325
Hvilket, sagde han, skulde da det være? - Et
Menneske, som altid var fornøiet og vel tilfreds,
mener De, at alle vilde holde ham lyksalig?
Dertil svarede han ja, med en Mine, som vid¬
nede om hans Overbeviisning, og om den Glæde,
som han følte ved at høre tale om en Lyksalighed, med
hvilken han ventede at blive fornøiet - Et
Menneske, sagde jeg, som fik alt hvad han ønske¬
de og begierede, maatte vel være altid glad?
Theages betænkte sig; endelig sagde han:
Det er vel ikke mueligt for nogen, at faae alt
hvad han ønsker. - De haver Ret, sagde jeg:
thi saadant et Menneske maatte ikke alene have
saa stort et Herskab, at ingen i hele Verden kun¬
de modstaae hans Villie, og saadant et Herskab
har ingen Monark, han maatte og kunde befale
over Luften, over Havet, over Sygdomme og
over Døden. Naar De engang, sagde jeg vide¬
dere, har havt en ret fornøielig Dag, og alting
er gaaet Dem efter Ønske, er da den Tanke ikke
undertiden faldet Dem ind, at den dog skulde om
faa Timer have Ende, og at De ikke vidste, hvor
snart de fik saa fornøielig en Dag igien? Jo, sva¬
rede han, den Tanke er tidt faldet mig ind, og
den har spildt al min Fornøielse. Er det ikke
sandt, sagde jeg, at jo fornøieligere saadan en
Dag har været, des ubehageligere har det været
Dem at tænke paa Enden? Theages. Jo. -
