26
III. Vor Store Konge, som paa Landets Bæste tænker,
Og daglig Rigerne saa megen Naade skienker,
Han een Division har til Sin Søe=Magt lagt;
Thi Landets Forsvar er Monarchens store Agt.
Den brave LuxzAv, han blev Chef; og andre fleere
Af Søe=Etaten, her fik Rum at avancere,
Man veed, de brave Folk vil tiene Kongen saa
At store Frugter Han kand af Sin Omhue faae.
IV. Gudinden Venus maa til Cyprum sig begive:
Thi hun ey længer nu i Himmelen kand blive,
En anden Venus er, men Juno er jaloux,
Da Jovis Løyer hun vel kommer end i Hu.
Men Mars han leer deraf, og tænker, skal du være
Den anden Venus, da maa jeg igien forære
Vulcano et Par Horn, det saa ham fordum gik,
Cupido bange blev, da han Stif=Moder fik.
Apollo lugter om, og siger: Phy her stinker,
Jeg skulle ikke troe, at nogen eder sminker
Hør Mercuri, hent Thus, men da man saae sig om
Fornam man, Lugten fra den nye Venus kom,
Tydskland.
Fra Tydskland hører man om idel Regn og Torden,
At Kornet mange Steds er reent nedslaget vorden,
Saaledes Verden ey kand være sikker, paa
Hvad Tid Guds Almagts Haand vil den med Riiset
slaae.
Frankrig.
Contrebandererne vil sig ey lade temme,
Men allevegne har Forpagterne i Klemme,
De har et Symbolum paa deres Fahne sat,
Som mangen volde vil en mørk og evig Nat.
Det kaldes sans Quartier; om de derved vil vinde,
Det bliver Qvæstio, men kand man dennem finde,
Da gives dem Qvarteer saa længe, til man seer,
At disse Røvere ad Eege=Bielken leer.
