomme. §ex Mlle øi fortætte ont fyang
[Reife tit Sotfyuttfyeim.
Utgarbelofe fyaobe nenttig nebreoet ©ttbefyufet
t Up fata og [tuftet Offerets Srænbe, og
Senene

t£)i ba ftaae Suffene

,

„ba ttu be Sifer tjørte
fyitn Scempeg oitbe ©pit,
fig bereg Snbrotb rørte,
og bereé 83tob bteo 3tb."

Sfyor fpænbte [trap Suffene for fin Sïœrre og reifte
affteb, uben fin faber Øbing Sibettbe, t føtgeflab
nteb ben tiftige og turnffe Sofe, fycig faber oar
er fyatt af
en Sætte, men etterg
©ubeftægt. Dfte
bringer fyatt Utfyffe oüer ©ubertte oeb fin Unber
fttnbigfyeb, men ofte rebber fyan fig feto og bem oeb
fin ©nitbfyeb. Sofe fyaobe tre ffræffetige Søm,
nemtig: $tl, ber beoogter be btege ©ffygger i
■JlifUjehn, fyüor fyenbeg ©at fyebber ©org, fyettbeg Sorb funger, fyenbeg
ff’nio ©ntt, fyenbeg Seie ©ottefeng, fyenbeg Setræf ©tenbig fyeb';
bernæft SJiibgarbéørmen ber omftfynger fyete Sorben og fatt btbe fig felo t
$aten;
og enbetig $etmëuiüen, et Ufyfyre, font ©ubertte tilfibft maatte
binbe i Sænfen ©neipner, fom nogte ®oerge fyaobe forfærbiget af $atte
fjebg Samt, af Øoittbeng ©fjæg, af Sjergetg [Røbber, af Sjør
neng ©ener, af fiffeng Stanbe cg fugleneg
[Ru fjenbe
©ppt.
ot attfaa ben føtgefoenb, font Stfyor benne
©attg og næften beftanbig fyaobe
nteb fig paa fine [Reifer.
Utgarbelofe oar naturtigüiig iffe gtab oeb bet Seføg, fyan funbe
oeitte af Sfyor, og fyan ntøbte fyant berfor meb en SRængbe
ffogterier etter
Strolbomgfunfter, font £fyor, ©anbfyebeng ©ub, iffe funbe mobftaae uben
Øbing Siftanb.
Utgarbelofe oitbe førft afffrœï'fe Øfyor og fraraabe fyant [Reifen. 3)er
for omffabte fyan fig i en Sæntpeffiffelfe og fatbte fig (Sfrtjitnuv. [pan tagbe
fig fooenbe fyett i en ©foø, fyoor fyan oibfte, Øfyor oitbe fomme; fin tpanbffe
faftebe fyan fra fig i [Rærfyeben. Øfyor font mob Stften tit ©tebet og troebe,
—

,

—

—

8
at |janbf!en »ar et fpuuë meb en ftor aaBen fßort.
©fyor gif inb og fagbe fig tit |)»ife, men forfttyr
rebeé »eb, at .jpufet rtyftebe fom »eb Sorbffjœf»;
tt)i fyefe ©iben mœrfebeê en Bulbrenbe Styb. ©et
enb ©frtymner, ber faa
»ar imibfertib iffe Inbet
Øm
forBaufebeS ©fyor, ba
SJîorgenen
fnorfebe.
»g
bet
fyang fantnten nteb bet
fyan faae, fyoorfebeS
bet fjenbte ben
Bfi»e
at
men
forffræffet,
.fpefe;
©»erthnob
fïïtanb iffe tif.
tog fyan fin fpammer
ben fooenbe Sætte.
og »ifbe Bßrfte neb paa
©frtymner »ibfte naturfigbiié nof, at et
©fag af SCRjøIni» »ifbe »ære fyané ©øb; berfor
en
ø»ebe fyan igjen ©rofbomëfunft og fføb paa
imeffem
et
jammeren
uftynfig SKaabe fïfippefttyffe fyen
©faget gj'orbe aftfaa ingen Birfning,
og Infigtet.
fun fine Øine, ibet fyan fagbe : „Seg
Sætten
gneb
og
Ørb
fo» fyan inb paanty. ©fyor BfuSfebe
troer, ber fafbt et Bfab" ; meb biëfe
fig aftfaa boBBeft faa ftærf; fyan
i
Bæftet
gjorbe
og
af Brebe, greB fig
neb i tœmpenê $o»eb.
fyæ»ebe jammeren og ffog ben tifft>nefabenbe btjBt
i Øinene og fagbe:
fun
roligt
ganfïe
igjen
©ogfyßabfyjafp bet? Sætten gneb fig
Bfeo ba ben grumme
Bær".
rafenbe
et
fftæften
ber
troer
fafbt
„ffht
jeg,
ffog trebie ©ang meb SKjøfnir,
©fyor; fyan gjorbe nof et ©ag i Bæltet og ©a
mærfebe Sætten, at tiffibft
be
Styn.
ber
ftærfefte
fføi ©nifter fom
faa
»ar
men
bog brifagtig nof og fagbe;
fyan
funbe fef» ei Sfippen mobftaae,
tænfe fig, at ©fyor »ar »reb,
nof
fan
SDÎan
en
©reen".
„9Ut troer jeg, ber fafbt
fortalte for at forffræffe
men Bange »ar fyan iffe, og trobS lit, fyöab ©frtymner
i
Ut
g ar b i Sotfyunfyeim.
tif
ftob
fyan tiffibft
fyant, fortfatte fyan fin Bei,
iffe forftob og iffe funbe ober
f
fyan
et
fom
møbte
ogferi,
fyant fignenbe
£er
betë ene ©nbe
»inbe. fpan funbe iffe tømme ©riffefyornet i Utgarbefofeê fpaf, tfyi
berøeb fremfom bet,
ba
braf,
faa
fyan
men
|ja»et fanf bog bettybefigt,
ftaf i |ja»et;
ben »ar SDîibgarbë
i
»i nu fafbe SBBe. §an funbe iffe løfte batten Beiret, tfyi
iffe BrtybefS meb Utgarbe
funbe
fyeffer
om
fyan
Ift; og
ormen, ber fftynger fig
Ift maa Buffe unber.
fofe« goftermober ©ffe, tfyi fyun er 3©fben, fycorfor
(Soenttyr.
farlige
^ ^
©fyor fyar Beftaaet mange fignenbe og

lorkns
forben,
neb;
pufter ©piubefDænen
Sorben,
ber
af
fpire
flumrebe,
kræfter,
©fægten træffer lanbe, tif ©jerning bereb.
§ør gjennem ©raueneé $reb gaaer ber ®nt).
Brpnier og ©ppbftager rpfte be ©øbe,
fyiffe t ©røm bet ØpftanbelfenS @rp,

(friff

fufer fflorboinben op

ober

og ©ittrene

Sønnerne ife imøbe.

(C pi«n B .)

9

Oldtidsminder.
Ved

Oldtiden,

fra

länger

fundne

de

sammenligne

at

Skovene,

i

adspredte paa Markerne,
en
udfundet, at der fra forst af var
men
derimod
kjendte Brugen af Metaller,

findes

som

Lev-

de

med

opbevarede Oldsager

og

i Moserne, har
paa Hederne og
vore Forfædre ikke
i
hvilken
Tid,

man

denne Periode er derfor
anvendte Steen, Træ og Been til deres Redskaber;
Efter Steenalderen følger Broncealderen, hvis
bleven kaldet Sleenalderen.
med Tin eller
Smeltningen af Kobber og dets Blanding

Befolkning kjender

kommer

Tilsidst

Zink.

Minder hos

høre

os

Gravhoiene,

bestaae af lave

enten ere

som

Jordforhoininger,

tager

som

eller

Steenalderens

Til

Jernsmeltningen.

med

gyndelse

Jernalderen eller den Periode,

den

sin BeTids

ældste

eller Jættestuer.

Steendysser
ere omgivne

som

af

en

Kreds

Steendysserne
deres Rygning have eet eller flere
af mægtige Karnpesteen, og som oven paa
Rad af Ifampesteen en
Sleenkamre. I nogle Tilfælde danner den omgivne
kaldes

dette

derimod

en

disse Stene

Alle

fladt

ere

beholdt deres naturlige

udfyldte
at

de

med

smaa

indeholde

den Døde

fik

oftest

som

er

Stene,

tilhugne

den indre

paa

tilsammen,

større eller

udbrændte Lig tilligemed

med

sig

i

Graven.

den

,

mindre.
meget stor, Bærestenene derimod

Form og danne
et

Steenkammer;
omgivende Rad
to
sjeldnere flere Steendannes af mægtige Stene,

danner

lang

Overliggeren

af hvilke

Tilfælde

end eet

mere

Runddysse.
og smal Kreds, som indesluttetKamrene selv
kaldes en Langdysse.

en

dette

kamre;

andre

I

ikke

gjerne

indeholder da

og den

Rundkreds,

Af

Side,

men

have udadtil

idet Mellemrummene

mindre Gravkammer.

Man

forskjellige Steenredskaber,

lignende

Art

er

ere

finder,
som

De be-

Jættestuerne.

eller flere af

Jordhøie, som dybt nede indeslutte eet
nemlig
kommer ind igjennem en lang
man
Steen opførte Gravkamre, til hvilke
i Form, snart runde, snart firkantede.
Steengang. Kamrene ere forskjellige
af store

staae

disse Gravminder viser det sig,
Med Hensyn til Mængden og Udbredelsen af
Der findes saaledes fire Sogne i
særdeles almindelige.
ere
at Dysserne
dette Aarhundrede indesluttede
Særheden af Roskilde, som ved Begyndelsen af
det er rimeligt, at der i tidligere
ikke færre end sex hundrede Dysser, og
som Agerbruget skrider frem,
Tid have været langt flere ; thi efterhaanden
vel ikke saa hyppige,
ere
Jættestuerne
blive flere og flere udjevnede.
henved
halvtredsindstyve af
skjøndt man i dette Aarhundrede har opdaget
høre de saakaldte
Tid
Minder fra Steenalderens
dem.

—

Til

de

nævnte

almindelig udbredte over en stor Deel
De ere
Mols og ved Isefjorden.
navnlig omkring Limfjorden, paa

Kjökkenmöddinger,

der

ere

af

Landet,

sammen-

10

hobede

ved

Menneskehaand

Folks Maaltider.
snækker

og

sammen

med

ikke

og

De bestaae

Andel

end

af Skaller af

nemlig

Affald

jfra

SteenaIderens

Østers, Muslinger, Strand-

andre

spiselige Bløddyr, som findes i Havet omkring os; men
ligge en Mængde Gjenstande, der vise Spor af
saaledes
menneskelig Virksomhed,
Brudstykker af Leerkar, Kulbrokker, Aske,
forskjellige Dyreknogler og endelig Øxer, Knive og andre Redskaber af
Steen.

alderens ;

Broncealderens Tid

Fra

—

ligeledes

disse Skaller

mange Gravhøie.
thi

i

have

vi

Disse Gravhøie

Modsætning

til

stor

en
ere

Mængde Redskaber

meget forskjellige fra

Steendysserne bestaae

de

kun

af

løs

og

Steen-

Jord,

sammenkastet og indeholde Urner med Asken af de brændte Lig.
De findes paa mange Steder i stor
Mængde, saaledes ved det
som

er

gamle Konge-

sæde Leire i Nærheden af Roskilde og
paa de

Jellinge
Blandt Danmarks Gravhøie

tinget de
der ligge
Tiden

meesl

paa

storartede.

hver

jydske

Heder.

(Ed Erslev.)

Hoie.

de

kongelige Gravminder i Jellinge ubebestaae, som bekjendt, af to store Høie,
Jellinge Kirke (som dog først senere hen i

ere

De

sin Side af

opført), og dække Støvet af Kong Gorm den Gamle og hans beDronning Thyra Dannebod, som efter Historiens troværdige Vidnesbyrd
bleve høilagte her.
er

rømte

Begge Gravhøie
anslaaes
og

til

næsten

i Omkreds

svare

i

Størrelse

tyve Alen,

henved

ligger nordfor Kirken,

omtrentlig

til hinanden.

Høiden kan

i

Gjennemsnit holde de over hundrede
halvfjerdehundrede Alen. Den ene af Høiene,

har hidtil gaaet under Benævnelsen

»Thyras

Alen
som

Høi« ; i

indeværende Aarhundrede blev den udgravet (hvilket forresten
ogsaa tidligere
er

skeel),

og

man

stødte da paa et

Gravkammer, bygget

af

Egeplanker

og

11

dækket af

Egebjælker,

hvilende paa

et

fast

Leerlag

med store Stene i Kan-

omgivne. I selve Gravkamret fandtes
deriblandt et Sølvbæger,
Levninger af en Trækiste samt flere Smaagjenstande,
udskaarne og
indvendig belagt med Guld, en forgyldt Kobberfugl, nogle
en Sværdknap, Metali
en
Rustning,
Kriger
malede Træstykker, hvoriblandt
ten, hvoraf Gravkamrets

beslag, Levninger

Sider

vare

af et Jernbidsel

osv.

Danmarks ttæmpegrave.

Danmark,
er

en

dine Kæmpegrave
kostbar Skat.

bedst af Alt, hvad i din Have
Gud har gavmild sat:
havde du ei gyldne Agre,
grønne Skove, Møer fagre,
løfted dog din Søn sit Øie
stolt fra Bavtahøie.
Thi de Sværde er ei rustne,
som har Kæmper fulgt,
og de Skjolde er ei brustne,
som i Muld blev dulgt.
Bryder Fjendehaand dit Gjærde,
bærer Jorden blanke Sværde,
klinge Skjoldene og vække
dine Sønners Række,

Blodet,

som

din Bund har

drukket,

randt ei uden Frugt,
og det Liv er ei udslukket,
som til Daad blev brugt:

af hver Helt, i Kampen faldet,
hundred ny til Liv blev kaldet;
frem en mangedobbelt Styrke
gaaer af Gravens Mørke.
Hver

Daad paa

Sagas Tavle

atter ny Bedrift,
Sommersolens Glands ei maaler
sig med Mindets stærke Straaler,
hvor de tændes, hvor de gløde,.
Haabet staaer i Grøde.

Danmark! dine Kæmpegrave
skal du vogte tro !
Trives skal om dem din Have,
og din Lykke groe!
Naar paa dem du tager Vare,
møde kan du trygt hver Fare;
thi en Magt i dem du eier,
som

Om Forfædrenes

Det

en

staaer i Lueskrift ;
der den lever for at avle

forjætter Seier!

(c. pioug. )

Boliger.

Tid, at vi have faaet Smag paa at indrette
Huse beqvemt; alene en Sammenligning med de ældre, som endnu findes,
viser en stor Forskjel, og gaae vi tilbage til den ældste Tid og samle de
men dog ogsaa,
spredte Efterretninger, saa ville vi kun finde faa Ligheder,
i
Almuens
tilovers
er
endnu
Boliger.
ret
at en og anden
mærkelig Levning
Husene vare næsten overalt i Norden opførte af Træ, af Bjælker nemlig,
der lagdes ovenpaa hinanden, og hvis Aabninger bleve tilstoppede med Mos.
Udvendig bleve de overstrøgne med Tjære og indvendig beklædte med Fjælle.
En
Taget bestod ligeledes af Fjælle og var tækket med Bark eller Spaaner.
i
fandt
Sted
Rusland.
lignende Bygningsmaade
Skorstene kjendte man ikke til, heller ikke til noget egenligt Loft; i det
høieste havde man et Slags Halvloft, der kunde bruges til Gjemmesled eller
Værelset var saaledes i Almindelighed aabent lige
til Natteleje for Tyendet.
er

først i den

senere

vore

12
til

og her
trække ud.

Taget,

øverst oppe

anbragt en Aabning, hvorigjennem Røgen
Aabning kunde tillukkes iued en Ramme, hvori
der var udspændt en
gjennemsiglig Hinde. Langsmed Siden af Huset var
der Glugger eller Vinduer, som enten vare
forsynede med en lignende
Ramme eller med en bevægelig
Luge.
Lige under Aabningen i Taget, midt paa Gulvet, var Arnen, hvor Ilden
brændte enten paa del blotte Gulv eller paa en
Forhøining af Steen. Dersom det var i en af de store
Stuer, saa strakte Ilden sig mod begge Ender
efter Længden af Stuen og kaldtes derefter
Langilden. Paa Arnestedet brændte
hele Træstykker eller store Grene, i hvis ene Ende man tændte
Ild, hvorpaa
denne udbredtes og vedligeholdtes af
sig selv.
Paa Gulvet stod ogsaa
Mjødkarret, hvoraf Drikken, 01 eller Mjød, blev
skjænket i Horn og derpaa bragt om til Gjæsterne.
Ved alle højtidelige
Ledigheder var Gulvet bestrøet med Halm.
Indvendig vare Væggene bedækkede med nedhængende Tæpper enten
af Dyrehuder eller Vadmel, stundom vel
ogsaa af kostbare, baldyrede Tøier.
Disse Tæpper vare løse, saa at de kunde
hænges op og tages bort. Der
kunde

var

Denne

synes at have været saa meget Rum imellem Tæpperne og
Væggen, al der
kunde staae et Menneske.
Som en meget stor
Sjeldenhed fuldes fortalt, at
en Mand havde ladet
sig bygge et Ildhuus, hvor der paa Fjællevæggene vare
afbildede mærkelige historiske Sagn,
det saa vel
at
og
see, end naar Tæpperne vare
Huset havde Form af en
aflang Fiirkant, de

endog

smukkere

var

at

udarbeidede,
ophængte.

længste

det

Sider vendte mod

Nord og Syd, Enderne mod Øst og Vest.
Paa Siderne vare Vinduerne anbragte, for Enderne Dørene, den ene for Mændene, den anden for Qvinderne.
Naar man kom ind i en
Stue, saae man ligefor sig Mjødkarret og
Ilden, til Siderne to Rader Bænke, eller de saakaldte
staaende

paalangs
var

i

Huset, den

den fornemste.

ophøiet
Side

Lænestol

ene

tilhøire,

Paa hver af disse Bænke

med

høi Ryg,

Langbænke,
Den sydlige Bænk
et Højsæde, et Slags

den anden tilvenstre.

og foran

var

der

dette Høisæde stod der til hver
vare
smukt udskaarne eller paa
af en eller anden Gud.
De vare

Disse Støtter, Sælslokke,
prydede; de havde Billedet
derfor at betragte som et Slags
Helligdom, hvorfor ogsaa Normændene, da
de nedsalte sig paa Island, gjerne
toge Bolig der, hvor disse Støtter, som
de i Forveien kastede overbord, dreve i
Land; thi det var paa denne
Maade, ligesom Guden selv bestemte, hvor de skulde nedsætte sig. Bænkene
vare belagte med
Tæpper og Hynder. Dersom Huset var stort og bestemt
til at rumme Mange, saa
anbragtes der endnu foran Langbænkene en Række
lavere Bænke eller høie Skamler, der vare løse
og kunde tages bort, naar
en

Støtte.

anden Maade

de ikke behøvedes ; de kaldtes Forsæder.
I Høisædel paa den fornemste
Bænk,

Stuen,

var

Husbondens

anviste han
næst Plads

altsaa paa det fornemste Sted i

Plads; ligeoverfor, i Høisædet paa den ringere Bænk,
den fornemste Gjæst Sæde.
De, der hørle til Huset, toge derpaa begge Sider af Husbonden, og Gjæstens Ledsagere ligesaa

13
Jo nærmere Døren, desBænk.
paa den ringere
kan her tænke paa [vore nuværende Talemaader,
»Kom fra Døren, sid op i Stuen.«
paa Væggen hans Vaaben, Skjold, Hjelm
hver Mands Plads

begge Sider af denne
ringere var Sædet. Man
til

som:

hang

Bag

De Mænd, som
forlod ham sjelden.
Brynie, navnlig Skjoldet; Sværdet
Da HusVenskab.
nøiere
et
daglig pleiede at sidde sammen, indgik gjerne
kunde de hver fra sit Sæde
sade
hinanden,
ligeoverfor
bonden og Gjæslen
Husbonden vilde tømme et Mindeføre en Samtale med hinanden, og dersom
rakte han Gaven til ham
en Gave,
ham
eller
sin
give
Gjæst
bæger med
sin
Var der ingen Fremmede tilstede, anviste Kongen
tværs over Langilden.
i det ringere
Plads
ansete
meest
den
Skjald
fornemste Hirdmand eller

og

Høisæde.

Søn og Arving sig
skulde holdes Gravøl, satte den Afdødes
indtil Bragebægeret, ved
foran
Sæde
lavere
Høisædet,
det
eller
paa Forsædet
ham ; da stod han op , tog
hvilket der skulde aflægges Løfte, blev bragt
Han tømte det derom en eller anden Stordaad.
Løfte
Bægeret og aflagde
han
satte
sig i Høisædet, hvor
næst og drak sin Faders Minde, og derpaa
hele
Arv efter sin Fader.
denhan
tiltraadte
Hermed
hans Fader havde siddet.
flere Huse til forskjelligt
indrettede
man
før
sig
ældste
I de
Tider,
ikke alene Drikkestue, men tillige Sovestue.
Brug, var det samme Huus
i Væggene flere lukkede Senge,
Der fandtes nemlig bagved Langbænkene ind
maae have lignet de Lugesom kunde lukkes indenfra; de

Naar

et

der

Slags Alkover,

1 disse sov Husbonden og
findes i gamle Bygninger.
senge, som endnu
der da igjen en Række
var
Udenfor
Mænd.
bedste
de
hans Slægt og
de
for
Ringere.
lavere Bænke, hvor der kunde redes Senge
fra Mændene,
vare de sædvanlig afsondrede
da
Hvad Qvinderne angaaer,
de
som
naar
indtoge en særegen
saavel naar de sade paa Langbænken,
deres egen Skemme
havde
Døttre
eller
Kone
Bondes
Enhver velhavende
Bænk.
formeent
Mandfolkene, selv de yngre,
eller Værelse, hvortil det dog ikke var
i
skete
det
og
Sømmelighed.
Tugt
at have Adgang, naar
ved Siddepladsernes Inddeling; det
Senere foretoges nogen Forandring
fra
Langbænken til Enden af Stuen.
vigtigste Høisæde flyttedes nemlig
den fornemste Plads, Høisædet
Husbonden
Bønder
vore
Endnn hos
indlager
den
lange Sidebænk, undtagen
for Bordenden, og Husets Folk sidde paa
Bordside.
ved
den
staae
som
ydre
Petersen.)
op
Qvinder og Børn,

pan.
Çanê gaber t)eb
eller 23anel)j;em, tf)i faalebeS
§umble cg bar ^øcbing i SSibeflet
Sffføen
ïalbeê i gamle ©age: ©jætlanb, gangelanb, Sollanb, galfter og
lun
meb anbre ©maalanbe. ©an oar efter gaberenë ©øb altfaa førft
i
tnb
brøb
<3aa fl'ete bet, at Spbfîen
ooer biëfe lïanbêbele.

^rømfert

§øobing

cm

©anmarlë Songer begijnber meb ©an.

14

3püanö og flog førft ©ønberjpben, î)tn8 8anb [jan eftertragtebe. @ønber
jgberne anlagbe SSotben Suruirfe tit iöeffpttelfe ; men bette SBærtt nar iffe
titftræffetigt. ©e fjaobe iført om ©an, at I)an »ar faa »ætbig en Sæmpe,
og berfor babe be (jam om fjjætp. §an møbte [trap meb Støberne i f5øtge
ffab og flog neb for [fobe; 3pberne betænfte fig ba [jetter iffe, men ub
»atgte [jam tit bereë Songe. ^ßaa benne tOîaabe forenebe fjatt fnart 3pttanb, griëtanb, jfljen, ©faane og ^attanb meb 33ibefïet tit eet enefte ftort
„ÜJlit 8anb fjuer mig," fagbe fjan tit Sanbetê 3)pperfte, „fjüab
9îtge.
Sîaon ftat jeg giüe mit 9îige? „Songen teoe
euinbetig!" foarebe be; „bit
San b [jebbe ©an mart, et 9ta»n, font i ©üigfjeb
atbrig ftat ubftetteê!"
Ênbnu

bette at mœrfe

er

2JÎitittate

Song ©an,

om

at man ga»

fjam ©itnaonet

ben

©tortabne, ben ©totte, famt at [jan tob opføre en §øi
og bøb, at man efter tjanë ©øb ffntbe føre [jam bib i at fjanë
fongetige
ißragt og i tjans futbe luftning, ipané opfabtebe fjeft og meget anbet
©obø ftutbe man tigetebeé giue [jam meb i §øien.
Çermeb ftat faa §øi
atberen »ft-re begpnbt i ©anmart; tfji mebenë man
tibtigere [jaobe brænbt be
©øbe, fulgte mange af Song ©ané Slægtninge tjans ©pempet.

®u,

o:

©amnarfé (Stigel.
fom oaageb

ooer

i ben grønne 8unb fra

©nrne»£toet

$a ftat atter Stjften $anmar£ føte,
føm fit ©tiøbebarn en 2Kober mitb,
ba ftat Stinet for bet
banffe Øte
atter btomftre fom et Stjtfefpit;

§ebenot6!

®u, font foæoeb ooer £tj££e@£Uiet,
ba paa Søtgen btaa bet bar 08 @£jotb
®u, fom SÈanefïjalbene gj'ør gtabe!
®ine ©tnger er af ©øgebtabe,
nift meb bem fra Øiet boer en @£tj,
faa bet litte gøt! big feer paant).

!

meb ©utbabtet ba i
©arneijaattben
troner atter ©fjotb font
gotfe^fttanben,

for (jam ftjnge alle ©tutter fmaa:
©ær oettommen

ooer

©ølgen btaa!
S. S. <©rttnbtnig.)

(ît.

Shjølfe.
-to af ©ané

Sønner, Rumble

og Setter ftrebeô om Sftegjeringen, og
Striben enbteS meb, at ©anmarf ble»
fjerretøé. ®a »ar faa [tor Sorg i
Sanbet, at aïïe fïiîïelige ff oll maatte greebe, men fun Sljetmerne toe. SDten
ba font ber en Snefle,
font ftæbnebe fjtb for fttlbe Seit. @utb og SSaaBen
»ar ber ontborb i
SDtcengbe, men ber »ar ilfe en Sjæl fjöerfen »eb SJtaft eller
Sîor. Sun en titte ©reitg laa ber i bet ftore
SfiB, og [jan tjöitebe fit
f>o»eb paa et Sornneg, mebené ber »aiebe et gptbent SJtærfe ober tjam.
SJtan antog font rimetigft, at Sfibet font
at
fra ©bin,
»ar

©biné

og

egen

Søn.

Saa

toge be

Steb, tj»or etterS ©anfongen pteiebe

ba

Steget

at

ftaae,

og
naar

reifte

bet

©rengett

paa bet famme
tjané SDtcenb ftoge SrebS

15

omfrutg fjant.

S

StjeitopJpen ftißebe

be

be falbte

©ubefønnen, fom
be

©anmarfé

fjant til Senge.

cg unber ftjftig SSaabeitgnl) fetfebe
at fjan engang ftaa Sagten,
Sfflerebe i fin Dpocept nav ©fjofb faa ftcerf,
meb
ben
og banbt ben faa faft
ba fjan øaabenføé ntøbte en ftor 33jørn, greb
50'tanbbont
funbe brcebe ben. S fin
i
fit SBcefte, at be tifilenbe Sœgere SDîag
fpané ©atmtifbfjeb bar
ubmeerfebe fjan fig øeb mange og ftore SSebrifter.
©ofb, titen enb
fptrbmcettb
og
blot
gab fine fjføobtitger
faa ftor, at fjan tffe
er

©fjofb,

fjan at fige, „Stjttet
ogfaa oberlob bem S3t;ttet t Srtgen; „tlji," pfetebe
benne
Songe, ïfbem ©agnene
©fter
Srtgerené, men 2©ren er fpøobingené."
i Seire ©fjofb
aße
fafbeé
fjatté
©fterfommere
tilbele faa ftor Serømmeffe,
unger.

©om
og fjané Stgfcerb.
SOÎœrfelig er Sigtjeben meßem ©fjolbé fptbfomftSBenner
Songefneffe,
fjané
fjané
toge
T^ait felb inben fin ©øb fyaobe befalet,
til at fette. 9Jteb Ømfjeb bare be Songefiget
ber faa fortøiet i fpabnett, ffar
$a nu
t fftmtenbe Srebé.
ub og fatte bet beb SJÎaften, omgjærbet af ©fatte
ober Songené
SJicerfe
fjøit
bet
fjeifet
betfigfte
Stft bar gjort tilrette, bfeb
nb ober be bfaae Søfger, mené
§obeb, og ©neffen fetfebe faa fagtefig
SJien fjoorfjen ©fibet gif meb fin
©annemænb ftobe førgenbe paa Sftitten.
erfaret.
enbnu
^ ^
SOÎenneffe
bet
afbrig noget
fjar
btjrebare ©fat,
fiinia ©fjolbé

ginnte Sage

at
be

battffe Çot!
@obe

grccb,

bet Bar en
Dar i
og be Onbe

Oattg,

Soitgetrang";
toe;

tjtor Sagen tjegner, tun SCortte groe.
®a tom ber
meb

en

Søtteljoreb

©neffe for fulbe @ett

og

föjertefpeil,

meb ©ttlb og SSanbeit og ©tabê omïtorb

^tjlbing.
©jeet

men

ttfe

®og

tmr ber

atene tan

@t
bet
ber

en

ben

t

neb

StB, for

og øfor.
lifte ®reng

SDtaft

ett

ftore ©eng.

Stp og ©traa,
tjDitte ©rettgett fit §o»eb paa,
foB tjan føbt baabe Stat og Stag,

9îeg

Bar

mené oser

buubet meb

tjam

Bateb et

Sottgeftag.

m

16

fpDor
bet

UU.

bet i

ujuiw
tpfte«

Sanbet Met) tiørt og fpurgt,

Stile C.I/
et

otticyn ftort;
Sertegn

be pmffeb: „SBctraet er Øbiné
@øit,
tit ®rot 08 piftet fra pant i Son."

Se

fatte Sîeget ba paa betë SRob,
tjoor Sattnelongen pan eller« ftob;

faa tog

be @tore ben fiffe op
og Kønt flam fatte i Sfpetop.

Sa

Dipt

man

fpurgte

meb

SBaabengnp,

pøit bet gjafbeb i otfben @fp:
„§tl big nor honning! bfit) ftcerf og botb,
faa ©fjalbe fjitnge om Sanmarf« ©fjofb!"
(ît. JF. §. (SntHÎlttiig.)
og

Sermunb

pabbe ïjolbt greb i Sanbet i nccften pele fin Sîegjeringëtib ; fænge
pan Barnløs, tpi Uffe føbteS førft, ba gaberen aflerebe bar gammel.
Uffe bopte purtigt op og Heb uppre ftor og ftcerf, men pan oar faa fføo
og
faa borff, at fian ofte bleo anfeet for at bære fjollet. Slien Uffe gtf og bar
en
paa
ftor Slärgrelfe, og herfra fom nof pané ©auépeb. ©o banffe SJlænb
»ar

pabbe nemlig brcebt ben fbenffe Song SIbilé i aaben ©befamp, og bet »ar
en
©Ijænbfel, tfji „een imob een, og to intob ganben," bet »ar et gammelt
Orb, og ber »ar ingen ftørre ©fam, enb at gaae to imob een. ©Jeune
©pot
græmntebe aftfaa Uffe; men, font fagt, Me troebe nu, at Uffe bar uben Stäre
©fam
bum
og
og
font et ©pr. ©aalebeS raubt Sliben lien, og Uffe ble»
trcbibe Siar, men SBerntitnb pabbe miftet fit
@pn af Stälbe.
Unber bisfe gorpolb troebe ben
fadpfiffe Songe, bet »ar ben rigtige 5©ib
at gjøre fig til
^erre ober ©antnarl, og pan fenbte herfor S8ub til ben gamle
SSermunb, om lian »ilbe oberlabe pant fRiget, ba pané @øn bar nbuelig,
og
»ar
lian
©råben nær; eßerS »ilbe fian tage

fel»

©inerte

bet meb

SDîagt.

©reben af

UffeS Ubueligpeb, tilbøb ben gamle tSerntunb felu at »ille gaae
i ®antpen, men
©acpferne paanebe pant for panS Sllberboni og SSlinbpeb.
©a braft UffeS ©ungeBaanb,
nnberligt for Me og utroligt for ben uebbøiebe
gaber, fom næften pabbe glemt, af pan§ ©øit nogcnfinbe pabbe mælet.
Og
bet »ar beSitben et
ftolt ©bar, fom Uffe fremftob og ubtalte meb pcebet Sløft:
„@itg eberë Songe," fagbe pan til ©enbebubeite, „at pan par gjort
Stegning uben SSært, ba pan fpibfebe fin Stæfe efter et Slige,
fom baabe par ©tprmanb »eb Störet og paa §erreff anbf en golf,
ber pberfen
fatteS Sjælpeb, Sraft eller SBitSbom, og pan flat
»ibe, at ©antnarfS Songe ille er fønneløS, men par en ret
mœëfig Slrbiug, fom per tilbpber fig at gaae i Srebë meb eberS
Sougeføn felbanben, faa pan maa tage meb fig ben bebfte
tan
ober

Sæntpe, pan

finbe i fit Sanb."
SSenmtnb »ilbe førft ille troe, at ben
Ijælfe ©aler »ar pané flø»e ©øit;
pan følte ba paa alle pané Semitter: ©fulber og Slrme, Saar, Sægge og
©finitebeen, men førft og fibft paa SlnfigtSbannelfeu og itbbrøb berpaa: „5a,
netop faalebeé »ar ogfaa jeg i min blomftrenbe Ungbom!"
SJteb StJiøie fanbt man en 33rpnie for ben

pøibaarne Uffe, tpi fel» fin
gaberé fprængte pan, faa man maatte fatitmenPinbe ben i ben ene ©ibe; men
„faaban en lille StaPning ffal man albrig regne, pbor man fan polbe ©Ijolbet

17

for,"

nteente Bermttnb.

jetter

intet anbet @»œrb enb

^aberené ©træp

»ar

tjam ftærtt not, poilfet benne bog for længe fiben pa»be nebgraßet t forben,
ba lian frpgtebe for, at ben, font »ar ncermeft til Slrßen, albrig »ilbe bliße
»ærb at tage ben.
blot feang bet i

©tlfßert
Suften,

fprang font ©lag, faafnart Uffe
ruftne ©træf) maatte altfaa frent for

anbet @la»inb

og

bet

©agents 2pg.

i Siberftrømmen, £)»or fiben
Brebber »are fïjulte af f)ø»
bingerneg Çœre. ÏÏJten pberft paa en ©frænt fab gamle Bermttnb for at enbe
fit Si» i ©trømnten, l)ßig Sampen git ©øtt og Sæbrelanb imob. Uffeg
Brpft foulmebe fom Søoeng, og nteb Ijøie Drb ttbforbrebe l)an begge fine
SJtobftanbere. S ©teben »eb Scenben l)aßbe pan ©træp, men et anbei @»ærb
bar pan braget i §aanben.
pug pan meb bette til ©tribëmanbenë
§jetm, faa bet fprang. ©pbfferne opløftebe et fiøit Srpbeftrtg, cg Bermunb
flpttebe fig længere ub paa ©frænten. ©et paßbe bog flet ingen illøb. 3f
en Sart
fit Uffe ©træp af ©teben. Sørft ftilte pan .jpoßebet fra ©tnlberen
paa ©tribêmanben. ©amle Bermunb jublebe glab: „nit pørte jeg ©træp!"
©aa flpgtebe
cg bermeb flpttebe lian ©tolen libt tilbage fra ©frænten.
©aa møbte
ble»

fftenbgborg

ba Sæmperne fiaa en .jpolm
bpgget, og begge ©trømmeng

.jpolfterprinbfen, men ©træp inbpentebe liant og flatte pant fra PMe til
Bælte.
•Dîeb ©tam og ©tjænbfel maatte ©pbfferne »enbe pjent; ben Sneg ©eier
o»er be Xo
paßbe perligt oprettet, pßab be ©»enbeé ©eier o»er ben Sne faa
ffautmelig paßbe nebbrubt. ©anntart ftob og betS S©re, og „©anmarf »il
ftaae, meng Bølgerne rude!"

18
oiong SSerntuitb fnb paa Setlinggaarb
faa btinb paa gamte ©age,
og ©pbften bøb barn bange Snar,
og Uffe peb ben Spage;
bog ©ungebaanb for Sinbpeft fprang,
og Uffe fif ftn tKunb paa
gaD rene £)rb for ißenge.

@ang,

Song 33ermunb paa fin Ooibeftot
børte Sitoget runge
og fjenbte, bet Dar Sfrcep, font goel
att meb fin banfïe ©unge.
„ÇDor ramte nu i fperrefærb
mit gobe, banffe SongefDærb?"
faa fpurgte brat ben ®amte.
nu

fjant meibte @Denb

Song SBermunb fnb paa (giberbro,
pnn fab meb StD i jjættbe ;
og fatbt ben (Sne for be ©o,
ba paDbe StDet @nbe;
tpi Uffe ftob paa lohnen ber
alt meb bet ruftne SpbefDcrrb
mob tpbjïe Sœmper toenbe.

„®et neeb jeg ei faa
at

Sejleren git

reent

meb

Ipftig jju:

Uge;
itu,

Stit, ptab jeg tan fige."
Og SSermunb flptteb fig paa @tanb
til @cebe inb fra SBøtgeranb,
pan @agn for @p lob gange.
er

@nb SSermunb

Song SSermunb fab paa Stberbro
tæt Deb aabne 8Mge;
og fatbt ben (Site for be ©o,
lian Dttbe brat barn følge;

@agn for @çn

og reijie fig fra (Sæbe,
og t)Dab tun time« dæmper
ben ®ubbe græb af ©læbe.

faa

ïoô gaae

faa,

3a, Scetnpeforg og ©aarefrpb
bet altib Dar en @îjoIbmtgbt)b
og ©anntgpebens SDtørfe.
(li. £. ê. <©rnttbtntg.)

pan Dttbe pan beit SSoDe fotb
ben fDømme til fin gaber @fjolb
meb ©anmarf« tomme Srone.

Rolf Krake og hans Mænd.

Koif

af alle Leirekonger.
Som Rolf var kjæk, var
Man
imod
alle sine Mænd.
ædelmodig
gavmild
og
venlig og ydmyg,
sagde om ham, at han aldrig lod sig bede to Gange om Noget, men gav
strax og villigt; »thi«, sagde han, »den giver Intet, som betænksomt holder
Derfor strømmede og Nordens Kæmper til Leiregaard; Danske,
tilbage«.

blev den

berømmeligste

han

Svenske

og

Normænjl

sade

venligt

bænkede

omkring

den

navnkundige

Konge, og alle havde de svoret at følge ham i Døden som i Livet.
Af disse mange Kæmper er der lo, som især ere mærkelige.

