Det kom just ret til pas: Thi hvormed vilde man
Avisen fylde, hvis vi ey i eget Land
De Hierner eyede, der ogsaa kunde give
For Lyset noget frem, og vidt berømte blive
Men om man sige vil, i lærde Tidender
Bør det ey findes, som er ikke Lyset værd,
Saa svarer jeg, at hvad er lærdt i andres Øye,
Kand under samme Navn en anden ey fornøye
Den unger Svend, som til Examen var i Fior,
J egne Tanker er den klogeste i Nord.
Baumeister har han faaet indprentet i sin Hierne
Og det har gjort ham til en usædvanlig Stierne,
Der med sit klare Lys udi Avisen sees,
Men som en Lygte=Mand af andre kun belees.
Du skriver, kiere Søn, i Haab at retorqvere
Paa mig hvad jeg har sagt mod den, som ikke meere,
Sig nu som Philosoph paa Pladsen lader see,
Men seer du ikke, at det samme kunde skee
Mod dig, hvis nødig var at bruge saadan Maade,
Men af Fornuften jeg saa vit mig lader raade,
Da for dit eget Skrift du selver blues maa,
Saa vel naar du er ung, som naar du bliver graae.
Jeg veed du smilede med dine Brødre tvende,
Da i det første Ark jeg kunde dig ey kiende,
Men see hvor Fierene dig noksom røbet har
Med Skolemester at du giør et yndigt Par;
Har du ey andet lærdt af den, som du forsvarer,
Saa har du dette lærdt, at ingen Flid du sparer
For at undskylde det saa usle Tøy og Snak,
At af Præceptor du kand tiene megen Tak;
Saa kand af Viisdoms Sæd i en Præceptors Nakke
Opvoxe saadan en, som Danske Folk bør takke,
Fordi han roser det, som lastes af enhver,
Hvormed bevises, at hans Smag fornuftig er.
166
