Tølpre, goe til J foer Pokker i jer. O sløj dem bran
fraa jer med Albourne. Sii soe ka alle sie, a J ær to
toutige Pæjer.
6.) Nær J da er soe stuer, ai J ka fordrav Frier¬
raserie, o ingen Beiler kom, sii so ska J aa St. Annirs
Auften med baaer Houed o aa jer baaer Kni unner aaven
Himmel bee saadan Bøn: Hellig Annirs! a beer dæ, be¬
skiær mæ fatte ung Pig snaart jen fiin Man, som gaaer
mæ mæj tæ Sengs, staae op mæ mæj, som har kiøn gvult
krøllet Haar, o er trei Gang ni Aar, som int snorker el¬
ler skiænner, o i Sængen sæj aa ret Sej vænner. Helle
Annirs, hielp mæ arm Bon! Kommer da jen Beiler,
o begier jer i Æren, si, saa viis ham til Jer Faster.
Beer jer Faster ham at spiis mæ sam Auften, so moe J
kun æd møi let, o slet int drik eller taael. Nær J stor
op fraa Bouret, saa nier kiønt, o gær kiøn ærbaar i jer
jen Stone. J moe int la jer kys aa ham. De raaer a
jer mi higte Bøn.
7) Diersom Folk vil firsier jer, o sej: Te Lyk Jom¬
frou Brui! mins J var endnou int giet sammen, so sejer:
Skæl mæj int ui, a er ennu int Brui, diersom a var Brui,
maat a val siel vi de.
8.) Diersom J da har jen Frier, som mæ jer Fa¬
sters Tillodels har foet jaa a jer, sii, saa moe J val gi
ham Lon ai kys jer, mins de moe int skie for tit. O slet
int meer end Kys. Hør J val, mi hiatte Bøn!
9.) Nær J da kommer i den Stoue aa Brollos¬
Dagen, hvor J ska vies, soe bær jer skikkele ad, slaer jer
Yven nied, o siir int aa Bruigommen. Nær Prøisten da
spør jer ad: vil J ha den (som jer Bruigom nu hieder) te
Man? so mo J tydele svor: Ja. Nær J so er sammen¬
giet, o J sætter jer te Bours, soe mo J slet int taael mæ
jer Bruigom, sied kiøn stil, æd o drik møy let. Atter
Maaltiet, nær Bruigommen giør den først Daans mæ jer
soe nier først møj kiønt, o daanser nepper o de ret nepper o
peent; mins la jer int ta ve Houed eller kysses aa jer Brui¬
gom, so nouen seer de, han maa heller int ta jer ve Ar¬
men, diersom han giør de, so sie te ham: Æl æ! vout
jer for Folk, ka J int tøv te vi kommer i Seng.
10.) Kommer da den Ti, ai J ska gaae mæ Brui¬
gommen til Sængs, soe moe J int stravs goe mæ, mins
J moe lae som J slet int vil sou hos ham. Beer han
jer da, ai J endle ska goe mæ, soe svoer ham: O! næj!
o næj! a er int vaant ai goe mæ Manfolk te Sengs.
Blyver han ennou ve ai bee, soe ka J still jer an, ligesom J
int vil, o sej: a goer do int aljen mæ jer, ujen mi Faster
goer mæ, o blyver hos mæ i Nat. Ennele vil jer Faster
sej: J ska goe mæ jer Bruigom, hun vil følles mær jer i
Brui=Kammeret, sie soe ka J kuns goe dristele mæ.
11.) Nær J da ska treen i Bruiseng, saa begræd
først jer Jomfrudom, ja, begræd den aa Hiatens Grund,
ret høyt. Er Bruigommen sien Venle, so sej tæ ham,
ha aa vist de, ai J int vil la mæ sou i Roe, ha a int goet
mæ jer te Sengs. Om Moren daratter, soe moe J sie
ai J ka foe Mannes Bovser, ai han int sier de, soe foer J
sien Herskav yver ham. Nær han vovner, so sie go Mon
te ham, o kys ham, thi nu har J Lou dertil. Spør ham,
om ham vil ha Øllbrøi oller nonet onnet.
12.) Nær J soe fien har foet jer Klejer aa jer, o har
løst jer Monbøn, o Folk ønsker jer te Lyk o sejer: Gui
Møn Jomfru Brui! te Lyk mæ Bruisængen! har J sonet
val hos Mannen? soe maa J smiil deraa o tak dem, J
ka osse blyv lit røi derve, og skam jer lit, J mo hold Tør¬
klæi for jer Yven o sej: J har sonet ret val, J vil no nok
sind Vejen aljen til Sængen jen an Gong. Daratter
holler jer alti ærle. Goer jer Mann unner Yven, og plej
ham got, o taael oller meer mæ anner Manfolk, han kun
sie de, o blyv jalux.
Nu min hiate Børn, sie so ska J giør. Taar denne
Unnerrætning o Auft, som jen kostbaar Skat o beyst Arv¬
paart.
Kiere Kiøbsted=Mødre og peene Jomfruer, hvad
tykkes Dem om saadanne Regler? De ere just ikke meget
polerede, imidlertid er der dog meget Got i dem, om kun
Johon og Kiesten vil følge dem.
Mange vilde vel gierne vide, hvem der fik de 10000
Rdlr. i dette Lotterie. No. 17261. med Devise: Wir
haben das beste Losz getroffen, fik denne Gevinst Den
faldt paa et got Sted og i gode Hænder. En smuk og
dydig Jomfrue havde her truffet et got Nummer. Gid
hun nu kun og maatte faae et got Lod i en anden Begiven¬
hed? Smuk, Dydig og Riig. Jngen ærlig Karl kan
forlange meere. Man mærker ellers, at de tydske De¬
viser har været lykkelig i dette Aar. En rar Observation
i det tilkommende Lotterie.
De Altonaiske Lodsædler er meget rare at faae fat
paa her i Byen. Man er næsten færdig at vove Liv og
Blod, for at komme af med sin Mark Lyksk. Ja, her er
næsten lige saa stoer Allarm hos Collecteuren for Lod=Sæd¬
ler, som der for nogle Aar siden var paa et vist Stæd,
førend man fik Sædler.
Her sad en Skoeflikker i sin Bod og fang for sig selv:
Tamerlan var, og Tamerlan var, og Tamerlan var,
og bestandig igientog disse Ord. En Selvklog, som gik
forbi, blev noget staaende for at høre videre; men Skoe¬
flikkeren blev kun ved at synge det selv samme. Endelig
spurgte den Selvkloge: Min Ven, hvem var da Tamer¬
lan? Skoeflikkeren svarede: Ligesaadan en Nar som de
Spørgesyge.
Jylland. Her blev en Tilreysende ved sin Ven ført
ned i en Viinkielder. Denne Fremmede saae sig omkring,
og fandt ikke et Sted at sidde paa: Han spurgte derpaa
Verten ad, hvorfor han ikke havde en Stoel eller Bænk at
sidde paa. Min Ven! svarede Verten: Jeg vil ey at
mine Giester skal sidde og drikke saa længe, til de ey