Den

Ene

Bjarke (o: den
egestærke); den Anden var Sjællænderen Hø tt, af Rolf kaldet Hjalte (den
hugprude). Høtt var Søn af en fattig Fisker, der boede ved Isefjord. Ved
sin første Ankomst her til Landel kom Bødvar til at overnatte hos Fiskeren,
Høtts Fader.
Forældrene kunde ikke holde deres Dreng borte fra Kongsgaarden, skjøndt Kæmperne behandlede ham som deres Nar og kastede de
afgnavede Been hen paa Drengen, der derfor stadigt maalte holde sig skjult
i Krogen under en Beendynge.
Høtts Moder græd, da hun saae den store
norske Kæmpe, der agtede sig til Kongens Gaard; thi vilde ogsaa han kaste
Knogler paa Høti, da frygtede hun for, at hun aldrig mere vilde see sin Søn.
var

Normanden

Næste

Bodvar,

hvem

Rolf

siden

Dag rider Bødvar til Leiregaard,

gav

sætter

Tilnavnet

sin Hest i Stalden uden

Forlov og træder roligt ind i Hallen, hvor kun faa Kæmper vare
tilstede.
Han seer Beendyngen og mærker en lille Haand slikke frem.
Bødvar forstod snart, al det maatte være den omtalte lille Høtt, hvorfor han

at

bede

om

19
trækker

Drengen

frem.

Høli

ihjel.

»Vær kun

maatle slaae ham

førte

ud

han Drengen

Bødvar

Drengen,
ved

tilbords
Bødvar

holdt

der

til

skreg

og
uden

et Vandsted

bad,

den

al

for

at

faae

af

ham.

Kæmperne begyndte

dog ikke

og dermed
vadsket.
Saa tog

ham

bestandigt rystede af Angest,
Høti vilde tilbage til
sig.

Siden

Fremmede

Frygt,« sagde Bødvar,
ind
sin

og

salte

Beenborg,

ham
men

deres gamle Leg og kastede
lod, som om han ikke mærkede
det.
Endelig er een af Kæmperne saa ondskabsfuld, at han tager Laarbenet af en Oxe og agter hermed al give Drengen et dræbende Slag; men
Bødvar fanger Benet i Flugten og giver Eiermanden del tilbage med saadan
en Kraft,
at denne faaer »Nak.ke for og Næse bag« og altsaa segner død

først

smaa

Been til Bødvar og Høtt.

nu

Bødvar

ned ved Bordet.
Der

blev

da

stor

Sløi

ved

Kongens Bord.
gjøre Fyldest for

finder Behag i
Afdøde, men betinger
til at beholde Høtt ved sin Side.
Bødvar vilde dog ikke sidde paa
den Dødes Plads; han tager sig derimod den Frihed at rykke to andre
Mænd med rolig Behændighed op fra deres Pladser, og her satte han sig
tilligemed Høtt. Dette vakte dog Mishag hos de Fleste.
Da Bødvar med Høtt gaaer hjem gjennem Skoven, mødte de en Hanbjørn, som strax maatte bløde for Bødvars Spyd. Han bød nu Iløtt holde
Munden under Saarel og drikke Blodet, eftersom »Bjørnesaft gi’er
Bjørnekraft« , og vidunderligt var det at see, hvorledes Drengens Kræfter voxede,
Al Hølls Frygt var borte fra dette Øieblik, og fra nu af
alt som han drak.
kunde han aldrig skjælve for nogen Kæmpe, ikke engang for Bødvar.
Rolf havde tolv Bersærker, som overgik Alle i Manddom, men som ogsaa
havde for Skik, naar de kom hjem, at gaae Hallen rundt og spørge, om
Nogen turde maale sig med dem. Den første Juleqvæld, Bødvar var paa
Leire, traadte de ogsaa ind i Hallen, graae af Jern, men skinnende som en
lisflage. De gik atter om i Hallen, men da Formanden kom til Bødvar,
greb denne ham under Armene og kastede ham saaledes til Jorden, at han
glemte at reise sig; og samme Leg drev Høt med en Anden af dem. Da
reiste Rolf sig i Høisædet, bød Stilhed i Hallen og forligte de Stridende
saaledes, at de ti Bersærker, som vare tilbage, maatte kjende Bødvar og
Høtt som Overmænd, men al indbyrdes Strid skulde under Livsstraf
ophøre.
B»'Jvar (ik nu Plads ved Rolfs høire Side, og n, st ham sad Høtt, men efter
dem de øvrige Bersærker.
Rolf gav Bødvar sin Søster Rude tilægte.

Bødvar,
sig Ret

der

forpligter sig

til at

Kongen

den

Rolfs Halvsøster hed Skuld; hun var ond, vild og vægelsindet.
Hende
giftede Rolf med sin Fætter Hjartvar, en smuk og kløgtig Ungersvend,
hvem Leirekongen satte til Skattekonge i Sverrig.
Skuld holdt det -imidlertid
for en Skam, at have en Skattekonge til Mand,
og hun udrugede djævelske
Planer mod sin Broder.
1 tre Aar, foreslog hun, skulde
Hjartvar bede om
Henstand med Skatten og imidlertid ruste sig paa det Bedste; derpaa skulde
han seile til Danmark og lade, som havde han Skatten i
Lasten, hvor der
2

’

20

dog kun

var

fuldpakket

Som

Krigstøi.

med

sagt,

saa

gjort.

Propfulde

af

udFalskhed kom Skibene til Leire, som Rolf havde saaledes udvidet og
Rolf gjorde strax et
Prisen
for
alle
Danmarks
bar
den
Byer.
at
smykket,
nok kunde
stort Julegilde for sin kjære Svoger, skjøndt Skibenes Mængde
Han selv og hans Kæmper drak sig en
have gjort ham lidt mistænksom.
at de ligeusædvanlig Ruus ; men det lod paa Hjarlvar og alle hans Mænd,
vare
Danskerne
alle
Saasnart
for
at
brænde
som frygtede
sig paa Bægrene.
væbnede Svenskerne sig indtil Tænderne og
faldne i rigtig tryg Søvn,
Et uhyre Blodbad begyndte med alle
ned af de sovende

Kæmper.

huggede

søvndrukne havde grebet Vaabnene og knap nænnede at
bandt
slaae løs i den mørke Nat, fordi de ikke kunde skjønne rigtig, om de
eller
Ven
med
an
Fjende.
Følgende Enkeltheder fortælles os om hiin Nat:
thi han sov ikke paa Slottet, og han fik Anledder

dem,

endnu

»Hjalte vaagnede først,

Her
ud af Gluggen.
og Støi i Byen til at see
Bannere.
med
væbnede
flyvende
af
da Borgen omringet
Krigere
Bjarke iførte sig sit
strax til Hallen for al vække Kæmperne.

ning

af den

saae

han

stærke Larm

søgte
Harnisk i største Hast.
Han

Rolf sprang op uden mindste Frygt og bad sine
muntre.
være
først
Mærkeligt var det med Bjarke; han
og
Kæmper drikke
er intet
kunde ikke faae de valne Fingre varme; »men Haand uden Varme
heelt
om
Aanden
som
livløs
henstrakt,
bevendt.«
Bjarke blev liggende

havde forladt hans Legeme.
Hjalte derimod blev ved at opmuntre Kæmperne,
at Livet kun har Værd, som det
og Rolf mindede dem for sidste Gang om,
frem
selv
Han
bag sit Mærke, væbnet med
for
Eftermælet.
vældig
leves
gik
Skofnung skar Panlsere,
Sværdet Skofnung og glad som til et Gilde.
sine Fjender, mens
kløvede
seiervante
thi
den
Konge
Gøtherne

skjalv,

saa

Under hele Kampen saae imidlertid
Bjørn gik fremmest foran Rolfs Kæmper
Hjarlvar og hans Mænd,
Han knuste flere Fjender under sine
Mærke.
nærmest
altid
Kongens
og
eller Skud bede paa
Labber, end fem Kæmper havde kunnet; hverken Hug
Endnu stedse udebaade Mænd og Heste omkuld.
han
han viste

sine Venner Veien til Hæder.
at

ham,

blev

stor

styrtede
Hjalte gik

men

Bjarke.
ham

vække

en

derfor anden og tredie Gang
tilsidst at stikke Ild i Huset
Bjarke, da Ilden knittrede om hans

og befaler

forgjæves
over

hen for at

ham.

Med

en

Bjørnen,
vaagnede
i det samme Øieblik;
som havde gaaet nærmest Kongens Mærke, forsvandt
thi del var Bjarkes Fylgie), som havde stridt for ham, mens hans Legeme
Som Stormen foer nu Bjarke selv i Kampen med Hjalte,
syntes at slumre.
Stønnen

Øren;

men

Galdren
Slagel begyndte allerede at tynges for Rolfs Mænd. Ved Skulds
den klare Dag til bælgmørk Nat, og forgjæves strede LeireEndeligt faldt ogsaa Rolf.
kæmperne; deres Tal mindskedes bestandigt.
til Hjalte, da han
»Hvor er nu du, som før kaldte mig feig?« raabte Bjarke

men

omskiftedes

ingensteds

kunde

saadan

Men

en usynlig Skytsaand;
aandelig Ledsagelse.

) Fylgie betyder
en

øine ham.

igjennem Kampens Bulder svarede Hjalte
man

meenté,

at hvert

Menneske altid havde

21

af

omgiven

overlydt,

Lig

som

af

en

Vognborg:
gjæste

og snart

hoiere hvælve sig Valens Lig,
ud af Leireborg, thi Hjartvar havde ladet
under Luernes Bragen raabte Bjarke:

den

»Høit slaaer

vi Odin!«

Da

antænde paa

jeg her, men
sloge Luerne
alle Sider, og

»Nu synke maa jeg for skarpe Sværde.
Nu tælles Øjeblikkene, jeg døer;
Men, kom kun Død ! jeg ligger, som jeg bør :
Ved min hensovne Høvdings Hovedgjærde!«

Vei til

opfordrede han Hjalte, at han skulde bane sig
med Sværdet banede Hjalte sig den
Kongens Fødder. Ogsaa dette lykkedes ;
Men da begge Kæmperne havde indtaget deres
ham.
viste
hans
Hjerte
Vei,
ved Kongens Fødder, sank de
Pladser, den ene ved Hovedet den Anden
glade

Ord

venlige

Med

i Dødens Arme:
»Det siges skal og kommes vel ihu,
At vi forenedes med Kongen nu!«
De

to

navnkundigste

sank for Slaalet.

af Rolfs

ogsaa

de to

Sidste,

som

lievner sin

Konge.

Konge længer end »fra Morgenen randt,
Dysten var endt, bød han sine Folk at gjøre
slort Bord for ved et prægtigt Gilde og en god

blev ikke Danmarks

Hjartvar
slog ti.«
sig lystige og lod dække
lil Klokken
Ruus

vare

(Efter Barfod.)

Viggo
Men

Kæmper

«

—

Beundring

over

flye eller

lade

et

Seieren.

forherlige

at

Da

Rolfs

Han

Tjenerskab

,

kunde

nu

ikke

udtrykke

noksom

i hvilket der ikke fandtes

Een,

som

sin

vilde

»Heiligt maa jeg beklage det
herligt et Følge, som jeg
Oheld, at der ikke levnedes mig en
den
man ham Svenskeren Viggo,
Da
min
i
bragte
kunde tage
Tjeneste.«
Men om samme Viggo
eneste Ongersvend, som havde overlevet Blodbadet.
Historie.
er der først en morsom og saa en heltelig
til Leire, ligesom saa mange
Svend
som
var
draget
faltig
nemlig
Viggo
sig fange

for at frelse

Livet.

Eneste af

saa

faldt han reent i Staver over
Andre, men da han første Gang saae Kong Rolf,
saa havde staaet allerlængst og maalt
han
da
hans Væxt og Skabning.
Og
var for en
ham med Øinene, spurgte han ganske pudsigt, hvad det dog
til
et Høieat
blive
den
sligt
havt
Trappe
havde
særegne Lykke,
Krage, som
i Betragtning af Kongens usædvanlige
var
loft.
vittigt
ganske
Ordsproget
der bruges som Slige, og hvorthi

Høide,

Krage betyder »stynet Træstamme«,

i Høiden, da Tværgrenene ere som Trin.
paa man ganske magelig kan komme
mod
Dette Indfald syntes Rolf Guld værd, og han tog med begge Hænder
som han
saa hæderligt et Tilnavn, betalte det ogsaa med en stor Guldring,
Viggo smykkede strax sin høire Haand
gav Viggo at sætte om Haandleddet.
i
høit
den
med den og løftede
Veiret, men stak Keiten bag Ryggen, øg

saaledes
svarede

gik

han,

han
at

om

i Hallen.

de kunde

jo dog

Da

nok

nu

Folk

begribe,

loe og spurgte
at

om

Grunden,

den venstre Haand maatte

22

baade rød og bleg af Skamfuldhed
betalte sig ikke daarligere, end del

være

ny

Ring,

Lys.

sin Armod.
Men dette Indfald
thi Rolf sørgede strax for en
kunde vove sig frem for

over

forrige;

saa

Saa

den

satte

skamfulde Haand

Viggo

sin

ene

Fod

dog

paa Bænken

Dagens

af egen gode
Villie et Løfte, som om ogsaa han var af
Herreæl, og svor høit og dyrt paa,
at, timedes der Kong Rolf en brad Død, da maatle hans Banemand
vide, at

Viggo

Nu

var

og

gjorde

Blodhevner.

den Time

kommen, da han kunde indløse sil Ord. Og dette
gjorde han. Hjartvar spurgte, om han vilde være hans
Stridsmand; Viggo
nikkede.
Hjartvar rakte da Sværdspidsen hen til ham og bød ham aflægge
Troskabsed.
Viggo forlangte Hjaltet, thi saaledes pleiede Kong Rolf at
række Stridsmænd Sværd ; men aldrig saasnart fik han Haand i
Hanke, før
han stødte Sværdet i Hjartvars Bryst.
Sjæleglad blev han staaende og
blottede sit Bryst for Hjartvars Tjenere, som strax stormede ind
paa ham.
Viggo døde med de Ord: »Naar man har laget saadan en
Nidding
af Dage, smager Gravøllet
sødt, ihvor bedsk det end brygges!«
var

(Efter Barfod.)

23

Eolfs

de hug og vidste næppe, hvem
de hug imod,
de faldt,
og Andre vaded frem
i deres Blod.

Skattekonge feig og ræd

■ved Skatten stod,
da Skulde svor: »Jeg
og kræver Blod!«

følger

med

—

Og feige Hjartvar tog sin Skat.
og gik om Bord
og lagde ind ved Mulm og Nat
i Isefjord.
Men Viggo han hevned sin Konge!
Dankongen aabned, glad og bold,
sit Leire brat;
Forræderhæren, myg og kold,
bar Hjartvars Skat.

der, og Hjartvar stod
paa danske Lig
og sukked: »Rolf, her strømmer
som elskte dig!
O, var der een, kun een igjen
saa tro mod mig,
o Rolf, som alle disse Mænd
var tro mod dig!«
»Ha

Rolf mødte dem saa gjæstefri
med Viin og Mjød
indtil Døden i
og skjænked,
hans Bæger flød.

mælte

Viggo,

»see,

—

hjertegram:

der
—

Hjartvar!«

Blod,

jo jeg er her!
og jeg er tro, som alle de,
ræk mig dit Sværd!«
og Hjartvar raabte: »Du endnu!
saa sværg mig da!

—

Da hvisked Skulde
»Ha Hjartvar, Mod!
Rolf fordrer Skat,

Nu laa de

aftvæt den Skam

—

er mit Sværd;
»Jeg sværger!

—

—

men

sværger du?»

ja!«

i Danskes Blod!«

Og Hjartvar

svor,

—

men

Da vaagnede de danske Mænd
forfærdet op
men der var ti mod
og slog,
—

halvnøgen Krop;

sværger,
Hjartvars Mænd ! I staaer
Gange tolv!
hører det,
jeg sværger,
jeg slaaer
og hevner Rolf!«
Og Sværdet gjennem Hjartvar gik.
»Ha lumske Flok!«
saa raabte Viggo,
»slaa og stik!
nu har jeg nok,
thi Viggo har hevnet sin Konge!«

»Jeg

gruede

—

tolv

for aaben Felt
og dræbte lumsk den sovende,
berømte Helt.

—

—

—

—

—

—

een

( Grundtvig. )

lånets flett)irnirnj før flanmark.
£)aøet

far
faa ftor 33etfbning for Øanmarf, at ni gjerne funne fige, bet
.fjaøet, fom gjør üort gœbrefanb tit, fbab bet er. $t fee, at bet paa en
SDÎœngbe ©teber fïœrer fig inb i £ anbet og beroeb beler bette i ntange ftnaa
Øefe; men fer af følger, at man fra næften etføert føiere ißunft fan øine
§aøet; bet fører berfor meb til et banff Sanbffab, og oi føle o§ jetter iffe
ret titfrebêftiïïebe meb en Ubfigt, fom iffe far ,£>aøet ti£ Saggrunb.
(5n
føer, font far gæbrefanbet fjcer, og fom i fcengere ©tb far maattet ttnb
øcere ©fnet af Jpaøet,
gfæber fig, naar fang Øie atter føifer paa bet«
SBøfger. 2Jien fpaøet foS o« er ogfaa meget fmuft. $et er øel, naar øi unb
tage SSefterfaøet, ingenfunbe faa ftorartet og øcelbigt, font bet ftore 5Berben§
faø; men bet far berimob noget faa ©milenbe og Renligt øeb fig, forbi bet
fïœrer fig inb mettent be mange Sanbtunger og Øer. Ä be mange fyjorbe
og ©unbe meb bere« grønne, ffoøffæbte fffter faøe berfor mere Sigfeb meb
glober enb meb SSerbenéfaøet, fun meb ben gorffjei, at tBaubet far befofbt
fin friffe og fttaae garøe, iftebetfor at be ffefte gfober« ÜSanb er gunft og fmubfigt.
er

I

en

24

®et er Befjenbt, at klimaet i alle be Sanbe, ber
ligge nær ceb |jacet,
langt mitbere, enb man ft'utbe »ente efter ïtfftanben fra 2@qcator, og bette
gjcetber ogfaa om cort gæbretanb. URe n af klimaet afhænger for en ftor
®eet ißtanteccepten, og bet er berfor cæfentigft .jpacetg
©fftb, at ci, føit
oppe mob 9îorb, ïunne bprfe jpceben meb faa ftort jpetb; bet er ccefentigft
facets ©fftb, at Søgen fog og triceg Bebre enb anbenftebé.
Wien ogfaa paa ©taten og Rottet fttrer §acet en
mægtig Smbcirfniug.
.jpcab citbe cort gæbrelanb cære, berfont bet iffe car omftfbt af jpacet?
|>acet far fra .jpebenotb cæret og fïat aïtib Blice „be ®anffeg Sei tit
Éoeg og Wre/‘ faatænge betg Søtger rutte.
jpcor mange af øore Sanbgmænb føge iffe bereê Øpfotb üeb bet oé
omgiene fpaøg ftore 9îigbom paa gift? ®enne fRigbom Btioer eet langtfra
Benfttet, fom ben Burbe; men ben ®ib cit nof femme, ba ben cit funne
regneg imellem Sanbetg cigtigfte Snbtægtgfilber. .jpeitfen farBar Sei fber
|jaoet iffe for ^anbeten? §acet iubtager famme ißtabg fog og, font globerne
i anbre Sanbe.
3nbe i gafttanbet er en fÇIob tigefom ben fßutgaare, ber
forener be forfffettige fßunfter meb finanben; fog og tjener .fjacet fom bet
forbinbenbe Seb, og fjorbinbelfen paa benne Sei fïeer meget Billigere enb
paa Roberne.
©fiBet, ber feiler paa jpacet, Beføcer nemlig iffe, forbi
bet er feitet frem meb Strømmen, at Btioe truffet
titbage igjeu, faatebeg
er

fom paa globerne.
®e ftefte ©tæber i et Sanb maae i jRegeten
tigge ber, foor ben ftørfte
gærbfet finber ©teb, attfaa faa nær font muligt ceb be ftore Sanbeoeie; fom
gøtge feraf ere be ftefte af core ©tæber antagte nær ceb Spften, naentig paa
fabanne fünfter, fcor ber er en gob og fiffer ülnferptabg. ®ette gorfotb
gfenfinber man uteb faa ttnbtagetfer ocer fete Sanbet, og Spften er oceratt,
fcor ben frembpber gobe jpaene, fontet meb en 5Rab af ©tæber.
(UE-b. liïwltu.)

Sanneoang.

■iiamteoang

meb grønne ©reb

oeb ben blanf'e ©ooe!
3 bit ©fjøb er Sjærtigbeb,
greb i bine ©fore;
gugien ftjnger boit i @fi;
otier

Scempetjøie,

men

i ©alen

{miter btt;

©aaroiotenë £ZHe.

@eu er
ni Bar

gaber for o« t;er,
fœtteê STÎober :
©anmarf er nor SKober tjær,
©anmarfS ©en nor ©rober,
©om eet §jerte, gamt i gamt,
©roberfolfet flamme;
juble l;eit bit gabernamt,
garnie ©(jotbungftamme !

©amtenang! bin ©lomfterarm
gcebrene omfltjugeb!
fjeertig glober ©ønnens ©arm,

§it big, ©rot! og fit
neb ben btanfe SSone!

liner fait« ©ngge ggngeb.
3 be banffe gerbres. ©por,

ti;{e Sogefïone!

@gefït;gger,
tjüor ©roffabsfugten boer,

mtber

ber,

Gntigbeben bijgger.

©tomfterøer!

big

Sanb

grønne ©tranb!

§er er ©rofïabëfugten
geebreë §oie grønne,

graa,

kennen trofaft, Rimten
©lettens Sttøer ffjønne!

btaa

—

25

fjer ni tene ffnl og bøe,
fom be gæto gjcene!
Sene Songe, Sen og SNø!

©ang og jjarpeflang,
grpb og (Sammen,
per
ni
flumre fïat engang
per
broberltg tilfammen.

§er

er

er

(Samle ®aitmarf (ene!

(38. §. Sttgemanit.)
©tællanb.

^mellem

Sattegat

og

Øflrefatt,

Smellem Seltet pift og Ørefunbet,
Sten ©jetUanb meb jomfruelig ©eftaft
3 fjaoet faft, men let og luftig bunbet.
er faa fmuft og fagert paa bei« Sijfi,
©tafter ;
Og ®uften frift fra gtjtbne 9îeg og i
Og ©tonen fommergrøn til bpbt fløft,
®r bløbt grupperet mettent @ng og Safter.

®er

gra Srøarteu ftiger SOÎorgentœrfen op
gjteb Sfalmer, ber igjennem Suften fnømme ;
'Men (Nattergalen pift fra Søgen« Sop
Sefpnger ømme ©ann og gptbne ©rømme.
Om ®agen tafter ©oten af fin ©tanb«
®n ©trøm af (Su(b paa ©mtbet ooer ©øen;
SJten (Ratten« ®ug, i lette Saager« ®anb«,
©trøer fine ftare (perler oner Øen.
(35 ?}«!■)
-

øg Stout.
er bet bog paa be flefte
©fjønbt |ja»et fra alle ©iber otngioer ©jætlanb,
ber
Peffpller betS fpfter, og bet
©teber, font »ar bet flet iffe bet aaPne Ça»,
unber Samt og
er iffe
per font anbenftebø, p»or pøit optaarnebe Sølger
©taaer man
mob ©tranbPrebben.
mægtig Sutfen fafte bet poibe ©aub op
ta»e
(Sngftranbe,
»eb Øref un bet, poor ftitte SJanbe fagte flpnge fig imellem
ber
Stmerifaé
globftrømme,
en
bet
»ar
mægtige
af
ba er bet nceften, fom
af
ubbreber fig for Øiet, og ifcer frentPpber ©itnbet et uforligneligt ©luefpil
en ÜJiaêfe af
og
©pb,
bet
en
fra
©ibfang par blæft
frebetig 9)nbe, naar
Jpelfingørø
[fartøier, pinbrebe af 93tob»inben, imibtertib pa»e famlet fig paa
be
ØiePIif
i
nu
famme
»enber
nceften
fig, og
9îpeb, men Sinben meb (Set
ber bernæft feeé purtigt at glibe penab
püibe ©eil peifeë paa alle ©tipene,

Sjttüanb«

be

Plaae Sanbe.

SCRærfeligpeber
Sntetfteb.S fremPpber imiblertib ©jœllanbë fpft faa ftore
lint
fom en lao §or
font mellem fjøge og fprceftø23ugt, p»or ©te»u$«f
SSi fee per, poorlebeé Sribtet, ber
ntttitr [træffer fig ubab mob Øfterføeit.
træber
for en ftor ®eel banner ©runblaget for »ort gœbrelanbê 3orb6unb,
Sanbet
af, feer
umibbelPart frem for Øiet. Dtærmer titan fig flinten fra
fribtfteen,
af
opførte
©færberne
famt
man pufene, napnlig bere.8 ©forftene,
fatfProffer og fnoe
ntebené SSeiene runbtom ere Protagte meb glinteftene og
perlige frugtpare SOîarfer.
Sinbene
©oeralt paa flinten feer
SBibneêPprb om |ja»etê 'SDÎagt;
neb efter
ene ©tpffe er bernæft ftprtet
bet
pa»e efterpaanben ubpnlet flippen,
maattet
bet anbet, og enbelig par feloe 3or.bémonnet, ber mangler Unberlag,

fig fom p»ibagtige Sinier imellem

be

man

26

fjøterup Ktrîe.

gioe efter, og man feer faalebeë oeb Çoben
af Klinten, imellem fÿïtnt og
Kribtbroffer, ftore Stpffer Seerjorb og
ber ere
©rønfoær,
neb fra»
oöen. fDîen
nceften oeb iRanben af Ütfgrunben ligger §0 i er ftprtebe
Kirfe. Sagnet
up
at
ben
bleo opført af en
fortæller,
©fipper, ber i fpaøénøb Ijaobe looet at
bpgge @ub en Kirfe paa beite Steb. ®e
fyoibe Oøbningebeen ftiffe luft og
tyer frem, ibet bet ene Stpffe af
Kirfegaarben falber neb efter bet anbet, og
bet Webber, at Kirfen
felo oilbe nfeilbarlig tilfibft ftprte i
Opbet, poië ben
iffe fjoer 3ulenat
flpttebe fig et .fpanefjeb længere inb i Sanbet.
ba ogfaa meb et
|jer oille oi
ißar Orb omtale
oeb f^apø, 9îorb
for ijkæftø»
bugt. ®et er biëfe ©ruber, font Kalfgrubeme
forfpne en ftor ®eel af Sanbet meb Kalf.
Sobret brage be fig neb i
om Sommeren, naar
Solen oppeber ©ruben,
fan tarnten bernebe oære Opbet;
i Ijøi ©rab
trpffenbe,
Sürbeiberne albrig
fyooriutob
føle fig uleiligebe af SSanbet, ba bet træffer neb
igjennent ben utætte Kalf
fteen. Om SSinteren ligge be
gjerne fulbe af Snee og funne berfor iffe
benptteë, ligefont Kulben ba ogfaa binber Stenen
og faalebeë forlnnbrer
Srpbningen.
ÜlHerebe Sayo beffrioer oë
Sjællanb fom bet frugtbarefte og
Sanb i fiele Oanmarf,
pnbigfte
og ffjønbt oor gamle
Sagamanb fpneë at nære en oel
ftor gorfjœrligfyeb for benne fin gøbeø,
maa man
faa
bog
anben Oeel af
Diiget ufortalt, gioe fyam Siet i, at Sjællanb üiftnof, er enfyoer
et af
oirfelig
fpimmeten oelfignet Sanb. ffffun ben
norbligfte Oeel ab

Kattegattet

til, og

27
bære fanbebe og berfor ntinbre
og tyet, ffttlle
beêforuben enMte fletter isiftSlmt
er berfor ogfaa fortrinêbiië tartoffelablenë
man blanbt
frugtbare; greberifêborg mob
Spb i Dieftbebegnen feer
be
Øer,
og
banffe
fpjetn paa
cnfette gaareftoffe fege
!mt
l)bor
Stnbet be mœrlelige Ipngflœbte Sattbbanfer,
at be
©et er biëfe Sanier, om l)bil£e Sagnet fortæller,
en tarbelig -Kceriug.
og
at
St)
9ïeftbeb
ebetcegge
tjacbe faaet ifinbe
fremftobe, ba en 3cette engangSæl
men ber git fml paa Sofcn,
en
Øfterføen;
i
fra
ftor
berfor pentebe Sanb
blebe btSfe Sanier til.
faa Snbljotbet brpêfebe ub, og faalebeë Dtaturen par af fperligt og Øffønt,
97 aar Sîeifenbe üitte nœbne, l)bab
ba pører
Italiens fjintmel, ißrooenceS ©ale,
faafont Sraftlienë guglebrintntel, at Berømme SjcellanbS Søgeflobe.
Samme
man bem ofte meb bet
ranle
9)nbe, font Søgen raeb fin
Sntet ©rce forener i ben ®rab fjøipeb og
garbe
800
liflige
fit
lette, foceoenbe
bette
Scept, fin ubbrebte, ft)lbige trone, fit
SlpggefrebS, og intetftebS finbeë
Hare
gjennemfigtige
næfteu
fin
ffjær og
er 9)Hbbel»
per. SJceHanb
©rce faa ppppigt °S faa fulblomment, font juft
i DlaturenS Dlige; mob St)ben
bet fneoert begrcenbfebe Søgebcelte
for
punftet
mob Øften biger bet paa
afgrænbfeS bet fnart af be norbtt)bffe ©geffobe,
utebenë bet mob Seften
Smaalaubeneë tlipper for be ntørle ©raneftanuner,
©ernte gantle ©lob
ben
fjebe.
jpbfle
forfbinber for be barffe fpabbinbe paa ©runben til, at Sjcellanb enbittt i bore
rigbotn ntaa biftnol ogfaa anfeeê font
ba man t
fpjent fjer i bor gæbrelanb,
©age fortrinëbiië er øbinebriftettS
i
©løbene.
©Iben
bribe øbinene ub paa
gantle ©age pleiebe at
ber brage fig fra øfobS
ben Dtcelle af uêle fyifïerleier,
bi
Setragte
ont ©ibenteë ©mffiftelfe
SÙîirtbe
et
bi
ligefont
pobeb til ©illeleie, l)abe
ben
Strffontpeb, font engang
en fbag Sebtting af
for bore Øine. Si fee per
bet
felb bengang mere bare
bar en af ©anutarfê fpobebrigbomëfilber, fljønbt
gra SlobSpobeb
be grentntebe enb be ©attfle, fom nøbe gobt af famine,
til tjøbenpabn, bcerenbe
inb
lomme
og©aarbef feer man baglig gifferpigerne Slub feer man bem ©ag ub og
turben meb fÇifï paa Dîpggen. 3 Dîegn og
2)tile for faalebeë at ffaffe fig en
©ag inb at flæbe ben tunge Scegt flere
at
fee bi äJfemteffet i ben ©rab
meget fparfont gortjenefte, og intetftebë
er berfor
©et
maatte trælle for at fîaffe fig Sibetë førfte gornøbenpeber.
ben næbnte tpftftrælning lun
ifle faa unberligt, at ntatt meb Unbtagelfe af
©jœllanbë tpfter, og paa flere Steber,
finber pberft faa Spor af gtfleri langé
ettbnu lige ub til Sanbet til
8
nabnlig langé 3 fefjorben, ligge anbëbperne
i gamle ©age, uben at 9îogen længere
3Kinbe om golfeneS Seffjæftigelfe
ubntærle fig ober
tcenler paa at benptte fjabetë Sîigbontme. giflernes £mfe
ber Spor af Strmob og
obérait
finbeë
pobebet beb bereS forfalbne ©ilftanb, Sbiin
og ffrigenbe Sørn, giffergara,
llreentigpeb, og for Dleften ere grpntenbe
Staufen af palbforraabnebe
ber pænge ube til ©ørring, gamle Saabe, famt
et
giflerleie.
fjællanbff
gifle be untiSfjenbelige tjenbetegn paa
©. 3»ittrrt.)
,

(a.

28

Süîaleri af ©fccllattb.

Ser ligger

bu i fpatiet
meb SStjer og meb ©tot,
en
røbmnsfet ®lut
paa et ©ilfebolfter blaat,

fpoer Sølge, font faa fagtelig
Sugt fig fniger inb,
fom frufer fig mob Slinten
i nilbt, fortoiolet ©inb,
neeb gob Seffeb om
gamle Sing,
og §arfruen§ ©ang
i

btinïenbe ©maragb
fin føloerne Sarrn,

eu

i

bluSfenbe Srub
fin ftærte Srubgoms Strm.

en

i

3

gorbumétib

ba

fortolter
neo

fïtjggeb

og Silben er nu tilgroet,
og Santen er flat,

9îu

er

ber Sio i

pjemme,

Sugteu,

Slîaar

bror før meb fagte ©lag

be neore

i

fülle ©ommerbag;
Ijnor Utoen før fig lifteb,
og Sjørnen barbe §i,

©tottet breber fpapeit

tßiger og ©reug;
fnap galer Sötorgenljanen
paa Sonbegaarbenë Sloft,
faa fjæler fig l)Der $u8ling
i Sjælber og paa Soft.

nu

brufer Sattegat,

SRaar Stattenë SJtaaue

teb ©iben ©nnb og Seit,
mob @i)b fig fpeiler ©tonen
i bet oatrebe
gelt;

ober

og

et

bu meb Sng og ©ton
rigt broberet Slab.

gliber

Rimtens bpbe Slaa,

greberitësSorgenê

Saarne

fom taufe Særnper ftaae,
og Sinben fjœrligt boiser
i Søgen« Søn og ®reen,
ba fætter ben gamle
Songe

fra Srogen til SoImerS ©tot,
fra 9îæê til üljelfiab
er

Stiëfer brille

baabe

fin garoei)armoni.
2Mob Sîorb

ißortf)unben foner,
er i
©eng,

og SDtaanen

fig eenfom Sølgeu wrlteb

om

©prog

$aa ©letten tneifer ©gen
ftott af fin runtne Sart;
ben boibe ©Irerpige
benfnceoer oner SNarf,
bun banbfer omtriug Sræet,
og i ben bgbe ©trift
bnn læfer gamle ©Iftobgqnab
og mangen ftolt Sebrift.

faft Søgen obérait,
trgber 9ßIooen langf omt,
tjbor ©tammerne falbt,

nu

tjoor Sroffen før tar
og ©fobmufen brat.

bereS buntle

Sanglegens Slang.

og Sanb

fig

paa

ftn bugne ©teen.

(<Ctir. ÏBintjjir.)

JUtønts

(y
en

Sæitgbe af

tre

gjerbingoei

JUint.

paa ben

øfttige ©ibe af iKøen ere $ribt
|jaDet, ibet be banne ben berømte
Betpbetige fpøibe er Bteoen foranlebiget ceb
mtberjorbiffe fBirfninger, ber tjaøe løftet alle Sagene i Seiret, tigefom bet ofte
nntitbagé nnber mttfanffe UbBrub ffeer meb ftørre etter minbre Sanbftrcetranger, f^tinttagene, fom fra førft af »are affatte oanbrette
paa 33unben af
et forbutné fpao, fyaoe
ingentunbe benne ©titting i DJtøené Stint. ®e ere
toertimob Bøiebe og folbebe i be meeft
forftjetlige fletninger, font om be tfaobe
faaet et ftcerf't ©riff nebenfra. ®et ©amme oifer fig
ogfaa i Stintené Oøer
flabe, ber if'fe er jeon, men gjennemfuret af. en fDtcengbe bl)6e
Støfter etter
faatatbte „gatb," fom fortfcctte fig tangt inb i Sanbet og banne
^orbpBninger
en
af
tangt ftørre llbftrœfning, enb oi eïlerë i ftttminbetigtjeb fjase fjo§ oë.
lagene

Btottebe og falbe fteilt af intob
fDiøené ®int.
SDenne Sribtetê

29

»tlbe alene »ære nof til at fremlalbe
SDiSfe fteite SScegge, bisfe btfbe galb flint
ijber meget mere. fribtet f>aai
SSeunbriug fyoê SSeffuente; men SKøené
meb
bebælfet
Sag af Seer og ©anb,
®eel
en
ftor
Stinten er nemlig for
3Jtan
feer berfor alle be ©teber,
ï)»itfet planterne finbe en fraftig heering. meb
©foce af 33øg, faa
bebælfebe
fertige
fom beftaae af btSfe løfere Sag,
atte gatbene. Set
ogfaa
tigefom
Stinten,
af
ben
glabe
øcerfte
tebeS Ijele
»eb be imellem atte $albene

enb mere
beitige ©rønne i 33øgeflø»en fremljæceSblænbenbe fjßibe garce ïun afbrfybeë af
fremtrcebenbe nøgne Sribttofsfie, Ijoiø £)a»e be forunbertigfte gormer; fnart fee
Sigfe Sribtto^e
be forte gtinttag.
be frem
©lot (©lotëgadene), fnart banne
be itb font be talfebe ®a»te af et
ftore,
fnart
enbe i ttynbe ©jnbfer (©ommerffjiret),
ragenbe, ffarfse Samme, ber
imellem
meb
fløfter
btfbe
tobrette
23œgge
fnart
ubftœngenbe fïïtaêfer (Sateren), »i
nu
fertil føie, at fpacet meb fin fertige,
fig (Sronningeftoten). fftaar
at
inb unber Stinten, inbfeer man ïet,
btaae garce allecegne ffybet fig nœr
maa
Stint
at SKøenS
naar man figer,
bet »iftnot ingeutunbe er ooerbrecen,
Sab
i Ijele tBerben.
be fmuffefte og eienbommetigfte Sanbfïaber
tit
regneë
meb ben grønne
Stint
SDtøené
anbre ©teber »ære mere ftorartebe og mægtige,
t
ont fin gob !an briftig trœbe
Sroue ont ben fneetjüibe Sinbing og fpacet

©Iranien nteb bent, font beite

om

©tjøntfebéfmfen.

(tßb. (©valen.)

Ansgar.

Forældre
blev Ansgar født til Verden af adelige
fromme
Moder,
hans
døde
i sit
Aar,

I del nordlige Frankrig
han gik
(Aar 801 e. Chr.). Da
og kort efter

sjette

satte hans Fader ham i

Skole i et Kloster for

lære at læse.

at

andre Drenge, mere Leg
rimeligt kunde være, havde han, ligesom
at han
Alvor i Hovedet, indtil han en Nat drømte,
og Spøg end Læsning og
Siden
ved
gik
at komme af Stedet; men
stod i Dynd og havde ondt ved
saae en prægtig smykket Frue
han
hvilken
ad
der en herlig og yndig Vei,
hvidklædte Qvinder, blandt hvilke
komme vandrende i Spidsen for en Skare
men
Strax vilde han hen til hende,
han ogsaa kjendte sin afdøde Aloder.
imidlertid syntes det ham dog som
kunde intetsteds komme for Dyndet;
som han godt vidste
kom nærmere, og Fruen over dem alle,

Men

som

Qvindeskaren
»Alin Søn, har du vel Lyst at
var Jomfru Alaria, spurgte:
og
Aloder?« Hertil svarede han: »Ja, af Hjertens Grund«,
Ordet:

»Ja, har du Lyst

al

være

hos os,

hed Ryggen og lade alle Børnenykker
sin Glæde
hed, og hvo der sætter
af

begyndte Ansgar

saa

fare,
deri,

strax

at

maa

thi alt

kan

komme til din

atter

du vende al

Sligt

ikke

er

en

være

beflitte sig paa

Fra

den Tid

saa

forundre
de andre Drenge ikke noksom kunde

sig

tog Fruen

Forfængelig-

Vederstyggelig-

i vort Selskab!«
et

over

Levnet,
ham, thi nu

andet

30
han bleven som el nyt

var

og tog fat paa
Da

Bogen

Ansgar blev

Næssekonge,

med

Harald

ældre

Klak,

Menneske, gik af Veien
usædvanligt Alvor.
og var bleven Munk,

for

Fjas

skele

som, da han ikke kunde staae

og

Barnestreger

det, at en jydsk
sig i Krigen mod

sine

Fjender, reiste til Keiser Ludvig, en Son af Karl den Store, for at faae
Hjælp bos ham, og blev ved denne Ledighed med stor Stads døbt i
Ingelheim ved Rhinen (826); men som Harald Klak nu skulde reise igjen,
lidt

laa det Keiseren meget paa

saa

af
og

hellig Nidkjærhed,
forøvrigt forsøge

paa Bane paa

høie Herrer

en

om

der vilde

Hjertet, om han
følge med Harald

kunde finde

for at

paa Danskernes Omvendelse.

