forbandet Allarm gjorde de om Jøde=Forordningens Tilba¬
gekaldelse, som intet Menneske agtede om for en Hvid; Men
imidlertiid, sagde hand fremdeles, jeg meener at enhver har
nu afspiist, og derfor var det nok best at Madden blev taget
bort og Viinen sat paa Bordet. Hvortil Sælskabet gav
et enstemmigt Ja. Jmedens dette skeedte spurdte jeg min
Ven, med en forstillet Alvorlighed, om der intet af Mad¬
den blev bragt frem igien, naar Viinen skulde sættes paa
Bordet, Hand syntes forundret over dette Spørsmaal, og
spurte mig om jeg var hungrig; hvortil jeg svarede Ney; men
spurte ham igien, om hand var tørstig? hvortil hand og sva¬
rede Ney. Hvorfor da, spurte jeg igien, ikke ligesaa vel æde
uden at være hungrig, som drikke uden at være tørstig? Min
Ven blev saa bestyrt herover, at hand foretog sig ikke at sva¬
re, men stirrede paa mig med saa stor Forundring, som hand
vilde have gjordt paa min store Oldefader Adam i hans første
naturlige Stand.
Dugen var nu taget bort, og Flaskerne, Glassene og
Viske=Kludene bragte paa Bordet igien; da Will. Sitfast,
som jeg mærkte var bestandig Skaal=Mester, tog sin Plads
i Læne=Stolen ved Bord Enden, efter Sædvane, som den
Mand der havde meest at bestille: Hand begyndte Kongens
Skaal med et stort Glas, hvilket gik omkring paa samme
Maade, og Præsidenten saae nøye efter, om enhver drak
reent ud. Da Flasken stod hos mig, blev jeg erindret af ham
med det Tillæg, at omendskiønt jeg var en Vand=Drikker,
saa haabede hand dog, at jeg vilde ikke undslaae mig for at
drikke denne Skaal i Viin. Jeg bad at hand vilde have mig
