Anti=Drømmeren.
Num. 23.
Tirsdagen, den 22de April 1760.
Hrrr X. & Compagnie.
J
Dag slipper jeg, mine Herrer! at give mig i Kast med Drømmeren paa
Eders Vegne, som vel er; thi jeg har i disse Dage forgieves piint, brudt
og presset min Anti=Drømmerske Hierne, for at kunde udfinde noget ri¬
meligt til Eders Forsvar imod Drømmeren. Havde jeg havt et Aar paa Ba¬
gen udi mit Anti=Drømmerske Embede, kunde jeg, som visse Folk giøre, have
kaagt et af mine forrige Blade over min Text op igien, og kunde vel og det samme
have været godt nok at kiøre i Drømmeren; men dette Mageligheds Greeb havde
maaskee ikke kundet lykkes saa vel for mig, som for hine; thi det, man har talt,
kan lettelig efter et Aars Forløb glemmes; men det, jeg har skrevet, og som staaer
paa Prænt oven i Kiøbet, kunde lettelig komme, om ey alle, saa dog nogle af mine
Læsere for Øyne, og er jeg fuldkommen overbeviist om, at Drømmeren da ikke
vilde blive den sidste, der vilde røbe saadant mit Opkaagerie. Men imedens jeg
jeg sad og piinte min Hierne for Eders Skyld, mine Herrer, bringer man mig til
al god Lykke et Brev, hvilket jeg dog slengte ubrudt hen, saasom min Hierne sam¬
me Tiid var i sin største Fødsels=Smerte, og blev strax derpaa lykkelig forløst med
et Eventyr om en Jøde og en Christen, som, da de begge paa en Tiid badede sig i
den Flod Styr, beliggende i Plutonis Rige, vare blevne sammengroede, og
som, med mine Herrers Tilladelse at erindre, skal efter nogle lærde Rabiners
Beretning, have været Eders Stamme=Fader; men da jeg derpaa læste det til¬
bragte Brev, og befandt, at dets Jndhold kunde paa Eders Vegne, tiene mig imod
Drømmeren, vriede jeg, saa sagte imellem os sagt, Halsen om paa dette mit van¬
skabte Foster, og begrov det paa et vist Sted. Brevet lydede, som følger.