Herredag

i

Ingelheim

de vel kunde

en

styrke

Altsaa

Mand,

bragte

han

og spurgte sine Prælater og de
ham

fuld

ham i Troen

Sagen
øvrige

der

var skikket og
villig
Foretagende ;
lilstaae, de vidste Ingen,
der elskede sin Gud saa
høit, at han havde Lyst til at vove saa farlig en
Reise for Christi Skyld.
Endelig reisle sig Abbed Vale og tog Ordet om
Ansgar, som følger: »En Munk veed jeg dog i mit Kloster, som brænder af
Nidkjærhed for den hellige Tro og har Sind til at lide meget for Herrens
Skyld, men om han vil paalage sig denne Udlandsreise, det veed jeg ikke;«
desuden lagde Abbeden stor Roes
paa Ansgars Lærdom og Fromhed.
Keiseren

til

lod
om

saa

nu

,

stort

strax

han

el

nævne

men

gaae Bud

for Guds

kynde Danskerne

efter ham,

Skyld

Herrens

og da han
til

villig
Ord, og

var

Nogen,

Alle maatte de

at

følge

dertil

kom, spurgte
Harald

svarede

Keiseren

ham,

til Danmark og forhan

Ja

med

største

Bestemthed.
Hos

Fyrsterne sad tæt i Ring
Bisper rundt om Borde,
Herr Ludvig holdt et
Keiser-Thing,

en Munk saa fiin
og from,
han kan saa godt sin Christendom
og har saa snild en Tunge.«

Der sad den Skare stolt
og
af Herrer
og af Klerke,

Det var en Munk, som Prisen har
for Bisper og for Klerke,
det var den hellige
Ansgar,
den Hedens
Morgenlærke.
Han gik til Rhin for Ludvig frem,

de

saa tog han til Orde:
»Hvor finder jeg den Klerk vel nu,
som vandre vil med
trøstig Hu
til Hedninger i Norden?«

og

prud,

de elsked Verden fremfor
Gud,
det var saa
godt at mærke:
til Ring og Stav, til
Borg og Lehn
var Beilere vel ti for
een,
til Martyrkronen ingen.
Da reiste

sig

en

Abbed fiin,

man kaldte ham Hr. Vale,
han mælte brat: »O Herre min!
nu
mig Forlov at tale!

Jeg veed

ja, først og
der klinger

sidst til
hans

nu

Englehjem,
Harpe.

Det skulde flux han svare
paa,
han til Danmarks Skove

om

som Ordets
Tjener vilde gaae,
for Troen Livet vove?
»Ja, hjælpe Gud mig arme Mand!

jeg gange vil, saa godt jeg kan,
saa vidt, I mig vil sende.«

31
Saa lød den Frommes haardc
han vented Svig, ei Trøst paa
han var saa syg i Sinde.

det kom ud blandt Læg og Lærd:
»Her er en Munk i Gaarde,
som vove vil den Daarefærd,
ja, Martyr vil han vorde.
Det er slet ingen Christen Mand,

Og

Det svared da den Ungersvend:
»Fra Svig mig Gud bevare!
men vandrer du til Danmark hen,
jeg deler Færd og Fare;

der saa fra christne Fædreland
vil gaae til Hedenskaben.«

saa

til

Saa gav de i den

græd

saa

alt

haard

bittre Taarer.

Fuglen sang saa sommerglad
alt under Rankens Buer,
der skrevet stod paa hvert et Blad
om klare, modne Druer,
om Ranken paa den danske lis,

en

Ansgar da sad i Vraa,
bitterlig at græde,
Ungersvend mon for ham staae
som

Gyldenstykkes Klæde.
»O siig du mig«, saa lod hans Ord,
»har end du Lyst at gaae til Nord
og Liv for Tro at vove?«
i

Saa reiste sig i
saa

som

nu

var

Morgengry

Dannevirke,

Hedeby,

Jyllands gamle Kongeblod,

af

Hvad vil du paa min øde Vei,
du Mand i bløde Klæder?«

Ansgar

ved

den første Dane-Kirke,
og Erik hed den Herre god

gak bort til dine Glæder!

Da

nær

ved Sliens Bred i

gak, frist mig ei,

»Hvad vil du her?

tømre lod

den Kirke.

(N.

fire

Hu,

Engle.

hinandens

Saa drog de ud i Jesu Navn
at bygge Danmarks Kirke
De foer paa Rhin til Dorstad-Havn,
de gik til Dannevirke;
de bygged paa en bedre Vold
med Prædiken og Skolehold
i Marken og paa Heden.

om Druen i Guds Paradis,
men ak, ei for den Fromme.

saa

som

Herr Ødbert hed den Ungersvend,
hans Byrd var som den Bedste,
han kaldtes mangen Høvdings Ven,
var født til Borg og Fæste.
Det var alt som et Underværk,
og at i Under Gud er stærk,
vil Verden aldrig lære.

Der

Alt

Urtegaard

og begge, trods de bange Kaar,
de Alting turde vove;
af Gaarden ud de ginge nu
med Haand i Haand og Fryd i

og kæmpede den Kamp
med Tvivl og onde Tanker;
der læste han og bad i Løn,
bad til Guds enbaarne Søn
og

saae

hinanden Tro og Love,

Han gik sig i den Urtegaard
alt mellem grønne Ranker

ja

Hjerte brast, om jeg dig
eenlig og bedrøvet gaae
vilde Hedninglande.«

mit

Det var Ansgar, den fromme Mand,
han blev i Sind saa bange,
han
og ingen Hvile havde
alt for den gamle Slange;
med Verdens Latter, Spot og Had,
sig blanded Verdens Lokkemad,
og Venners Fristetale.

saa

Ord,
Jord,

og

tresindstyve

gammel,

Aar

F. S.

Grundtvig.

I

blev han meget
hans Dødslsund

maalte, gaae tilsengs; og som han mærkede, at
nær, samlede han sine Venner om sig, talede til dem og formanede og
opmuntrede dem, snart alle tilsammen og snart hver især, til at tjene deres
Gud af Hjertens Grund, men fremfor Alt udtalte han sin inderlige Omsorg

syg'og

var

for den
folk

han

og
den

Naade

Berpaa

Gjerning,

han

sluttede

med

havde
at

hellige Nadvere
tilgive alle dem, der

lagt

Ilaand paa blandt de nordiske

Hedninge-

Dagen efter nød
opløftet Haand, Gud i sin

fremsige Troesbekjendeisen.
og

bad

dernæst

med

paa nogen Maade havde
vedblev han i Bønnen: »Kom mig ihu, Herre,

forsyndet sig imod ham.
ifølge din Barmhjertighed,

32
din

for

Godheds

Gud

Skyld!

vær

mig Synder naadig!

I

dine

Hænder,

Herre, befaler jeg min Aand, du har forlast mig, Herre, du Sandheds Gud !
dernæst

hævede

sine Øine

han

mod

Himlen,

befoel

»

Gud i Vold og
Saaledes endte Ansgar sit jordiske Levnetsløb Aar 865 ;
opgav sin Aand.
han blev baaren til Graven under Sang, Graad og Klage af Præster og
Fattige, Enker og Faderløse, og at han ikke levede forgjæves, det spores
endnu den Dag idag; thi han kjendes og æres af Christen-Folk som den
og

nordiske Kirkes Fader i Christo og bærer Hædersnavnet:

sig

»Nordens

(J

T.

Apostel!«

A.

Tang.)

Knud d en Store.
ikong
en

mægtig paa sin
Trone,
stærk, som huld.

Knud sad stor og

Herre, drabelig og
danske, brittiske,

Den

sammensmeltet i
Høit i hans hoie Sal
thi Skjaldens Barm

var

den norske Krone
hans Krones Guld.

klang Harpens Tone,
var

hans Idræt
fuld.

af

I Kirken selv lød Hymner til hans Ære,
thi kraftig han udbredte Jesu Lære.

Men Knud sad taus og tankefuld i Sind,
ei blussed Læben som hans Purpurklæde,
Sørgmodelig han støtted Haand til Kind
og ingen Deel han tog i Hoffets Glæde.
De svundne Dages Idræt faldt ham ind,
da monne bittre Taarer Øiet væde.
»Ak«, sukked han, »min Gud kan du

Da aabned

sig mit Hjerte for din Stemme
ak, hulde Jesus! kan du Alt forglemme?«
Som
med

—

Kongen nu saaledes trøstløs
blege Kinder og med Graad

Synd,

kan du mit

»Min

Regnebræt

udslette?

svandt i Stolthed og

Ungdom
kjækt frem jeg gik,

men

nu

Foragt,

jeg modløs

græder.
For at forstærke denne stolte Magt
forbandt jeg mig medEadrik, den Forræder ;
den djerve Ulf i Kirken blev ombragt,
hans Blod uskyldigt Altertavlen væder.
Ei blot med Sværdet, tidt med mørke Rænker
nu det mit Hjerte
jeg vandred frem,
krænker !
—

»Men oftest

med Manddom og med
Sværd
min raske Ungdom- blot sit Værk begyndte;
at vorde Danmarks gamle Krone værd,
det var den Tanke dog, som frem mig

dog

skyndte.
Herrefærd,
Hellens Syssel, Kamp, jeg yndte.

Og derfor stormed jeg
og derfor

i

i

Øiet,

hen ad Bænken i den lange Rad
Guldhornet gik, og Hvermand var fornøiet,
da treen en Skjald for Kongen frem
ogqvad:
»Min Herre! hvo er dog, som du, ophøiet?
Du tvang det stolte Nords udstrakte Lande,
ustraffet Ingen tør dit Rud modstande.«

mens

Taalmodig

uden Harme horte Knud
paa denne daarlige, forvovne Tale.
Hvad Skjalden qvad, det raabtes snarlig ud
af hver en Ridder i de blanke Sale.
Da blev den gyldne Stol paa Kongens Bud
bragt ned fra Borgen, gjennem grønne Dale,
til hviden Strand, hvor stolt
og

langsomt

forgjætte
min

sad

høit

skylled

sine

Bølger

op

Vandet
paa Landet.

Derpaa han lod,

mod steenbesatte Baand,
det tunge Glavind ved sit Bælte spænde.
Med Krone paa, med Sceptret i sin Haand
man saae ham sine Fjed mod Havet vende.
Hvad Tanke nu besjælte Kongens Aand,

nysgjerrig Hofmand ønskte gjerne kjende;
Kongen taug og vandred med sit Følge,

men

i

Purpurkaaben

mod den hvide

Bølge.

—

Og satte sig saa i det gyldne Sæde
blandt runde Stene paa det bløde Sand;
ei hvor bestandig Bølgens
mon væde
Top

det ramme Tang med sit skumklædte Vand ;
ei heller der, hvor ei den kunde træde
paa den for fjerne, den for hoie Strand,
men der, hvor Pilen med sit Hoved
hængte,

hvor

nu

og da kun

Bølgen

op

sig slængte.

sad og talte saa til Havet:
»Det Land, jeg sidder paa tilhorer mig;

Der

Kongen

33

dig, o Sø! min Magt er jo begavet:
lyd din Herre, du ei nærme dig!
Din Bølge kræver jeg saaledes avet,
at til min Fod den aldrig vover sig;

af sin Natur den Intet vilde dølge,
det ene Bølgeslag det andet jog;
med otte niende kom brat i Følge,
der stærk og svanger op paa Kongen

thi jeg behersker Nordens stolte Lande,
ustraffet Ingen tør mit Bud modstande.

ei til hans Fødder kun den op

med
Thi

»

Men
sin

som

sædvanlig gik

vante Vei den

Da reiste

end

Kongen sig,

den stille

—

Bølge,

saae

til hver

mægter Jord og Hav at
mod hans er al min Vælde saare
ene

hans

Scepter

og

Side,

tvinge,
ringe.»

Erik

den

be-

sprængte.

Med disse Ord han af sin Krone
spændte,
af Guld og Ædelstene
tung og svar;
han
sine
Derpaa
Fjed fra Havet vendte
og ydmyg Kronen hen i Kirken har.
Der knælte han og hver en Synd
mens

bekjendte,

Angerstaaren

trilled hed og klar,
Paa den Korsfæstede med
Martyrqviden
han Kronen satte, bar den aldrig siden.

(A.

Eirik

hans

bestandig log,

brød rørt med Taarer høit saaledes ud :
»I Sandhed! hvor en Christen burde vide,
der Ingen mægtig or foruden Gud!
Han grunded Jorden, han lod Havet glide
med evigt Bore ved sit stærke Bud.
Han

slog,
sig trængte,

Krone

Oehlenschlager. )

Eiegod.

og derfor holdt Folket meget af ham og gav ham det
smukke Tilnavn Eiegod.
Han var en lærd Mand, havde et
ypperligt Hoved
og en stærk Hukommelse og Ordet saa ganske i sin Magt, at lian paa
var

hjertegod,

Thinge

3

34

kunde lale med udmærket Kraft og Skjørdied, saa det ret gottede Folket at
Sine Taler endte han sædvanlig med de Ord: »Naar 1
høre paa ham.
Med al
komme hjem, da hils jeres Koner, Børn og Tyende fra Kongen.«
sin
og

Livsalighed
høi, at

var

han

tillige

velskabt,

saa

at

det

var

en

Lyst

at

andre Folk i Landet naaede ham ikke engang til
havde han, som i alle Maader svarede til Størrelsen.

saa

og Kræfter
kunde han sætte

see

ham,

Skuldrene,
Saaledes

ned og kaste længere med Steen og Spyd, end Andre,
at reise sig brydes med to af de stærkeste Karle,
uden
naar de stode op, og
han holdt den ene fast med Hænderne og den anden meå Knæerne,
saa
slog Benene fra dem begge og bandt dem Hænderne paa Ryggen. Ligeledes
i høire og eet i venstre Haand og lod derefter fire Karle
han eet

log
tage fat,
hvorimod

to

sig

Toug
i hvert, uden

naar

han trak til

at

sig,

Touget eller lade sig slæbe hen

de

vare

maatte

istand til at rokke ham af Stedet,
give slip eller smukt følge

de enten

til ham.

Med

Omhyggelighed sørgede

han

Skjel, og holdt derfor strengt over Loven,
for, at Enhver kunde nyde
thi hver Tyv og Røver
saa Skarnsfolk ikke godt kunde nære sig i Landet;
maatte bøde med Liv og Lemmer, og Søen blev renset for Vikinger og
Ret og

Landet for Skjelmer, og al Selvraadighed afskaffet, som havde grebet om sig
i
Oluf Hunger, saa Kong Eiegod havde en Ven i hver brav Mand
fra
til
tomhændet
fik
at
Lov
som
heller
var
gaae
Der
Ingen,
Landet.
enten han saa var rig eller fattig, og en saadan kongelig
hans
under

Gaard,

Rundhaandethed kunde Folket lide, thi den

var

efter dets

Smag.

Spillemand til Kongens Gaard,
sig engang,
løftede sin Kunst til Skyerne og roste sig af, at han kunde røre
som
høre derpaa.
»Ih, saa lad os
Strengene saaledes, at Folk bleve gale ved al
al han turde
høre da!« sagde Erik Eiegod; men Spillemanden indvendte,
nødte
ham da
derved.
en
skee
let
kunde
Kongen
der
Ulykke
ikke, for
at

Nu traf det

der kom

en

først
baade med det Onde og del Gode. Men nu bad Spillemanden, at man
saa
Værelset
af
ud
Vaaben
alle
vilde
skaffe
og
for en Sikkerheds Skyld
de ikke kunde høre
sætte de stærkeste Karle, man havde, paa Vagt, hvor
kunde styrte ind og holde
Tonerne, for at de, saasnart der blev Tummel,
blive Slagsmaal og Maudslæt; »og
skulde
ikke
der
at
de
Rasende,
Styr paa
naar de komme ind«
sagde han, »maae de allerførst rive mig Spilleværket
,

med Spillet,
af Hænderne og give mig et godt Nakkedrag, thi bliver jeg ved
Som sagt saa gjort, og Spillemanden stemmede
med.«
dem
gjør jeg
gale
at.
nu
Først spillede han i en saa forunderlig dyb og rørende Tone,
op.
dernæst i en saa lystig Tone, at de klappede i
Alle fik Taarer i

Øinene,
saa
ikke, hvordan de vilde skabe sig af Glæde; men
al
stormende
rædselsfulde
saa vilde,
Toner,
i
til
at
og
han
spille
sig
gav
Karlene,
Sands og Samling forgik dem Alle, saa de hvinede i vilden Sky.
brøde ind og grebe fat i Kongen,
som vare stillede paa Vagt, hørte Hurlumhejen,
foer ud, fik fat paa
der rasede som de Andre; men han sled sig fra dem,
Hænderne

el.

og

vidste

i Raseri, inden de fik
Sværd og dræbte dermed fire af sine Hirdmænd
men
For nu at forsone Drabene gav han forst svære Bøder,
stillet.

ham

i

35
besluttede

gjorde
Han

et

lod

derefter ved
Løfte

helligt
derpaa

da Folket

en

om

strengere Bod
al

vandre

Thing i Viborg og
den, knælede de Alle

stævne

hørte

at

som

give sin Anger tilkjende, og
Pilegrim til det hellige Land.
bekjendlgjorde sin Beslutning;

for hans Fødder og bad ham
med Taarer, at han dog vilde lade Fædrelandets Velfærd være kosteligere i
sine Øine, end sit Ord som Enkelt-Mand, da et ærligt Regimente og ingen
Udenlandsrejse var den bedste Dyrkelse, han kunde byde Vorherre.
Men
men

Kongen troede sig forpligtet til at holde sit Løfte og reiste
lægger en af vore gamle Skjalde ham i Riimkrøniken

Reise

foer derpaa til den hellige Grav,
som Gud mig dertil Naade gav.
Jeg med mig tog alle høieste Mænd,
som jeg kunde finde, Ridder eller Svend,
at Ingen skulde gjøre Spot eller Bang,

Jeg

fordi jeg var saa stor og lang.
Da jeg kom til Grækenland,
i

Constantinopel jeg

Keiseren

fand,

han vilde ei lade mig først derind,
men siden fik han et bedre Sind,
da Danske, som han havde der hos sig,
ham bedre fik underviist om mig.
Dem holdt han der i ypperste Stat,
at

sig baade Dag og Nat,
og Tjeneste tro
Constantinopel seilede Erik

vare

for

paa

Tapperhed

afsted.

Om denne

disse Ord i Munden

:

han skatted en Dansk for Græker to.
Saa lod han pryde baade Huus og Jord
og hented mig ind med Ære fuldstor.
Han tog mig ved sin høire Hand,
som jeg havde været hans
Overmand,
han ledte mig ind i sin egen Sal,
som pynted var med
Pragt og Pral.
Mit Billed han sig male lod,

grangivelig

jeg gik

og stod,
Gave from,
Helligmænds Been, som jeg bad om,
og af vor Herres Kors en Part;
til Slangerup sendte jeg den fuldsnart,
thi der var jeg født i samme By,
hvor Høialteret staaer i Kirken ny
han gav

som

mig og

en

Fra
Eiegod til Cypern, men her fik han en
Feber, der endte hans Dage (1103). Om Cypern fortalte man, at naar el
Lig blev begravet der, skjød Jorden det op igjen den følgende Nal; men
Kong Erik bød alligevel, som han laa paa sin Sotteseng, at de skulde jorde

hans

Lig der paa Øen, »thi«,
hvile i Fred!« hvad der ogsaa

det,

thi fra den Tid af blev

sagde han, »min Krop faaer nok
ganske rigtig gik i Opfyldelse, og
der aldrig senere noget Lig
opkastet.

Lov til at
mere

end

'

(J.

T.

A.

Tang).

føtltjngfn paa |øntl)ølm.
mibterfte ®eet af iBornpotm, fpøitpngen falbet, inbtager omtrent en
gjerbebeet af Sien og Bifer ret tåbelig fin Sfergnatitr. -Kæften fra etpoert
s
43nnft feer man ben fafte Mippebunb titte frem, meb 33affe op og Satte neb,
og ben enefte ißtante, ber trioeê [jer, er Sangen. 33eb benne Qrengformigpeb i

'î/ett

ißtanteberbenen faaer Sanbffabet paa Jpøitpngen et folbt og øbe jßrceg; man
fetioer ganffe ilbe tit 3Kobe oeb at fee be brune Spngtuer og be
gotbe ©teen»
maéfer, ber. faa tpbetigt nibne om tlfrugtbarpeb, og benne ®eel af Som»
f)otm ftaaer berfor i ftærf SKobfætning tit anbre £anbeê Sferge, font tittate
SSeffueren faa meget, forbi be ere bebceftebe meb ©ræer. .fpertit tommer enbnu,
at |)øitpngen paa 23ornpotm itfe optioeé oeb
SOteuueffer etter oeb ©por af
menneffetig SBirtfompeb; man feer tun pift og per et eeitfomt fpuué, nogte
Saar efter Søer, forreften er Stit øbe og tomt. 9faar man oitbe fammen»
ligne .^øitpngen meb et anbet Sanbfïab per i Sanbet, ba maatte bet, fom
11

36

9?a»net

»ifer,

SenSformigheb
—

men

be

jtjbffe St^ngîjeber ; tï>i ogfaa btëfe »ife bett famme
SDtanget øaa menneffetig ©irffomheb;
bog meget forffjettige fra ben bornfmlmffe fpøithng. ©aa

»ære

i

ere

meb be

©tante» centen, ben famme

»i funne
fpeberne battneS SorbBunben af Bløbe ©îaêfer, ifær af ©anb, ogat bet »ar
om bet ogfaa fun 6ti»er »eb ©anfen,
tænfe
let
oé,
fel»
attfaa
møber Øiet altfor ofte be
muligt at bfyrfe bem; men paa £>øitt)ngen
Sn
funne tomme unber ©tooen.
»i£te
fom
atbrig
mægtige ©teenmaëfer,
er
bet
anbet
et
Songent
©tyn,
©eet af fpøiltyngen frembtyber bog
©a ©ranitbunben i bette ©årti er bebœffet meb et Sag ©anb,
Sltminb.
er Heben uboibet
finbeë ßer en temmelig ftor @fo», fom i bette 9Iart)unbrebe
©to»
§er
benne
ret
3
„Stytterfncegten".
tritoeê
tigger
gobt.
meget, og font
©rinter.
en meget materiff ©at meb bratte gjelboægge og ffooftæbte
er
ligetcbeë
bereë 9?a»n beraf, at
fper tigge tillige be mœrfoœrbige 3îoffeftene, font ba»e
funne fætteS i en gtyngenbe
bereë
unber
be
©tyngbefunft,
fjoile tige
be, forbi
er rigtignof t)øift mærfetigt
©eoægelfe blot »eb Straffet af en fpaanb. ©et
fait
nccften fige, noget ©rotboméagtigt »eb fig at fee en faa ftor
og ßar, man
SItenë
SRaéfe, font itaontig ben ftore Sîoffefteen, af fey Ütlenê Sængbe, fire »eb et fpøibe
enefte
tilbage
frem
og
og tre tit fire tjunbrebe tufinbe ©unbë ©ægt, foinge
ere fanbfhnligbië iffe 2Inbet enb atminbe
©iêfe
Sîoffeftene
SDÎenneffeê kræfter,
tier i Sanbet, ber »eb
tige SRutteftene, af bem, font etters i SftittionciiS finbeë
tit
at
etS | tIJi )
ere
foutne
et ©rcef
tigge faa eienbommetig.

/arten

farten

o»er

©etterne

»ar

i

otier

Store-fielt.

ætbre ©ib, før ©ampfïibëfarten
enb nu, ibet ©etterne ba »are at

en

tog fin ©e

betragte fom
gtjnbelfe, af ftørre ©ettybning
tit
3t)Hanb og
©ete af ben enefte ftore Sanbeeei gjennent ©jæltanb og fftjen
naar
om
©tibéfarten
©interen,
fpamborg. ©en er bog enbnu ©oftoeien, og
9lt ben afoeytenbe gaaer
er man nbetuffenbc t)en»iift tit benne ©ci.
ftanbfer,
fait »ære behageligt not for Øiet, men er tit ftor fpiuber
o»er Sanb og © 0
@n ©»ertanbëreifc tit
for ben tettere fforbinbetfe mellem Øerne og fpalbøen.
let gjort, ba ber
etter
Sßtlanb er berfor ofte om ©interen tjoerfen I;urtig
bet
enbogfaa meb
bet)0»eë faa forftjettige ©eforbringSmibter ; tf)i gaaer
ommere o»er ©ettet,
og rutter
©amßenS gart tit $oréør, gaaer bet tangf
»eb ©triib ftunbom
©»erfarten
©oget nu enb hurtigt gjennem gtyen, faa gjør
atter en ubehagelig ©taubSiting.
©i ttage attfaa enbnu o»er Sangfontheben, forbi »i te»e i 3ernbanerneé
men funbe »ore gæbre reife ftg af @ra»en, »itbc
og ©f)or»eieneë ©ibëatber;
ben
fpurtigljeb, h Bcrmeb man reifer nnomftunber,
be oiëfetig torfe fig o»er
Snbtit 1827
bereë ©eforbring »ar en fanb ©negtefart.
og imob totten
»ar berfor
ha»be man iffe 2Inbet enb ©eitffibe i ©tore©elt, og ©»erfarten
,

37

ofte langtarig nof. ÜDÎen famme 2lar Bpggebeë et lille SkmpffiB,
ben ®ib fyate flere Sampfærgetøier »æret i @ang ber.
©aalænge
ont

Hinteren,

Øterfarten

Sommeren tarer,
naar

tibt meget

S9eltet

tang

er

og

fan bet

berfor

til eller

lagt
Beftærlig.

nof gaae an;

opfplbt

3)tan

tneb

maa

ba

efter

og

tærre

er

bet

ØritiiS,

ba Bitter

antenbe

SiøBaabe

eller ftore Skabe, ber efter

Ømftænbigfieberne fttnne Benyttes fom ©læbe eller
font fftoefartøi og fnart maae ffpbeé frem paa 3fen og fnart føreé affteb i
Skabene fjate f)ter en Sefætning af fem SDfanb. 9laar bet gjcelber
Sknbet.
om at ffpbe ben frem, ftaae be Sîeifenbe gjerne af og fijælpe til; men fomatte^
über maa Skaben ffpbeø frem gjennem Brubte Siëftpffer.
SDBanbffaBet fyolber
ba
i
til
Øen fire 5Dtiil
og
fRælingen
fpringer
fra
fig
ffiSflage
ffiøflage.
mellem
Sorøør
fan
tare
ffart
og
iftpborg
faatebeø ofte
lange
mange Øimer
meb
tære
Sitéfare.
forBunben
og felt
97aar Øaage eller ©neefog Ijinbrer Øterfarten, maa ben fMfenbe tpe tit
3D7eHemftationen, ben mibt i SBeltet liggenbe 0, ©progø, font eieø af ißofü
tcefenet. frø er inbrettet et ©jæftgiterfteb til SSJiobtagelfe af be fReifenbe.
3 gamle SDage tar f>er paa Øen iffe truffet faa gobe Slnftalter, Ijtilfet
Ønffet: „@ib t;an fab paa ©progø!" font Ubtrpf for lltillie mob 9îogen,
noffont Betifer. 9Jîan fyar ogfaa fjiftorien om ffreberif ben ©jette, font i
flere ®age meb fine Sebfagere maatte opïjolbe fig ber og i ben ®ib tage
tittaffe meb raae, i Skub ubBIøbte StSrter.
®et eettfoninte ©jæftgiterftebø
Skliggenljeb paa benne lille, øbe 0 minber i tiøfe SRaaber om Slofteret paa
@t. Skrnljarb, og be ©cener, fom be Dîeifenbe tyer oplete, naar en Ijeftig
©tonn plubfelig Bringer Seïtetê 3iê og SSølger i SSetægelfe, fjate tiøfelig
@tt SSeltfart om
ofte en flaaenbe Sigljeb meb betn i Sllperneé ©nec^tirtler.
Hinteren Biar faalebeø ogfaa fin interreøfante ©ibe, ibet ben fReifenbe teb
unbertiben at maatte tilbringe flere ®age titellem 3i§ og ©ttee fan ligefom
faae en 3>bee om flere af be ffarer, ber ere forBunbne meb en ißolareypebition.

©jennem @tore53elt gaaer en ritettbe ©trøm, font forfyinbrer bet fra
tægge ganffe tit felt i ben ftrengefte SSinter. ®et tar berfor Relier iïÉe
ab benne 53ei, at Sari ©uftat 1657 foretog fin SiSreife tit ©jceHattb, men
længere mob @pb oter Sangelanb og Sotlanb. S3eb ftreng ffroft briteø
3fen fra Sattegattet eller Øfterføen gjennem 33eltet og føres af Strømmen
inbab mob Spften, B)tor ben fftuer fig faft; man træffer berfor gjerne
aabent Sknb teb ffpen, naar bet l;ar lagt til teb ©jætlanb, og omtenbt.
9îaar Siêgangen umuliggjør Øterfarten, ftanbfer faagobtfom al ©am-færbfel, og ©jceHanbø Sefolfning er ba ligefom abffitt fra ben øtrige SSerben.
®et Bar truffet fig, at Sjøbenljatn i fæle tre Uger far tæret «ben (Sfter
at

38
uben Srene etter SInifer fra bet ønrige ©uropa. iftu nit ber nogen»
tunbe tnnne raabeg Sob berpaa neb §jætp af ben etectromagnetiffe ®etegrapp,
men bertit îjenbte man iffe i gamte ®age,
og feto nu forflaaet bet jo iffe.
©n faaban Sinter er berfor en ©orgeng og Sebrønetfeng ®ib for alle

retninger,

fjøBenpannffe ©rogferere, ißotitifere og ®ip!omater. fperffaBgtjenere, Sjøb»
©ommigfer og anbre Sængfetgfulbe ftornte ifjoftpufef for at pøre,
om ben oentebe Srenfæf enbnu iffe er anfommen.
^Diplomaterne faae ingen
®epefcper, ingen 3nftrurer, SjøBntanben ingen SInifer eller ubførfige fpan
SItt er gortnintetfe, man er inbffrcenfet til ©jæltanb.
betgberetninger
©nbetig fommer 3igBaaben tpffetigt tit Korsør meb ben fjcere Srenfæf.
Srenene ftpne ub i SjøBenpann, ©egtene Brpbeg, og SjøBmanben og $ 0
9Jian
titiferen faae ubførtig ©jenginetfe af be fattige ®etegrafbepefcper.
man meb boBBett
nu ba man
tit
Sin,
faaet
npt
par
itippeber, gaaer
oaagner
Spft i ©etffab etter i ®peatret om SIftenen og foner boBBett trpgt ben 97at.
©tigt fan en Srenfæf om Sinteren Benirfe, naar Settet tigger futbt af 3ig.
©om et ©pempet paa be garer, ber ere forPunpne.meb en gart oner

mccnb,

—

»

om nogle ÿteifenbe, fom fatte ub fra Snubg»
St. 10 og maatte tilbringe 28
©ønbag
gormibbag
poneb
iRpborg
paarbe ®imer paa 3fen:
®a be ©ønbag ©ftermibbag nare bteøne inbeftemte, arbeibebe be
Sitte, faanet SØianbffaB fom ißagfagerer, meb ben ftørfte SInftrengetfe for at
fomme ub igjen. SDiange @ange maatte be ub paa 3fen for at pate i Saaben,
®a bet Begpnbte at mørfne, fagbe gøreren tit
men tigemeget pjatp bet.
ifkgfagererne: „3a mine ferrer, ni funne finerfen naae Sanb paa Sprogø,
©jæltanb etter gpen i Slften. ®e fan jo nof fein inbfee, at ni ©øfotf pane
gjort, pnab ni funne, tpi bette per er petter ingen ©pøg for og, fom pane
Si ntaae nu taffe ®ub tit, om ni funne naae pen
Sone og Søm pjemnte.
tit et ©tpffe faft 3ië for at fortøie Saaben og gaae og narme paa bet i
iftat." ®ettc tpffebeë, og fra SI. 5 Slften tit 7 næfte Stforgen gif be paa et
3iéftpffe, fom nar pøift 10—15 Silen langt og palnt faa Brebt. ©aafnart
ißagfagererne nare trætte af at gaae, fif be Son tit at fætte fig neb i Saaben;
men ba be btene ubmattebe af bet unante ftrenge SIrbeibe om
®agen, nilbe
Øinene falbe i, og be Btene ba ftrap purrebe op af Saabføreren meb et:
„3ffe fobe, iffe fone, bet gaaer iffe an." ©aa begpnbte be ba igjen bereë
Sftarfcp. St. 12 fpifte be „tit SJiibnat," bet nit fige, ber bten tcenbt Saat
paa 3fen og narmet Øt, pnortit be fpifte tørt iRitgbrøb, pnitfet 9Jiaattib ffat
pane nirfet magetøft opnarmenbe og forfriffenbe. Sigefaa fpifteg grofoft om
Sporgenen St. 6. St. 7 begpnbte igjen bereé Slnftrengetfer. ®e ftap ub i
aaBent Sanbe og føgte baabe inb efter gpen og ©jætlanb, men obérait nar
©enere op paa gormibbagen btene be atter, unber
ber titfat meb tøg 3ig.
at
nærme
fig Sprogø, inbeftemte i 3fen, og nu nare be tige
gorføget paa
paa et pængenbe fpaar btenne fnufte af en 3igfamp; fun gotfeneé ubmærfebe
Slanbgnceroæretfe og Saabførerenø 9îotigpeb i bet truenbe ØieBtif rebbebe bem.
man
antager, at
3igfantpen, fout net nar 10 Siten pøi oner Sanbet

Settet i SiéBaab, nitte ni læfe
neb

—

„

—

39

ben frøer 5—6 (Sange faa bpBt
og 2 til 3 (Sange faa Breb, fern
bribenbe imob S3aaben, fmn taa inbeftemt imellem ftore 3iëftptfer. 9)tanbffaB
og fJJaéfagerer ftobe »eb ©iben af 33aaben og BrøBe i Ben for at faae ben
afceten, men forgjccbeé. Solosfen fom lige neb imob bem, ibet ben ftabig
fïrnebe be fbære fra 1 4 tit Vs Stten tpffe 3i§ftager op imob fig, fatte bem
paa Sont, unber SSanbet etter fnufte bem fmn ©paaner. Sttterebe bar Sampen
tun 2—3 Siten fra bem, atterebe ftob 23aaben paa ben ene ©nbc, ibet gor
enben tfcebebeS op imellem be fammenffruebe Siéftpffer, ba commanberer 93aab
føreren i bet pberfte ØieBtif fit fjætte SERanbffaB : „9tu et raff £ag i S3aaben,
golf, og bi flippe bel enbnu igjennem benne (Sang!" og nteb Stnfpænbetfe
af be fibfte Sræfter, forenebe i et cnefte £ag, tpffebeé bet bem at breie
33aabcn tibt og at faae ben ffubt faa tangt til ©iben, atSisifampen paéferebe
Störet i en fyatb SttenS Slfftanb.
®e Sieifenbe fttnbe iffe noffom Berømme
bore SiëBaabêfotfê nroïfeïige ïDïob
og Stanbênœrbœretfe og trøftige Ubtjotbenljeb.
ÜRanbag ©ftermibbag St. 2 Btebe be enbetig Bjergebe beb .fjjætp fra ©progø,
men meer etter ntinbre i en forfommen, ubmattet
og forfroëfen îilftanb.
—

(îjjtmmt.)

40

Esbern Snare og-

Skjalm
der

Biskop

Absalons l’odsei.

der var af gammel dansk Æt, havde blandt flere Sønner een,
Asger Ryg, som boede paa sin Gaard i Fjennesløv med sin ædle
Fru Inge.
Asger var baade en meget from Mand og en meget rig

Hvide,

heed

Hnstru,

Mand; men nu hændte det sig, just som han havde isinde at bygge Kirken
Han holdt sig heller
i Fjennesløv op, at han fik Befaling til at drage i Leding.
ikke tilbage; mon forinden han drog hjemme fra, sagde han til sin Kone, at
hvis hun fødte ham en Søn, skulde hun sætte et Taarn paa Kirken, men lade
den være kullet, ifald hun fik en Datter. Da han kom tilbage, havde Kirken
to Taarne, og han to Sønner, Esbern Snare og Axel eller Absalon, som han
til i Sorø og
sædvanlig kaldes. Asger Ryg anlagde et Kloster med Kirke
fik sit Gravsted,
gik selv i Klosteret paa sine gamle Dage ; her døde han og
ved Siden af Fru Inges, hellig Ihukommelse.
og hans Been hvile der endnu
Det var sig Herr Asger Ryg,
hannem lyster i Leding al gange;
først træder han i den Kirke liden,
at høre de Ottesange.

Hør du, allerkjæreste Hustru min,
jeg siger dig det forsand,

Murene

vare af det gule Leer,
og Taget det sorte Straa;
det var sig Herr Asger Rvg,
misnøiet han saae derpaa.

Taget du dække med røde Tegl,
af Steen du opføre dens Muur;
ned da skal du rive saa brat
det usselige Kirkeskuur.

Det var sig Herr Asger Ryg,
sit Hoved maatte han boie;
Loftet det var saa saare lavt,
og Kæmperne vare saa hoie.

Tager

var baade muggen og grøn,
den havde saa dyb en Revne;
Tiden æder med skarpen Tand,
saa lidet monne hun levne.

Det var sig Fru Inge,
hun svared sin Husbond ined Ære:
»Som i siger, min ædelige Herre,
saa bor det vel sig være.«

Fort hun gnaver med skarpen Tand,
dertil hun haver stor Drift;
alt da voxte den liden Smaablomst
udi den Kirkerift.

»Hør du kjære Fru Inge,
Gud haver velsignet dit Liv,
føder du mig en Son saa bold,
da est du en Danneviv

Alt da sno'de den grønne Humle
sig ad den Kirkeside,
Storken sidder udi Reden strunk
og seer kun ud saa vide.

Føder du mig saa bold en Søn,
da gjor du mig Tankerne glade,
føder du mig en Dotier skjøn
jeg ikke vil liende hade.

