174
sendte Fraadsere til de Maadelige, Hoerkarle til de
Kydske, Hyklere til de Alvorlige, Gudsbespottere til¬
dem som bare Ærbødighed for det høyeste Væsen, og saa
fremdeles, hvilket havde saa ønskelig Virkning, at man
nu iblant vore Lastefulde Indbyggere sielden merker til
nogen halsbrekkende Forseelse.
Sukkerboe.
At det er ikke altid Anseelse, smuk Opførsel eller Dyd,
som giver Mands=Personerne Glands i Fruentimmernes
Øyne, det har den unge Lucinde her i Staden med sit
Exempel beviist. Valerius, en velskabt vakker Ung¬
Karl, har i mange Aar forgieves maattet anholde om
hendes Gunst. Hand har altid syntes for ringe i hendes
Øyne og uværdig til at blive Eyer af hendes Person og
Midler. Ja hand havde vel aldrig naaet sit Ønske, og
faaet hende, i hvor heftig end hans Kierlighed var til hen¬
de, dersom ikke Lykken havde staaet ham bie, og givet ham
saa anseelig en Gevinst i et Lotterie, at hand blev derved
en holden Mand, og kunde altid vente at giøre saa fordeel¬
agtigt Partie, som med Lucinde. Saa snart den kiere
Pige hørdte hvad Lykke ham var hendt, var der intet meere
i Veyen paa hendes Side, som hindrede en ordentlig For¬
bindelse imellem dem, end den offentlige Tilladelse, og
denne bragte Valerius saa hastig til Veye som ham mue¬
ligt var, og takkede Himmelen, som havde givet ham det
Middel i Hænderne, ved hvilket hand overkom sin Lyksa¬
lighed. Strax efter deres Bryllup begyndte et lidet Vers
at roullere, som forestiller denne samme Historie meget
naturlig. Vi ville lade eder høre det:
