gaaer paa Stylter, og blev løftet saa høyt op i Væiret over hans
sædvanlige Høyde, at Hovedet løb rundt om paa ham derover;
da derimod den anden giorde saadanne bagvendte Cirkler, naar
han vilde gaae, at han neppe vedste hvorledes han skulde kom¬
me frem paa hans nye Støtter; da jeg saae, at han var en
kortvillig Broder, saa satte jeg min Stoki Jorden, og sagde
til ham at jeg vilde vedde med ham om en Flaske Viin, at han
ikke i en fierdedeel af en Time gik hen til den, paa en Linie, som
jeg giorde for ham.
Den heele Dynge blev omsider uddeelt iblant begge Kiøn,
som giorde det jammerligste Syyn, medens de vandrede op og
ned under deres adskillige Byrders Tynge. Den gandske Slette
blev opfyldt med Knurren og Klagemaal, med Suk og Begræ¬
delser. Endeligen forbarmede Jupiter sig over de arme Menne¬
sker, og befalede dem anden gang at nedlegge deres Byrder, da
hans Forsæt var at give enhver sin egen igien. Menneskene af¬
kastede nu deres Byrder med stor Fornøyelse, og derefter blev den
Qvinde=Gestalt, som havde forleedt dem til at lade sig saa
groveligen narre, befalet at pakke sig bort. Der blev i hendes
Sted sendt en Gudinde af en gandske adskillig Skikkelse; Hen¬
des Gang var stadig og ordentlig, og hendes Ansigt alvorligt
dog muntert. Alt mellemstunder kastede hun sine Øyne op til
Himmelen og fæstede dem paa Jupiter. Hendes Navn var
Taalmodighed. Hun havde ikke saa snart sat sig ved Sorgs
og Elendigheds Bierg, førend den gandske Dynge, hvilket jeg
holdt for særdeles mærkværdigt, sank saaledes ned, at den syn¬
tes ikke tredie Deelen saa stor som den var tilforn. Deref¬
ter gav hun et hvert Menneske sin egen Elendighed tilbage igien,
og saasom hun lærte ham hvorledes han skulde bære den paa
den beqvemmeste Maade, saa gik han fornøyet bort med den,