Væggen

»Og hør du kjære Fru Inge,
du est en Qvinde saa puur,
ci sømmer det sig at bede til Gud
i
brøstfældigt Skuur.
sligt

Vinden blæser udi Kirken ind,
og Regnen ned monne dryppe.
Christus er steget til Himmelens Sal,
lian nøies ei meer med en Krybbe.

op skalt du

jeg

mens

er

bygge en Kirke af ny,
dragen af Land.

du saa mit Skarlagen-Skind,
af Floiel det monne være,
alt til et Alterklæde skjonl
Du snildelig saa det skjære.«

—

Hør

nu

du est

kjære Fru Inge,

Qvinde velbaarn,
føder du mig en Søn saa bold,
da bygger du Kirken et Taarn.
en

Føder du mig en Dotterlii,
da sætter du kuu et Spür,
Ridderen kneiser saa strunk og stolt,
men for Qvinden er Ydmyghed Siir.«

41
der han kom paa den grønne
der skued han Taarne to.

Det var sig Herr Asger Ryg,
han beder sadle sin Hest,
saa rider lian ud i Ledingfærd
som til en Bryllupsfest.

Tredive vare hans Svende,
og alle med Brynler ny.
Hvor han stædtes i Kampen hen,
ile Fjender brat monne fiye.
Det stod paa udi

Uger,

han seirede i alle di.

sig den gjæveiig Helt,
lyster nu hjem at fare.
Hjelmen var af hin roden Guld,
Det var
hannem

fulgte

saa

favr

en

Skare.

den

Skov,
Der
drog igjennem
da fulgte ham tredive Svende,
Der han kom til Fjennesløvlille,
da red den Herre alene.
han

skinner om Morgenen
og Røgen falder paa Græs.
Det var sig Herr Asger Ryg,
han spored saa vel sin Hest.

Solen

Satte den Herre Guldkringlen
alt udi sin Gangers Side,
det vil jeg for Sandingen sige,
hans Tanker løbe saa vide.

Over den gule Hvedemark
der kneiser en Rakke grøn,

bagved ligger Fjenneslovlil,
By

en

vel stor og

Del var sig Herr
han bad vel ved
»Give det Gud i
at

jeg

et. Taarn

sig

Det

var

saa

listelig

skjøn.

Asger Ryg,
vor

Frue:

Himmerig,
maatte skue!«

Herr Asger
da han lo,

Ryg,

Over den Kirke saa stoltelig
de kneisede i Luften blaa,
Lærken sang i den Hvedemark,
mens Solen skinte derpaa.
Tak have stolten Fru Inge!
hun var en Danneviv.
Hun skjænkte sin Husbond Sønner

to

til Gammen og Tidsfordriv.

ja vel udi Maaneder ni.
Det var sig Herr Asger Ryg,

hannem

Bakke,

rød,

Den første af de Sønner to
ham kaldte han Esbern Snare;
han blev saa stærk som den vikle Bas

og

mere

snel end

en

Hare.

Den anden kaldte han Axel,
han blev en Biskop from.
Han brugte sit gode danske
som Paven sin Stav i Rom.
Falden

er

nu

det

ene

Sværd,

Taarn,

og Krattet voxer af Gruus,
Axel og Esbern Snare
De taarne det danske Huus.
Mosset dækker den gamle Steen
alt over hin sorte Jord.
Axel og Esbern Snare
de hæve sig høit i Nord.

Styrte vil

snart det andet Taarn

udi den Kirkeby.
Axel og Esbern Snare
de kneise i evigt Ry.
Christ signe den ædelig Danneqvinde!
hun hvilis for Altret i Kirke;
hun satte tvende mægtige Taarne
paa Dannemarks Dannevirke.

Hil

være

den Kæmpe, som seierrig
med stolten Skare

hjemdrager

to,
og finder i Vuggen Tvillinger
Som Axel og Esbern Snare!

(A. Oehlenschlæger.)

Valdemar den Store og

Biskop

Absalon.

Søn Valdemar Enekonge i
paa Gradeheden blev Knud Lavards
Venderne og Slaverne fra Rygen og Pommern havde under Borgeralle Kræfter, saa del sved
krigen skallet og vallet paa de danske Kyster af
havde gjort
til Danskerne, og kun Søridder Vedemand og hans Søhanelag
som Konge
dem nogen ordentlig Modstand. Men ikke saasnart var Valdemar
over til Slaverne for at
Hær
satte
han
med
en
for
i
fast
bleven
Sadelen,
Og det blev ikke ved een Gang, thi han
belale dem med samme Mønt.

Efter

Slaget

Danmark.

42

gjorde ialt henved tyve Tog derover og havde Lykken med sig, saa han
brandskattede Pommern, som ordentlig maatte punge ud, og
indlog tilsidsl
Øen

Rygen med dens Hovedstad Arkona.

Afgud opstillet af uhyre Størrelse,

Her

der hed

i

Arkona stod i et

Svantevit,

som

Tempel

Slaverne

en

tilbad.

Han havde fire

Hoveder, hvoraf to saae fremad og to tilbage. I Haanden
Horn, som Ypperstepræsten, der var indviet i Hemmeligheden,
hvert Aar pleiede at skjænke fuldt paa den
aarlige Festdag for Guden, for
deraf at udforske det næste Aars Frugtbarhed.
Naar nu Folket paa Festdagen havde leiret sig for Døren, log Ypperstepræsten Hornet af Svanlevits
Haand og saae meget nøie efter, om Vinen var svunden siden
sidst, thi var
det saa, spaaede han ct ufrugtbart Aar og formanede Folket al
spare sammen
paa deres Forraad ; men var Hornet derimod bredfuldt, forjættede han Velsignelse. Derpaa udøste han Vinen for Afgudens Fod, drak selv i en dygtig
Slurk Guden til, fyldte saa Hornet
Der
paany og gav Støtten det i Haand.
var helliget
Afguden en sneehvid Hest, af hvis Manke og Hale det ansaaes
holdt han et

for

en

Gudsbespottelse

at rykke et Haar.
Paa denne Skimmel troede SlaSvantevit om Natten red i Strid mod deres
Fjender, og for at
holde Folket i denne Tro, viste Præsterne fordelmeste hver
Morgen Hesten
saa svedig
og tilsølet, som om den kom lige fra
og havde travet

verne,

at

mangfoldige Mile.

Da Valdemar havde

Slaget

indtaget Arkona,

lod han efter Absalons Raad Afguden hugge ned og tolv Kirker
bygge rundt om paa Øen, og
hermed vare Slaverne kuede og Danmark fredet for deres
Kdsugelser. Desuden

43
Værn mod Tydskernes
det værd al lægge Mærke til, at Valdemar til et
før kun var en Vold
Indfald lod opføre en Steenmuur paa Dannevirke, som
af Jord og Træ.
blev stædt til
Valdemar den Store døde 1182 begrædt af sit Folk og
var en
Valdemar
hvilede.
Støv
Faders
hans
Jorde i Ringsted, hvor ogsaa

er

behagelig

i Omgang
Mand alle sine Dage, smuk og vittig, kløgtig og
Absalon
Af
i
sit
Biskop
der havde Seier
Følge.
og en drabelig Krigsmand,
over ham,
holde
nu
skulde
han
Ligtalen
som
han inderlig elsket, og
var
medens Taarer strømmægtede han det ikke, thi Sorgen qvalte hans Røst,
forlode ham ;
Kræfterne
at
ham
saaledes,
mede ned, og Smerten knugede
som Vilhelm
han følte sig saa svækket, at han nær havde fulgt Valdemar,
blev tilbage,
Mand
den
men
saa
være,
fulgte Svend. Dog det skulde ikke
for sit store Navn og
Skræk.
Slavelands
Ja,
Formuur
Danmarks
som var
og
han især takke Bial den Glimmer, som omgiver Valdemar den Store, kan
thi disse to
Esbern
Snare;
lians
eller
Axel
Tvillingebroder
og
skop Absalon
til hans
udførte
i Storm og Strid og
gjæve Helte fulgte ham næsten altid
en udmærket
Axel
var
Desuden
ogsaa
Biskop
Hæder glimrende Bedrifter.
Mandevid og Hjertet paa det rette Sted;
der havde et

ærlig

mageløst
dygtig Lærd,
tillige var han vidunderlig veltalende
Sandhed høiærværdig Biskop, som en

berømtes høilig baade som en i
Statsmand og som en Krigsmand
Grunden til Kjøbenhavn eller Axelstad er
uden Lige i hele Høinorden.
for
idet han der byggede ét Slot, som hed Axelhus ,
ogsaa lagt af ham,
derfra at holde Udkig med Sørøverne.
sin herlige
Efter Biskop Axels Opmuntring skrev Saxo Runemester
og

stor

—

Danmarks Krønike.
I Valdemar den Stores Dage begyndte først Adelens Magt

sig,

og Folket at tabe
under de følgende

sin

Stemmeret,

hvad

der

bestandig

at

blev

gribe
værre

om

og

saa vidt, at Kongen
Konger, indtil det endelig kom
selv egentlig hele
de
deres
Andre
alle
Slaver, og
blev Adelsmændenes Tjener,
t. A. Tang.)
(j.
Herrer.
Danmarks

værre

/i)

en.

titfætte£ i Ubfeenbe in eb £enfpn tit
©jeettanb og gtyen ere frugtbare, tabt»
Sorbbunbenê Sejfaffenljeb.
Sanbe. SOTen oiftnof tjabe be ogfaa,
ffooftæbte
tiggeitbe, bøtgenbe og
t)ber for fig, bereê [tore ©ienbommetigtjeber. ®e fijenfte ©tobe Ijabe faa»
be ere
tebeé næppe nogenfinbe bæret faa bibt ubftrat'te, fom be fjættanbffe;
Sanbet
er
fftorb
fntaa, men rigetig forbeette ober fyete Øen. SDÎob Øft og
i bet
mob
og
bet
Seften
fig noget
en bibtubftraft, pppig ©lette; tjerfra fyceber
ub ober
man fra Safterne i Si3fenbjerg ©ogn jfat funne fee
at
3hbre, faa
®et er biëfe Siêfenbjerg Satfer, ber i gamte
to Srebiebeel af tfete ^en.
man bifer enbnu,
bare
®age
berpgtebe font ©fjutefteber for alffenë fReoerpat;
bet
ber tjbor Sanbebeien fra Dbenfe beter fig ab ütéfeiiê og SDfibbetfart til,

banffe

Øer fyabe onermaabe meget
Saabe

44

©teb, I)»or
jftøberbanfe,

be

pabbe Stoffeftrenge fpænbte ober SBeien, og i ben faafalbte
er
omgiben nteb SJÎofer og ©lobe, feer
man enbnit en
gorbpfming, fmor Snbgangen flat pabe bceret til bereg fpnle.
Slft font man tommer tængere mob
9îorbbeft, fpneg Sanbet at tiftage i grugt
Éarpeb, og bet pebber faatebeg om ©antborg ©ogn i SDÎibbelfartegnen: ,,9îaar
©amborg ufe fyctr 23tyg, faa @nb naabe Sanbet."
9Jîen derfra ftræffer fig
mob @pb, langg ben
beftlige Spft efter gaaborg, en Sîceffe af ©anbbanfer,
titbeetg becoyebe meb fort, ufrugtbar
Spng, faa man fnap ffulbe troe, at man
enbnit befanbt fig i bet
frugtbare gpen. kartofler og Sogpbebe er tyer bet
SSigtigfte, fom 3orben frembringer, mebené man pift og tyer feer en gfaareflof
paa SBogtereng Sub fnart famle fig ontfring pam i en famraentrængt trebg,
fnart atter abfprebenbe fig tit alte ©iber. 9Jiob © p b berintob fpneg Gaturen
at ubfolbe fig i pete
fin ?)nbe. fper brager ber fig en fantmenpængenbe jRæffe
af pøie, ffooftcebte 23affer tigefra Øpnebjerg, Øft for ülêfenê, ber er faa
befjenbt i Øanmarlg fpiftorie, tit paa ben anben ©ibe af ©benbborg.
©maaffobe og frobige frøarter, Reiber og ®ate finbeê per i en pnbig 2lf»
bepting; intetfiebø feer man en frøobfcetning, intetftebg noget iBitbt og Øbe,
og bet er benne ®gn, fom man fra gammel Øib par fatbet be f
penf fe Stt p e r.
Sigpeben meb 2ttperne er forøorigt obermaabe fjern. 3ffe beftominbre pabe
bi bog en betfignet ^3tet per, pbor
©oenbborg ©unb fom en mægtig
g-tob ftpnger fig imettem be beitige Sîpfter paa begge ©iber, inbtit bet
enbetig
tigefom ubbiber fig tit en ftor Snbfø imettem gpen, îporêeng og 2© ro.
frøen pbab ber gioer gpen betg
fceregne ffkœg og gjør, at man tigeftrap,
naar man lommer berober
fra ©jcettanb, mærfet, at man par betraabt en
anben Sanbëbeet, bet er iff'e
faameget rø a turen fetb, font ben forffjetlige
frøaabe, pborpaa frøenneffetibet par ubprœget fig. 331 bemcerfe i
f^pen
nceften obérait en fjetben ©anbg po§ hoffet for at forene bet ©fjønne meb
bet røpttige, og pete Sanbet
ligner en bibtnbftralt $abe, pbor 2ttt er frebefigt
og benligt, 3fntet bitbt etter fraftøbenbe. Øiet møber obérait lun
SSibneébprb
om Ørben
og SBetftanb, ppntetige fpegn, ber omgibe be betbprfebe frøarter,
ppggetige sSønbergaarbe meb bibtnbftrafte fpaber og fmuffe betbebtigepotbte
åirfer. Gtn fpenft SaubSbp er noget birfetig 9)nbigt, maaffee minbre mob
røorb og 33eft, enb mob Øft og @pb, pbor man ofte
feer SanbSbperue ont»
gione af pertige fßarfantceg, fra pbitfe S3pgningerne efterpaanben buffe frem
meb bereä pbibe, fatfebe 33ægge
S)e fpenffe fpegn
og røbmatebe Stolper.
ere rigtignol paa
nogte ©teber fun Sforbbiger etter ©teengjærber, titbeetg for
fpnebe meb en gletning af „SSeirer" etter ißiteriig; men i 2ttmiubetigpeb be
ftaae be bog af en tæt plantning af poppet, fßiit etter anbre Øræforter, og
bet er 33onbeng fjcerefte
Seffjceftigetfe i fin f^ritib at fpgte om fine fpegn og
at gibe bem et faa fmuft og tiltræffenbe
9)bre fom muligt.
ber paa be tre ©iber

(a. «ß. Ätinnt.)

45

it)

en.

Smut,

fom en SBtomft, ber er foftret af ipanet,
franbfet meb øøtu af be nttlenbe Øøer,
tigger af Rimten meb 2)nbe begabet
fÇljen ret i hjertet af Øanrigeté Øer.
©iftfmingre 33inbe, fom ftrtjge om ?anb,
botbe fig fjernt fra ben grre'égrønne ©tranb;
©folien, fom fjøtig i øomren forfriffer ;
Sornet, fom tocetber af -Karterne frem
Sttting om Rimtens SBetfxgnetfe boifter,
faaban er Øen, bi falbe bort Çjem.
—

(3. (Smult.)

Ittmleegnen

(y

ber i bet

norbbefttige gtyen,
fpabcr runbtont efljbert Çuuê, og bet
unber 9Zabn af jpu-mteegnen. fper
Öfter

er

i
er

t

/tjen.

tBenbé
ba

tebebe

fperreb, ftore oibtubfirafte
øgfaa benne (Sgn, ber er befjenbt
paa Sjœrêgaarb i Kibten af bet
er Ijettbe, t)bent §@ren titfommer,
fpun lob nemlig 4 af ©DbfetS

Slarpunbrebe ffru SInna Sirolle, og bet
at I)abe inbført fpuntteabten i Øanmart.
33 ønber reife tit ißreuSfen, tjoor be forbtebe i to 2tar og tærte fpuntlenS
©pr’fmng og iBetjanbting, og »eb biéfe 4 Kcenb ubbrebte ben fig nu fra
@aarb tit @aarb, fra øogn tit ©ogit, faabibt fom Sorben og ^ortiotbene
egnebe fig tit beitS Øprfntng. Sorbbttnben maa nemlig oære af en beftemt
SBeftaffeupeb, fiberten for ffarp etter for teret; ber maa titmeb bære orbenttig
Sæ beb ©tob og Safter.
Seb enpber fpumtebabe bemærter man gjerne be
tpbetige ißtantninger af canabift poppet, font brugeë tit ©tænger for fpuntlen,
ber i tæt ffuttebe 9iaber feeS at fnoe fig ibeiret meb fine betltge, biintøbagtige
Stabe. Øg naar bt nu betæute, at en faaban fpabe i benne (5gn inbtager en
ftor Øeet af entjber Kattbé Sorbtob, faa at man enbog finber fpuuêmœnb,
ber næften anoenbe fiele bereë „jput" etter Kart bertit, tunne bt not fore»
ftitte 08 at Sanbet ber maa tjabe et ganfte færegent Ubfeenbe. Ken ogfaa
Kennefïeübet fee bt meb bet ©anime i en nt) ©fittetfe. S ben fibfte fpatb»
Kan fjenber bette beta, at
beet af September btioer Rumlen nenttig ntoben.
bet brune ©tøb fatber nb, naar man brætter grugtljplfteret ober, og ntt
gjætber bet om rigtig at f!t)nbe fig meb Subfamtingen. Ser inbfinber fig
3trbeibere fra Ktbofognette; tbi ï)ber fpuuêntanb fyar not at gjøre meb fin
egen fpøft og tan faatebeé itfe tomme ©aarbmanben tit fpjælp t tjanë Sebrift.
fp um fet) ø ften er en munter Sib ber i (Sgnen; ©tœngterne afffjœreë, binbeê i
Snipper og føreé bernæft inb i fpufet, fybor Kænb og Øbinber uttber ©ang
og ?pftigbeb, gortætting og tibtig Samtale ptutfe fpumten, af tit ub ober
Kibnat.
Øernceft tørreé ben paa forffjettig Kaabe, og be fpenfte fpumte»
træmmere brage nu omfring fra ©teb tit ©teb for at affœtte bereé Sarer,
17be

,

46

nabniig feer man bent pppptg paa be jpbffe ©fteraargmarfeber. 3mibfertib er
ben fpenjfe fpumfe tangt fra gcb. klimaet mener man er for fugtigt, og 33e
panbfingen laber biftnof ogfaa meget tilbage at ønffe; men man mener bog, at
^utmfeng ©prfning oirfer fercebfenbe paa SSonben oeb ben Ornait, fom ben pefe
Slaret igjennem fræser, og man finber ogfaa i benne Egnen Siofigpeb og Opbaftpeb,
en ©anbg for aanbetig ©pgfef, ber iffe fan anbet enb tiltale
23effueren.
(SI. ®. »tort.)

Desfettttjerparîi

t

/tjen.

Î5en gamle 33org ^eSfefagergaarb,

ber ligger oeb SBeXtet ligeooerfor Sange»
fige mcerfocerbig oeb fin SBefceftning og Oeb fin Sliber; tpi meb fpen»
fpn tif Spgninggftiif er ben ben celbfte Spgning i fin Sirt per i Sanbet.
■Spobebbpgningen er opført paa en noget oppøiet ©runb mibt i et Sftorabg. 3
nogen Slfftanb fra fDîuren er beit paa be tre ©iber omgiöet meb meget bpbe
og brebe ©råbe; paa ben fjerbe ©ibe, poor 3nbgangett er, par ber tibtigere
oæret en fignenbe ®rao, pöorooer ber førte en fmal ©teenbro; men nu er

fanb,

er

>

SSroen borte og benne ©rab

faftet tif. Ubenom be inbre ©raoe oare atter
©råbe, men be ffefte ere nu tørre, ba Skrabet for enbeef Siar fiben bfeo
bortfebet.
gforan ben inberfte 33ro ftob før et meget Xjøit ottefantet ©aarn,
ber ogfaa er nebreoet tifligemeb to SBpgninger, ber faae i gfugt meb SSroerne.
gor poer (Snbe af fpooebbpgningen ere to ©aarne, fom forooeit og for»
neben ere forfpnebe meb ©fpbepuffer.
3 bet øftfige ©aarn fanbteg for nogle
Star fiben enbnu Skoningerne af en ffangefænfe, font oar faftgjort i Softet.
3nbga:tgen tif ©aarttene er fra ben ftcerfe, poæfoebe Sjæfber, poorfra ber og
faa gjennent en Spille er en pemmefig Opgang gjemtent be 2 à 3 Sifen tpffe
SKure op tif et SBæreffe. ©aarnette paoe tibfigere bæret bebæffebe meb Sugfer,
men bigfe ere borttagne, og nu bæffeg be fun
af Sræbber. SPaa ben egenttige
SBpgning finbeg en SKængbe ©fpbepuffer, beguben feeg øoerft oppe paa SDîuren
en 2)eef ffraae, brebe guffer efter Slabninger; bigfe ffulle efter
©igeube pabe
tjent tif at gpbe fogenbe SBanb paa ben fremftormenbe jfjenbe, og bette ©agn
beftprfeg beroeb, at Saminer paoe oæret anbragte oppe paa Softet. Oben»
ooer bigfe Slabninger føber en SBægtergang meb
mange tlbfiggpnfler runbt om
SJluren. SBorginbgangen er i en ttbbpgning, pborpaa finbeg en ©teen meb bet
anbre

frififfe SSaaben og en 3nbffrift meb SlargtaHet 1538.
S3pgningeng SDîure oife tpbeligt, at ©runben er æfbre enb ben nuftaaenbe
SBpgnittg; formobentfig er ©aarben bfeoen øbefagt i ©reoefeiben. SSeb at
renfe ©råbene ffaf man ber pabe funbet ©ræoærf af ben forrige SBpgning.
3 en Spille i Sjæfberen figeg en 3omfru at oære bleben inbmuret, og penbeg
©frig ffaf tibt om Slatten pabe ængftet Sßeboerne meget.
Sftæroeb ©aarben mob @pb og Siorb finbeg meget pøie, meb ©lob be»
oopebe SBaffer.
SPaa Oftfiben ftræffer fig en Eng lige neb tif ©tranben,
ber fun er en pafb ffjerbingoei borte, poiffet gjør bet rimeligt, at ber forpeu
—

47

fy ar baret Seitab« lige op til ©aarben, og bet er ogfaa efter gotfefagnet aU
minbelig antaget, at ©aarben oprinbelig fy ar baret en ©ørøberborg. SDîibt
®enne ©ng ftræffer
t ©ngen fy ar man enbog funbet Rebninger af et 33olbarf.
nten
benne @0 f>ar ei
unber
©aarben
97abn
af SEegtgaarbføen,
ftg befttig for
3 f)eøfelager ligge flere af be gamle grtifer
fyabt Sknb i SDÎanbë 3Ktnbe.
begrabne.
©aarben« albfte (Sier bar, faabibt bibeê, ©fyriften ffriiê, ber nabne«
3 ©rebefeiben eiebe« ben af
1410 og førte tre forte ©gern i fit Skalen.
—

48

Hantëleren 3opatt -QeSperfen fÇriie, ber potbt nteb ben ubbatgte Hong ©priftian
ben Strebte og berfor af ©reb
Spriftoffer af Otbenborg frabømteé fine (Sien»
bomme i gpen, pbitfe ffjættfebeS
SfopanneS Urne tit Søn, forbi pan paøbe
Se greoeiige ©otbater
oøergiøet ©reben SjøbenpaønS ©tot.
om i

broge

forening meb be oprørffe 93 or gere og SSønber, ptpnbrebe cg øbetagbe fStbetené
©aarbe, og Jpeëfetager par ciftnof maattet friftc famme ©fjæbne, efterfom
(gieren efter krigen fanbt bet nøbuenbigt at
opbpgge ©aarben. (gfter Stopan
griiS’S Søb 1570 gi! ©aarben oøer tit pané Sroberføn flîietë fÇriië og gru
93ibefe ©ptbenftjerne, og ben bteø i bereS ©tægt, inbtit ben 1682 øeb
©atg
gi! ober tit fremmebe (Siere.
93eb ©raøning paa et ©teb, fatbet
Sunbeborg, tilbeetë paa ^eéfetager
gaarbë ©obs, pbor ber tibtigere par boeret en Segtouu, tut en titte .jpaitbets
ptabë meb fpaøn, .Meb ber i Ülaret 1585 funbet en ©fat, pboraf ber ftogeS
©fuepenge. ©en af bisfe ©utbntønter ffat enbnu bære i ben fongetige ©amting.
ißaa fjorfiben feeë en patbttøgen Obinbe nteb ubflagite fpaar, ftøttenbe fig
meb ben pøire Ipaanb paa et
binget SititeglaS og potbenbe en ©tjente i ben
benftre §aanb. goran ï;enbe ftaaer en Spfeftage meb et brcettbenbe 8pS og
i Ømfrebfen tœfeë: ,,©iep
SDîenff Senef SaS (Sttbe."
3)3aa .fpeøfetager SRarf, ogfaa ttnber ÇeëfetagergaarbS ©obë, finbeë
SanmarfS ftørfte ©teen, faafremt man ba tør regne ben i ftaëfe meb bore
atminbetige 3Mteftene. Ser bteø forføgt paa benS Ubgrabning efter Ønffe af
Song (Spriftian ben Ottenbe ; men titan naaebe iffe noget beftemt fftefuttat ont
©tenenë ©tørretfe, ba ber fra ©pbfiben iffe
fpnteë Ipaab out, at tttatt futtbe
opbage nogen 33egræubSttmg efter 93unb. ©tenen rager rigelig 20 3tten op
Horben og

ober

Sofoë

er

60

par fit eget ©agit.

Stien i ØntfrebS.
Ser fortættes :

Set

er

naturligt,

at benne

ftore

„Ser boebe ett Hættefcinbe paa Saitgctanb, pøorfra putt breb ©ørøberi.
Sa ©binbinge Sirfe bteø bljgget meb fit ftanfe
©piir, bteø bette et abøarettbe
93cærfe for be ©øfarettbe. Hœtteqbinben, ber bar ett
bi funne
fraftig Saute
—

famntentigne ïjettbe meb ©frpmner (©ibe 8), tipi putt bar jo af famine Sætte«
flægt
tog berfor ©tenen, tagbe beu i fit ©trømpebaanb og ftpngebe ben
faatebeS for at nebftaae Sirfefpiret." ©fjønbt pun iffe par taget feit af 3îet»
ningen, faa par putt bog iffe beregnet Slfftanben rigtig, tpi ©tenen fatbt, pbor ben
enbnu ligger og ftabig, itaøntig om Sommeren,
mobtager Seføg af mange grcminebe.
—

(ißftK ïjjtmtitrt.)

Christian den Forste.

Det

var

i Aaret

1449,

da

oldenborgske Kongehuus,
Herre med

kroget

Kæmpehøide,
stærk, at ban

at

i\æse og

han skal

med sin

ene

Christian

kom til

den

Itegjeringen.

langt bruunt

Haar.

Første, Stamfaderen
Han
Et

var

en

smuk

Sagn fortæller

for

del

anseelig
om

hans

have maalt 3 Alen og 8 Tommer.
Han var saa
Haand kunde tage en Mand i fuld
Harnisk, løfte ham

49
ham sagte ned paa Jorden igjen.
knyttede Haanden saa haardt

sætte
op over sit Hoved og
en

Haandfuld Hasselnødder og
ham

flød

Kjærnesaften

imellem

ud

Desuden

Fingrene.

var

Han tog ofte

en

Derimod lastes han meget for sin store

Konge og personlig tapper.

mageløse Ødselhed.
Tydskland medbragte han

at

sammen,

han

driftig
Tydsk-

hed og for sin

Mængde Tydskere, som han ansatte i
til Spot lierEmbeder baade i Danmark, Norge og Sverrig, hvor man
Gravereller
del knægt
over sagde, at ingen Svensker kunde blive uden Bød
Fra

bundløs Pung.
en
thi han drog ud
Rom,
glimrende
der
pragtfuldt Følge af Fyrster og fornemme Herrer,

For hans Ødselhed kaldte Svenskerne

karl.

Mærkelig

hans

er

med 150 Heste og et
alle

en

sendte

Sixtus

hvide

havde

i

Sort

og

ham

sine

Kardinaler

klædte

vare

Kongen

og kostbare Reise til

Pilegrimstave i;

imøde,

og

Pave

Hænderne.

siden vexlede de mange og

indkostelige Gaver med hinanden. Paven gav Kongen Aflad og Velsignelser,
et
viet
en
samt
Guldrose,
tillige
viede Tørklæder, en Splint af Christi Kors,
til
Paven
forærede
til
Fyrster. Kongen
Hæderstegn, som Paven kun skjænkede
disse Ting vare Sjeldenheder i Rom.
alle
da
Hermelin,
og
Sild,
Bergfisk
Gjengjæld
Paven skal imidlertid trods al denne Venlighed have spottet over Kongens
Han
Uvidenhed i Latin, idet han, henvendt til sine Kardinaler, skal have y Uret :
»

er

smukt Dyr,

et

naar

Kong’
Kong

Hans

var

veldannet

men

Hans og

høi af

Legeme.

han blot kunde tale!«

Væxt,
Han

Ditmarskertoget.

med et trindt

var

jevn

og

Ansigt,
ærlig i al

ført,

bredt Bryst og

sin Færd og elskede

dansk Sprog, danske Skikke og Alt, hvad der var dansk. Desuden var han
mild og
tarvelig i Mad, Drikke, Klæder, huusholderisk med Landets Penge,

Dronning Christine bragte atter dansk Sprog
til Hove, hvor man læste danske Bøger og sang danske Viser af Hjertenslyst. Det hedder om Kongen, at »hans Drik var mestens dansk 01,
efter dansk Viis«. I et godt Lag
og han aad gjerne gammel Mad
ikke suurt til en dristig Skjemt af
slet
saae
var Kongen gjerne lystig
og

venlig

sine

mod Alle.

Mænd.

gode

sind,

der ikke

Kong

ening
som

Han og hans

Desuagtet paaslaaes der,

sjelden

Hans havde

udartede

længe

næsten

havi i

med sin Broder Hertug Fredrik
er

en

lille

Krog

ved

at

Kongen jevnhg led

af Tung-

til Vanvid.

Sinde at erobre

foretog
Vesterhavet, og

han
som

Ditmarsken,

sig
ligger
et

lavt,

saa

4

For-

og i

Tog til dette

Land,

at

det

50
ved Diger maa beskyttes mod Havets
Oversvømmelser. Ditmarskerne havde i
mange Tider frit regjeret sig selv, hvilket de tyktes saa saare
godt om, at
de hellere vilde vove Liv
og Blod end godvillig underkaste sig. Til at hjælpe
sig paa dette Tog havde Kong Hans leiet Landseknægte, som anførtes af en
tydsk Junker Slentz, hvem de selv valgte sig til Høvding. Disse
Knægte vare
nogle frygtelige Røver-Karle, der vare løbne sammen især rundtom fra hele

Tydskland, og
Krigen til deres

ikke vare bange for deres
Trøie, thi de havde gjort
Haandværk og spurgte hverken om Ret eller Oret, naar de
leiede sig ud; de brød sig hverken om Gud eller
Djævel, elskede kun
Penge og sloges stedse for den Herre, som betalte dem bedst. Med disse
smukke Folk foran i en
der var
meget talrig
med stor
som

til et

som

Gjæstebud, rykkede

nu

frem mod Ditmarsken
(1500) og
kunne kjøre den svære Hoben
Junker Slentz talte store Ord og

•al

Hær,
pyntet
Bram,
Kong Hans med sin Broder Hertug Frederik
havde en Mængde tomme Vogne med for
Bytte bort,

yttrede,

at

som

om

man

saa

troede

at

end Ditmarsken

faae.
var

lænket med Kjæder til Himlen, saa kunde man
dog sagtens lage Landet, og
bad Kongen kun rolig stole
paa dette; men »der vil mere til at kjøre en
Plov, end sige Hov!« Hæren rykkede uforsigtig frem i
som

ved

sine

mangfoldige Vandgrøfter
Krigsfolk at befærde, og mellem

Ditmarsken,

og store Moradser

er

meget vanskelig for

Meldorf og Hemmingsted mødtes den af
anførte sine Landsmænd, som stode faste
og
sloge drabelig til, og deres Fane blev haaret af en Jomfru. Men
ligesom
Slaget begyndte, aabnede Ditmarskerne Sluserne paa deres Diger, og Vandet
pidskede nu ind over Landet, saa Mark og Eng, Veie og Grøfter vare i et
Øieblik ganske oversvømmede, og
Ingen kunde vide, som ikke paa del Allernøieste kjendte Landet, hvor han satte sin Fod. Junker Slentz
maatte prøve,
hvor dybt Vandet var, thi en bomstærk Bonde satte med stor
Bonden Volf

Isebrandt,

der

Styrke ind paa
ham og borede sit Spyd
gjennem hans Harnisk og ind i hans Bryst og styrtede ham derpaa i Graven baade med Hest
Den kongelige
og Rustning.
Hær blev over Vandfloden aldeles forskrækket
og løb i vild Flugt, som om
Sands og Samling reent var borte... Men Ditmarskerne
kjendte Landet og
havde frit Spil ; de satte paa deres
lange Springstokke over Grøfterne og
stormede overalt ind paa den kongelige Hær, saa
mange faldt for deres Spyd
og Sværd, men endnu langt flere styrtede ned i Gravene
og druknede. Det
gamle himmelfaldne Dannebrog, der hver Gang overraktes Danmarks
Konge
ved Hyldingen,
gik tabt, og det var med Nød og næppe, al Kong Hans
reddede Livet; men han havde lidt et
skrækkeligt Nederlag, og Ditmarskerne
vundet en stor Seier
og gjort et umaadeligl Bylte.
Kong Hans og hans
Broder mistede, foruden alt deres
Skyts og alle deres Vogne, et Par tusinde
Heste og desuden Vaaben og Klæder i en saadan
Mængde, al en eneste
Ditmarsker fik fem hundrede Klædninger for sin
Deel, for ikke at tale om
Guld, Sølv, Perler og Ædelstene, der faldt i Ditmaskerbøndernes
Lod, og
som de ikke engang forsiode at
kjende for, hvad det var, hvorfor adskillige
af dem siges al have bundet deres Hunde med
Guldkjæder uden Tanke

51

om, hvad de

havde lidt,

vare

var

af.

han

Men ihvor stort end

dog

ikke den

han søgte at trøste baade
overvunden ikke af Mænd,

sig

Mand,

selv

men

Nederlaget var,

som

og sine
af Havet.

derfor

Folk

lod

med,

at

som

Modet

han
t.

(j.

Kong

Hans

falde,
var

A.

og
bleven

Tang.)

Cljriflttiit ben Rubens ittgbom.
5)a

Råberen, Song §anê, bebe, Car Sennen (Spriftian ben Stnben pen
ceb 32 Star. Ipatt, ben nteeft begacebe, men ben utpffetigfte af alle ©tbenborgerne,
febteë paa 9fpborg Stet tBorfrueaften (i 3uti) 1481. üüîan forfatte ont pain,
at pan paobe grœbt i SOtoberê Sic, at t)an font tit Serben nteb ben ene
tpaanb fnpttet og fntb af Stob, at en ïlbefat ftjat pant af Suggen og teb
op paa ©lønningen nteb pant, faa Sitte grttebe ceb Spitet; ttten Stben bar

pain uffabt tteb igjett, ba bett ett Sùtnb pacbe teget nteb pant. SItt bette
faaer nu ftaae ceb fit 93œrb, tuen pattë Dpbragetfeêpiftorie er ingen gabet,
og ben er fcetfom ttof.
gerft bleo tfan fat i épttuS og Soft poë fpanê tßogbinber, ber ftben
btec SBorgerntefter i Sjøbenpacit. Senere font ißritibfen tit gpenboen Sergen
.fpinbfe, en Sattnif ceb gruefirfe, font atterebe tibtigere pacbe cœret pané
Særeitteffer. 91tt er bet cift ttof, at pan fprattg omfring paa fpaneb jetfer og
Sagrpgge, og ttaar faa Sannifen tntebe pant nteb Stoffen, fearebe pan nteb
Setoføtetfe: „Stttaa gotf £)o 1 be fig tit be tacere Stcber, titen ftore
golf potbe fig tit bc pøie Steber."
gor attib at pace et £He nteb
SSitbfatteu tog Sannifen pant faa i Sirfen ttteb fig, poor pan ceb Øttefang
og ïtftenfang niaatte boere gafter og fpnge i (Spor ttteb be anbre ^3ebtinger;
titen berocer btec Song fpattS creb og tog fin Søn pjeut tit Slottet.
Saa btec SØ? efter S o tt r ab fra 33ranbenburg ißrinbfenS Særer, og bet
car farligt,
pcor pan pærfebe nteb tf am i Satinen. (Spriftian funbe meget
intob
Særbominen og Ifotbe ceb ben; titen ben ecige Satin btec tfan
gobt tage
bog fjeb af, beftaf StotScagten og færbebeé tit Stfceyting ceb Sîattetib i
Sciir og Scærm nteb 33pené anbre unge ©îenneffer, „petft poor SBinen
fmagte bebft, og fmuffe gotf fanbteé." SBpené Øcrigpeb car faa
pøftig, at ben bob Slægterne cære baabe bøce og btinbe i fprinbfenê ©cer
peb; nten SSorgerne ftagebe, tpi bet gif itb ocer bere§ ®ere og SSinbuer,
font ceb mangen én Seitigpeb btece inbftagne. 5)a btec Sengen faa creb, at
patt tob fin Svibepibff banbfe paa -ßriubfenS 9îpgftpffer, inbtit patt bab out
gortabetfe og tocebe 83ob og SBebring.
Saaban car ben ^erreé Opbragetfe, ber oar beftemt tit be tre ftîigerë
—

4

—

52

$rot

og atterebe

»ar

tftytbet

i bem alle.

