en skarpere Lugt og en fiinere Følelse, end som Menneske¬
ne i Almindelighed ere begavede med. Og disse fiinere
Sandser holder jeg for ikke kand bedre og beqvemmere ud¬
trykkes og vises end ved en bestandig Misfornøyelse. Disse
Tanker faldt mig ind, da jeg forleden spadserede i Haven,
og hørte hvorledes mange besværede sig over den overmaa¬
de varme og tunge Luft. Jeg merkede ogsaa heel vel, at
der var stor Forskiel paa disse Klagendes Følelse; thi jeg
hørte, at den, som var klædt i en grov og tung Klædes
Kiol, og havde et tykt grundmuret Paryk paa Hovedet, be¬
sværede sig langt fra ikke i saa høy en Grad over den utaa¬
lelige Heede, som den, der sprang meget let i fiine Sille
og Støffes Klæder med friseret Haar og Hatten under Ar¬
men. Jeg saae den, der var ligesom udstoppet for neden,
og i Omkreds vist nok indtog et Rum af 8 Alen, og for
oven var indsvøbt i en Fløyels Kyse og Kaabe foret med
det varmeste Pelsværk, ikke nær stønnede og pustede saa me¬
get over det heede Væyr, som den, der var iført de fiineste
Nettelduger, og meest durchseende Flor, og enten havde en
Parasol over sig eller en let Schæfer=Hat, som neppe rørte
ved det bare Hoved, og derforuden var rigelig forsynet i
Haanden med et prægtig Vind-Redskab, som ved en artig
Bevægelse kunde forskaffe den meest kiølende og vederqvæ¬
gende Vind, og altsaa havde slet ingen Tyngsel paa sig,
undtagen en temmelig lang Baglast; men hvem vilde ikke
drage den, endog i den allerstørste Heede? Jeg sluttede der¬
fore af denne ulige Følelse, at de sidstes Smag, som ven¬
telig vare de Fornemmeste, maatte være den fiineste og be¬
ste efterdi de syntes meest misfornøyede.
J disse Tanker fornøyede jeg mig, og derved erin¬
drede mig, hvad een i vore Tider sindrig Skribent siger et
Sted:
Pp2
