64
Handle med mig, saaledes som det er Dig selv
anstændigt at handle med Dit Kreatur, og ikke
som Dit Kreatur fortiener. Hvad Du har be¬
sluttet over mig, store Gud, det skal jeg tage
imod med den ydmygste Hengivenhed, ligesom
jeg her ligger udstrakt paa Gulvet af Din Tem¬
pel, og altid velsigne Din Villie. En anden
Dervisch, som stod noget fra denne, bukkede sig
ofte til Jorden, og raabte hver gang lige saa høit:
Store Gud! Vil Du ikke ihukomme Din Tie¬
ner, som aldrig har forglemt Dig? En Arbeider
stod midt imellem dem. Han slog Øinene ned,
sukkede og sagde med en svag Stemme: Store
Gud, forlad mig mine Feil; og den eneste Be¬
lønning, som jeg ønsker for det lidet Godt, som
jeg har gjort, er, at Du vil give mig Kræfter til
at giøre. Godt.
Jeg saae engang hos en meget riig Herre
mange Lærde forsamlede, som alle gave ham
umaadelige Berømmelser. Han svarede dem:
Den, som J rose, kiender sig selv, og J bedrøve
ham kuns; J berømme Paafuglens Fiere, men
han seer til sine Fødder og sukker. See der,
sagde han, i det han gav dem en anseelig Summe.
Tag disse Penge, og jeg vil give Eder mere, dersom
J ikke ville rose mig. De toge Pengene, og
roste ikke meere den store Herre.