SOîibt i

fm»be tfan lært at elffe Çotfet. ©fole
meftreneé ©celeber og Jperrerneé (Sgennbtte og
§o»mob fyabebe og foragtebe tf an i famme SCRaat.
§an »ar en mægtig og fraftig ißerfontigtfeb, i
t)»ië ©jcet ber »ar ÎRum for alle Sibenë ntye Ses
ftrcebelfer og tBittie tit at føre bem igjennem.
■gforøbrigt »ar t)an ftor og ftcerf, fiirfîaaren
3 at bruge ©»cerbet, foinge
og brebffulbret.
Sanbfen og turnte ©tribslfingfien »ar £>an en futb
enbt ÜRefter, og i fRibberfpit tøftebe tjan ben ene
9îibber af ©abeten efter ben anben. Snten tf an faa brugte Sne etter SSøSfe
»ar tfan en tige fertig ©ftjtte.
Øgfaa »ar tfmt en raff ©ømanb og tumtebe
ftg »et enbnu Rettere paa ©øen enb paa Sembjorben. fpané Stnfigt »ar friff
og funbt, men mørftabent; -Reefen »ar ftor, men »etbannet, og tfatt Ifa»be en
rig SBeeyt af bruunt, trøttet ,£>aar. fpaitå fortebrune Øine »are itbfutbe, og
be funbe fængfle ®nt)»er, naar tfan »ar i gebt Sune, mebenë be maatte iub»
jage ©frcef, naar tfan tob bem rutte »itbt og trobfigt. 9tt tfan fyaobe ftore
®»ner og en gjennemtrcengenbe jjorftanb, bte» man tettetig uaer; men man
fyaobe jetter iffe feært »eb at opbage, at Ijan, »eb ©iben af fin Si»tigt;eb og
Jpeftigtjeb, efter Råberen fyaöbe aröet et Sungfinb, ber ftunbom funbe grcenbfe
fÇoIîet

nær

tit 33an»ib.

fpartê jRegjering bteü ogfaa en iBIanbing af ©tort)eb og 5Sotbfomt)eb ;
forub for fin Sib, og Siben »ar iffe ntoben for bet SRaat og be
(«ft« s. ®arfob.)
gritfebë og Sigtjebgibeer, tfan efterftreebte.

tfan

»ar

/rekrik ku

^fteberif

Jror|h' di)

fans Caufen.

gførfte
tynbet af fÇotîet, men befto mere af Stbeten,
i
atte
ben§
gorbringer. fpan fortjener fRoeë for ben finbige
fom tfan føiebe
og ftoge ffremgangëmaabe, tfan fulgte »eb at beflitte fpanø Saufen og »eb
Smbføretfen af Suttferë Seere tyer i Sanbet. fpoøebmanben »eb bet banffe
5Reformation8»ecrf »ar imibtertib ben ftjenffe 23onbeføn, SDîefter .jpanS Stan
fen. gøbt i Sanbébtyeu Sirfenbe 1494 gif tjau førft i Dbenfe og fiben maaffee i
StartfuuS ©fote, men fom berpaa fom Sorêbrober i Stntborfïo» ^tofter, t)»or
fra tfan 1521 brog tit S?jøbenf)a»né Uniberfitet. ffteefte Star gif tfan paa
Âtofteretë Sefoftning tit llni»erfiterne i Soloen og $Btn, tjuor tfan fif SuttferS
ben

»ar

fun tibet

©frifter at tæfe, og i SSaaren 1523 itebe tfan tfemmetig tit SBittenberg.
(gfterat tfan tfer tfa»be ftuberet nceften et Star, bte» tfan fatbt tfjem af prioren,
ber fanbt t)am faa finittet af tu tt) er ffe Ejcetterier, at t)an for en ipreebifett,
ban tjotbt ©fjeertorøbag 1524, fatte tf am neb i ütofteretë ffangetaarn. ©ibeu

à

i
fom ftob unber bet i ïfntüor
fenfcte fjern fjant til Sofjanuitterffofteret Siborg,
at
fcerbe og oeftafeitbe fßeber Senfen, inbfaae,
ff oo; men fßrioren fjer, ben
SDtifbfjeb, tog fjant
meb ©trengfjeb oar ber Sntet at ubrette, forføgte berfor
taft,
og gao fjant Soo
fjaobe
fjern
fjibtif
ub af gamgfefet, fra fjoiS Stjbljuffer
S5eb fin fßrcebifen
oar forbi.
tit at prccbife i ftfofterfirfen, ttaar Sfftentjeneften
og atter
Snbrømmeffe
ba
fin
fßrioren fortrøb
oaitbt Ijan afle Sorgerne, og
ben
fjoori
at
fjan
bfot
gare,
anttjbe
tcenfte paa at fcengéfe fjant, befjøoebe fjan
9?u
en Siooagt om ben efffebe Særer.
foccoebe, og Sorgerne ffuttebe fig font
£if
rumme
fjanë
iffe
fttnbe
fcengerc
affagbe fjan fin Ørbenébragt. Sirfett
ben aabne Sïirfegaarb.
(gnbefig tabte Sifpen,
paa
fjørere, og kaufen forccbifebe
ocebnebe ©oeube, font ffitfbe
Sørgen grité, gaalutobigljebcn, og fjan feitbte
fjer i en ftørre .fperreé
gribe Saufen unbcr fjatté fßroebifen. „Seg ftaaer
ben,
foarebe ben ttforfccrbebe fßrceft, „faafnart jeg fjar fufbenbt

jenefte,"
og
men Stiffjørerne ftimfebe ba ocebnebe til,
ffaf jeg tttøbe fjoé Sifpen";
bett
greberif
træffe fig tifbage.
tog
ënbefig
atter
maatte
Sifpeuë Sßjenere
(Bwtoii.)
gørfte kaufen unber fin Seffptteffe.
9ßaa Saoe
ber gi! ett

S3onbe« Siger oeb Sirfettbe SStj
lille iptoobreug og fang unber

©ft).

Joan nteëfeb font Sierfen og breo paa

treuen

§eft:

ipioofioriiig

„®ttb gine San«

funbe blioe

ißrcrft!"
Ijatt lijtteb

S3ag jpioDett ttiffeb Sottbcn,
„çrer

'Purf

fan blioe

Sorup fra

Søb ei Srøorten
itu
—

tugter Ijatt ipitte

§eel ffrap

,,©enb mig

S3ifp,

en

til

bertil!

naar

SBorljerre

fun oil.
iptoo og S3onbe

f? or«?

til lærbe 9Jtænb i Siarg."

min §u ftaaer
nu fun til:
Siforten S3orup i Slaré,
naar 3 Dit !"

Saon,

og
—

glab
Set

JDlefter Störten tog Sonben« ©øtt
i

oar

garni.

tjiin lille 'Ploobreug fra Sir
fenbe 33t),

ljaité Samt fløi

Orbet« ©oærb

og

meb Slanben i

feirebe

ooer

Saitntnrf meb

folfeligt
5Rt),

fjijertefotfet« fjjcer.

faa
oibt,
(jan ftoleb paa fin ©ub, paa fig felo bog

9fet

albrig

nogen

breo bet

fßloofjoring

fun libt:

„Sen Sag, Ijatt

et

fccmpeb

meb

Slîobgang

eller Støb,

til
fait fnjgtebe, ©ubë Staabe, fom før, ei
Ijam fløb."

Sen

Sag,

©ubë Orb

be
Dar

golfelarer

3 Slnrø bragte ©fuben ben giabe Srettg i

meb

banff Störten Sutljer, Ijatt ftreb

en

Sa

göltet

ftolte S3ifper i gamgfet bleo
bragt,
paa ©ub« Sllter af 83ottbe
fjoanb neblagt.

frelft

oar

og

fluft

bet

bittre

■fjjab,

fpan« Saufen i Slibe paa Sifpeftolen fab.
3a,

rneer

enb

alle

Sifper i Saunemarfg
Sanb

biin Sonbeføn fjan førgeb for Ooinbe

og

2tanb.

9tet

albrig tjans

I faalamge

ber

Staon

ringer

ffal

i

banffe Cpfer
ter

en

Stoffe

bøe,
O.

ooer

{. S. ëUtQtmomt.)

54

lernte Songe

€l)ri|ïian

ben Crcbte.

pcebertig og etfföcerbig SPerfontigpeb, men beg»cerre tit
tpbfî 3ïbetë!onge. fpete pang jpof »ar tpbff, forbi tjoerten pan
fein etter ^Dronningen forftob et enefte banff Orb, og atte pang
fortrolige
Senner »are tigetebeg ©pbffere.
©fter fin gaberg ©pentpel titftob pan Slbeten
ftore Sorbete og megen 3nbftpbetfe, bog faonebe pan i!tc fjerte for Sorgerne,
f)t>iô Setftanb pan paa ftere SJîaaber ftrcebte at
fremme, naOntig meb .jpenfpn
tit |)anbeteng Uboibetfe. SDÎan
at
figer,
tfan enbog oitbe pa»c pceoet Sonben
tit j^rtpeb, p»ig pan Blot
paobe turntet. |jan »ar en flittig Sirfegæitger, og
B»er ©ønbag, naar ©jeneften paa ©tottet »ar cnbt, fom pan meb atte fine
^offinber neb at pøre Slftenfangen i graefirfe, ja nceften p»er ®ag reb pan
»eb ©taget 6 tit Çettiggcifteê Sirfe.
©ét» tæfte patt flittig i Sibeten,
og
meb fine |joffotf tatebe pan ofte
og gjerne om ©ttbg unberfutbe .jpuugpotbning.
©ngattg I;a»be Ban faaet en np ©triftefaber, ©pbffereit 91 tt b er g SDfortenfen
SOÎeier, ber Begpnbte fin ©friftetate meb „atternaabigfte, ftormcegtigfte," og
»itbe faatebeg fare fort. SOîen ©priftian afBrøb Barn:
ép» ortebeg, SDlefter
ïtnberg, Begpnber 3 at ffrifte! 3eg fnæter Ber fom en ©pnber
for @ub, og 3 ftal iffe täte tit mig font en Unberfaat tit fin
Songe, men font en ©prifti ©jener tit et af ©ubg Søm. .jper
Bebber jeg fnn ftet og ret ©priftian.
3 bet bagtige Siu »ar patt taruetig, og berfor pabebe
Ban ben 9)fofoigt>eb,
font pa»be inbfneget fig pog bett rige 9tbet. 5)ta»ntig Ba»be man inbført et
©tagS Super, ber »are faa »ibe og tange, at man Bragte 80 Stiten ©itfetøi
tit Sparret.
,fpang ©pot o»er benne SDÎobe pjatp iffe, pang gororbnhtger
Betler iffe, og tigefaa »ar bet ttbett Sirfning, at patt lob S]3ræfterne prcebife
mob „Supebjceoeten". SDfen
tilfibft fanbt Ban bog et SRaab, font pagfebe
i be ©iber.
£>an tob Sßotitiet gaae omfring og fønberffære Superne paa Su
B»er, ber Bar bcm.
Song ©priftian bøbe paa fit Spnbtinggftot, Solbingpttug, Sftpaarg
bag 1559 t fit 56be 3tar. |>an paobe i ftere 2Iar »æret foagetig. 3 fin
©øbéftunb gobtgjorbc Ban, at bet ingentitnbe »ar ©frønit meb Bang jjrompeb
Sltterebc titte 3uteaften forfiffrebe Ban en af
og ©ubgfrpgt.
fine ^ofpræfter,
at bet »eb et
Sarfet, font Ban pa»be feet nteb Ørnene og pørt meb
Ørerne, »ar betpbet Bant, at at Bang ©»agpeb ffulbe „nu titftuubenbe
Stlpaargbag faae en gob og tpffetig ©nbe".
®a ®agett fom, »ar Ban atbeteg fattet paa at
gaae Bort, Bab fin ,)pof
præft »ære fort nteb fut SjWbifen ibag, ba Ban paobe fttap ©ib; faa
ntobtog patt ben pettige SRaboere, trøftebe fin épuftru, øetfignebe fine Sørn og
iftemte nteb frit SDiob og tpbetig SRøft Sutperg beitige Spfalme: SOÎeb ® tœbe
og jjrreb farer jeg nu pen". ®erpaa bab pau Sjkæften at
fpnge en anben
Bunbg

car

en

en

„

"

„

55

tutperff ißfatme: „Sab
ubfungen, ba pan St, 4

o

begrabe!" men benne »ar enbmi
(Sftermibbagen ubaanbebe fit ftbfte ©ttf.

8 egernet

8

ont

(JF.

QEIjrtJUutt

Êpriftian

beit

JUtbetts /irngffl

øj)

tf fe

latfiiiü

fløb.

ftofpotmffe SStobbab
Sotbêpanbtinger og naontig
ntaatte
oanbre t Sanb
t
9
Star
at
care be ncermefte ütarfager tit,
Songen
ben fførfte
nu
ben
beftcebte
ffreberif
foenffe, og
flt)gttg^eb, og ®uftao $afa
Stnben at
ben
bet
oar
ben battff norffe ®rone.
tpffebeg G£f?riftian
Snbetig
bet
®abte.
atter
at
en
fjan
fftaabe for
tilbageerobre
famle fig en fpcer og
ber
ftprebe førft tit ïïforge, poor nceften 3lïïe falbt fra grebertf ben gørfte,
ber
fnart tf fe paobe mere af “Jïorge t fin tOîagt enb ütgerpuuë ©tot, poor
®ette ©tot bteo beteiret af Epriftian og oar nter
taa en banff S3efcetning.
oeb at ooergioe fig, ba Snub ©ptbenftjerne fom meb Unbfætning, baabe nteb
fpcer og fftaabe fra ©anntarf. ®et font tit Unberpanblittg, og ©ptbenftjerne
tooebe frit Seibe for ©friftian ben Stuben til Sjøbenpaon, for at unberpanbte
meb Song ffreberif, faatebeé, at pan frit og upinbret ffntbe tanbfœtteê i Storge
igfen, berfom fertig iffe oar at opnaae. tOîen før Seibebreoet oar ooergioet
^ nu p {ffe maa n e gie e
Spriftian, font ber SSefaling fra Song greberif,
enb
at
ÿîaabe
fpan
og ttnaabe.
ooergioe fig paa
Spriftian anbre SSitfaar,
omborb
Snubé
fffaabe og
paa
ubftebte attigeoet Seibebreoet; (Spriftian gif
feitebe tit Sjøbenpaon.
®a Song greberif pørte, at Spriftian ben 3tnben taa paa Jftpeben, oar
pan toiotraabig om, poab ban ffntbe gjøre. Sengen oüeroeiebe bette meb
9îigetS fRaab, og be bteoe titfibft enige ont, at Spriftian ffitlbe fcengéteb.
fpan
3miblertib oppotbt man ben forbreone Songe 5 ®age paa Dîl^eben.
nten
at
betrœbe
3tbeten,
®runb,
af
iRogte
fit jfœbretanbê
tcengteé meget efter
fom beføgte pant, fortalte, at pan iffe funbe fontnte i Sanb, før Song
fÇreberif fotn tit Spen, poitfet man oentebe oitbe ffee en af ®agene, og fiben
peb bet, at Songen oar forbteoen i jflenSborg og fenbt 33ub, om (Spriftian
oitbe møbe pant ber,
tfpriftian anebe enbnu iffe jforrceberiet, ba pan feitebe
fra Sjøbenpaon, men ba ©fibet iffe tøb inb i gtenSborg gjorb, men feitebe
forbi, ba ntcerfebe pan, at pan oar flange; ptubfetig falbt bet pant ftcerft
paa ©inbet, at pan formobenttig atbrig oitbe tontine ub af bet ntørfe, fneüre
gcengfet, at pan nu for ftbfte ®ang faae fit Sanbê Spfter, og pan grceb bitterlig.
(Spriftian ben ïtnben bteo ført tit ©øttberborg ©tot paa Øen 3ttê.
®er bteo pan fat i gcengfet, og ba pan oar traabt ooer ®cerffeten,
ben Ütnbenê

bet

56

Abgängen titmuret
fyatn; fun el übet
Sîinbue Meß frit, igjennem
t)cit!et pan fif fin fjøbe ;
en
Me norff ®Berg op
6ïet>

efter

Bartebe

tjani i

ben

førfte ®ib.

3 fptten Star fab S^riftian
fangen paa ©ønberborg.
9ftan feer

enbnit en gor
bptraing i ©teengulnet, font
er flibt berßeb,
at fyan er
gaaet frem og tilbage i fit
gængfet, og i en 33inbueS
forbening fyaBbe kongen
feÏB ubffaaret SSittebet af
kongeborgen i kjøbenfjaBn,

fom ben Bar paa ijiin ®ib.
3 fptten lange Star grub
lebe ban oBer be benrunbite

®age; mangen gruf om ®aab
ftob mørt for bané ©jcet;
SJiinbet om mangen trofaft
SJÎanb, om mangen tjær Stfbøb miibnebe ^»anë ©inb. SftebenS Star langfomt
og eenéformigt glebe ben i bet ffumte gængfet, Bibfte ban 3ntet om, t>øab ber
foregif nbenfor. ®er Bar kamp; tyh ®anmarf ftob i SSaaben. (St ftort
bßarti, meeft Sønber og 33orgere, fæmpebe for at fætte ben fangne konge paa
®rouen; men be naaebe ifte bereé ^enfigt, og greberif ben gørfteé ©øn,
(übriftian ben ®rebte, bieo konge t ®anntarf.
Sbriftian ben ®rebie løfte omftber 1549 ben gamle konge af banS
baarbe gængfet og gaB barn kaltuubborg Sebn og ©améø tit Unberpolbning
meb ®ittabetfc tit at jage inbenfor SebnetS ©rænbfer, b»orimob Sbriftian ben
Slnben afftob alte fine gorbringer og forptigtebe fig tit, iffe at reife fra
kattunbborg ubett kongens Sittabetfe. ®er teoebe ban jReften af fine ®age
i 10 Star, og (ibriftian ben ®rebie beføgte barn ofte.
®a ban b®rie, at
benne konge Bar bøb, braft ban i ®raab og bab, at ber ogfaa fnart maatte
fetioc tøft op for barn.
fpanS SBøn bteB fyøvt; iffun 24 ®age herefter inb
ftumrebe ben gamle gange, 78 Star gammel

Jylland.
Det

østlige Jylland,

fra Kaløe

Vig og længere mod Syd, ligner i sit hele
Ydre fuldkomment Fyen og Sjælland. Man seer overalt de samme frugtbare
Marker, de samme yndige, duftende Skove og lave, mildt afrundede Bakker,
og

naar

mange Mennesker paastaae,

at

de

ved

at

betræde Jylland

strax

57
der omgiver dem, da synes
ved Vestenvinden føres hen
der
Heden,
delte at maatte tilskrives
Steder
Nærmest Kattegattet er Landet paa mange
over de østlige Egne.
til Kjer og
er i Tidens Længde forvandlet
særdeles lavt, og mangen Havvig
en
Naturskjonhed, der
løvrigt træffe vi her i det østlige Jylland
Eng.
Sted i Danmark.
Egnen omkring Skandernæppe finder sin Lige noget
ved Veile derØernes
af
Strækninger;
en
yndigste
borg Sø er aldeles som
i
kun
vistnok
der
paa faa Steder
imod fremtræder Naturen i en Skikkelse,
i et Bjergland ;
befinde
at
næsten
sig
troer
Man
Fædrelandet finder sin Lige.
mere
høie og bratte, Naturen bliver alt
de skovklædte Bakker blive alt mere
mens Kilder og
for
udbrede
Blikket,
sig
stor og ophøiet, snevre dybe Dale
Men heller ikke her forBække brusende styrte sig ned ad Skrænterne.
Det er endnu stedse Bøgen,
sin bekjendte Ynde.
negter den danske Natur
Bakkernes
fra
Skraaning, og rundt
Veiret
i
der mildt og kraftigt hæver sig
udbrede sig de yndigste Engsletter ; sagte
omgivne af skovkiædte Høider
Græsland , medens den
det blomsterklædte
glider en venlig Aa henad
te rj y Iland s frodige Lavland bærer
Øs
omkrandser
Fjorden.
smukke Veile By
Men
Velstand.
overall Sporene af fortrinlig Opdyrkning og almindelig
høie Bakkestrøg, der
det
overskrider
Vest
mod
og
gaaer jeg derfra længere
hvilken G ud en aa bugter sig, for-

mærke,

del

al

ligesom

en

heel anden

et Pust

begrændser
andrer

er

den

Landet

snevre

Dal,

efterhaanden

Luft,

fra

igjennem
aldeles

sit

Udseende.

Store

Moseslrækninger

overalt adspredte,
tilsyne, mægtige Kampestene ligge
komme
og
ofte
mere
skarpe og golde, Vinden fører
Markerne blive med hvert Øieblik
smaal og ringe,
over Eng og Ager, Qvæget bliver
hen
hvirvlende Sandskyer
Man seer
kun sparsomt i den utaknemmelige Jordbund.
og Kornet voxer
forsvinde
Kornhæs
og give
store
de
tydeligt Spor af, at Velstanden tager af;
ofte forfaldne og
over de lave,
der
op
rage
sorte
for
Plads
Tørvestakke,
thi Gaarde og
være ringere;
Ogsaa Befolkningen maa her
usle Bygninger.
man paa en lang Strækning
møder
ofte
vidt
og
adspredte,
Landsbyer ligge
idet
hist

her

man ved at reise mod Vesten,
intet levende Væsen. Alt dette bemærker
sig
snevre
Veie, hvor Vognen langsomt bevægervidne
man
drager hen ad de
allerede
man nærmer sig Heden, og
sandede
de
Hjulspor;
dybe
langs
Ørkenens Nærhed.
Og dog har just

enkelte

lynggroede Strækninger

om

Langs dybe,
Ynde og Høilied.
dette Strøg paa mange Steder en vidunderlig
med ældbedækkede
steile
imellem høie,
Bakker,
herlige, fiskerige Indsøer,
hæve og sænke sig henover Bakke
der
bølgende
gamle, vidtudstrakte Skove,
Veien os ad
Veiret opad den bratte Skrænt, fører
og Dal eller kneise i
er berømt for sin Ynde og beGrad
høi
i
Silkeborg til, en Egn, der lige
medens Øiel forlyster sig ved
rygtet for sit golde og ufrugtbare Jordsmon, og
at man seer hen over
Naturens Pragt, er det dog med en uhyggelig Følelse,
maaskee
saa berømt i denne Egn og
Sted
er
Intet
dog
de sandede Marker.
der sig,
drager
Igjennem Jylland
i hele Danmark som Himmefbjerget.
Vesten sænker sig
mod
der
et lavt,
lyngklædt Høiland,
som bekjendt,
medens det mod Østen falder brat af mod Gudenaa.
langsomt ad Nordsøen til,

58
Fra dette Høiland

eller denne

det, strækker

nævner

og denne naaer da i

der

Høideryg, som man maaskee mindre rigtigt been
Sidegreen igjennem Them og Rye Sogne,

sig

Himmelbjerget

eller »Rollen« den største
Høide, noget
idet den med det Samme sænker
sig brat og
steilt ned mod Juulsø og Gudenaa.
Med lyngklædte Tinder hæver
Bjerget sig
i Veiret, omkrandset rnod
Syd og Vest af bølgende Skove paa de nære høitliggende Bakker, medens det uvante Øie mod Nord
og Øst forgjæves søger
at maale Høiden
Den
og Afstanden.
Aa synes som en
mægtige
ringe Bæk
at snoe sig imellem
Engene, den store Indsø bliver til en ubetydelig Dam,
og Fiskerbaaden, der seiler dernede, viser
sig for Øiet som en And, der
svømmer paa Dammen, medens den
Vandrer forbauset seer Sø
uforsigtige
og Aa ligesom fjerne sig fra ham, idet han
hurtig iler ned ad den bugtende
Gangsti, og kun med Møie formaaer han atter at vinde
op paa sit høie
Stade.
Man meente derfor
ogsaa i gamle Dage, at
Himmelbjerget
virkelig
et
ragede
godt Stykke op mod Himmelen, og
jeg har saaledes læst i en
Bog fra forrige Aarhundrede, at det er
nogle tusinde Favne høit, skjøndt
her blot er Tale om en Bakke
paa noget over halvtredie Hundrede Alen.

Bjerg opnaaer

her i

Danmark,

(A.
Der

er

et Land saa

kosteligt

alt under Nørrelide,
kun Eet jeg veed, er Landet

paa Verdens Vesterside.
Det sært i Nord er
tunget ud,
og til en Tunge fiin af Gud
det er vist og beskaaret.
Der

er

slet ingen

og

sligt

lysner

Det er slet intet
Fugleland
til høit i Chor at
sjunge,
den Nattergal paa
nøgne Sand
slaaer Trillerne saa

tunge,

Vaar,

og Lundene er kuns saa faa,
og Buskene er kun saa smaa,
og Bøgen staaer i Stampe.

og Buskene er lave,
og Lyngen løber langs ad Land
med Ormeflok og
og

Bøgen

staaer i

Flyvesand,
Stampe.

Dog vippe
de Hjeiler

Men

langs med Heden Bække smaa
sig klare, vevre vinde;
de mødes tidt til
mægtig Aa,
og tidt i Sø de rinde;
der lege flink de Fiske
smaa,
og Møllehjul i Dammen gaae
og

varme

haarde Stene.

Og Bugen groer paa Heden, reen
for Klinte
og for Heire,
og vorder Meel paa Møllesteen,
hvordan det end mon
veire,
og vorder hvidt og dagligt Brød,
og Raad

mens

der

Lyngen

er mod
Vinternød,
groer paa Heden.

Naar Hveden reent i Blommeland
for Klinten gaaer
tilgrunde.

Meinert.)

og Heden varmer Aar paa Aar,
og Lyseklynen blinker.

Abildgaard

meest kun lidt i

E.

for Vind og

Saugens Tand
nedsynke Markens Lunde,
end Bugen groer,
og Mollen gaaer,

ingen Blomsterhave,

og
det

naar

heel

veemodelig

smaa

og spage,

og klukkende
de

opløfte sig
Agerhøns
fage,
saa

ja, stundom og

en

Urkok goel

i
Dagningen mod Gyldensol
alt paa den brune Hede.

Og aldrig har jeg hørt det før
og heller aldrig siden,
hvor mindelig for Ladedør
kan qviddre
Finkeliden,
naar

et
om

Jydesvenden, som jeg
Fugle smaa

lille Korn til

Vinterdag

Og aldrig slig
jeg hørte
som den,
i

Lærkens

over

der

udskifter.
en

Tone sød

Vange,
over

Heden lød

Morgensange ;

saae,

59
sødt og fløi saa let,
Rugen den kun ret
paa Heden havde hjemme.
den

slog

saa

som

om

med

naar da Lundens Fuglechor
har Sommere udsjunget,

Og

naar Stormen over kolde Jord
har Stemmen undertvunget,
da toner end en liflig Klang,
da klinger høit en Svanesang
alt over brune Hede.

(N.

F.

S.

Grundtvig.)

Natmæn cisfolk.

Den

Hede

Opholdsstedet for en
de saakaldte Natmændsf o Ik.
Ligefra
Graven, flakke disse Landstrygere eller,
fra

jydske

til

Sled

bosiddende
i

at

høist

mærkelig

Fødselen

Art af

indtil

af,

Mennesker,
synke i

de

de kalde

som

give

De liave

dem

sig, Vandrere, om
Smag for et ordentligt,

noget Fremmed og Udansk

langagtige skarpe Træk; men dog er man ikke
med Bestemthed at afgjøre, hvorfra de forskrive sig, eller hvorsaaledes fra Slægt lii Slægt ere dragne landflygtige omkring paa

istand lii
de

længe

Sled, og alle Forsøg paa
Liv, ere hidtil mislykkede.

mørke

deres

er

Ansigler

Maaskee

og

maaskee Afkommet af

undløbne Stimænd fra de

Levningerne af et Oldtidsfolk,
borgerlige Uroligheders Tid,

vandrede fra Tydskland

i ethvert Tilfælde høre kun faa af dem til de

Heden.

kaldte
ere

Zigeunere

i store

dem

men

Mand og Kone

med deres

aldrig

Tatere,

paa

de

saa-

Aarhundreder fra Asien

om

i

en

andre

og saaledes

af,

fra Sted

Almindelighed

de ind-

mindsle

de

Ryggen,

de

senere

ere

Flokke,

af Moderen

løbe ved Siden

der

i

maaskee

Man

drage

det

Børn;

gjerne

bæres

gaae

,

eller

indvandrede i Europa.

seer

Kurv

de

ere

til Sted.

I

forstaae Mændene

sig lidt paa en eller anden
flaandgjerning, som at sætte
Ruder ind, slibe Knive eller
flikke Kjedler, og Konerne ere
gjerne forfarne i
vise igjen.
Men
kun

en

spaae

dette

Bibeskæftigelse

Betlen og Tyveri

eenlige

at

er

for

og

dog

er

dem,

vel at

ansee

som

deres

egentlige Haandtering,

Hedebonde bliver ofte ved Trusler tvungen til at

forsyne

og

den

deres Poser

60
med Mad

Lommer

og

de

rapse

hans

stjæle,

og

Rugmark;

Husene

men

Nalmand;
Undtagelse af
en

maa

jydske

ham kun Gaardhunden

Et

Dyr.

benytter,

Plads i sit Huus for

ingen

eget Leerkar,

hellere
have

af.

Der

end

visse

ere

usleste

sig ned, og den
benytte en Skaal,

sætte

at

hungrig bort,

gaae

spiist

ikke

ham

Forretninger,

med

som

bestemt til hans Brug; han

er

blive staaende ved Døren, medens der rækkes ham Spise eller
tillades

det

betragtes

Bonde

et ureent

som

Ledighed,

til Nalleleie i

lægge sig

lukkede for dem ved Naltetider.

jo ogsaa

ere

Selv i det stærkeste Dveir har den
han

Sæd og

Bondens

finde

kunne

de

Hvorsomhelst

Penge.

og

de nedtræde

vilde

Natmændsfolkene

som

Bonden

som

Drikke;

Tigger

for urene,

anseer

saaledes at flaae Heste, Hunde eller Katte, dem overlader han til Nalmændene.
kalder dem Kjeilringer uden dog hermed at forbinde Begrebet om
Han

sædelig Siethed

nogen

kan

ofte

thi

;

høre ham

man

den og den

rose

som

de Fleste forsaavidl skikke-

nutildags
virkelig
sjeldent hører om store Forbrydelser af dem. Det
bliver saa godt som altid ved Truslen ; del var kun i længst forsvunden
Væsen ude paa Heden; nutildags
Tid, at Folk som Jens Langkniv drev deres
som nogensleds,
skjøndt kun faa Steder synes
gaaer man der saa sikkert
saa
Gjensidig
at frembyde
megen Leilighed til en uopdaget Forbrydelse.
det saakaldte Kjeltimellem
have
de
et
af
de
sig
selv,
Sprog,
sig
betjene
en

skikkelig Kjeltring,

lige,

for

beslaaer

største

Det

fremmed Endelse.

de

borgerlige
ofte

hedder ;
eengang,

og

Skilsmissen.

en

Mand

man

saa

er

Man sørger

man

de

som

hist og

her

paa

tilbringe Vinteren;

men

de

løbe

ere

Heden

ofte i

de,

de ret,

opreist

eller ogsaa for

da altid bort,

frie Liv paa den

denne Maade

kjed af hinanden,
gjerne for at faae

indtil

Hedninger,
Viborg Tugthuus; thi der

opvoxe

1

paa

kjære

naar

et

ved at kaste

gift

med

2

en

det

og bliver

Døden,

de aldeles

ere

givet
indtil

Hemmelighed,

han:

svarer

med

ubekjendte
Kjeppe,

del

som

eller 3 Koner paa

ingen Hindring for
døbte, men lader dem

der slet

Børnene

sildig Alder, blive underviste

de

vare

hjemme.

Tørvehuus eller
Tid lage de

Foraarel

har

man

paa detle Maal,

er

en

som

en

en

ikke forstaaer.

den

som

straffedes med

Fremmed

Almindelighed
Ægteskabet indgaaes

il Not til.«

Forhold.

er

en

som

Ord,

som

Forræderen
af

Latin,

danske

længe

bevaredes

bekjendt ved Forræderi.
nutildags en Natmand tiltalt
a

af

Delen

blev

»Det forstaaer

det

nemlig gjerne

Almuen kalder

ringelatin;
Dette

og

kun

man

som

ere

kommer,

en

Forresten

hvor

Leerhytte,

Tjeneste
og søge

hos

en

tilbage

Bonde;
lil

Hede.

(A.

E.

i

seer

Meinert.)

del

61

Bindeegn

og

Potteegn.

den saakaldte Bindeegn, forog L y s g a ard herreder,
Udlandet med
den største Deel af Landet, men endogsaa
syner ikke blot
baade
her
Børnene,
Aar
det
fra
5te
begynde
Allerede
uldne strikkede Varer.
nu af forlader det dem
fra
med
og
Bindetøiet,
Drenge og Piger, at sysle
de saa færdes, i Huset eller
ikke deres hele Liv igjennem, hvorsomhelst
en
derfor
utrolig Færdighed; i den hurtigste
De opnaae
ogsaa
paa Marken.
uden at
imellem
paa Binderen,

Hammerum-

Fingrene
sees Pindene at bevæge sig
Mænd og Koner
behøver at kaste Øinene paa sit Arbeide, og mange
Om Vinteren
Hoser
et
Par
faae
færdige.
kunne
skulle paa en eneste Dag
faae enten
af
uden
til den lyse Morgen
staaer man op Kl. 5, arbeider
saa
fat, og
igjen
en
tager
dernæst
Davre,
ringe
Vaadt eller Tørt, nyder
Men
til ud over Midnat.
Mellemrum
korte
med
ved
ofte
det
bliver
saaledes

Fart

han

naar det lader sig gjøre.
Sommeren arbeides der paa Bindetøiet,
for at flytte Kreaturerne;
i
Marken
han
naar
gaaer
Manden har det med,
i Knaphan det i en Krog, han har
skal han bruge sine Hænder, hænger
han
igjen.
før
begynder
han
Hænderne
frie,
hullet, og aldrig saasnart har
det er uskjønt at see
uafbrudt
Flid;
i
en
saadan
Der er noget Uhyggeligt
Følelsen
en Hose; det støder
raske Karle gaae henad Veien, bindende paa
Strikkepinde.
dandsende
af
i
et
til
fra
Kirken
Optog
vandre
og
at see Folk
har endogsaa virket fordærveligt paa Landbruget.
Og denne Virksomhed
sin Mose, hvorved han ganske anderBonden tænker ikke paa al opdyrke
en
han er glad, blot han kan have
ledes vilde kunne forbedre sin Tilsland ;
hvorledes
meest
med,
Tanker
hans
Flok Faar al klippe, og forresten sysle
Men alligevel
som muligt.
han kan faae sine Hoser afsatte saa fordeelagligl
som i
en
Beskjæftigelse,
med at fordømme
varsom
være noget
man
maa
henved
for
holdt Nøden uden Døre
daarlige Tider for Landmanden har
til et skjønt Sammensom har givet Anledning
og
Mennesker,
40,000 fattige
i »Bindestuen«
samles
Vinteraftenerne
om
de
hold imellem Folkene, naar
Der bliver da læst høit, eller
Anden.
den
hos
snart
Ene
den
snart hos
og
Tiden under
fortæller Eventyr eller afsynger Viser, og saaledes gaaer
man
Samtale, til
eller
alvorlig
af
lystig
der
og
Sang
travl Virksomhed,
ledsages
samles paa
at
Aften
næste
den
ofte først efter Midnat skilles ad for
man
der forstrækker
Potteegnen,
sig
for
et andel Sted.
Bindeegnen
Syd
del
af
nordlige Europa med
men en stor Deel
syner ikke alene Danmark,
denne Virksomhed
har
Varde
af
Fra Omegnen
de bekjendte Jydepolter.
maa vistnok søges
Oprindelsen
til
de
aile
Egne.
omliggende
udbredt sig
Gravurner fra den hedenske
tilbage i den mørke Oldtid; man har opgravet
Nutidens
som
Jydepotter. Det er
Form
den
have
samme
,
Tid
der næsten
Grydepigen
kun Qvinderne, som give sig af med denne Beskjæftigelse.
Leer
det
og de Torv,
leverer
tilmed
der
en
Bonde,
tinger sig i Kost hos
der
ingenlunde kan
derfor faaer det Halve af Fortjenesten,
hun

ogsaa

om

—

,

behøver,

være

saa

og

ubetydelig,

da et

dygtigt Qvindemenneske

paa

een

Dag forfærdiger

62
3

Snese

gjerne

Potier.

en

Vinter

Lerel,

som

har et

æltes

blaaligt smuldrende Udseende, gjemmes

dernæst

i Forbindelse med en Smule Sand
med Fødderne paa et udbredt Faareskind.
Arbeidersken sætter sig dernæst
paa en Trefod med en lille Bræt paa Skjødet
og former Leret med de blotte
Hænder.
Har det nu opnaaet lidt mere
Fasthed, jevnes det med en glat
Steen og faaer da
endelig sin sidste Behandling med en Krumkniv. Ere
Potterne nu aldeles tørre, brændes
de; der gjøres da et aflangt Hul i Jorden,
der opstilles en Art Bist, herover
lægges Tørv, ovenpaa stilles Potterne;
dernæst kommer et nyt Lag
Tørv, og endelig tildækkes det Hele med Jord
for at forhindre Tørven fra at brænde i
lys Lue. Er Arbeidet færdigt, gaaer
en Deel med
Skibslejlighed fra Hjerting til Kjøbenhavn; men det Meste
sælges til Poltekræmmerne, som man ofte seer langt inde i
Tydskland,
førende deres Varer paa en lille
Vogn med et Par smaa kummerlige Hedeheste for.
Potterne ligge gjerne inden i
hverandre; Mellemrummene ere
udfyldte med Lyng. Saaledes føres de da langveis bort; men Pottemanden
kan da ogsaa faae 24 Sk.
lybsk for en Polte, som ikke har koslet ham
selv mere end een.
En Mand, hvem Landets Vel
og Opkomst laa paa
Hjerte, raadede engang en saadan Pottekræmmer til, at han hellere skulde
sende sine Varer men
Skibslejlighed til Hamborg og der oppebie deres Ankomst; men Jyden svarede: »Sæt, at Skibet strandede
underveis, hvad blev
der saa af mine Potter?«

over,

(A.

€l)ri(lian

E.

