316
melioration des terres, og Forfatterne saa vel af Prairees Artificielles, og
Observations sur JAgricusture synes dog ey at giøre meget deraf, men grun¬
der tvertimød deres Agerdyrknings Forbedring paa Kunst Enge der ere pløye¬
de og med Kløver, Luserne Sainfom tilsaaede eller med Tourniippes beplan¬
tede. Den sidste som en Gascogner drager dog meere Omsorg for Vin=Avling.
Skal jeg sige min Meening, da er uden tvivl Foeravling Grunden til Ager¬
dyrkning, thi ved Møg af fleere Creature giver dog Ageren bedre Nytte, men
du HAMELs tynde og sparsomme Saaening, saavelsom Lugning og Hypping er
ingenlunde at forkaste, alleneste at der ey maatte være vidtløftigere Mellem¬
Rum imellem Sæde=Kornene end af 3 Tommer, og som en Hest med den
liden Plov ey kunde gaae derimellem, maatte en Stang med et lidet Spids
og til begge Sider udvidet Pløv=Jern trækkes med et Tov før og bag fæsted
paa Ruller ved begge Agerens Sider, igiennem Korn=Raderne, for at luge
og hyppe; dette med meget meere maatte forsøges. Der maatte ogsaa prø¬
ves, hvilken er den beleyligste Tiid til at pløye og saae, naar Jorden er maadelig
fugtig, er i Almindelighed den beqvemmeste Tiid, hvorfor man og da om Før¬
aaret haster med Sæden, men det er Spørsmaal, naar det om Høsten er den
beleyligste Tid? Romerne som boede i et varmere Lønd end vi, saaede i Sep¬
tember Maaned, derom maatte og anstilles Forsøg. Endeligen maatte og nøye¬
re prøves, hvilket Slag af den hos os sædvanlige Udsæd passede sig til et hvert
Slags Jord, de Franske agter Hvede langt høyere som det der giver meere i
Skieppen, og er bedre; de Engelske næsten ligesaa; PATULLo villidet vide af
Rug og Havre, man veed dog at Rugen i Norge er meget frugtbar, at han
heller vil give Hesterne Byg=Meel end Havre, deri kommer han overeens med
de Nørske Fieldbygdernes Jndbyggere, han meener at ved frugtbare Enge og
mange Creaturer kunde nesten den heele Ager bære Hvede; dette maatte og
forsøges, her spørges dernest, hvilke andre Landers Korn her bedre vilde skikke
sig end vore egne Slags Korn. De Engelske opregner mange Slags Hvede og
giør stor Forskiel derpaa i Godhed og Frugtbarhed, de Franske og til deels,
alt maatte forsøges og hvor mange Aar det vilde blive got, der er og stor For¬
skiel paa Rug, jeg finder fremmede der meget roser den Norske Vinter=Rug
og kalder den Stauden=Korn, den Nørske Væring kunde og forsøges efter
som Sommer=Sæd ey er de Vanskeligheder undergiven som Vinter=Sæd.
Bygget er og adskilligt, der er det med lange Ax, men faae Rader Kørn, der er
det andet kortere af Ax, men med flere Rader Korn, hvilket er her almindeligt
og udentvivl best. Den Polske Havre er trind og hvid, ver maatte eftersøges
