12.
§. 4
Derefter føres det af Sækkene udi Malt=Karmen og vel nedklappes med
et Spandelog, siden tildækkes det med Birke=Bark, hvorpaa igien legges Fiæle
med beqvem Tyngde, som sammen trykker Kornet.
§. 5.
Maltet giør da seent eller hastig, som Borger=Stuen er lunken til, saa
strax man mærker at Maltet har nogenledes jævn torret og sammenbuudet sig,
maae man opbryde og vende det, lade det ligge en Dag over, og siden derpaa
meget renlig, og agtsom udgnie de sammengroede Korn fra hverandre.
§. 6.
Derpaa fører man det paa Loftet, hvor det skal vindtørres, legger det
udi en Hob med et vaadt Lagen over, at det kand tage en liden Varme til sig,
saasnart det bliver varmt, maa det udrives, 2de Gange endnu. Thi naar det
imidlertid vel er kiølnet, maa det atter samles og tage Varme, førend det alde¬
les reenlig og tyndelig udbredes til at tørres; denne 3de Gange igientagne Var¬
me og Samling giver Maltet sin rette Sødhed, og derudi bestaar Hoved¬
Kunsten som er en nøye Opagtning; thi tager Maltet for megen eller længe Var¬
me, da morskner Kiærnen og giver surt Øl.
§. 7.
Udbredes det tyndelig paa et Loft, at det hver Dag kand tørres, og
med en lang Rive røres, men dette er at iagttage, at i hvor tør det end bliver
paa Loftet, maa det dog bringes udi en Kakkelovns=Kiølne, som har sine ordent¬
lige Karme: Denne sidste tilstrækkelige Kakkelovns=Tørkning vil ey alleeneste
bekræfte og conservere Maltet, men endogsaa betage den flatulentiam, som
alletider følger det blotte vindtørrede. Jeg forsikrer, at hvo som vil følge denne
