328
nærmere, stopper Græs=Rødderne. Hullerne hvorudi de sættes, ere at see i
Aasen Fig. I. c. og c. c. J Breden staaer de tre Tommer fra hverandre, saa¬
som man herved forestiller sig en Fur af sex Tom., som er vel den beste og
tienligste. Men da det forderste Langjern kand uden nogen Hinder med Spid¬
sen bøyes en Tom. og mere til den høyre Side, saa kand derved tages en Fur
af aatte til nie Tom., om behages. Øyemerket med dette Langjern, (som ellers
kand blive borte, da det er en sædvanlig Pløyning) er, at Jorden skiæres
mere igiennem, og saa at sige, smules.
Vil man have Ageren endnu mere smulleret, kand man gierne sætte
det tredie Langjern til, nemlig sex til nie Tom. forud midt i Aasen, da Jor¬
den skal smules saaledes, at der skal ikke blive en eneste Jord=Klimp. Man
har derved ikke at befrygte, at Ploven skal gaae ustadigere, ney tvertimod
gaar den saaledes vidt stadiger. Ey heller har man at befrygte, at det skal
falde tyngere for Besterne, thi hvad det tynger, at trække Jernet igiennem
Jorden, det lettes derimod for de andre Jerne, og i sær for Strygbrettet.
Jeg har i det ringeste ikke kundet merke, at Hestene har derved haft mere
Tyngsel. Og lad være, at det faldt lidt tyngere, saa bliver Spørsmaalet,
om saadan en Pløyning er ikke saa god, som om man pløyer sin Jord paa
den sædvanlige Maade trende Gange?
Om Langjernet, saa vel som om Skiæret, har jeg tillige at erindre,
at begge maa være vel belagte med For=Staal. Vel er det sandt, de koste
meere, men vare de ikke ogsaa dobbelt saa længe, ikke at tale om den Tiene¬
ste, som derved skeer Hestene. De maae dernest være heel skarpe, og saa
holder de sig, naar der er vel Staal for, siden altid skarpe. Jeg har tit seet
Plovjern saa tykke i Skieret, at jeg har høyligen forundret mig derover, i
sær da jeg derimod har kiendt andre, som hver Aften, naar de kom fra Mar¬
