548
baade Øinene og Sindet. Bleve vi undertidet
trætte af at see, da vilde vi tage vor Tilflugt ti
Bøgerne, og læse Beskrivelser af saadanne Ting
som vi ikke kunde see, men forstaae af det, son
vi havde seet; og naar alt dette ikke var nok til a
fornøie os, vilde vi forsøge, om vi ikke af det
som vi havde seet og læst, kunde selv opfinde og
sammensætte noget Nyt, som baade var sandt og
nyttigt. Thi dersom en eneste Handling af Hi
storien kan være nok for en Poet til at indrette e
heelt Skuespil, dersom saadan en poetisk og mu
sikalsk Opfindelse, som tiener kuns til at fornøi
Folk, har sine Grunde, skulde da de nyttige Op
findelser ikke og have deres? og naar De fand
disse Grunde engang, naar De lærte de Midlen
ved hvilke De virkelig kunde overtale sig selv o
andre Mennesker til at giøre nogle af disse stor
Handlinger, som man forestiller paa Skueplad
sen, naar andre fornuftige Mennesker, som var
Tilskuere af disse Handlinger, tilkiendegave dere
Biefald ved en almindelig Haandklappen, hvo
stor, hvor sand skulde da Deres Fornøielse ikk
være!
