230
havt Penge eller Folk, dersom deres Mangler
virkelig havde været saa store, som de tidt havde
troet selv, og de skulde have ødelagt alle deres
Naboer, dersom de havde besiddet alle de Fortrin,
som andre tillagde dem. Paa en Tid, da alle
slebne Folk staae i saa nøie en Forbindelse med
hinanden, da baade deres Sikkerhed og deres
Velstand beroer saa meget paa den offentlige Cre¬
dit, er denne Feil saa vigtig, at, dersom et ene¬
ste Folk var frie derfor, maatte alle Rigdomme
tilsidst samles der.
Dersom vi maalede det moralske Onde
med det samme Maal, med hvilket vi maale det
naturlige, skulde vi snart begribe, hvor liden
Aarsag vi have til at klage over Forsynet; men
naar vore Tanker undertiden gaae videre end til
at veie de udvortes Omstændigheder, da bruge vi
en ganske anden Vægt. J Lyksalighed maale
vi os gierne med dem, som have mere end vi,
men i Fortienester altid med dem, som have min¬
dre, og her har andres Mangel lige saa meget
Overvægten, som hisset vor egen. Siden Ver¬
den har staaet saa længe, og der ere gjorte saa
mange Anstalter, førend vi bleve fødte, var det
jo Uret, om vi ikke vare rigere, mægtigere, og
levede bedre end vore Forfædre, som først lagde
Grunden til vor Velstand. Saaledes tænker
man i Henseende til det udvortes; og dersom dette
