222
Egensindig, og i Selskab er han fornøyelig. Men han er
paa nærværende Tiid i slette Omstændigheder, siden hans be¬
ste Patron har forladt ham. Han vil være en Poet, og
har skrevet mange Riim til at lee af. Men da han har væ¬
ret saa uforsigtig, ikke at tænke paa nogen Kunst, med hvil¬
ken han kunde ernære sig, saa har dette Huuses Stifter for¬
barmet sig over ham, og ladet ham her komme ind paa de
Vilkaar, at han ingen slette Viiser herefter skal giøre, men
aldeeles forglemme denne Profession. Stifteren har derefter
ogsaa ladet befale, at efter hans Død skal ingen blive anta¬
gen i dette Huus som rimer meget, og tænker lidet, i hvor
fattig han endogsaa maatte være.
Stax, som skriver en meget ziirlig Haand, men ikke
kand concipere, og dog alligevel for nogle Aar siden skieldte
paa Lykken, fordi han ikke hastig nok kunde blive befordret,
og fordi den i 10 Aar havde ladet ham blive i en Slags Be¬
tiening, da han i sine egne Tanker formedelst hans ziirlige
Haand har været vis paa, at han, allerede for 5 Aar siden,
burdte have været Cantzler, og letteligen kunde have forestaaet
det Embede. Han er vel noget Knubagtig i hans Sæder,
og foruroeliger sig ikke gierne. Han har nu endelig faaet en
Plads i dette Huus, siden hans fleeste Forretninger i denne
Verden har været: at giøre Mønster for Fruentimmer til
Broderen, og derover sat alt andet til Side, og forglemt
det. Han er nu bleven disse unge Herrers Tegnemester, og
lærer dem Bogstave at sye i deres Lintøy.
Den sidste som for nogle Uger siden fik den Lyksalig¬
hed, at blive antagen her i dette Huus, som en Medlem,
var Hr. Nachlæssig. Denne Herre har i 15 Aar været
gift. Han havde den Ulykke at han i en eneste Frue fik to regie¬
rende Koner, nemlig Moder og Datter. Denne gode Herre
som tillige med Ægteskabet burde ogsaa at have faaet Herre-
dømmet, var af Naturen alt for mild, for lydig og under¬
