179
til at tale med den Person, som han elsker, fø¬
rend han har erholdet mit Samtykke, hvilket ikke
skeer saa hastig, og imidlertid haaber jeg, at
Kierligheden forgaaer ham. Hvis saa er, be¬
høver jeg ikke Deres Raad. Jeg forbliver
No. 119.
Mandagen, den 8 Martii, 1762.
E¬
n Mand, som har megen Læsning, giorde
mig forleden det Spørsmaal: hvoraf det
kommer, at de saa kaldede Lærde sielden skrive
vel? Jeg forstod ikke, hvad han vilde sige.
Spørger De, svarede jeg, om Aarsagen til det
gamle Ordsprog: Docti male pingunt? da
er det vel ikke saa vanskeligt at giette den. Folk,
som skrive meget og hastig; som bekymre sig me¬
re om Tankerne og Stilen end om Bogstaverne;
som rette og forbedre ofte det første Udkast, og
som lade det enten trykke eller reenskrive af andre,
førend de fremviise det; kunne ikke let have saa
ziirlig en Haand, som de, der ikke skrive andet
end Compliment=Breve, eller arbeide paa en Skri¬
verstue efter visse Formularer. Jeg bekymrer