Meinert)

kn

gerbes /trbfel og Ungbomsoor.
greberif ben Stnben i (Sfterljøften 1576 »ar paa ben alminbe»
fige jperrebag i .ffallimbborg, font ber en gammel enfolbig 33onbe
fra ©antéø
og mefbte fig oeb fjooe, efterfom £jan Ijaobe fcere Stibenber at
bringe
®ct Song

Og

berettebe

tongen.

fjan ba, at fjan gjentagne ©ange i SDfarfeu paa Øaméø nebe
oeb ©tranben, fjoor fjan
boebe, i^aßbe talt meb en faare beitig Ooinbe, en
$aofrite, ber nebentif oar ffabt fom en fÿifï, og fjüië 9îaon oar 3'ébranb.
fîran boebe nbenfor Sanbet i dpbet, IjOor ogfaa Ijenbeë SDÎober
og fDiormober
boebe, Ijoilfen fibfte bet oar, ber Ifaobe forfpnbt $ong SSalbcutar, at ben
datter, font dronning fp eloig bar mtber fit fjerte,
ffulbe ooergaae fin gaber
i fDfagt og Infeelfe.
ffébranb bragte en lignenbe
gorubfigeffe; fpaofruen
fjaobe flere ©ange ftrengeligen paabubet 23onben, at
I)an ffulbe gaae til ffon«
gen og labe ïmm oibe, at dronningen, font netop oar
fntgtfommelig, ffulbe
føbe l)am en <Søn, ber ffulbe aroe fjanê 9îiger
og blioe en ppperlig fperre
iblanbt alle konger i ben norbre Serben. fOîen
efterfom Øpnb og Onbffab
tog ©oerljaanb i 9îiget, ffulbe Sengen, ®ub til 2©re og
daffigelfe, fom nu
faalebeé oelfignebe fjant, afffaffe af faaban ©pnbigljeb meb gfib
og 31Ioor, at

63

iffe

33rebe ffuïbe fjemføge Sanb Dg golf.
ïif benne Safe føiebe
fan ftebfe faobe bebet fig fritaget for bette S@rinbe og nnbffpfbt
fig nteb, at fan oar en fattig, Mffcerbig, uforftanbig og uanfeefig SDîanb;
men fun faobe bubet
fant »cere trøftig og frimobig, faafom bet iffe »ar
nten
fané eget,
SBorferreé SCmnbe, fan ffufbe røgte, .jpoffoffet fo, men
Songen ftæonebe atter 23onben tif .jperrebagett paa SIntøorffo» og ga» ftam
en
gob Særepenge.

fpintfenë

fBonben,

at

©aafebeé »if ©agnet »ibe, at $ong
©friftian ben gjerbeé gøbfef er
bfecen bebubet.
©aameget er imibfertib fanbt, at gjerbe ©friftian føbteé paa
greberiféborg ©fot ben 22be Sfprif 1577. Sun 11 Star

gantmef miftebe fan
fané Øpbrageffe lebet meb gornuft og meb
Satin og Stalienff taïte fan meb
megen Dntfu.
gcerbigfeb og bar beêuben
fjemme baabe i Spbff, granfî og ©panff. SReeft SSefag fanbt fan i
hegning, Segning og (fige SSibenffaber, og fan bragte bet faa »ibt, at fan
fcf» funbe gjøre llbfaftet tif mange af be SSpgninger, ©fibe, SKaffiner og
anbre Strbeiber, fan fob ubføre,
og aïtib fofbt ftan 9îegnfïab ooer, f»ab ber
mebgif tif bcnt. S)er bfe» bpgget et gartøi, £)»ilfet man faabibt mufigt
ubruftebe font et OrfogSfïib. -3 bette tumfebe fan
fig fom Streng paa ©fanberborg ©ø og »aitbt
ben gntereêfe for ©øen, ber
fiben fnfgte tfjant og
gjorbe ftanê S’faott berømt font ©øfeft.
§anê fegentfige llboiffing bfe» febet nteb fige»
faa megen £)mfu. .jpan bfe» fufbe 3 Stien foi
og brebbpgget i paëfenbe gorfofb.
3 afïe ©fagê
âîibberfpit: Sîibning, fJîingribning, Surnering, gœgt»
ning, £>ugning of»., »ar ber fun faa af fané ©am»
tibige, ber funbe tiiaafe fig nteb f ant. Stt entre
op i SDîerfet, for berfra at ubfpeibe gjenbenê gore»
tagenber, »ar faut en final ©ag, ja man paaftob enbog, at ingen SDîatroê
funbe gjøre bet fettere og
furtigere. ®a grue firfefpir truebe meb 97eb»
ftprtning, gif fait fef» op i bet for meb egne Øitte at unberfoge bet, og. fan
anga» fef», foor og foorfebeé bet ffufbe faftgjøreé meb Sernanfre.
fin gaber;

men

aïïige»ef

bfe»

(£t)ri|ÏMit

(Efriftian

ben

kit

gerbes Pom.

gjerbe forbanbt meb en feoenbe fftetéfofeffe en ufæboanfig
©farpfinbigfeb, font »ar iftanb tif at trænge igjennem ben ineeft træbffe gor»
brfbcrS fnebige 9îet. ©friftopfer Üîofenfranbê frccoebe faafebeé Sfriften
3uufé ©nfe for 5000 9ib. og fretttfagbe en gorffrioning nteb
fenbeé afbøbe
Sftanbê og fenbeé egen Unberffrift.
Jpun paaftob, at ben »ar fafff, og at
fttn iffe ffpfbte faut -ftoget, og Sagen bfe» inbftceonet for fßetten; men fun

64

Søngen, psent pmt for
unberfïreüet af ï>eirbe etter penbeé
fiffrebe, at SBeøifet oar pøerfen ffreoet
bet 5)iøiefte og tog fjor
ÏOÎanb. |jan unberføgte ba perfontig Sagen paa
oeb
fortfat ©ranffning, pøab
ffrtoningen frem for fig. ®a nbfanbt pan
Stetten pabbe paøt (et oeb at oüerfee, at fßapirmageren, pbië Stempel ftob
Sib efter ben ®atum,
paa fßapiret, førft paßbe antagt fin ißaptrmotte tængere
ocere ubftebt, og 33ebrageriet oar faatebeê
paa pmtfen gorffriöningen ftutbe
tabte ben og bøntteé tit at betate.

fpmt gif

ba tit

etter

gatffneren, ffjonbt 9tbetêmanb,

gobtgjort.

maatte bobe meb Sicet.

(Barfoii.)

®He finît.

3 Spriftian

ben

gjerbeê

$ib

23inb, fom bteo Sogneprceft

teoebe Die

oeb

ber teoebe og foïte for fit
grue Sirte i Sjøbenpatm, og bet oar en fDîanb,
mob be perfïenbe Safter
talebe
pøit
og
Satb; tpi pan prœbif'ebe Sanbpeb
nu
®eet
(Sn
engang pen at pore
af
fpoffotfene
git
nben ffSerfonê Stnfeetfe.
enbuit
noget ffarpere, faa
maaffee
pam; men Sßinb prœbifebe fom fceboantig,
bet funbe

ftaae igjennem.

bet uar
alt meb ben

Og

SDtefter Ote SBinb

ffarpe Smttge,

meb atauben« ©uærb ban trængte inb
paa ©amte og paa Unge.
®et trængte inb tit SDtaru og SBeen

fjjerteftcen,
ïtinge.
®e fjofmceub ginge fpobfte inb
alt paa be pøic ©tote,
og bofabett iorig ubi ©inb
ba prætebe fjerr Ote;
t)an præfeb om be btøbe ©tinb,
puori fig ®aarer fuøbe inb,
om fDîænb i Songen« ©aarbe.
fan fatbt pans pua«fe Orb
„So, ber
„ber ffal man Spriftne ftttbe,
ja, cpriften golf om ©ritteborb
meb Sanbe, Sruu« og Ooinbe,
og faa ©ttb« Orb i §øtbetrog,
ptor, bunbet Parbt i ©pænbebog,
bet tigger fom en gange.
gor getip uet ©aitft ffSouet tom
at ftanbe mange ©ange,
nien peeb bet: Søbffpeb, 8ou og ®om,
faa bteu uor getip bange,
faa peeb bet: „®aa bit tun bit ©fttb,
jeg par faa trantt, bu ffat fane SBttb,
paar jeg fnaer Pebre ©tunber"
og ramte bet en
ba maatte Øren

—

3a uift, @ub« Orb ffat not fane SBttb,
bet Dit oære
inb bet fjette SBttb,
er faa tungt at tære.
berfor bteu fjerobe« ureb

naar

og
bet

pøftigt

ftrege

3a,

paa ©øberen, Den fjøftigpeb
©ub« Orb tan atbrig tære."

Og ber tom SBub fra Songen« ©aarb.
(fftu gjætber bet, fjerr Ote!
et bpgtigt ®af for ©ibft 3 faaer
not fra be pøie ©tote).
Og ber pan tom for Songen inb,
ba peeb. bet: „SJtefter Ote SBinb !
poorom er bet, 3 præter?"
„Om puab ber i min SBibet ftaaer,
om puab ber fteer paa Sorben."
„fjuab præfeb S ba om igaar?
3 ftog jo tteb fom Storben."
„Om puab ber i min SBibet ftaaer,
om
—

©ønbertte

i

Songen« ©aarb."

„®ctt præten gab SSi pøre."

fjerr Ote potbt fut præten
faa Prænbenbe i Stanben,

om,

og ber pan parbt oeb atmen tom,
pan ftog tit Søb meb fjnnnbeit:
„®et nar, ©ub« ®øb! be famme Orb
om Søgn og Seften, ®rit og fjoer,
fom i uor grue Sirfe."

65
ber fom 33ub fra Smigen« (Saarb.
(9iu gjœlber bet, §err Ole!
et bpgtiøt ©af for @ibft 3 faaer
not fra be f)øte ©tole).
Og ber Ijait font for Smigen inb:

2Ran par for Orbfprog beritttanb« :
f?»ab oilbe @puro i ©ranebanbé,
og Ugle mellem träger?"

©g

9Ren bet

„éob ©ag, SBor $ræft! nit, SNefter SBinb!
nu ffal tëhtbê Orb tii Cpooe."
„fRet, eller« 2af, tjøibaante ©rot!
bet giør flet ingen (Søbe.
Seg figer fanbt og bar talot,
men ingen fpofmnitbéttøbe.

(Ojriflitttt

kit

og

„3

nu
er

trnr

fjerbe Sljrifttau,

tog [jan til Orbe:
en

btjgtig (ßra’ftemanb

præfeb, fom 3 bitrbe.
Çofmanbênober lee SSi ab,
tag tre .talotter, om 3 gab,
og ©attbpeb »il ffit l)øre."
(ÎÎ. i'. #. (Srmtbtiiig.)

og
$e

^jtrk fom å’øljeU.

tilbage til Sjøbenpaon og
Sengen
ben
giaabeS
tlbruftning. SRait bab
øerige
ÏRagt ffpnbet paa
paobe af
fabe gfaabcn
be
ibetminbffe
ftore 3Inftrengelfer og
fjant fpare fig felo fer
er
itu
fiio og buer
men
og
gammel
pan fearebe: „3eg
føre af en Slnbeit;
meb
g-Iaaben, for at Ëfteroer»
iffe længer til Saubfrigen ; berfor gaaer jeg
3 fire ©age
meb
bet
grebrelanbet.
betten fan fee, at jeg meente
ærligt
ben
nøb
peltige fffabøere, inb»
bteo pan faa fcerbig meb glaabenë ilbruftning,
at i ben fom»
fatte filt æfbfte @øn (Sifjrifticm til Øfogent, erftærebe Øfaabet,
mente ©trib oilbe pan feire eller bøe; peifebe atter fin ©tauber paa ©refol»

^fra

Sifterbpfc

rar

ben 2ben Sult femmen

al

"

feifebe trøftig bort i ©ubé fRaon.
be 46
ÏRibbagêtib ben Ilte 3uli rnøbte pan meb fine 39 ©fibe
til Sin»
foenffe ©fibe paa Solbergerpeibe. ©er bier ftrap gioet Segn
©en focnffe Stbmiral faftebe fig ftrap
nu fulgte bet blobige ©lag.
greb, og
©et bleo ilbe mebtaget, og
mob bet forrefte ©fib i ben banffe ©ræfning.
33
ben tappre 3 ør g en
inb, Øtigéabmiraleu, miftebe fit ene 33een. Epriftian
ilebe pam til .fpjælp; men ftray £>o!bt 4 anbre ©fibe net paa pam, ntebenë
pan lun fif ringe ßjcelp af fine egne. §an flog imiblertib gobt fra fig.
tre ©ange
Sampen bøbe et Øieblif tjen, tuen bet gjorte ben tre ©auge, og
ben
peftigfte fjenbt»
begpubte ben paanp. ©refofbigpeben oar længe ubfat for
en ©iblang fæutpe alene, poorfor
allerebe
31b
antpbet,
maatte,
font
og
lige
Smigen ogfaa gioer flere af fine ©fibépøobhtger bet ©fubémaal: „9Rig
aüerebe
brugte be fom ©fjermbræbt mellem fig og gjenben." Çan paobe
en
en
ba
©fanbfefanonerne.
af
Sugle fünfte ©ræpanbebceMet paa
flere ©aar,
3‘ern» og ©ræfptinter ftøi omfring, træbte og faarebe 12 SDÎænb om Son»
itb paa pant, ftængebe bet oenftre Øre, berttoge to
gen, floge bet poire Øte
©center og gaoe pant 23 ©aar ialt. ©en bøenbe (Siler Hlfelb reo pam om

bigpeben

og

Seb

5

66
t

fit §alb, og bebøøet fegnebe ban

om

jtaa Sœffet.

SDian

bøb.

attfaae fjant for

Sagnet taber nu ben Siceftcommanberenbe fenbe en SOîatroê oft i ©op
fjen og firtoge flaget, for at ftjenben iEfe tænger fïutbe befïtjbe ©fibet; men
SDfatrofen funbe iffe bringe bet ober fit ©inb,- at Songeffibet fïutbe ftrtjge
gtag, forfor tjan øiftebe bet faatebeé inb i ©ougøærfet, at bet iffe lunbe
fatbe. ®eéuben taber bet en @øitberft)be ubbrtjbe: „la, Sïongen er jo bog
tun een SOianb, og Bi ere attigeøet no! tit at
ftaae gjenben!" (Segge biêfe
SOÎatrofer fïuiïe fiben oære bteøne tønnebe tjBer meb fin Sienbomêgaarb i hjemmet.)
®a reifte kongen fig ptubfetig, bœffet meb Stob.
,,@ub bar enbtut," fagbe
t)an, „teønet mig 8in og ©Üjrfe no! tit at fœmf)e for mit jjotf, faatcenge
(gnbüer oit gjøre fin pigf;" og ftøttet paa fit ©Beerb bteo ban ftaaenbe paa
®œffet uteb inbbitnbet §ooeb og fortfatte ffampen hibtit
benimob Siatten, ba
$}enben, efterat f;aoe tabt to af fine ©fibe, øar breøen ftaa gtugt, og ©taget
Bltnbet.

(ISat-fob.)

øilbe

S’ongen fetø fee fig for og øcere meb øeb lit. ©omntetiber Bar ban
at tabe fig i bet
©maatige: at §øet !om gobt inb fra ban§ Sabe
gaarb, øar bam tigefaa rigtigt nceften, fom en ©tatëfag. ©aa tegnebe ban
Ø'fibfet tit et ©tot etter et OrtogSffib, faa entrebe ban tittopê for at finte
®oitgøcer(et ofø. ; faa tob ban fig i fin befjenbte ©tot paa greberifsborg beifc
gjennem atte ©toføærf for at b°^e £5ie meb Stiuurf offene paa Staget, faa
faaebe ban itbentanbff gfrø i fpaøen. 3 ifjøbenbaøn îjcbbt ban meget af alte
rebe i ben tibtige Stier
genftunb at øife fig paa
ncerøeb

jointen;

ban funbe ftaae
bete ©imer, ftøttet tit fin

tange ©tof, bjolbe Øie
meb

Irbeiberne, tage
og Saterpaö

©ommeftof

itb af ©toften og maatc
og
beregne ©ømmeret.
SSooebe Siogen at ftanbfe

bam fsaa bané Sanbring
ber og faameget blot fom
flitfe paa bam, øar ban
iffe gob at bibeé uteb.
Ont Sinteren taa b a«

paa fine @aarbe og førte

Songen ubbeter Irbeibétøn.

©itfbn

meb

©foøbugften,

ffutfce Bt^ggeë faa et af Slottene, mangtebe fan ütëfeïtg iffe;
fee fam »eb ütftenêtib fibbe faa fin Steen cg Betate poltene
ba tfan faae en Sart
Sagten. 3a, bet funbe falbe fiant inb, font engang,
i tømmerne, gaae Bag fßiooen og fige: ,,£>itê nit tun bin
at
fat
tage
ptøie,
fpuêbonb, at Sengen far ftøiet for fam!" etter en anben @ang feto tage
SfRuurffeen i fpaanb, etter feette fig oft fo§ SBonben faa Stgefjæten og age
at fan en Sag traf
fjern meb. (§t Sagn fra fJrebertfëBorgegnen fortæller,
Sf'atter.
So
„Su tan jo faae
for
fin
en fattig fpunSmanb, fom ffutbe fælge
tob Soaret, „ber ffat oi
„3o
fft,"
fagbe
Sengen.
fod
fjogben,"
fpenftanb
faoe bet! nei bet Stagé fjolf tager før, enb be gioer." „SDÎen faa Sottgen
ba?" „3ta," foarebe SDÎanben, „fan er oel fom fjotf er fteeft, gjør foerfen
Dnbt etter @obt."
fftæfte Sag Bteo ^unSmanben fentet of' faa Slottet og
to
et
o
ær
i
Sarte, ber gao fiant en bfgtig Sragt ifrfgt, berfaa
elf
fjor
traf
fom tfan inb tit Sengen, fom forærebe ben forffræffebe Staffel fatotrebfinbd«
bit ba, Sottgen fan gjøre baabe Onbt
tfOe Sater nteb be Drb: „9ht feer
aa gif Stfanben, men fiben fagbe tfan albrig : „Sottgen gjør
®obt."
Serf
og
fioerfen Dnrt etter ®obt."
tßi faoe ooer to tufinbe egenfœnbige Sreüe, fom (Sfiriftian ben fjjerbe
om bet
far eftertabt fig, fooraf oi fee, at I)an enbog nbftebte ffrifttig Orbre
ont en Sømmermanb
til
en
ont
Saad,
fnart
Sramfen
SttteruBetfbetigfte, fnart
nteb en fjjæt tit forten, om Stntmenë forte Srøie af Saffa og fjrøfenerneé
3
ber ffutbe fenbed tit fjaroeren.
og bered ißigerg Sfjørter og Strømfer,
tre
SSatbemar
Støtter
bet:
ebber
ffat
gjøre
eu
„SKefter
Srnft
Sfrioetfe f
Slæbninger af be Bebfte Slæber, fan far af mit afftibte Søi, nten foab font
af bidfe Slæber Btioer titoøerd, ffat nteb fjtib Beoared, intil nærmere Seffeb."
3 et anbet 33reO ftaaer ber: „Sfræbberen ffat ffe Snorerne faa, at be fan
fan
fotbe itb nteb Slæbet; Slæberne gjøreé nu faa franføff, at be Sfjætmere
i
Stilen
etter
Boie
23reøe,
og
røre
DfegnffabdBøger
Sfriftiand
fig."
foerfen
SagBøger er faa eienbommetig, faa frift og naturlig, at fan fortjener Samt
font fjorfatter. §and battffe Sinbetag oar foer Stanb i Sanbet Befjenbt og
oifte fig i bet Store fom i bet Smaa; fan Beorbrebe faatebed fine SenbeBub
i ©ngtanb og Sîudtanb, iffe at täte anbet Sfrog enb SDÎoberdmaatet, og,
iffe
fois ber Begjerebed Sfbff, ba at gjøre en Unbffftbning, „at be Oår
3
3
®
««tg.)
(
bet Sfrog mægtige!"
cg

naar

man

ber

fttnbe ba

.

.

Vesterhavet.

Man

aldrig Vesterhavet fuldkommen roligt; selv paa den meest stille
Sommerdag rulle Bølgerne fra den aabne Sø uafbrudt hen over Sandet paa
Derfor fryser
Sti andbredden, saa man hører det stedse bruse fra Dybet.
Vandet ingensinde til, end ikke i den strengeste Vinter; aldrig trættes det i
Gaaer man langs Kysten, da gribes Sindet
fortsatte Bevægelse.
sin
seer

evig

ofte

af Forfærdelse over den vilde,
sig det urolige, mørkeblaae

strækker

eensomme

Hav,

kun

Natur.

saare

Paa den

sjelden

ene

øines et

Side

Fartøj,

68
saa
langt Øiet naaer; thi Skibene
jydske Vestkyst, der truende hæver
advare Skipperen mod at komme

Intet uden bratte

søge stedse at undgaae den skrækkelige
sine hvide Klitter i Veiret, som for at
den for nær.
Paa den anden Side sees

Sandmiler, der rage frem fra den
ligblege Grund; intet
vidner om Menneskelivet; de
ligge alle dybere inde bag Klitterne;
kun hist og her seer man en
Baad, der er trukken op paa Strandbredden ;
en enkelt Hare farer nu
og da frygtsom hen over Sandet, og store Flokke
af Maager, der hvile paa de
opskyllede Stene, fare een for een i Veiret, alt
som
man nærmer
sig, og omkrandse i en Bue de nærmeste Vande. Dog
kun den har ret seel
Vesterhavet, der har iagttaget det under en Vestenstorm.
Alt nogen Tid forud hører man en huul Susen fra
Dybet; del drøner og stønner uden
Afbrydelse; underlig stribede Skyer vise sig mod Enden
af Synskredsen, og Solen
gjennemtrænger med Møie Taagen med sin mørkerøde Skive.
Endnu er Søen rolig, Luften lummer
og stille; da rører det
sig langt ude i Dybet; smaa, hvide Prikker vise sig paa Havfladen med en
;
utrolig Fart komme de nærmere, man fornemmer som et dybt
Suk, de!
hviner igjennem Marehalmens
Toppe, og snart ere Luft og Hav i det voldsomste Oprør.
Stormen driver store Sandskyer i
Veiret, hvirvlende krandse
de sig i Luften og falde
pidskende ned paa Hænder og Ansigt; men ude
paa Havet, et Bøsseskud fra Land, seer man med Forbauselse
ligesom el
umaadeligt Vandfald; til Høire og Venstre, saa langt Øiet naaer, kaster Vandet sig støiende og brusende mod
Sandrevlerne, der trindt omgive Kysten ;
til en Høide af otte Alen hæves det i Veiret
og styrter derfra atter ned i
Dybet. Skummel flyver ind over Landet, og Beskueren mærker snart, hvorledes el Saltlag har afsat sig paa hans Klæder
Selv naar Storog Ansigt.
men
endelig har lagt sig, vedbliver Havets Dro endnu en Tidlang ; Luften
er rundt
om stille
og klar; men den hule Dundren høres endnu flere Mile
borte med en Larm, som om det var
fjerne Kanonsalver, der afl'yredes, og
da pleier man at
sige: »hør Vestervovvov, hvor den gjøer!« Ud over Havet
reise der sig tre hvide
Strimer, der uden Afbrydelse strækker sig langs
Strandbredden og betegne de Steder, hvor det jydske Rev som en tredobbelt
Vold har lagt sig udenfor
Kysten. Det beslaaer
af tre Rækker
Huus

nemlig
Revler; den yderste ligger omtrent tusinde
Alen borte fra Landet i en Dybde af otte
Alen, den mellemste har fem
Alen Vand, den inderste kun to.
De bryde Bølgernes
Magt, der ellers vistnok forlængst vilde have
bortskyllet hele Jylland; men de ere tillige de
Søfarendes Skræk, og mangen stolt Seiler har der
gaaet sin Undergang
imøde.
En saadan Stranding er et
stort, men meget sørgeligt Syn.
Skipperen vil ikke lade sit Skib forgaae uden først at have forsøgt Alt i den
frugtesløse Kamp mod Bølgerne. Dette er ofte Grunden til, at Strandingerne

faste, urokkelige Sandbanker

ere

eller

forbundne med Tab af

søerne, gaae
der kæmpes

sig Kysten,

Menneskeliv; Skibet kunde ellers, ført af StyrteRevlerne og sætte sig fast i Havstokken.
Men, som sagt,
gjerne til det Yderste; ravende og tumlende nærmer Skibet
det standser et Øieblik ved den
en
over

yderste Revle,

Styrtesø

69
Det er da
mod Land.
atter, og det trænges stedse nærmere
endnu vakler det en
staaende
bliver
det
hvor
;
mellemste
den
Revle,
gjerne
af Stormen og flagre som
Tidlang frem og tilbage, Tougene sønderslides
knækkes
og styrte bragende
Masterne
i
rokke,
hen
svaie,
Baand
Luften,
Bredsiden imod Land, en
over Bord.
Vraget drives af Strømmen og vender
det i tusinde Stykker, og Stumper af
Styrtesø kaster sig over det, splitter
1
imod Strandbredden.
Bræder og Skibsbjælker kastes i det næste Øieblik
Mandskabet.
at
redde
Redningsde fleste Tilfælde er det imidlertid lykkedes
i Land, eller ogsaa
baaden kommer ud, og de Skibbrudne føres efterhaanden
hvormed et Reb slynges ud over
en Raket ud over

hæver

sender

det

Stranden,

man

Rebet bindes fast til et Toug, der drages op paa Skibet og saaledes
Undertiden seer man endog en
sætter det i Forbindelse med Landjorden.
om
Livet, at styrte sig ud i Brændingen
af de raskeste Karle, med et Toug
af
en
fat
at
dem, som der kæmpe med Døden;
for om muligt
paa
gribe
de saakaldte Havgasser, vise ofte et sandt Heltedenne
Beboerne
Kyst,
paa
ja
Ogsaa en stor Deel af Godsel
mod for at redde de stakkels Skibbrudne.
er fortabt.
selv
Skibet
(a. E. Meinert.)
men
bliver
reddet;

Skibet.

gjerne

Skagen.
nordligste Pynt er den bekjendte »Skage« eller
Vendsyssel drager sig ud i det vilde Hav. Fremmede SøOdde, som
til »Blokfarende forstaae nok ved Skagen hele den farlige Kyst lige

•Jyllands

og hele Danmarks
fra

den mærke-

dette Navn nærmest

paa
husene«; vi Danske derimod tænke ved
Afstanden imellem
Vesterhavet
mod
udad
Kattegattet.
og
Klittestad
lige
alt som man drager mod Nord,
begge disse Have bliver stedse mindre,
som en
indtil endelig Klitterne mod Vest og de mod Øst lukke sig sammen

vidtudstrakt' Vold

drager
er

man

med sit

og ofte

er

Sandbanker

af

den

gamle
Skagen til; men

rundtom

igjennem Klitterne ad
haarde, sammenpressede Sand den eneste Vei,
man her nødt til at kjøre
igjennem Vandet,
ikke

Stad.

Forresten

selve Havstokken

der fører til
naar

Staden,
Bølgerne ved

Skagen tænke os
saadanne; de
Almindelighed
Art,
nogen Kjøbstad af
af
snart
Muursteen, nogle teglhængte,
lave Bygninger, snart af Træ,
smaa
fleste straatækkede,
men de
ligge adspredte og dukke hist og her frem
1
mod Vest, men
bagved Klitterne. 1 gamle Dage laa Byen /a Miil længere
selv Kirken er
der har Flyvesandet alt forstyrret de fleste af Bygningerne;
rundtom
ødelagt af Sandet, der i høie sneehvide Miler har opdynget sig
Høivande kaste sig op

over

den

den,

og kun

Taarnet,

terne; Gudstjenesten

Stranden.
som

Vi
i

maae

ikke ved

seer

Sømærke, rager endnu
Men
derfor holdes i et Træcapel.

der

maa

man

tjener

til

op

over

Klit-

hvad der især

70

Grenen.

overrasker
en

Øiel.,

man

naar

nærmer

Træplantning', hvilke, beskyttede

er et smukt
Haveanlæg og
Klitterne mod den Alt fortærende

sig Staden,
ved

Vestenvind, skyde op af det hvide Sand. Indbyggerne ere næsten alle Søfolk; nogle ernære sig ved Fiskeri, andre ere Skippere, naturligviis paa
vesterjydsk Maneer, thi den gamle Havn er forlængst tilstoppet af Sand; og
andre igjen føre som Lodser de forbiseilende Skibe
omkring de farlige
Grunde, der strække sig over en Miil ud i Havet. Man finder da ogsaa
her et mægtigt Fyrtaarn, der hver Nat kaster sit stærke
Skjær mange Mile ud
i

Søen;

til

yderste Spidse,
med smaa,

Høide

en

der

af 67 Fod hæver det

som en

glatte Stene,

sig i Veiret fra Grenen, Jyllands
sig ud i Havet, overalt bedækket
Bølgerne uophørlig opkaste og overskylle.

flad Sandrevle drager

som

(A.

Under

E.

Meinert.)

Kjøbenhavns Beleiring.

Frederik don Tredie, som kom paa Tronen Aar
1648, førte
Danmark ulykkelige Krige med Sverrig.
Den svenske Konge Carl Gustav

indlog i Hast hele Danmark, paa Kjøbenhavn nær. Da raadede nogle af
Frederiks Venner, af han skulde redde sig enten til
Norge eller til Holland.
Men Frederik svarede: »Jeg vil vinde eller døe i min
Rede; og jeg begjerer
et at leve, naar mit
Rige er traadt under Fødder.«
Derpaa lod han Trommernc røre overalt i Staden
og forkynde i sit Navn, at nu maatte enhver
duelig
til

Mand vise

Fædrelandets

Enighed og Mod
Frelse; og var

og Intet spare af alt det, der kunde
der Nogen,
ei
som
havde Mod

tjene
nok

71

til at blive og
Byen for ei at

stride,
være

de, medens
Stridende til Byrde.

da maatte

de

det endnu
—

Men

var

Ingen

Tid,
var

fare ud af

forsagt

nu,

stride for Fædrelandet
da Kongen
kjæk. Alle Stænder besluttede at
sin
kun
ventede
paa. at anvises
til sidste Blodsdraabe ; Enhver
og Kongen
ikke
;
Endog Fruentimmerne skaanede sig ComAlt var nu Virksomhed.
Post.
De
i
Hurtighed.
de slæbte Jord, Træer og Pallisader og kappedes
og hurtigt.
manderende gjorde deres Pligt. Folket var uforsagt, aarvaagentbefalede og
og
til
Sted
fra
opmuntrede
andet,
selv
omkring
Kongen gik
lod
arbeidsomme og modige. Han
belønnede alle dem, han saae meest
Maaltid
hans
der sov han, der spiste han, og
sit Telt ved
var

saa

Østerport,

opslaae
var

ligesaa tarveligt,
De

som

den

menige

Mands.

at indtage Byen med
Svenske nærmede sig, og Carl besluttede
at befordre de Svenskes
Vandene frøs til rundt om Byen og syntes
Allarm for at udmatte
blind
Nætter gjorde disse
I
1

Storm.

adskillige
Fremlrængen.
dem
de Beleirede og dysse

Endelig kom den afgjørende
Førend Angrebet begyndte, lod

i Søvn.

Nal.

Det

Carl

sine

Ille Februar 1659.
de maatte plyndre
at
beruse
sig i Brændeviin og lovede dem,
Soldater
for ikke at kjendes
hvide
Alle
paa,
havde
Skjorter
De
Staden i tre Dage.
Stormen foregik ved
Straa i Hatten for at kjende hinanden.

var

den

fra Sneen, og

flere

skete

Steder,

men

mislykkedes

Voldene
paa
Midnat, og Angrebet paa
hellere vilde falde i Kampen
Overalt mødte de Stormende Folk, som
aldeles.
drevne
bleve
tilbage ; henved 4000
De Svenske
end see Byen overgivet.
saa
deels druknede i Statsgravene, deels fangne,
bleve deels nedsablede,
Stormen
at

Under
ophæve Belejringen og trække sig tilbage.
var haarhvor
Angrebet
stedse
holdt
der,
sig
Kong Frederik tilhest,
Læsebog.)

Carl

var

maatte

(Birchs

dest og Faren størst.

©ottfïe øg
Sltt reifer SBintren fit tjribe Seit,
rneb 3iê ligger Me og flore SSett;
men ©anmarE ftoler paa Herren.
@ee ©oenfEen ligger for Sjøbenbamt,
SRatm ;
lian ftoter faa trggt paa fin SDÎagt, fit
men®anmarf ftoler paa fperren.
bittre fftøb,
3 SBpen l)erjfer ben
meb S5unger«bøb;
faa tjaarbt ben alt true«
men ©nnrnarf ftoler paa fperren.
©en bele gorftab er fagt i ©ruu§,
ipit giammerne tpirale fra |>erren« §uu«;
men$anmarf ftoler paa Sperren.
©eu banffe Songe pan SBolben ftaaer,
be gtoenbe Sbugfer omtring bam flaner ;
®c

ftoler paa §erren.
Sltt cier gjenben ben bOe £>,
Ølebe at bøe,
men greberiE foor i fin

men

og

©anmarE

©attmarf ftoler paa fperren.

bercé

Äonge.

(Sniper »il ftribe trobS ffljøn og ©tanb,
en fflîaub,
Iper SDÎanb er en Spelt, tper Dninbe
og ©aumarf ftoler paa §crren.
@in SigfEjorte brager nu ©nenflen paa.
@om ©øbningffarer i ©neen be gnae;
men ©anmarE ftoler paa §erreu.
$e feuenbe ©ueemæub ftorme panftanb,
SBaub ;
men Doiitben bem fmelter meb fpbenbe
§erren.
paa
©anmnrf
ftoler
trpgt

©Benffe ftorme meb Sarm og @frig,
fpnfe i @neen fom blobige Sig;
tbi ©anmarE ftoler paa Herren.

©e

men

Snart toner ©e ©eum fom hjertet«
.Songen Encrier meb alt fit golf:
for cøeiren tnîfe be §erren.
—

©of!,

og

(1Ç. £. Stntrøm.)

72

Steenoinkl, iøjlporb

og ©enter
fom i Sjøbeitbabn. Ifronborg Dar
belbefceftet
og Ifabbe Setonetåmtbler for
fep äJfaaneber ; men tre
lebebe
feige
Uslinger
fforfbaret, og bent fif Srangel inbbilbt, at
Sjøbenljabn Bar alterebe taget og
gongen fangen. Sil kronborgs ©jenbinbing
ubfaftebeë ber i SDîartê 1559 en
ißlan af fftegjeringen, og Ubførelfen BetroebeS til
fpb fpceifeérSntænb, beriblahbt
©teettbinfel, banff fjngeitiørofficcer;
9îoftgaarb, Dîibefogeb i kronborg
2lmt; ©erner, fßreeft i Sirferøb.
ffiirfinbStpbe raffe Søitberfarle bleøe Be»
Dcebnebe, tnen ffulbe bringes inb i
ffceftningen,
forflæbte font Srcenbehtbffe og
unber anbre
ißaaffnb; en Srcenbebogn ffttlbe »ælte paa Sinbebroen
og gine
Sefrierne Seiliglfeb til at ftoffeS. Sette
fforetagenbe bleD bog røbet Deb
et opfnappet Sreø.
.©teenbinfel, ©erner o. ffl. bleøe
fcengélebe; be fflefte
IpffebeS bet at unbfïippe. 3ioftgaarb ffjøb fin fpeft,
f)an§ @nfe flcebte fig i
©ørgeflceber og ffuffebe ffjenben,
ber faalebeS
troebe, at f>an Dir»
felig Dar bøb. ©teenbinfel og

SRen

i

kronborg gi!

bet

tffe

©erner Bleøe
grufotnt ntiëfianb»
lebe paa
fßinebcenfen, men be»

fjenbte fintet, ffjønbt ©ernerS
Dîegle bare SJfcerfer af ©fruerne,
faalcenge lian lebebe. Se bleøe

Segge bøntte til Søben. ©teen»
øinfel bleø fjenrettet ben 8be 31u»
guft, og Ijauê fpobeb fat paa en
©tage. ®n engelff Saabétnanb
frøb op ab ©tagen,
ftrøg .Spel»
ten§ §aar
tilfibe og fpéfebe
I)am unber Ubraabet: »Good
Sir, indeed

thou wast

full danish man!«

i

©anbljeb

fDîanb !)

bu bar

a

faitli-

(®obe fperre,
en
trofaft banff

Ogfaa Sagen til ©ernerS
•fpenrettelfe bar fat, og liften,
ber ffulbe gjernme
fyant, ftob
aUerebe fcerbig. 9)ten 8 Sinter

73

tiî fÇcengfetet, ba Song
før Jpenrettetfen 61e» fan benaabet cg ført tilbage
ett
fangen ©»enfïer. St af Seraene,
greberif fa»be truet uteb ©jengjœtb paa
Sirfe. 1G93 lømtebeg ben
SSirferøb
i
enbnu
i fritte fan rar ftuttet, trænger
(utarfaö).
6ra»e ifræftemanb meb Siborg 33ifpe|tot.

/reîiertk

î»en

Sjette.

©poenbeg øg Stronning Sardine SJÏatfitbeg cctbfte
(Sfriftian
©øn
rar greberil ben ©fette, font føbteg fpaa (Stjriftiartö
$3arn øg ertefte
»ar fam titfpnetabenbe faarb
borg ©tot ben 28be Santtar 1768. ©fjæbnen
Star
4
»ar
gammel, ba man re» fang
næppe
fra Ungbommen, tfi fan
bøb
for Siret. fertil tom, at
SKober fra faut, og fang gaber »ar jo fom
man faöb'e anfeet
fan font ganffe titte ffat fa»e »æret meget frag, f borfor
en
ftreng og meget affotbenbe
feet raabeligft at færbe ben titte ugte ißrinbg »eb
Serentaabe. Star itb og Star inb 6te» fan fabet i fotbt S3anb. Jpatt färbe
»ar meget tpnb, ja
et fotbt SSæretfe uben Saffetorngoamte; Spaaftæbningen
be fare 33een futbe
meb
uben
@fo
»eb
5$intertib
tø6
fan
og ©tromper
fei»
SJeir etter fØtørfe,
tabe
maatte
af
fig ffrœnnne
foerfen
af groftfnuber. fpan
etter
at
»ar
bet
iffe
gif fen for at
tittabt,
Slogen pufebe fant
og fatbt fan,
rare
meget fimpte: 93røb, Siiig,
fjcetpe fam op. S)e bagtige Sîœringgmibler
man for«
i
Sartofler, Sîanb, fOîcetf of»., altfammen Sttminbetigfeb fotbt, og
i
ben for
talte, at naar fan fif »arm fDMfegrøb, ftaf fan ftnnbom gingrene
ben

at »arme

Saar meb

.^an faobe et $ar Segefammerater, ber i Set og Sltt beette
fam. S)igfe tre Strenge maatte eneg, fom be fet» febft funbe,

fig.

ftogeg be, maatte be fet» ftifte gortig. Stet fan »et roere, at fan faobe
faarbe Dpbragelfe at taffe for fit gobe Jpetfreb og fit tange Si»;
enb
rimeligt er bet ogfaa, at fan igjennem ben mobnebeé tibligere tit SDÎanb,
at
fan
meb
bet
»æret.
figeg,
oitbe
etterg
©anbfeb
fa»e
Sfi
Sitfætbet
i
trettenbe
Sïïïerebe
SJianb.
»ar
mobnet
fit
fout
gteberif ben ©jette tibtig
Siar fa»be fan @fn for ben barærenbe SRegjeringg geit og ©»ergref og
»itbe fare gjort fin 9tet gjætbenbe, fom fan fjenbte, ber titfom fam efter
Songetocen, nemlig at 13 Siarg Sliberen ferettigebe fam tit font mpnbig
maatte
Slr»ing at oBertage Dîegjeringen. SJien fan »ibfte ogfaa, at benne 9îet
fan tittifte fig, tf i be barærenbe ÜDÎagtfaôere »itbe iffe goboittig fratræbe,
foorfor fan baabe »ar briftig nof og ftog nof tit femmetigt at 6reb»erte
meb Sanbetg gamle prøoebe 33en SI. ijj. 33ernftorff, ber »ar ftpttet tit SJietflen«
furg, fpan fanbt fig attigecet meb mærf»ærbig manbig 9îo i 3 Siar i at

men

benne

74

følge bet tRaab, ber Me» giret, nemlig at rente tit fin Senfinnation meb bet
fattcbe fjorfcet, at orertage fKegjeringen i ben ftnbêfrage j^aberS ©teb. Dil
benne Dib titfagbe ben tro
SSernftcrff fiant fin SSiftanb; ben fœlïeê lagte
iptan tit ben barœrenbe fftegjertngê furtige Dmftfrtning feien ba
cgfaa Ifffelig

fulbferagt.

grebertf

ben

©jettes førfte

Danfe font

regjerenbe

Sronfrinbê
lette Sonbenê tunge
Serber og linbre fané trange ^aar. Dg SSonbené
»ar
i
Staret
1784 faa førgelig font
Stilling
mulig. $ra fit fjerbe Siar rar
lian ftarnéfeunben og rcbfeler at nære bet inbtil
efter 18 Slarë ft'rigétjenefte.
Dm fan ffulbe ubfïrineê eller ei, feeroebe
ber
fiaa
funbe
at

rar

fperremanben,
ogfaa
paatringe fam fnab @aarb, fan nilbe, uben foregaaenbe @fn, og igjen
jage
fam berfra unber fßaaffub af, at fan färbe labet Sigeren
forfalbe. |jonertet
bar feieren albeleS
nilfaarligt, faa ^erremanben funbe fefbe og brire SBønberne
til alt.@lagë
forefatbenbe SIrfeeibe, ja enbog til at Høre SBrcenbe og renbe
©teg ofr. ©traffemibler farbe ^erremanben til albeleS fri Dîaabigfeb,
faafom :
Dræfeft, fpunbefnl, fpaléjern, fpanffe Sappe o. m. m. Sronprinbfen
farbe
rel flere
gobe hjælpere fornben SSernftorff til bet paatænfte gfrifebënœrf,
men
bet
alligeret gjalbt
SKanbigfeb og SKob nof til at ftaae ben ©torm
intob, ber reifteS af Sftobpartiet. Der inbtøb
faalebeS et faafalbet SSiKibSffrift fra 102 nørre
jfbffe ©øbéeiere, frori be ffilbrebe be ffete f$or
anbringer font forbærrelige for gæbrelanbet; „be
rare frugten af
IJcrfEruetfieb og ©rcernteri," paa
ftobc be; „be ritbe feringe Sanbet til Stfgrnn«
bens 9tanb og
gjøre nføbte ©lægter nlfffelige".
Dog Sronprinbfen og fané SBenner lobe fig iffe
ffræntme. Soren ont ©tarnéfeaanbetê Søétting
ubfom 1788.
grifebéftøttcn ubenfor Sjøfeenfarn,
ber er
27

Slien

føi

23ibrag af gfolfet,
Dib

og

er

er

og

et

reifteé

rarigt

reb

fririöige

Sdiinbe fra benne

feieren Salbt: „bet ffjøunefte ÜDÎinbeë
fan opnife."

mærfe, noget Sanb

Sronprinbfen

tagbe ©runbftenen ben 31te 3uli 1792 itnber
fJotfetS ttenbelige Sufeel. ^ané .fjæberSfranbé ril i
benne Jpenfeenbe rære
uriSnelig.
^ .,.

