390
sidste udfordres en Siæl, men ikke liig det første.
Og da Planterne ingen Siæl have, saa kunne de
heller ikke sentire, føle, fornemme, men vel perci¬
pere, fatte, tage imod, naar nemlig der foregaaer
Forandringer deri, og derved som ere grundede i
noget, der berører dem. Lige saaledes som et leven¬
de Blomster fatter, saa fatter ogsaa Hiertet hos et
Dyr, end ogsaa nogen Tiid efter at Dyret er gand¬
ske dødt, og efter at Hiertet er udskaaret af Lege¬
met. Planten vikler sig tilsammen, naar man rø¬
rer ved den; ligeledes suger og Hiertet sig sammen,
naar det stimuleres dertil ved noget dertil egent og
beqvemt. Altsaa ligger den egentlige Forskiel paa
en Plante og et Dyr i Sensibiliteten eller Følelig¬
heden; Irricabiliteten eller Fatteligheden har saavel
Planterne som Dyrene, ja endog de Dyr, som er
Planterne nærmere forvandte end andre, have alle¬
reede en større Irritabilite og en mindre Sensibilite.
