40
Den fromme Kone seer, at Skielden ey vil nytte,
J Krogen derfor er saa stille som en Muus.
Scribanum uden Grund Spectator sees at laste;
Thi Manden tænker ey paa nogen Ægte=Stand,
Han Garnet ikkun vil i Penge=Havet kaste,
Og prøve Lykken i det Fiske=riige Vand.
En Banco=Sæddel sees i et Papiir at ligge,
Papiret kastes bort, naar Lommen Sædlen har,
En Kone er Couvert, Couverten agtes ikke,
Naar den, som Sagen faaer, er ingen Kone=Nax.
Senilius har lært sin Pligt til Punct og Prikke,
Han veed til Ægte=Stand enhver forbundet er,
For femte Kones skyld jeg dømmer hannem ikke
Fra sin Fornuft, contrair, han er ald Ære værd.
Der findes mangen Præst, som mange skulde dømme
For en Roman=Catholsk, men femte Giftermaal
Beviise kand hans Trøe, Tertuilliani Drømme
Han agter kun som Vind og Africanske Skraal.
Ignatius er gal; jeg laster hannem ikke,
For han imod sig selv og Enken gjorde vel;
Men hvorfor kunde han sig ey i Touren skikke?
Hvorføre var han af sit Syn saa stor en Træl.
Han skriver som en Nar, naar han sin Gravskrift skriver,
Han takke maa sig selv for en saa tiilig Død,
Ney paa hans Vegne jeg en anden Gravskrift giver
Til Trøst for andre, der kand sees i samme Nød:
Stat stille, Vandringsmand, og lær af mig at lukke
Dit Øye, naar du faaer en Kone ved dit Laar:
Mit Øye giorde, at jeg ofte maatte sukke
J Livet, og at jeg nu blant de Døde staar.