•Beb

SJÎatrofcn.
Solbboben fteg

en

CDlatroé i

ban« §aar be rare faa fetitbe,
fean baobe ei feet fin gabreflraitb

i mange

£errett« Sibe.

§an tjanbe ei feet, at 33t)en falbt
for engelffe Sin« og 83ranbe,

Saab,

barn

langt

©fjabiten barbe fra hjemmet
bort tit

falbt

frentmebe Sattbe.

Ser ftob ban ba meb §aanben i SBarnt
og ©iet fan mørft i SBrebe
og ftirrebe meb oeemobig §arm
paa ben tomme ©oanerebe.

75

„9laar fnart, kammerater, mit gamle ®frog
i fibfte ©aon flat fortøie,
3 foøbe en glig af ©amtebrog
omfrittg min fneore køie.

$a tører ban ftg om ©fjreget brat,
mené Saaren paa kinben brænber;
ban fnuger ben gamle, begebe ©at
imellem be jittrenbe ©amber.

jeg

ben ftore ©aabémanbémat
paa ©reffet falber be ©øbe,
ba ffal jeg ogjaa orere parat
til iKønftring tiigfet at ntøbe.

„fftaar ba

,,©oor er 3 benne, flore og fmaa,
3 gabets ftcerfe ©Baner,
fom fmpffebe l)er i Sammen taae
meb

©annebrogé

røbe

ganer?

„©øger 3 enb ben gamle gærb
paa fjerne, fjenbtlige kpfter?
SSifer 3 ^jertben, boor fiølt 3 bær’
be egeplanfebe SSrpfter?
3 bar glemt ben gamle ©ang,
„9lei!
be banffe, jublenbe Soner.
9ht flemme i op ben ©eieréffang,
—

ber toner fra SSritten« kanoner.

„Og Sbefen felo, fan 3 troe mig, Sørn!
mig beber frem for ftg trrebe:
,,„9taa, er bit ber, bin gamle ©rn!
gaf inb til ©in ©erreé ©læbe!""
„@aa faaer jeg Soo at gaae agter ub
©befcné kabpt, ben bøie,
ber møber jeg SSeéfel, 3uel og Stub

til

og barn meb bet

ene

©ie."

©aa talte' ban og lagbe fig træt,
be troebe, ban falbt i Sanfer;
ba oar ban bøb,
ban§ ©øb oar
bnué ©ooeb lan paa et Sinter.

„SM bar jeg tømt faa mangen ©faal,

—

ingen bebff, fom ben fibfte.
©en trar iffjænfet til brebfulbt SDÎaal,
nu oil mit fjerte brifte!
men

—

let,

(Cljt'. TOitttljn.)

®en

cttgclflfc (Soptain.

®oenffe faae
engelff glaabe.
kattegattet fprebt
©oorben ben ftrerfe ©ømagt ffulbe gaae,
bet oar for bem, bet oar for oé en ©aabe.
gra kronborg faae man meb forbaufet SSlif,
at ub for ©uitbet ftanbfeb ©eilerffaren.
(En Slitelfe tjen ooer ©anmarf gif,
man ffimteb nu, men frpgteb if'fe garen.

ÿra kullagunarétorpen
i

be

—

©er faae

for Sinter

nu meb 5teb om ©eil
be bule SRaéfer;
©elotilfrebsbeb trinbt i ©aoeté ©peil
afmalte fig be gtjngenbe Sßalabfer.

tretbefoifebe,

be
meb

Omborb ubefter

gjenben ftirreb man,
teebe ftg be blaae Sftatrofer;
©antanb er jo bog i boert et Sattb
33en af Saurbrer og be røbe fftofer.

uroligt
en

en

—

—-

—

-

—

-

,

løb nu fra bet rummelige ©ref
bet bele IWanbffabé oilbe ©urraraaben:
i beget gjæé faaeé iffun giabe Sræf,
til 9ît) og ißltjnbring ftob jo Slïïeé ©aaben.
kun Éen af alle bine SJtrenb omborb,
fun (Sen tog iffe ©eel i IWreitgbenS ©læbe,
en ung Saptain
men bab meb jeune

,,©øit

—

—

—

fßaa Orlogémanben, boor bet ftørfte giag,
©tornbmirafené, oaieb ftolt fra STOafteu,
ber bien, bengang bet grpeb blot ab ©ag,
blanbt Officererne faa traol en ©aften.
®e tæt forfegfte Orbrer ffulbe nu
af Ebefen brpbeø
fpænbt man oenteb
"

—

Salen
Sorb ©arnbier brøb bem meb ngégjerrig
og Sllle ftirreb ben paa Stbmiralen.

„@eil bib,"
faa løb bet barffekougebub
„Ijoor ©anmarf b« flu glaabe trpgt i
9tl)eben!
©oab ber 3 fee, bring bet af ©aotteu ttb,
brug krigen oel, bog tilbpb ftebfe greben.
®e ©anffe tømret bar fan faft en SSorg
før os en Sluben mulig turbe tomme
grib raff fun tit
faa btjber kong ©eorg,
iSelømihtg faaeé, naar ©laget Del er omme!"

—

©u,

om

Orb
Soo fremfor fin Sbef at turbe træbe.

faa tog tilorbe batt,
,,©err Slbmiral!"
„jeg oar fun Sßurf, ba jeg pria ©pbet feileb :
S8eb Stbufir, paa Stetfoné Orlogtnanb,
fom gemtenaarig jeg til StSren beileb.
©ift i SSeftinbien mangen oilb Sorfar
jeg greb og bang barn Iqftig op i ©algen;
man ribfeb oeb Srafalgar mig et Sir,
men bet er ff jult af Orbner og tïïîebaiHen!
—

—

76

,,§nab ©ngtanb nirfeb

£iftorten

meb

©toltljeb

hoab jeg par mob ben

nbønet,

øneb

mob

ben

franffe

igjettnem ffianbetê SDîaëfe ljurtig foer
tilbunbé i Sattegat ben
bjerne ©nørnmer.
®er
i bet
fjemmeligljebéfulbe
®pb,
fjoor albrig ber af ©temmer børeé
blanbt naabe planter, mellem Slangen,
bæbligt Srpb,
frampagtigt boreb ban fig neb i

©tat,

faet

opfîrtoer ;
tiftige $irnt

—

jeg meb munter Soer.
Spft jeg raabte : ©ub og Song ©eorg!
Ijner ©nng jeg fpreb pan SlapoteonS
SBrigger,
men ijer
jeg nceflen græbe maa af ©org !
jftøneri

—

3Keb

®attgen!

—

Og glaaben ftprebe mob Sjøbenbann.
gjentt fra bet ©teb, Ijnor ©laget ffnlbe

—

—

paa

jo

„3eg jnor

at

—

nu nor

gtaabe ligger!
følge troligt ©nglanbg giag,

til ®øben§ ©neb
omperler benne ijSanbe,
men jeg i)ar meent: i
aabent, ærligt ©tag,
ei toneb jeg at nitte
ooermanbe!

fsalftt nifer ^ßolititenä jZtteglaë,
ïlîatrofen lebeê fiffert af lilagneten.
§an bruger fftetftnbg ærlige Sompaé,
©ub? Stjerner oife
Sængben barn og Sreben!
„®og albrig ftat ber ftgeé, at jeg brøb
ben ©b, jeg
foor, min SSimpel at forfnare,
jeg
forfnart ben arlig til min ®øb
tjer er for 3@ren, ei for glaaben
gare!
©eil 3! jeg tgber i!fe
Sougené Sitb,
men
gaaer paa anbre ©nenttjr og ffteifer,
ber
i
—

taa ban,

Saptainen,

"ftanbe,

—

ufjenbt

paa

giffertog

barn fanbt,
og

—

i

ftaaer
fein,

meer

©friften: „®u ffal Ipbe ©ub

enb bu

flaltijbe 9ioma« Seifer!"

—

Og bermeb ftprteb Ijan fig onerborb!
falb barn nu ©nærmer, etter falb
barn

.

®rømmer,

—

bar

rafleb

iftcenb

ftjernefulbe

Sîœtter
barn i Saab til ©tranben

om

ben ®øbeé

ben,

©pauletter.

H5aa ©faaneë Spft, libt uorb for
fjelftng

borg,

—

—

fjané

er

iftaon

nanbfolbt Sig, ffjutt af be
forte SSanbe,
til Strømmen bren
Ijam op, og fnenffe
et

neb la

©arbieë berømte
©renefcebe,
ban jorbet bien foruben ©raab
og ©org,
paa en nebtrampet ©ran nu
SKaager træbe.
—

®og ftunbom ffal en luftig ©fpgge ber
fra pletten flirre nilbt ub oner ©øen,
barn er bet, fom i Ijuibe
nit bort, nit bjetn, nil SJÎaaneffjær
fjtft til ©teentuls
—

øen!

—

—

—

(iCiul Sagger.)

JioUingljuus.

^Den

førfte SBpgfyerre af Sotbingfyuuê
©tottet

hertug
lagbe ©runbeit
Staret 1248.
töten faatebeê, font bet
ben fibfte 33ranb,
ftob
før
car bet8
93pgntnger iffe cetbre enb fra greberi! ben Stuben og
Stjriftian ben
gjerbe, ffjonbt en ®eet af ©runbcotben og ttJturen
ftob fra ©fyriftoptjer af
23aiern8 og ©tjrifttan ben ©rebieé ©tb.
©Jeune fibfte
$onge tjaobe en fær
egen gorfjcertigtjeb for bette ©tot, og fjan enbte
fjer
fine ®age ben lfte
SSannar 1559, Staret efter at ©totteté
npe Sugninger oare bteone fcerbtge.
llnber grebertf ben Stnben uboibebeê
©tottet enbnu mere, og ba en 3tb8
oaabe 1583
fortccrebe bet§ oefttige og norbre gtøi, opbpggebeë
btéfe ftnutfere
og anfeetigere enb tilforn.
©tjriftian ben gjerbe tob 23pgningen enbnn mere
tit

forffjøtme

og

opførte

bet

car

Slbet,

ber

faafatbte Sœmpetaarn, Ijoié ©runbcotb og nnberfte
tangt cetbre. Doenpaa oar ©aarnet ftabt meb et
jRcefoærf af ©teen, paa tjotS
hjørner ftobe 4 tjøie ©teenbitteber, Jjøoraf
tfoert frentftitïebe en af gortibenS |jette,
nemlig: ^anntbat meb bet banffe,
©c tpi o meb bet norffe,
§ er fit te 8 meb 3 droner, og Rector meb
bet
jpbffe SSaaben, og af btéfe faafatbte ffæmper
fif ©aarnet fit ölaon.
®en fibfte banffe
fîonge, ber befogte bet gamte SolbingtfnnS ©tot, oar
®eet bog ubentoiot

er

ben

Œfjriftian
falb

iegao

©poenbe,

ba

t>an

1807

paa ©runb

af Gsngïœnberneê Ober

fig £>er nogen SEtb, inben pan

maatte fortabe Sjßbenljaon og oppotbt
fig til Sîenbëfcorg. Sïaret efter, ben

1808, ba fpanfïe
om Slatten i et
31b
Défont

30te SJlartS

inbqcarterebe
Srigëfoff
Sugninger,
SSœrelfe oeb ©iben af fßorten; man fagbe, at ©panterne pacbe fpret for
ftœrït i Saffelotraen. Siben greb purtig om fig og rafebe fra SI. 4 om
SOlorgenen til ub paa ©ftermibbagen; men forft penab Slatten fatbt S'eempe»
taarnetë ene ©ibe, nærmeft paa ©runb af en ffeil i 33pgmngSntaaben, ba bct
titbeets poilebe paa S3jelfebærf, forbi ©priftian ben fyjerbe oilbe inbrette Sirfen
rare

i STaarnet.
Slu er
©u Meo

Sotbingpuuë

t

betë

©amnarfS ftßrfte og

prcegtigfte

Sluin.

bpgget tit SSærit og ©{jolis
for ©anntarfs SBcenge og ©fon ;
net, SBrobermorberen ftøineb bin SSotb,
per oiïbe batt batte §aanb og §otb
paa fit ait ubfaarebe Slot).

©et
puniffe fpett, bois Stanb
tit ©torbeb tøfteb be tourna,
fom brøb gôrnebretfenê tunge Saanb
og ttænneb tit SSaaben ben btøbe fémanb
og tærte be ©tagne at ftaae.

(Su fÇceftiting bu Bar meb fjenbttigt SOÎeb
tit ©anmarfg Ouibe og ©org.
SDîenS griferneê fßiit pan Stbet beb,
lians Øgterebe fanf ftaftig nett
unber ©annemarEs kongeborg.

©aatamge fpaunibat ftaaer paa bin ©inb
og ftirrer mob ©rcenbfen ttb,
faalænge bit ttt ttttb freibigt ©inb
t grenttibenS btjbe fWutni fee inb;
batt bærer faa gobt et 83ub.

©g

et

tnebens af fiæmperne pan bin

be £0 i ©ntuêboben
og mens ben ©rebies

$op

faut,
Etosfebe firop
fra Sorbett i ©tuniper fnintebe® op,
beti gjerbe enbnu ftaaer ranf.

er

ben

mob ©tonnens og Spetë ©tag
ban tofter bet banffe ©fjotb,
faatænge tn paabe Dit paa en ©ag,
ba ®ttb bit opreife nor fatbne ©ag
og berne Uret og Solb.
(C-. Iflnttj.)

©aatamge

78

Frederik
1808.

den

Frederik den
Syvende

Hans Forældre

vare

blev

Syvende.

født paa
Christian den

Amalienborg
Otiende,

den 6te October

dengang Prinds Christian
og Prindsesse Charlotte
Frederikke; men deres Ægteskab bævedes i det
Aar efter hans
paafølgende
Fødsel.
den unge Prinds fra
Skjæbnen vilde altsaa, at
Vuggen af skulde savne
thi der anvistes
moderlig Kjærlighed og Tilsyn,
hans Moder
Opholdsted paa Slottet i Horsens, hvor hun
levede fjernt fra Sønnen til
1829, da hun forlod Danmark
hvor hun døde Aaret
og tog til Rom,
1840.
Indtil hans Faders
v. s. indtil hans
anden
7de Aar, er det at
Formæling, d.
antage, at hans barnlige
ene har været
med Beboernes Børn
Omgang næsten
ved og fra
Omegnen af Slottet
Sproget og Omgangstonen i hans
Omgivelse var dansk, og her Sorgenfri.
han altsaa saa at
sige den danske Aand og del
indsugede
senere
jevne, danske Sindelag, der
udgjorde Grundtonen i hele hans
thi
Væsen;
talede ud af hvert hans
Mildhed og
Ord og af hver hans
Venlighed
Mine.
Hos sin Stedmoder
Caroline Amalie savnede han
vist ikke
moderlig Omhu
endog snarere, at hun
der siges
forkjælede ham ved altfor stor Overbærelse
smaa Forseelser
med hans
men hans
Forældre laae stadig
paa Reiser i Udlandet i de
første Aar, og Prindsen
blev i denne Tid
tilbage i Odense, hvor han omgikkes med Byens Borgere, deres Børn
Hoflivet, som han da senere blev ført og tildeels med Omegnens Bønder.
ind i,
ikke med sær
ham derfor heller
Interesse; det frie, ubundne Liv fængslede
var
stadig hans Lyst. Samtidige ældre Folk have oftere
fortalt, hvorledes de have seet den
slanke Prinds svømme
raske,
og ride ved
Sorgenfri; hvorledes han, ikke sjelden
tiltrods for
ængstelige Hovmestre, har givet
sig i Kast med den muntre Almueungdom som Kammerat og
Ligemand; eller hvorledes han og stundom
vovede et lidt
dristigt Ridt paa de fremmede Heste, der
stode bundne i Skoven.
Saadan finde vi den
Konges Barndom afmalet, hvis Minde er
saa
bleven
dyrebart for alle Danskes
Hjerter. Det var i en
han betraadte sin
Faders Trone den 20.
skjæbnesvanger
Tid,
Jan. 1848.
Faderens sidste Ord
paa Dødslejet vare: »Nu
brister det derovre.«
det
var et sandt
tisk Ord ; thi det
Og
propheslesvig-holstenske Oprør var modent til al
sit lumske
bryde ud fra
Skjul. Kong Frederik sluttede
sig strax til Folket. Kun faa
Dage forløb, og alle for Reiten
værende Sager
forseelser saavelsom alle dé
angaaende politiske Pressegamle Love, der lagde Baand
paa den frie
Yttringsfrihed, bleve hævede.
Ligesom hos Faderen strømmede der Adresser
ind om en fri
Forfatning. Kongen var strax rede til at
Ønsker, det var desuden et
efterkomme disse
han havde
givet sin Fader paa hans
Dødsleie; men de daværende Løfte,
til

Danmark,

—

—

Raadgivere, som Faderen ogsaa paa sit
havde anbefalet ham at
Endeligt
beholde, fremkom med et
stodes hvert af
Udkast, hvori der tilHertugdømmerne
ligesaa
mange
Stemmer
hele det
paa Rigsdagen som
øvrige Danmark, og en saadan
hvor altsaa de Danske
maatte blive i et
Forfatning,
stadigt Mindretal, var kun istand til
Uro i
at sætte
Gemytterne. Imidlertid kom el
megen
voldsommere Stød fra Udlandet. I

79
Italien

Frankrig, Preussen,
Frihed.

Ren

udbrød

Revolutionen,

overalt raabte Folket paa

Ilte Marts var det første store Folkemøde i Kasino i

Kjøben-

havn, tnen Alt gik roligt, thi Folket havde besindige Førere, der kun vilde
sindigt frem ad den lovlige Vei. I Hertugdømmerne var Stemningen vildere.

70 holsleenske og slesvigske Stænderdeputerede samledes den 18de Marts i
hvor Mængden forlangte Slesvig
og Holsteen forenede som en
Stat og indlagte under det lydske Forbund.
Hans Kryger
fra Beftoft i Nordslesvig ængstedes ikke i den store
Forsamling, men som

Rendsborg,
fuldstændig

tilstedeværende Dansk erklærede han,

eneste

at

en

saadan

Plan

var

imod

Befolkningens Ønske og aabenbart Forræderi. Beslutningen blev, at en
Deputation skulde afsendes til Kjøbenhavn og forebringe de udtalte Fordringer for Kongen.
Efterretningen herom foraarsagede naturligviis stærk Bevægelse i HovedEt nyt Møde, det var den 19de
staden.
Marts, blev berammet endnu til
Aften

samme

slutning

i

Kasinos

tagen,

var

store

Sal, og næppe

to

Timer efter at denne Be-

alle

Adgangskortene, 2,500, udleverede. Mødet var
stormende; Hvidt, Lehmann, Tscberning, Ploug o. Fl. lalede om Stillingens
Alvor og Nødvendigheden af at gaae til
Kongen og bede om Ministre, der
besade Folkets Tillid.
Flere raabte: »strax til
Kongen«; men Tscherning
svarede,

det

i

del

saa

Nat«!

—

vare

rungede

og

over

Ploug

hele Salen: »Nei mine Herrer, vi sove
paa
til: »Intet Skin af Ovsrilelse maa klæbe

føiede

sig ved dette Skridt; det er ingen Mørkets Gjerning,
udføre, saa den skulde skye Dagslyset.«

vi staae i

al

Altsaa den

Forventning
Dem,

og

følgende Morgen gik Toget
længtes efter Kongens Svar :

det

at

ville have

gamle Ministerium allerede er
Tillid til deres Konge, som
mit Folk, saa vil jeg være Dem

samme

jeg

har til

en

Iro

til

Kongen.

Begreb

med

Folket stod i spændt

»Det

glæder mig.at kunne svare
opløst. Naar De, mine Herrer,

Leder til Ære og Frihed.«

Dette

Svar

var

et

af

jevne, fattelige

og

med han

som senere

her,

Kong Frederiks

dog stolte Kongeord,

hvor-

ved lignende Leiligheder, udtalte sig for sit Folk. Der var
under hans Regjeringstid, der var

ved

betegnet

mange, saavel ydre som indre
hvorved der stundom kunde ud-

saa

Kampe,
vikle sig
Spænding, Ovished og Oro, gjentagne Gange Tilfælde, hvor Kongen i det

afgjørende

Øieblik altid kun sluttede

Folket og

var

sit

Valgsprog
»Folkets

Endog
sit Dolk
el

værne

en

sig

Kjæriighetl

midt under
fri

lil

tro:
er

inin

Styrke«.

Krigens Larm indløste han sit Kongeløfte om at give
Forfatning, saa Konge og Folk kunde række fælles Haand til

for Fædrelandets Ære
og Ret.

»Danmarks Riges Grundlov«.

Den 5te Juni

1849 underskrev han

80
hvad der vilde Livet binde
for den brast som Traad og Tvinde,
skifteviis hinandendt godt

Konge-Haand og Kolkestemme,
begge stærke, begge fri,
de hav havt i Danmark hiemme
mange hundred Aar, før vi.
Trods al Drost, al Frygt og Fare,
gid de vinde maae og vare,
skabe i et Gyldenaar
gamle Danmark gode Kaar!

løst med den har Folk og Drot!

Folket løste Fredriks Lænke,
som hans blev ingen Haand,

fri

Fredrik,

som

man

Folket skar for

Odin, Kongen
Valhalla,
skjøndt for kjær af Lykkespil,
holdt dog Thing med Aser alle
under Asken Ygdrasil,
ei et Haar paa Thor han krummed,
ihvor lydt endog han brummed,
taalte, ihvor vidt det gik,
i

vel kan

tænke,

Tungebaand;

Konge-Haand og Folke-Stemme!
lad det aldrig gaae af Glemme:
eders Frihed kom med Fred,
løst er I af Kjærlighed!
Derfor Danmark ei du ligne
andre Riger trindt paa Jord!
Himlen dem ei kan velsigne
som den lille Plet i Nord,
hvor som Ungdoms- Venner vandre
Magt og Mildhed med hverandre,
hvor vi troe, hvad Alle veed:
Almagts Liv er Kjærlighed !

immer Lokes Naalestik.

Kongens Haand engang var bundet,
Folkets Stemme lød omsonst,
men i Danmark blev
opfundet
Kjærlighedens skjønne Kunst:

(Grundtvig.)

fra fi'liplen,
iffe,
ben

eller

jeg
Sßirfning,
nten

foner inb paa
hjertet gribeé

bar

bet

grpgt for bet,

ber

foreftob

o£

ibag? 3eg

neeb bel

ftoler iffe ret paa bem, fom atbrig pane bæret tilgængelige for
bet 9?pe ubøner paa ©empttet.
ÜDîan nænner fig til Stit, man
-Plante i ,jpanet og

en

neb SBinoitafen mellem

Sînnonfïub;

men

rpfteë bog af bet Ufæbnanlige og ilprønebe. jyorffjellen
mellem 5Dîob og geigljeb beroer blot paa, l)Oor Ijurtig man i bette ©ilfælbe
neeb at finbe fig fein igjen.
3eg befanbt mig i en forunberlig libenffabelig
og oprørt ©ilftanb, mebené nor Sinie benægebe fig fremab mob Söommerlunb,
pnor ni nibfte, at gjenben nentebe. ®et nar, fom om ber laa en tung Slægt
paa mit 93rpft og jeg brog mit Sleir meb SJtøie, ba jeg porte Sabeftoffene
glibe neb i ©enærløbene neb ben førfte ffarpe Sabning. ®er nifte fig et
ufæbnanligt Sliber blanbt grllenc benne SDtorgen, noget SOtørft, Ørbfnapt,
Snbeftnttet, font i b>et ©råb nar forffjelligt fra ben Spfttgpeb, ber ellerø pleiebe
at ftnbe ©teb i ©elebberne unber
SDÎarfcften. Sftan begpnbte at fpnge, nten
bet nilbe iffe ret gaae.
Drbene bøbe paa be tørre Sæber, ©angen løb fom
en

Sigpfalme.
„®er ftaae

og

to

af mine SSrøbre mellem be fjolfieenffe Scegere, fagbe en
©leéniger noget fra mig. „®ub fïal nibe, om jeg faaer bem at fee ibag."
„Øg pniê bet feer, pnab faa?" fpurgtc pané ©ibemanb.
"

81

„©eta faacr Sortyerre tiïgitse bem bereS ©tynb," foarebe ©olbaten,
„for
jeg fjcnbeë ilte »eb mm ©lægt tyaa Sjenbené ©ibe.''
©ftertyaanben font »i nærntebe oS Sanbëbtyen, fif 2llt et lioligere Itb
feenbe, og ©tiltyeben otytyørte omfring o§. Gtaoalleriet
jog forbi

fftegimentet;

Sorben gab

©jenltyb ttnber fpefteneS Jpooe; nebe i ©tyboeft tyørte »i fporn
blœferneê ©ignaler fra et anbef Regiment og be førfte ©eoærffttb, ber i benne
Slfftanb løbe, font ttaar fpaglen falber tyaa et Sliftag. ©erimellem blanbebe
ftg i ftebfe tortere ÏÏJieïïemrum bc bttmtye ©røn af
kanottffttb; en ttjf, tyoib
jftøg tyoirolebe font fmaa ©ftyer ooer be ffovebte kjæber; »i ncerntebe oé
tyur
tigere og hurtigere; ntin forrige 2©ngftdfe forfoaubt, jeg
grebet af en for
unbertig greb, bet oar for mig, font om mit ©tyn bleo flarere, mit
Srtyft
mere frit; jeg tæufte
tyaa @ub og bem bertyjcmme, og faa frentab!
©rommetyoirølerite fjitfe o§, fpontblæferue bïccfe beftanbig : „aoanceer", font om
bc fmaa Styre tf fe tyaoe lært anbre
©igttaler; ©ilraab Itybe, 2lbjittanter ftyrættge
forbi o@ raeb jpeftené Sug tyenab Sorben, ©eoærfuglerne tyibe meb bereé
flagcnbe og eienbommelige Styb; be ffrattenbe ©ranater robe Sorben
oty om
fring oê font tpioofurer. ©et Itytter bag jpæffeit,
Srubtrøgen jfjitler Itbfigten,
©jærber og jpegn fiirbele Starterne for 06; Srøbre bræbe
Srøbre, man
tyttfïer bet blot iffe længer; .fpimlen er graa, Suften er folb, bet
ftøoregner;
uten oi
tyaoe for traolt tyaa Sorben til at tænfe tyaa, tyoab ber imiblertib
foregaacr i |jtmmelen. 9ïu tyaoe oore Struber ©otter, og oort
Srtyft tyar faaet
-«ft; S'jenbeit oifer ftg; naar et Sinbftøb
ftyreber krubtrøgen, fee oi tyam
træffe |ig tilbage ©fribt
for ©fribt. S ben famine Stabning tommer en ©too
af Sajonettcr tilftyne, af Jpjelme og
Somtyagnifaner; imiblertib gaaer bet frentab,
liotig, ftøieitbc, etynumtreube font tyaa ett fpøftmauøore, blot meb ben
gro
ffjel, at be, font tyer falbe, iffe reife ftg mere. tOien ber er
tyeller
Sngen,
font lægger Sliærfe til be galbne,
ttyi be Seoenbe brage bem forbi, ben finbige
fDtarfcty forftærfeé og bitoer til et Stob ; man
ftyotter jphtbriuger, ænbfer ingen
Såre: ber rœfouereê iffe imellem
©eoærffub. S Sioetg ©agligbagëbragt til
tyøre oi oë felo, familien, ©maaligtyeben, ber
eftertyaanben og trobé al 5Kob
ftanb brager oê meb ftg; tyaa en
©lagmarf berimob føler man førft ret, at
man tiltyører fit gæbrelanb.
©et banfer og
glober i oê, oor ©tynêfrebê ttb
oibeS, Segemet fortyngeé, ben ©rætte
faaer Singer, tyan fatytyeë, tyan tyiger
frentab uteb kammeraterne ooer Satfer
og ©røfter, ©jærber og fpegn.
Sfterntibbagêfolen ffittttebe tyen ooer en ubftraft, mileciib Saltylabé, be
faaet uteb gamle kcemtyetyøie ; Doeralt ntobte Øiet
brænbenbe eller fammen
ffitbte fpttfe, en Soibbunb, ber oar tyløiet i
btybe gitrer af kanonfuglerne,
6

82

nebtraabte

9îugmarfer, $Jttlfpor, tjoori Slebet t^aßbe famtet fig, en Satptabø,
'Patronpapir, be Çfygtenbeê borttaftebe Saab en, SDøbe eg
SDøenbe, åmettem feilte Ijift og f;er en ©rappe af Sotbater
ffrebe frem meb
SeitbugéBaarer for at titbpbe og Bringe |)jcetp.

ooerfaaet

meb

®a Soten

git neb, faae

ben

inbtagen Sp, Betjængt meb 35annebrog8
Broget SOÎœngbe,
ftøiebe gjennem be ©aber, poiø Btobptettebe
SteenBro øibnebe om Sampen,
fom nptig tjaobe fnnbet Steb. 50ian pitfteø
og fpurgte efter fine kammerater, fenbte et Sut efter bc
gfatbne og juBtebe
mellem be Seoenbe.
Sængere nebe mob Spb ffinnebe ben famme Sot paa en
mobtøø, foroirret og ftpgtenbe Stare ggenber, ber
ftogeé i bauffe Uniformer,
gremmeft Btanbt bisfe reb en PrinbØ, fom fra en SDîarfetenberê SageBorb i
ftienbøBorg ©abe Ijaobe forfitfret fine kampfæller om, at be paa 2©renø ®ag
ffutbe fee pant i bereø Spibfe. fpøor gobt pan fiben potbt Orb, bet oceb
Itoerben. Sîebenë man tcempebe, forBteo
patt ufpntig; ba Staget oar tabt,
reb (jan i ftraft
©atop i Spibfen for be fftpgtenbe. ®et gif pant, font panø
©arbe, Hunterne, Seer men af bet Retlige Spbfftanbø fortabte
Ungbom, kro
ftuepette, ber meb bereø eienbommetige ®ragt og ubtærebe Stnfigter oitbe
pare
'gjort en pppertig Strfning paa et fforftabøtpeater, ©oentprere, ber iffe paøbe
anbet fDîaat for
Storpeben i et goretagenbe, enb bet, bereø egen ffiorbeet Bøb
bem, og font enbnu, iitben be oare Bteoite
ooerforte paa SranøportfftBene,
titBøbe fig at gaae i banff Hjenefte.
.jpete benne Sanbe Bar tit ^cetteømærfe
en Sofarbe
af QeruBtit meb et fortinnet ©øbntngepooeb oOer to torøtagte
Seen i fort ©ruitb,
uOcerbige SDcinber om gamte Stiicperø forte .fpufarer;
faner,

en

ber

en

83

Itgcfom biêfe fyaobe
©e

be

tilföoret boeranbre beerten

at

gioe

ellev tage

f)oïbt Drb paa famme SKaabe, font bereø
Slnfører, faftebe

leb bere£ 33ei eller ffjulte fig paa
Softer,
©agen efter greb bem, bæoenbe af Street

i

©røfler

og

Carbon,

33øøferne og
©ageroone, boer man

forfoutne af ©nit.
9Jteben§ bette foregif oeb
gtenøborg, fanbt et anbet og faare forffjelligt
Dptrin ©teb i ©ønberborg. Sirfeflofferne ringebe til
©ubêtjenefte ont
SDiorgenen, ba man ^ørte be førfte ©fub fra SSalpIabfen Ipbe ben ooer ©øen.
®e trofafte Sllfinger
ftanbfebe, Ipttebe og fpurgte fmeranbre tnbbprbeê ont
9tarfagen. En talrig og ftebfe oopenbe ©l'are fantlebeê ubenfor bet
garnie
©lot, fmië mørte ©aarne i fetten 2lar
bulgte Song SljriftianS ©nffe.
SDîan faae DmegnenS ©ønber og
^tjxrtebe ©orgerbøttre meb bereê ißfalitiebeg
inbfoøbt i et l;øibt ©ørflccbe oanbre ontfriitg mellem ©arberne,
font ifaobe
©agt oeb ©ommanbantboligen ligeoüerfor ©lottet.
©agfparabett trat of),
gobgarbenø SDtufifforpø fpillebe om Sftibbagen. 3 SDÎellemtiben, naar
SOtufiften
og

taug, oebbleo uafbrubt ©eocer og

Sanonflub at Ipbe, enfeltoiiø og i l?ele
©aloer, fom en fjern, frøultbrønenbe ©orbett. SDtellem ben
forfamlebe Sftcengbe
faaeø en SJtanb i Øfficeerøbragt oanbre frem
og tilbage fra ©ommanbant»
boligen neb til ©øen. -fpanø ïïnfigt oar blegt; bet ubtalte en
bpb ?Xtoor og
ett bjeftig
©pcenbittg, t)öergang fian fom neb til ^aonel;ooebet eder ben lille
©olb bag ©lottet og ftanbfebe for at rette
fin Siliert mob Sanbet ligeooerfor
og herefter oebbleo at [tirre l;en oöer
©pbbøt ©atter.
®et

oar greberif ben
©poenbe.
©tcengben ftoffebe fig i nogen Stfftanb fra l;ant, gjorbe bfSlabë, naar
Ijatt
ncerntebe fig, og betragtebe
forbaufet benne „ufrie Songe", ber Ijiïfebe '2ÏÜe og
beoœgebe fig rolig og forbringøløø imellem bet golf, font I;an
mcerfccerbig
ttof paobe
gjort ©ag meb og fluttet fig tit paa famme $ib, font
abfïilïige
anbre af
©uropaø .fperftere flpgtebe eder forflanbfebe fig mob bereø.
(Snijoer
begreb benne ©ftermibbag, at ber [tob et ©lag oeb
glenøborgfantett;
Stubbene,
font løbe ooer ©øen, oibnebe
ogfaa ont, at Sanonbaabette beeltoge i Sampen;
men
fyoortebeg bet gif, oibfte 3ngen.
gørft b e nimob 3lften font et Silbub fra
©pbbølfiben og l;aftebe fra
tpaonen op i
©ommanbantboligen. ©t Øieblif fenere oar ©lageiø Itbfalb
befjenbt i ©pen. ®a gao ben lange,
taufe og trpffenbe goroentuing fig Suft
i en ©læbe
og ©egei|tring, font man maa t> aße
feet for at funne begribe.
(Volt ftrømmebc frent og tilbage i ©aberne
og niebbeelte poeranbre ben giabe
Efterretning, trptfebe btnanbenø fpcettber, fang Seife
og gceubrelanbøfange,
ptlfebe ©olbaterne meb ^aanbfpø og
oiffettbe ©ørffæber fra ©tnbuerne; ©ars

ti

84

SDïufiïïorpg fpiïïebe, ^Dannebrogsfaner flagrebe fra ©agene; en tœt
famnientrcengt ©fare af 2Wœnb, af DIbtnge og unge jßtger omringebe
Songent 23oItg og ntobtog Ijam meb en bebøoenbe og uenbeltg 3u6ef,
(«mit <rim.)
flergang fian Pifte fig Peb SJtnbuerne.
benS

ved

Søtræfningen
Hen

danske

gjorde

ogsaa

at

til Formaal

efter bedste Evne,

Escadrens

Krigsstation

beskytte Nordsøen

»det

sig til at sende en Deling
Begyndelsen af April været
allerede for sex Dger siden
Kristianssand

I

og

jydske Kyst

var

af sin

Flaade;

istand

til

at

ikke

en

op

til

bortsende

til

at

var

al

indtræde,

sin Virksomhed

betragte

Canalen,

gaaende

og

skjøndt

den

Fører

endnu

var

mellem norske
Da

»Dagmar».

Rimelighed for,
havde

man

at

en

der efter

Vaaben-

paa Nordsøeseadren

afsluttet.

som

den danske Sømandsstand fik

modig

For

denne havde endnu ikke i

til at holde

at

»Dagmar«,

Østerrig forpligtet

havde

kort derpaa

Tilfældet,

under

den

at naae

Held med

synderligt

havde forladt Pola.

stilstand eller Vaabenhvile snart vilde

dette

men

en-

April Elbmundingen.

fik Suenson Ordre

og

begyndt

af

danske Sørøveri«

Londonorconfereneens Sammenlræden

allerede

Midten

Su

hvilket den

Handel,

kommen Corvetlen

senere

E.

Orlogscaptain

tydske

uden at have

skjøndt
indtil

var

mod

skade den

at

Til »Niels Juel« og »Heimdal«

sig.
og

der commanderedes af

Nordsøeseadre,

havde nærmest

son,

Helgoland.

istand til

Heldigviis var
Ledighed til at vise,
at hævde Dannebrogs

Ære.

Marineministerict
at

det kun

var

i

Kjøbenhavn

Halvparten

havde

modtaget

sikker

af den tii Nordsøen bestemte

Efterretning om,
østerrigske Flaade-

afdeling, som havde passeret Canalen og derpaa forenet sig med en Deling
preussiske Kanonbaade, der havde ligget indesluttede i Texel. Denne Styrke
meente man dog at kunne byde Spidsen; Fregatten »Jylland« blev sendt
Suenson til Forstærkning istedetfor
og den 6te Mai gik han
»Dagmar«
at
have
man
som
fortæller,
telegraferet til Marineministeren:
sønderpaa; efter,
en
anden
ikke
har
»Jeg gaaer sønderpaa;
Deling Østerrigere sluttet sig til
have
den første, møder jeg Fjenden!« og
modtaget til Svar: »Lykkelig
,

Underveis

Reise!«

Kjedlerne;
Arbeide

men

var

Den

indtraf det

heldigvis

Uheld,

at

»Heimdal«

fik

Læk paa

en

en

af

kunde Lækken stoppes i Søen, og efter tolv Timers

der raadet Bod paa Skaden.

tjenstlige Beretning

om

Træfningen lyder

saaledes

:

85
Efterat
med

sig

Fregatten Jylland den 6te dennes
Niels J uel

Fregatten

og

1864) havde forenet
paa

stod den samlede Escadre under Commando af

Christianssand,

Suenson, der havde sin Stander heist

E.

