220
virkede umiddelbar, naar Kreaturenes Lyksalig¬
hed i visse Tilfælde udkrævede en Forandring i
Tingenes sædvanlige Løb, hvortil Gud ikke kunde
have lagt de fornødne Aarsager i Naturen, uden
at hindre større Hensigter. Jeg vil oplyse denne
Sag ved et Exempel. Sæt, at Lazari Sygdom
var efter naturlige Aarsager dødelig; der behø¬
hedes da et Mirakel til at bringe ham til Live.
Dette Mirakel kunde være skeet, uden at lade
ham først døe, og siden opvække ham, ved at
hæve den i Legemet skiulte Aarsag til Sygdom¬
men. Dersom Gud havde virket paa denne
Maade, havde det ligesaa vel været et Mirakel,
men Menneskene havde ikke vidst, om Forandrin¬
gen var naturlig eller ei; Miraklet havde været
skiult; Man havde ikke erkiendt Guds Finger i
denne Forandring, og den kunde derfor ikke heller
have tient til at bestyrke Christi Lærdom. La¬
zarus maatte altsaa døe og opvækkes. Men sæt,
at Gud, for at opfylde visse Hensigter, vilde for¬
længe et Menneskes Liv, paa en Tid, da der var
ligesaa liden Grund dertil i Naturen, som til
Lazari Opvækkelse; Sæt, at saadanne Tilfælde
forekom oftere; Mon Guds Viisdom skulde til¬
lade, at giøre det samme paa ligesaa aabenbare
en Maade, som den, paa hvilken han opvakte
Lazarus? Dersom Døde daglig opstode, hvilken
Forvirrelse skulde saadanne Hændelsers Forvent¬
