233
Saaledes blev Dyden belønnet.
Den Ufornuftige blev forstandig, og
den største Straf fulgte paa de af¬
skyeligste Laster.
Vi tænkte idelig paa Frøikenens Drom,
og brugte den største Varlighed og Forsig¬
tighed i alle vore Forlystelser.
Vi fornøyede os meest med Jagten, og
at spadsere i Marken, og med at betragte
Jordens Frugtbarhed og store Herlighed, som
gav os de største og kiendeligste Prover paa
en høyere Kraft, som virkede alt dette.
Vi omgikkedes og særdeeles gierne med
Hyrderne, som levede saa fornøyede i deres
rolige og stille Hyrde-Stand, og mærkede
slet intet til ald den Bulder, som var rundt
om dem i den uroelige Verden.
Dog var der en Hyrde, som var ret at
beklage efter sine egne Tanker; hvorfore han
og bejamrede sig for os, hver Gang vi tal¬
te med ham. Aarsagen til hans Misfornøy¬
else skal jeg have den Ære at fortælle Dem:
Denne gamle Hyrde havde en smuk ung Dat¬
ter, som han gierne vilde have seet forsørget
og gift imedens han levede; men hun var