(Mai

Heim dal

Corvetten

i

Heiden

af

Orlogscaptain

Fregatten Niels Juel, Sønder i,

ifølge Ministeriets Ordre at krydse paa Helgolandsbugten. Den 8de Kl.
Formiddag, staaende ind mod Røde Klif, kom en Dampfregat isigte.
Fregatten Jylland fik Ordre at søge den og kom Kl. 12 1 /'o tilbage med
Melding, at det var den engelske Fregat Aurora, Captain Mac Clintock, der
for
10

før

Dagen
Escadre.

havde
Vore

gen

sammen

fra Cuxhaven og befandt
at

med

den forenede

østerrigsk-preussiske

Kl.
Smaldyb,
gjennem Captainløitnant Hammer at erholde Bekræftelse paa Efterretninom, at den forenede lydske Søstyrke den 6te om Aftenen var løben ud

Fjenden.
for

været

Skibe satte strax Dampen op og stode Sønder i for at
søge
1
S /» Formiddag den 9de dreiede Escadren til udfor

Aftale

Udlægning

i

sig i Farvandet mellem Elben og Helgoland. EfterCaptainløitnant Hammer om Tønders og Mærkers
det Tilfælde, at vore Skibe bleve
nødsagede til al

truffen med

var

Smaldyb

for

stod Escadren

under Seil S. V. henimod Helgoland.
derind,
Kl. 11
Formiddag opdagedes en stærk Røg i S. S. V., og Kl. 12 havde den
fjendtlige Escadre, bestaaende af to østerrigske Fregatter og tre mindre preussøge

siske

Dampskibe, isigte, holdende ned imod vore Skibe, Fregatterne med
Bramstængerne tildæks og Flagene fra Toppene. Signal blev gjort for vore
Skibe til »Damp op«, »Beslaa Seil«, »Klart Skib« og
»Følger den Commanderende i tætsluttet Kjølvandsorden!«
De fjendtlige Skibe havde imidlertid nærmet
sig vore paa omtrent 3000

Alen, Fregatten Schwarzenberg, førende

i nogen Afstand

længere

Pladsen

borte de

omtrent 10

preussiske

Qvartmiil af,

Kanonbaade.

Veiret smukt med let

Schwarzenberg aabnede nu Ilden
forsøgte kort efter at lægge Roret Bagbord
imidlertid forhindredes,
den sin
Hensigt,
Escadrerne
N.

og

S.,

à

omtrent Kl.

13

De
men

at

vore

sine

Radetzky, og
af Helgoland

O.

Brise.
dreiende

for at løbe

Skibe strax dreiede

Kanoner

og

forom; da dette
Bagbord af, opgav

os

komne hinanden nærmere, styrende modsatte Curser

,

4

Eftermiddag.

preussiske Kanonbaade havde ikke

søgte

østlig

med

S.

Schwarzenberg modtog vor første Ild paa fem à sex Ivabei1800 Alen).
Farten mindskedes, og Kampen blev
almindelig

og

længder (15

vare nu

ved

var

ved

at

holde

sig

i

fulgt Østerrigernes Bevægelser,
for dem at skyde vore

sydvestlig Retning

86

Skibe skjøns forind.
Afstanden, 4 à 6000 Alen,
stor, og deres Ild forblev uden Virkning.
Da

vor

Linie

passeret de østerrigske Fregatter, dreiede den jevnl Styrbord

var

for al komme

over

imidlertid meget for

var

ind imellem de

østerrigske

preussiske Skibe;

og

forhindre dette forcerede disse sidste frem, medens
Østerrigerne ved
Contramarsch Styrbord over søgte at kaste sig imellem.
Ved denne
det

lykkedes

for at

at

gjøre
Ledighed

Skibe at

give de fjendtlige Fregatter nogle velrettede Lag
østerrigske og danske Escadre løb nu efter denne sidste
Manøvre jevnsides, efterhaanden bøiende S. S. V.
og Vester i, den danske
Escadre yderst og Kanonbaadene omtrent i Centrum.
Niels Juel oplog
Kampen med Schwarzenberg, Jylland og Heimdai med Radetzky.
forind.

vore

Den

Vor Linie

godt sluttet,

var

da Afstanden efterhaanden

Alen).
bleve

Østerrigernes

Ild

heftig beskudte.

var

varel

strengeiserne,
Kl.

opefter
den

4

og

satte

fuld Fart

Under

syv

rettet

vare

nu

vedholdende,

og

som

uden

Virkning.
Qvarteer, opdagedes

saaes

og den

og

dreiede
den

Henved Kl.

paa

sidste

nu

af

al

imod det søndre

meest

3

1

2

,

en

da

Ild i Schwarzen-

at komme ud af dens

syntes fra
op

uagtet de

under hele Affæren i

Schwarzenbergs Forreisning

der

denne

fortræffelige Skud, navnlig
Kabellængder (6 à 900

sagtnedes kjendelig ; paa vor
gjorde udmærket Virkning paa

Brand,

iulgt af Radetzky,
den.

Ild

vor

hele

i voldsom

særdeles vel

stærk Røg

;

derombord

stod

Skibe havde

deres lid

og

omtrent

bergs Forre-Mersseil
og Kanonilden

vore

formindsket til 2 à 3

Kanonbaadene

meget betydelig Afstand

Kampen havde

og
var

Side
det

fra

Batteriporte,
forøgedes AnHold.

nære

under Mersel

opgivet Kampen;
Indløb ved Helgoland,

udmærkede Maade søgte

Dreining lykkedes

det

og

have

al

dække

give Fjenden vore
Bredsider agter ind paa ret godt Hold.
Vore Skibe forfulgte de fjendtlige
med fuld Kraft, brugende deres Bougkanoner med
Fordeel, indtil Kl. 4Va
Eftermiddag, da de vare Helgoland paa 4 Qvartmiil nær, og Jagten maatte
ophøre for ikke at krænke den neutrale orund.
Escadren

kastede

tagende Fjenden.
under Sydenden

nu

N.

O.

De

over

og blev

os

liggende

østerrigske
af Helgoland og lode Dampen gaae ;
zenbergs Forreisning styrtede kort efter sammen.
Aurora

af

havde

Helgoland.

Kl. 3 1 /s næste

nordefter.

at

i nogen

Tid, iagt-

Fregatler saavelsoni Kanonbaadene ankrede

under

hele

Den

danske

Affæren

Morgen ifølge

Escadre
en

fra

holdt

sig

Fregatten
Den

tilankers

Sch

w a r-

engelske Fregat
under

Sydenden
og gik
Marineministeriet modlagen Depesche
stod

henad

Aften

Øster

i

87

Vort Tab

i

denne for Marinen

saa hæderlige Kamp var 14 Døde
og 54
Saarede, hvorimod Schwarzenberg alene, efter üd,sigende af et Øjenvidne,
som ved Helgoland havde været
derombord, havde 150 Døde og Saarede.

(Tlixens læsebog.)

Nu

Valpladsen.
del Aften.

Solen

Bakken, kommer

Maanen

er

er

for

frem

længe
paa

en

siden gaaet ned.

skyfri Himmel;

Over
den

Dybbøl, bag
lyser blot ikke

endnu.
Der ligger en tyk
Damp nede over Alssund. Oppe fra Barakkerne ved Møllen ryger det
langsmed Grøfterne, hvor de havde faaet Kjedlerne
ret

paa

Kog

usynlig
efter

til

at

Aftensmad.
Krudtrøgen var dreven bort, men synes endnu
tilstede i den Luft, man indaander.
Det er bleven stille

være

Dagens Larm,

hersker, nei,

som

gribes af Trang til

taust som midt paa

i
at

en

Kirke,

hvor

Havet, hvor kun Ødet og Storheden
siger: »Her er Gud tilstede«, og

man

folde sine Hænder.

Der

ligger da den store Slagmark rundt omkring mig i Eensomhedens
mørke og ophøiede
Majestæt; Taagen falder, og Taare efter Taare drypper
fra Vejgrøftens Buske ned
paa Veien ; Vinden synger sin Klagesang hen over
den.
Dde fra Dybbølsiden kommer af
og til en Vogn kjørende Skridt for
Skridt.

Kudsken sidder paa
Halmknippet og nikker og bøier sig forover i
halv Søvn.
Bag i Vognen ligger en anden Mand
stille og ubevægelig,
skjult under et Hestedækken; men det er ikke
Søvnen, der iaften holder
hans Øine lukkede.
Fra den
have disse
tidlige
en

,

Eftermiddag
langsomme
Vogne bevæget sig ude fra Marken ned til Carolineskolens
Lazaret, som betegnende nok ligger ved Siden af Kirken
De kjørte beog Kirkegaarden.
ständig imellem syngende og fremrykkende Regimenter. Man skulde
antage,

88
at

af

Synet

alle

disse

indbragte Saarede, den dæmpede og klynkende
drypper ned fra Halmen paa Veien, maatle virke
nedslaaende paa de Andre, som
droge fremad, truede af samme Skjæbne.
Paa ingen. Maade; man
lægger ikke videre Mærke dertil.
»Enhver for sig,
Stemme,

Blodet,

som

og Gud for

os Alle«, hedder det.
Vognene kjøre alle den samme Vei, alle til det

engang disse
imellem den

Saarede,

samme

Maal.

de

Betragt

bringe, de forskjellige Ddtryk, der vexle
dybeste Sjæleangest og den fuldstændigste Sløvhed, imellem
vilde, lidenskabelige Udbrud og en,mørk, undertrykt Klage, imellem Ro
og
Kulde, imellem Frygt for Døden og Rædsel for det, der følger efter den.
See denne eenlige Mand, som kommer
gaaende ned fra Bakken, langsomt
og støttende sig til sit Gevær; Bajonetten er rodlig i
Spidsen, hans Klæder
oprevne, hans Bryn sammenlrukne; han gaaer med opreist Hoved
og freidig
Pande.
Saaret piner ham, knuger ham næsten til
Jorden, som han nylig
reiste sig op fra; men for ham er der
Noget, som staaer over Smerten,
over Faren, over Livet : det er Landet
og dets Nød og den Sag, han kæmper
for.
See saa efter ham en Anden, denne
lille, spædlemmede Figur, opflasket
i
Kakkelovnskrogen, bleg og affældig, med sænket Blik og hule Kinder; han
seer sig om efter
Hjælp, sukker og stønner; hele Verden synes efter hans
Mening at maatte gaae tilgrunde med ham. Beklag dem Begge ; de have
Begge Ret. Den Ene seer fremad, opad, hvor han hidtil bestandig mødte
Haabet og Troen ; den Anden seer ned paa sin
blødende, sønderknuste Arm ;
det

med

er

ham i

den,

han

Hjemmet.

som

hidtil

tjente Brødet

til Hustru og

Børn,

som

vente

Nu staaer Maanen op over
Valpladsen og kaster sit Lys hen over
Gjærder og Hækker og Grøfter, hvorfra de nylig laae og skød og dræbte
hverandre, og hvor endnu Mange ere bievne liggende siden. Jorden er oprodet af dybe og lange Furer ; det er Skandsernes
Kanonkugler, son; her
have pløiet; Rugen begynder at
spire frem paa de lange Agre; om en
Maaned er Marken grøn, og den Faldne, som
ligger der iaften, forglemt.
Saa blomstrer der Tusindfryd
og blaae Klokker over Stedet, som nu drikker
hans Blod; om en Maaned bygger Lærken nede i
Græsset; fire smaa,
skaldede Unger strække Halsene ud over Reden
og klynke imod den nye
Verden, do træde ind i. Nu ligger den Døende og klynker over den gamle
Verden, han skal forlade.
Nede fra Veien lyde Fodtrin; det er et af
Regimenterne, der drage
hjem; de have været længst ude og slaaeL i den sidste Kamp. Geværet
ligger tilbage paa deres Skuldre, Ryggen kroget, kruiubøiede Knæ som en
Veimand, der om Aftenen gaaer hjem fra sit Arbeide. Der er Alvor og Taushed
i alle disse Rækker.
Ingen taler, Ingen synger, det er kun, naar de drage
ud, at Sangen lyder. Der ligger en død Kammerat et Sted i en Veigrøft,
en

Broder

de

hørte

efter dem !

eller

Frænde ; de saae ham falde og strække Hænderne
ud,
Raab om Hjælp; men dengang hed det: »Fremad!
Saa tænker man kun paa dem, der staae, ikke
der

hans
«

I

en

bønlige

paa

dem,

89
falde.

Først

kommer Tanken,

nu

da han

savnes

i de aabne Hækker ;

nu

vender hvert et Billede af Dagens

sørgelige Skuespil tilbage, og Bønnen om
Hjælp og Dødskriget lyder igjen, og indtrykket deraf præger sig i denne
Taushedens Stund i deres mørke og slappede Træk.
Det lysner henne over Marken, det glimter som Skinnet af en Lygte,
og merke Skikkelser, to og to sammen, gaae og speide langs Digel, langsDet er Ambulancesoldaterne,' der opsamle de Faldne og bringe
med Grøften.
dem ud til Vognene, som vente paa Veien.
Længere henne skinner Maanen hen over
der

ikke

føre

nogle andre dunkle Skikkelser,
sig. De søge helst Mørket og foretrække en
aaben Slette, Ruinerne af et afbrændt Huns eller Grøften

Lygte

med

Skovegn for en
Gjærdel for Marken udenfor. De liste sig forsigtig og snigende omkring, bøie sig ned over de Døde for at hjælpe dem eller for at undersøge
dem, hvo veed det?
Længere nede i Hjørnet af en Mark møder Øiet en anden Gruppe, som
den trænger til alt det, den kan faae, og har
ikke skyer Lyset; tvertimod
i den Anledning forsynet sig med to store Lygter.
Det er en ung Læge,
som er gaaet ud fra en af Skandserne for at see til, hvor det gjøres nødig.
Han følges af en Kantinesoldat, hvis udpakkede Forbindingstornyster ligger
aaben foran dem.
Nogle Ambulancesoldater bringe de nærmeste Saarede
under

,

hen til ham.

Kanlinesoldaten holder Lygten, medens Lægen forbinder.
noget tilbage, ligger Een, over hvem Lægen ikke

Opad Diget,
formaaer Noget.

mere

Geværet staaer med

Bajonetten stukken, i Jorden ved hans
Eftermiddagen, for at betegne deSøgende

Side; det gjorde Kammeraterne om
Stedet, da Hornblæseren kaldte dem selv derfra. Maanen skinner ned paa
ham; det Udtryk af Fred og ophøiet Bo, som hviler over hans blege Ansigt
i dette Øieblik, har Livet aldrig været istand til at give ham ; hans Hoved
er

sunket ned mod
han

den

har foldet

ene

Skulder

som

sine Hænder

af Træthed ;

hans

Øine

ere

luk-

Middags boede der
Smiil og Lykke i dette Ansigt og paa disse blege Læber;
iaften for lidt
siden, lød der en Klage fra dem, og til allersidst et Ord, et Suk efter dem,
som sidde
og vente der, hvor han kom fra, og længes efter ham.
Allerlængst tilbage lysner det i Synskredsen; det er Husene i Dybbøl,
som brænde.
Naar Luerne et Øieblik gribe fat i noget tørt Straa og blusse
op i klare Flammer,
seer
man
foran Ilden eu Mængde mørke Skikkelser
bevæge sig. Det er Fjendens Forposter. Iaften holde de Dybbøl besat,
imorgen maaskee vi ; de ere bievne jagede tre Gange ud af Byen denne Eftermiddag; del kan gjøres om ved Ledighed, naar Tidens Fylde kommer; thi
det synes
umuligt, at der ikke skulde komme en Lon for saamegen Udholdenhed og Selvfornegtelse, en Dag efter Natten, en Førstepaaskedag efter
Langfredagsqviden, en Seiersdag for det danske Folk!
(Dr. H.)
kede,

og

over

Brystet.

1

90

3)îebenë

lirife i
mine

bem, Ifabe

for Spempel

be

fmaa SSenner
maaffee 8 pft

meb

paa, at gaber 03 iOicbcr bitte reife meb
til i kanterne at
c;jøre en tttte SReife meb mig,

jernbanen fra

®et mje

lorbfjætlonlr.

»ente

Sfobenlfabn

Obferoatorium

i

tit

.fjelfingør ?

Sjøbenljamt.

Saa niøbeé bi ba, meb

9?eifetoi paa Sinnen øg SJÎabpofe i ^aattben,
paa SBanegaarbcn i $jøbenl;abit en tibtig
(Sommermorgen i fmuft SSeir. (Det
mptbrer af SOîennefïer, font afte bitte meb Doget, og bi maae
ftaae i 3îœfte
for at faae 33ittetter. Snbelig ïpffeê bet, øg bi
inb i SBentefaten
flippe
og
berfra i fin Dib ub paa fßeronen, fybor bet efter nogen Seben
frem
og
tilbage
tpffeé cé at finbe ben rette -ßlab«.

(Børfen

i

Æjøbenljami.

91

Saber

Øine for Sflcor, i£)t paa IKetfe maa man fee
fom Sien, ber ftpøer ub for at famle lp omring tit
fin kube. Ôgfaa ci ntaae famle Sitleber og SOîinber, til naar ci i ben
morfe SBinter fibbe inben fire Sægge. Si brufe altfaa igjennem et ægte
fjæHanbff Sanbffab; gule kornmarfer, pcor karlene gaae i lange Dîœffer og
nteie ©œbeu, mebenë gigerne flittigt binbe op; grønne @nge meb rebe
køer ftpoc hurtigt forbi corc £5ine og begrœnbfeë fnart af grønne ©foøe,
fnart af bet Ipfeblaae fpac meb be mange Reifee ©eifere paa. i)3rr! ber ftanb
febe ©oget; ci ere aHerebe ceb Gellerup ; fkëfagerer ftprte itb og inb, og faa
ere ci
atter i farten.
fftu breie ci inb i Sanbet og tage for lang ©ib 2If»
ffeb meb ©tranben, men faa faae ci nof anbre ©fjønpeber at trøfte oë meb,
f$aë paa! om -3 iffe herhenne ïunne opbage et ©annebrogëftag caie ocer
©råerne? ©eer 3 bet? ©et er kongeflaget paa Sernftorf, bet famme 61ob
røbe ©amtebrog, font nu par caiet ocer alle banffe konger;
lab oë en
gang tælle, ja, ocer otte og ttjce banffe konger, fiben bet, font ci Me cibe,
falbt neb fra fpimlen i ©laget ceb Solmer 1219. Sernftorf ©lot er nn
©ommerrefibentë for ben fongelige familie; men naar ci nœcne 9tacnet
Sernftorf, bcœle bog core ©anfer ntinbre ceb konger og fßrinbfer, enb ceb
be to berømte ©tatëmœnb, font gace ©lottet 9îacn,
nemlig: 3‘opau fparteig
Sernftorf, ÏÏJiinifter ttnber jfreberif ben jfemte cg SBegpnbelfcn af Gîpriftian
ben ©pcenbeê 9iegjcringer, og Mbreaë ißeter Sernftcrf, SÜÎinifter ttnber
Spriftian ben ©pccnbc og ffreberif ben ©jette font k'rottprinbë. ©et er be
førfte berømte Dïacne, font ci træffe paa cor Sei ibag, og ffjønbt ci fare
meb ©ampenê fpaftigpeb ocer bereê forbttmê ®obê, ntaae ci
bog fee at finbe
©ib til at offre bent en ©anfe og minbeë, pcorlebeë be lebebe ©anntarf
fiffert og gobt gjennent canfïclige ©iber, mebenë be famtibig førgebe for
Sanbetë ittbre ©el og ttacnlig bibroge til Sonbeftanbeuë
ffrigjørelfe, ibet 3opan
,'partcig gac bet førfte ©tøb hertil ceb at frigibe fine egne Sønber paa Seriu
ftorf @obê. (Sfter biëfe berømte ©tatêmœnbê ©ib gif Sernftorf
©lottet
fele blec efter ©igenbe bpgget af ffreberif ben ffemte og ffjænfet til Sern
ftorf; bet car faa ftort, at bet affurat funbe ftaae tnben i Dîtbberfalen paa
bet gamle
ocer t anbre jamber, bet bleo førft
(Ipriftianëborg
fongelig
og

oë

nu

npbe 2Ilt; faa

bruge

er

corc

man

—

—

—

(Sienbont nnber (Spriftian
5St

brufe
heilige jfurefø,

ben

Dttenbe.

atter

affteb, forbi Spngbp. ©aa pilfe ci paa jfureføeu, ben
ber er lige fntuf, enten man feer ben fra jfreberifébal, ©focene
ocre ceb kollefclle eller
fra ©ronninggaarb, ceb poië Srebber engang ©igteren
ISpriftian Sffiintper fang fit fmuffe ©igt: „fflp C ffugl, flpc ocer ffurefoenë Sanbe."
33eien forlaber
herefter ©foøegnene for atter at føre gjennem kornmarfer og

@nge, forbi Sirferøb og SiHerøb og førft nu, ba ci nærme oë jfrebetifëborg
eller rettere
fpillerøb, rpffer ©focen atter nærmere ; Sanbffabet blicer mere
afoexlenbe, pcab ber bog iffe alene ffplbeé ©focene, men meget mere be mange
tgnaa 00 er,
pcoraf bet crimler runbt omfring. (Snbelig ftanbfer ©oget
Lonbufteurerne fmæffe ©ørene op og raabe „fptllerob", og ci ffpnbe oë ub,
giabe ocer atter at ftræffe Senene efter ben
lange kjørfei.

SSt

ftpre ftrap oore ©fribt mob (Slottet. ültterebe flere
pabe ci
tibtigere Set faaet et ©lunt beraf og feet, poortebeê©ange
bet pæber fine
SDîure, fronebe meb mange forfïjeïltge
ftore og fmaa Saarne, lige op af
ben fpeilblanfe
@ø; men nu
nitte »i nnberføge bet nærmere.
Set er meb en big
9©refrpgt,

bor

paa
røbe

at man betræber
bi§fe ©teber,
faa rige paa IDIinber ere be;

iffe blot

pber

en

fpneg

tale

om

at

©teen i ©lottet

ffortiben,

ber

meb

fine

omlring pbiffer tigefom

ffreberifêborg,

naar

man

Siabe em, pbab bet
par feet
og pørt i be penrunbue Silber,
ïtten Seemob blanbeê
meb
©læben oser SDtinberne paa
tœnfer paa, pbormeget af bet ©amie ber er
gaaet

tabt beb 31b, og at bet ïun
ben

er

ben

fÇjerbeS Sage.
ffor

gjennem

at
en

froget

nof en Sro, font
paa ©iben,
fnu banner en Sanat mellem
fDfrtrette,

gaarb,
benne

rnaae

bi

ober

fßort,

at

ber
ben

enbmt

fibbe

en

ober

urørt
en

gammetbagé

fra

Äriftian

Sro, bernæft

røbe

Spgninger
ligger meget peit ober Saiibet, ber per
faa igjennem en $ort, og bi befinbe oS

fiirfantet ©lotôgaarb, bog fun
ijkgfagen fra fpiflerob til Sanbet

en

Seel

pbre ©lal, fom ftaaer

fontme inb paaa ©lottet ntaae oi
forft
ilfe meget breb,
©abe, meb
ober

ba i

men

enbog £;»ert gammelt ©getræ

i ben

pbre, pborigjenitent for

en

ftor

Sitte bi tit ben inbre ©totø
Sro og igjennem nof en
fßort. Set er ober

be mange

gaaer.

fmaa, uuberlige 3nbtrpf i SJhtren, fom
©priftian
ffjerbeé Sorneffo, ffjønbt bet rigtignof laber til, at ©aa
terne paa Sorneffo i be Siber
paoe pabt en anben ffacon enb nutilbagé.
©runben, pb orfor Äong ©priftian lob bem
fætte ober S°rten, paoe 3 bel
•iftogle floge fpobeber fpottebe ober, at ben unge Songe bilbe begpnbe etport?
faa
ftort Særf, font at bpgge et faa 'ftort ©tot, pbortil man nteente, at
pan
pnerfen
befab S ßn 8 e etter Spgtigpeb nof. ©priftian lob bem
fnaffe, men lob ober
forten fætte fmaa ffobtrin til Segn paa, at pan pabbe traabt
fine Sørneffo ;
tigefom patt ogfaa efter ©lottetë fjntbenbetfe enbmt paobe faa
mange fßenge
tiïoberê, at patt funbe bpgge en ©tatbbpgning, fom
berfor falbteâ „©pare
ben
penge." Qgjennent
omtalte S ß rt fomnter man ittb i ben inbre
©loté
gaarb, et fiirfantet fKunt, ontgibet paa be tre ©iber af pøie
Spgitiuger,
paa
ben fjerbe af en tabere
ffløi. fjht bærer ©tebet i mange fpenfcenber ©por
af ØCetæggetfen fra 1859; men for ben Sib bar bet et
beiligt ©pn fra ben
ftitte, ftifebelagte ©lotégaarb at betragte ben gotpiffe
meb be
Spgning
ntattge
fmaa fpibfe Suger, og Saarnene, poié fptnfle ©piir tabte
i ben
pøit
ftg
oppe
blaae Rimmel.
fpbor funbe man oibunberligt ftaae og brømnte fig
titbage i
be gamle,
ribbertige Siber, inbtit man fpnteé, at man faae Song Spriftian
fatbeë

93

ftaae bekenne paa ©adertet ttteb ben fraftige ©fiffelfe, bet aabne og ærlige
Sfnfigt og ben mærfelige ©iarlof
og »eb ©tben af fjant ben fmuffe 61eo
nora ©priftine, pbent ben
fjærlige gaber fjærtegner, übet anettbe, at pané
pøit elfïebe ©arn engang ff'ulbe penfuffe fin $ib i et mørft gœngfel! ©îaafïee
oar bet inbe i benne ©aarb, at fpoffolfene
mobtoge Søngen og ©onbett--ja,
ben fpiftorie fjenbe 3 ba »el? ©der ffal jeg fortæde eber ben?
©ttgang bar Song ©priftian ben gjerbe alene fpabferet faa fangt bort
fra greberiféborg, at pan ble» træt og bab en ©onbe, font fjørte forbi, om
pan maatte fibbc op poé pant. ©onbeit tog ftam op paa ©ognen, fjcnbte
bog iffe Songen, nten polbt pam for en af fpoffolfene. ©aa ©eien, ntebenê
bc fjørte, fortalte ©onbcn, at ftatt
gjerttc engang »ilbe fee Songen, men ba
benne aftib »ar ontgiøen af faa
mange .fpoffolf, »ar bet »anffetigt at »ibe,
poem bcr »ar gongen. ©priftian foarebe, at ©onben fnnbe fjenbe gongen
paa, at ftan »ar ben ©nefte, font beftofbt patten paa, naar ade SInbre blot
tebe Jpooeberne i tjans ©ærøærelfe.
SDa be nit fjørte inb paa (Slottet, faae
©oitbett, at 3111c toge patten af, fint pané fftabo paa ©ognen bcpolbt fin paa.
SDa »eitbte ©enbentanbeit fig ont til
gongen og fagbc: „3a, faa uiaa bet enten
»ære 3er eder
mig, font er Søngen."
SDa jeg »ar ©arn, »ar jeg engang faa
pelbig at fee greberiféborg ©lot
inb»enbigt, og jeg mhtbeS, at bet »ar en ftor gipb at gane op og tteb ab be
ftibte ©inbeltrapper, at fee Sænefiolen, pcori Spriftian ben gjcrbe igjemtem
iigefont et ftort 9xør fttitbe peifeé op og neb til fit Særelfe for at fpare fig
Uleiligpeben af at gaae op og neb ab Stropperne; og enbelig bet ©orb, i
p»ié ©labe ©eter ben ©tore af SRuSlanb pa»be trpffet ©iærfet af fin gomme©
finger.
(Skaren ntaa nnegtelig pa»e paßt gobe Sræftcr, tf)i ©orbplabctt »ar
paarb og fpndet bpbt. 2ff anbre ©færfefigpeber erinbrer jeg bunfelt ben ftore,
men
noget la»c ©ibberfal, mange ©ortraiter af berømte ©erfoner og be ftore
©ale, p»ari be p»tbe og blaae ©ibbereS ©aabettffjolbe opbeøarebeé.
3ø»rigt
fan jeg puffe, at jeg nceften følte
mig ffnffet »eb, at ©ærefferne »are faa Ipfe
i|tebetfor at »æte inbppdebe i et »ijt poitibeligt SDœmringéfïjœt, famt o»er iffe
at funnc fontmc
311 ben ,jperligpeb ligger, font fagt, nu i
op i Staamenc.
©ntu? og fan iffe mere
feeë af noget menncffeligt 55ie. fDîeb et ©uf »enbe
»i
ftpre »ore gjeb tilbage tit ben pbrc ©lotSgaarb.
entzog
©i »ælge en anbcit ©ei
og gaae itb af ©orten til ,Çoire langé Sirfe^
fløien, igjennent nof en ©ort og o»er en ©ro og faae nu ©pnet af ©lottet
f ra cn np ©ibe. ®erpaa ile »i inb i 3nbeluffet for at,
tage oé en ©pabfere
tour nnber be
pitnbrebaarige ©getræer og tidige for at opføge ben faafalbte
Songefteen, en ftor ©raafteen meb inbpugget ©æbe og ©priftian ben gjerbe?
©aonetræf. ©agnct fortæder om benne ©teen, at
Song ©priftian fab paa
ben mit
Slftenen, uaar pan fel» betalte Sønnen til SKrbeibéfolfene paa ©lottet,
©aguet fortæder enbog, at Sengen, pjitlpen af en ftccrf ©onbe, meb egen
ja,
peic •fpaanb »ilbe bære ©tenen
fra SDtarfen op til ©lottet, p»or ben ffulbe
brugeé til ©pgningen; men en lide Uorbcn i ©onbené SDragt nøbte bem til
at
lægge ©tenen fra fig, og ba Uorbenen »ar rettet, »are be ube af ©tanb
—

—

94

til at

løfte ben tunge ©teen igjen, tyborfor ben fif Son til at
laa, inbtil ben 3)ag ibag. fpiftorien oeeb imiblertib ligge ber, tybor
bebre ©effeb om
©tenen, ba ben finbeø omtalt i Song
Styriftianø egne
ben

Dptegnelfer, tybor tyan
ffriøer, at lian ty ar labet ben opftide til iøfinbe om, at
ffru Styriftine SD’hmf
tyaøbe fornærmet tyam. ffra 3nbeluffet oenbe bi oø
til ©abftuen, en lide reb
©tygning, ber fpeiler fine taflebe @able i en Har, lide
3nbfø, omgiben af
tynbige ©fobanlceg. ©ag neb, i en Hfbeling af ©øen,
ligger en lide £5 meb
et
©dtytoeijertyuuø, ber, ligefom fiele Hnlæget cmfring ©abftnen,
ffre
berif ben ©tybenbe
fin nuøærenbe ©fjøntyeb, ba bet er tyam, ber fftylber
tyar labet bet
fpete fcette i fin oprinbelige ©tanb. 3 Harræffer
før Song ffreberifø fRegjering
ftob nemlig ffreberiføbcrg øbe og ubeboet og
tun beb enfelte tyøitibe»
brugteø
lige Seitigtyeber, faalebeø font beb ffreberif ben
©jetteø
og Styriftian ben Dttenbeø
groning, tybor ba be gamle ©ale atter fmtyffebeø og
ftylbteø meb fÇolï, ber
ftraalebe i fjløiel og Htlaø, ®ulb og 3ubeler. Øfrrnbt
omfring fra égnen
ftrøntmebe man ba til for at fee be foftbart Hæbte
fpofcaoalerer bære HRaben
ober

®aarben til

Hit ffulbe nemlig gaae til meb
fRibberfalen
tybor kongen og ^Dronningen fpifte, og tybor man funbe gamntelbagø
faae Soø til
at fee bem beb
©affelet, naar man langfomt gif gjennem ©alen; om
Hftenen
©lottet
opltyfteø
og ©øen af bet glimrenbe
fftyroærferi, font afbrænbteø paa
ben anben ©ibe
©øen.
af
®og faabanne hefter bare fun font enfelte Styø
glimt i en mørf 9fat; ffreberiføborg ftob atter mørf
og ene, inbtil
ben ©tybenbe
fltyttebe berinb og meb fjelben Sjœrligtyeb for jfæbreneø ffrebertf
SOîinbe
føgte at bringe Hit i ben gamle ©tanb, inbtil ben bittre 9iat
ba tyan
fom,
3tben
faae
fortære ade ©lottetø ©fatte. 50ien Suerne fitnbe
tyberfen ubftette
9)îinbet om eder Sporene
af ®tyrifiian ben gjerbe eder ffreberif ben
©tybenbe;
bereø Dfabne møbe oø enbnu beb
tybert ©fribt tyerube og bille altib lebe i
bet
tafnemmeligt golfeminbe, og
iffe, forbi bereø Sîegjermger bare italminbe
ligt glimrenbe for ©amuarf, eder forbi be felb bare
ualminbelige fDîenueffer,
men forbi be
forftobe bereø ffolf og elffebe Hit, tyøab ber bar
©)auff; berfor
forftob og elffebe ffolfet bem til ©jengjcelb,
og berfor bide bereø Dfaøne
gjennem ©iberneø Søb altib bære tyaa bet banffe ffolfø Sæber.
@ee faa, nu maae bi
affteb til 3ernbaueit igjen. 3bag bliber ber
ingen ©ib til at gaae til ©fanbfebaffen eder
at fee
ffreberif ben ©tybenbeø fmuffe Hnlæg. ®et maa-ßroeftebangen tilforen
anben
gjemmeø
®ang, naar bi tyabe bebre ©ib, ttyi nn fltybe bi aderebe
affteb meb 2)amp.
©)et er gobt, faa funne bi ba
ibetminbfte tybile bore ©een faalæitge;
for Øinene er ber ingen fpbile, ttyi bi maae
jo bog fee
ade be fmuffe
©fcbpartier og be bibtubftrafte SDtarfer, iffe at glemme paa
Høminberøb
Sirte
meb ©torfercben
paa ©åget.
fftaa, nu ftanbfe bt aderebe beb
ffrebenøborg ! ©en ©our bar fnart
gjort, og bi maae atter ub af ben magelige ©ogn
op til ©ærtø
tyufet for at faae en fpjertefttyrfntng, og faa affteb og fpabfere
igjen op ab ben brebe @abe
til ©lottet. 3a, ber
ligger bet lige for oø meb fin ftore, tybibe
©tygning,
fin runbe Suppet og brebe ©rappe. ®et er
unegtelig ogfaa et ftort ©loi,

Ißrunf

—■

—

—

95

tnactjïee

et

ubbrebt

ober

tjent ©lot,

men bog uben bet
ubeffrioeligt ©iltrceffenbe, font er
greberifëborg, og font net ifcer ff'plbeë ben gotljiffe 33pgningë
ntaabe, ©finberne, font fnptte ftg tU ©tebet, og nxoaffee fornenuneüg 33t)gntn
gens 3©lbe, tf)i greberifêborg er întnbrebe 9lar celbre enb bet« l)»ibe
©efter,
;
grebeuëborg bien førft bygget unber greberif ben fÇjerbe og fif 9îabn efter
greben 1720 niellent be ©anffe og ©»eitffe. 3 fin ©ib tjente ©lottet til
SB olig for 3'uliane ©tarie, greberif ben
gemte« anben SDronning ; efter fyenbeë
®øb ftob bet font ofteft nbéboet, inbtil
greberit ben ©poenbe lob bet iftanb
fcette og af og til opljolbt fig fier. Sîu er bet en SDeel
af Slaret Opfyoïbë
fteb for Sljrifttan ben Stienbe
og gantilie.
©lotëfyaoeit er anlagt i bet for
rige Slarfyitnbrebeë ©tiil; fnorlige Ullleer gaae fra ©lottet neb til aile ©iber.
Obérait titte poibe
gigurer, baabe enfeltoiië og i ©ruffer, frent niellent
bet grønne
Søo, og »ile »i nnberføge alle biëfe allegoriffe ©fiffelfer og
ubftnbe bereë Setpbning, fif »i niere at
gjøre, enb »i for Øiebliffet f»a»e
©ib til.

Stit
»i »tlle

Omette

piber aHerebe ©oget efter

gjertte

og blmtbe

»elfommen,

font

et

oære

en

o«

igjen! garßel,

bu

fmuffe grebenôborg!

f>eel Sommerferie ttbe fyoë 5Dig! Stu funne »i luffe

libt, inbtil ot fournie forbi Ooiftgaarb Station.
»elfontuteu! ber er »or gamle SBett, fpa»et! ®et

@ee ber !

ligger ubfpænbt

betligt Ipfeblaat ©ceppe meb fpunbreber af l)»ibe ©eil, ber gpnge op
neb, font ©oaner.
Og fee ber ligger kronborg og breber fig foran
■fhtfene i fpelfingøv, fem en
f3øne, ber pasfer paa fine Hpfliuger! ®e graae
og

96

SDîure og Skiante tegne jig fmult mob be
grønne Solbe og ben Blaae ©tranb.
berocre er ©cerrigë
Æpfî, faa nær, at bu næften fan tælle pufene i

Og

fpelftngborg,

iffe at tale om,
oppe paa SSaffen

pcor fpbeligt bu lan fee „kærnen", bet gamle
Bag ©pen. fpccr per er fmult! ®et gaaer
oé næften
tbag, font Orengen i fptftoricn, ber fanbt, at peer ïlarêtib car ben
atterBebfte; faalebeê ere et ncerøeb at finbe peert npt ©teb bet
atlerfmuffefte,
et gebt 33ecté paa,
peormeget ©mult et pace t bort fjeere, Me ©anntarf,
robe Saarn

(S. M.)

Fædrelandet.

Ivjær
Til

est

dig

du, Fødeland! sødt

er

staaer altid dine Børns

dit Navn!

Forlængsel.

Med lønlig Magt du
drager til din Favn,
hvert andet Land mod
er som et

dig

Kun der

Vaaren i sin fulde
Pragt,
kun der i al sin Ynde Somren smiler
;
og skjøn er selve Vintrens

den paa

naar

Fængsel.

er

Ja! skjøn

er

blege Dragt,

Barndoms

vore

Fjeldet

skjøn er den Eng,
gule Ørken er

den

Egne hviler.
lis,

med sin Top af

som

et

Lngdomsbækken væSer,
Paradis,

den har skuet Barnels første Glæder.

naar

(St. Blicher.)

Christian den biende.
Danmark,

din

Konge

fælles med Folket

bygge

vil

Grændse

om
en

din

Tiden,

i

synke

Grændsen skal rettes,

og

være

har han:

vor

saa

indtil

Kongen!
Skjoldet
»Med Gud

for Ære og Ret.«

Kongernes Konge!
vær

du vort

Værge,

sign

du vort

Land,

vor

Konge,

hans Æt!

—

Haand el

Skjød.

er lagt
enige Kræfter

Danrigets Skjold.

Ristet paa

i

Idræt

Styrken

og der skal bødes

Hil

en

ligger

mat skal

Vold!

Volden skal lioines,

paa

Saadan

i

i Troskal»

vor

Død!

Peter Thau & Co.

Bogbinderi

og

Protokolfabrik,

Søndergade 23,
Aarhus.

4500121 10567

