et nyt Project; thi han bestilte slet ingen Ting, var ellers
ung, og saae temmelig got ud. Det skulde vel derfor ikke
bæte ham saa vanskeligt, at giøre en Kierligheds Erobring.
Paa egen Haand var det dog forvovent. Han adresserede
sig derfor til en Kone, som han havde hørt, at man kaldte
Koblersken. J hans Tid vare Folk saa slemme, at de ga¬
ve næsten alle saadanne skikkelige Mennesker Øoenavne.
Men denne gode Kone var ikke af den Caracter, som han
troede. Hun anhørte hans Forflag med stor Koldfindig¬
hed, og, for at hævne sig over hendes Vanheld paa denne
uværdige Beyler, forstilte hun sig, og løvede at være ham
behielpelig i at giøre et got Partie. Nu, tænkte vor Helt,
skal jeg ret giøre min Lykke ved Galanterier, og trodse
heele Verden. Paa den bestemte Tid fulgte han med sin
hæderlige Ledsagerske; han havde iført sig de allermeest
indtagende Miner, og trippede saa net og let ved Siden
af denne omhyggelige Kone, som en Kylling ved en Høne,
Hun fulgte ham til det Huus, hvor han haabede at see sin
Glædes-Soel at oprinde paa sin indbildte Lyksaligheds
Himmel. Ring nu paa, sagde hun, Aftalen har jeg giørt.
Jo, hun havde rigtig gjort den. Han havde ey saa snart
trakt paa Klokke=Strængen, førend der kom et Par Karle
over ham med saadanne Knippel=Slag, at han bruun og
blaa neppe var i Stand til at slæbe sine mørbankede Lem¬
mer hiem. Han forlod da det Projert, at spille Røma¬
ner, mig tykkes og han havde gyldig Aarsag dertil.
Da han en Sommer=Aften gil og spadserede ved Vandet,
kom han af en Hendelse i Tale med en Skipper, som skul¬
de seyle til America. Vor Helt havde hørt meget tale
om de Rigdomme, som fandtes i America, og kiendte des¬
tiden en, næsten af sin Caracter, som uden sit Forsæt og
imod sin Villie var kommen derhen, og tilbage igien med
store Penge=Summer. Nu vilde han altsaa være riig.
Kun til America! tænkte han: Naar det har lykkedes for
saa mange andre, hvi skulde da Lykken hade dig meere end
dem? Han giorde altsaa Aftale med Skipperen, om at
komme med ham; og i hvor liden Færdighed han end hav¬
de i Skrivning og Regning; saa fandt dog Skipperen ham
beqvem nok til hans Skibs=Skrive= og Regne=Mester.
De havde neppe været nogle faa Dage paa Søen, førend
Tiden begyndte allerede at falde vor Helt lang. Han spurg¬
