122
Det store Selskabs Sahl var og illumineret,
Som med Tilskuere i Mængde blev beæret.
Hvo Talen læse vil, saavelsom Versene,
Kan faae dem hos Hr. Green aftrykte heftede.
Endeel Cantata og paa samme Tid opførtes,
Hvor blæsende Musik hos gode Venner hørtes.
Alt saadan Virkninger af fælleds Glæde var,
Som i den stille Tid dog triumferet har
Men Kongens Majestet saa naadig var at byde,
Stormklokken maatte ey i Frue=Kirke lyde
Til denne Glædes=Fest paa Hans Academie,
Før Dimmel=Ugen og vor Paaske var forbi.
Den Tiende April de Danske Muser mødte
Paa øverst Høre=Sahl, og i Basuner stødte.
Lovtalen holdtes der til beste Konges Prits,
Og Giæden sammesteds var som sædvanlig Viis.
J Odense den og paa samme Dag sig viste.
Gymnasiarcherne og Stedets Gymnasister
Med Lærdoms Dyrkere har glade samlet sig,
Og Kongens Fødsels=Fest holdt ret høytidelig.
Hos Hendes Majestet, den Kongelige Moder,
Kronprintzen Christian, og Friderich hans Broder,
Anhørte en Musik af saadan herlig Smag,
At den ey skiønnere er hørt til denne Dag.
Det er et Vidnesbyrd, at en fuldkommen Glæde
Hos Enkedronningen paa høyest Enke-Sæde
Kan bilde Himlen af, saa vidt det her kan skee
J det Hun seer sin Lyst paa Sønne=Sønnerne.
En høy forøget Fryd Hun Kongelig har smaget,
Hver gang Hun Børne=Børn i Øyesyn har taget;
Men allermest den Dag, da Hun Personlig kom,
Som Enke første Gang, i Slottets Helligdom.
Den Dag Hun vilde sig for Luftens Kuld ey skaane;
Men allerhelligst Act med Majestet bivaane.
Hun saae sin Christian. Af Fryd Hun toges ind,
Da Hun Hans Vidne blev til Gudeligheds Sind.
