108
danne Forretninger, som en gammel Kierling i Mandsklæder
gierne kunde forrette, men dog giør dette Arbeyd mig Forhin¬
dringer i min Søvn; jeg har ikke heller altid Appetit til at spise,
og jeg maa hver Dag klæde mig paa. Snart kommer en, som
lader sig tegne til Skrifte, snart en, som vil have Jord ud¬
viist paa Kirkegaarden; snart een, hvis Kone skal gaae i Kir¬
ken; snart en, som vil have et Barn døbt. Maa jeg ikke ind¬
føre Barnets Navn, Fader, Faddere, Aarstal og Datum i
Kirkebogen? Snart kommer en, som vil have Trolovelse eller
Bryllup; snart en, som vil lade legge en Liigsteen. Maa jeg
ikke til Bryllupper og Barnedaab drage Omsorg for at pynte
Stolene med Blomster og overstrøe Gulvet i Kirken? Maa jeg
ikke om Søndagen begynde Sangen i Kirken, og skraale den
heele Dag? Maa jeg ikke være den første og sidste i Kirken? Vi
har en ret Skurk til Organist; han skulde med Orgel=Verket
understøtte mig i Sangen, men han forstaaer ikke sit Haand¬
verk; jeg ønsker mangen gang, at han med samt sit Orgel sad
paa Bloksbierg, og spillede for Hexerne, end at han skulle for¬
styrre mig og Meenigheden i vor Andagt, og føre os fra Tonen.
Denne Karl havde havt større Ære af, at han havde bleven
ved hans Profession; thi han kunde pudre en god Peruqve.
Jeg kan aldrig vide, hvad vor forrige Foget tænkte, da han tog
ham an til at være Organist; der vare dog endeel duelige Mu¬
siei, som søgte om denne Tienneste; Men jeg kan slutte mig
til at Msr. Foget har selv været en dum Dievel i Musiken.
Min Hr. Klokker! prædiker Eders Præst got?
Det veed jeg ikke. Endeel af Borgerne sige saa, og en
Deel igien sige andet; jeg forstaaer mig ikke derpaa. Jeg kan
ikkun dømme saa meget derom; han prædiker ligesom hans Fa¬
der; den Forskiel er der allene, at den Gamle havde en bedre
Stemme, og Meenigheden havde derover større Fortroelighed
til ham. Jeg havde nær glemt det, at mit Embede ogsaa er,
at ringe, stille Uhrverket, og lade grave Graverne, men der,
