573
hvor mange store Hensigter kunde der ikke opnaaes
paa eengang, dersom man i Opdragelsen søgte
mere at opvække og skierpe denne Empfindtlighed?
Det i Underviisningen, som nu ofte er et Træl¬
doms Arbeide, skulde blive til Forlystelser. Man
kunde bruge det som Belønninger for tungere Plig¬
ter, og disse Belønninger, som bestode i Natu¬
rens, i Konstens, i Verdeus, i Menneskets
vellystfulde Betragtninger, skulde ikke fordærve
Sielen saaledes, som andre bevægende Grunde,
der tages af Lyst til det Velsmagende, det Mage¬
lige, det Glimrende, og andre Begierligheder,
som heller burde undertrykkes. Det Skiønne i
Naturen og Konsten, Verdens og Menneskets
Betragtning af Historien, rører alle, som ikke
ved en lang Vane have samlet sig en unaturlig
Smag. Denne Smag give nogle Mennesker
sig selv; En Metaphysikus og Lingvist har hen¬
uendt saa længe al sin Empfindtlighed paa abstracte
Begreb og Ord, at Tingene selv, hvoraf Begre¬
bene ere uddragne, og som betegnes ved Ordene,
tøre ham ikke meere. Men de fleste faae dog den¬
ne forvendte Smag ved en Opdragelse, som un¬
dertrykker den Naturlige; Læremaaden er ikke alene
Skyld deri; Den naturlige gode Smag under¬
trykkes nok saa meget ved de forkeerte Domme
om Skiønhed og Fuldkommenhed, som man
fører i den daglige Omgiengelse, Domme,
